Verdens sunneste matfat

[Groenhaug]

På NRK har det blitt vist en dokumentar over 2 episoder med tema: verdens sunneste matfat.

I dokumentaren tar programlederne for seg 50 land fra usunt til sunt kosthold. Og tilslutt vil de konkludere det landet/den menneskegruppen (av religiøse, geografiske, etc. grunner) som har det beste kostholdet. De landene som er kategorisert som usunne er preget av ferdigmat/halvfabrikat/få grønnsaker og lite rent kjøtt. Lett å forstå hvorfor disse får den plassen de har.

Mens de landene med det sunne kostholdet er preget av flere forskjellige ting, men fellesnevner er "ren" mat - mat som ikke er gjort så mye med. Hvorfor de enkelte landene har fått den plasseringen de har fått kan sikkert diskuteres. Norge har sammen med Sverige og Danmark fått blant annet 6 plass. Er vi så sunne?

Et annet tema som tas opp er fett. Siden flere land som kommer høyt opp på listen over de sunneste kostholdene er preget av fett. Et tema som igjen blir diskutert her i landet: http://www.side2.no/helse/--det-blir-helt-feil-a-angripe-bananen-nar-folk-spiser-sa-mye-junk-food/3422781524.html

Hvilket kosthold ville man selv ha levd etter?

For de av dere som ikke har sett det så vil det ligge ute på NRK i 3 uker til:

http://tv.nrk.no/serie/verdens-sunneste-matfat/KOID27001714/sesong-1/episode-1

[SlayerDad]

På NRK har det blitt vist en dokumentar over 2 episoder med tema: verdens sunneste matfat.

I dokumentaren tar programlederne for seg 50 land fra usunt til sunt kosthold. Og tilslutt vil de konkludere det landet/den menneskegruppen (av religiøse, geografiske, etc. grunner) som har det beste kostholdet. De landene som er kategorisert som usunne er preget av ferdigmat/halvfabrikat/få grønnsaker og lite rent kjøtt. Lett å forstå hvorfor disse får den plassen de har.

Mens de landene med det sunne kostholdet er preget av flere forskjellige ting, men fellesnevner er "ren" mat - mat som ikke er gjort så mye med. Hvorfor de enkelte landene har fått den plasseringen de har fått kan sikkert diskuteres. Norge har sammen med Sverige og Danmark fått blant annet 6 plass. Er vi så sunne?

Et annet tema som tas opp er fett. Siden flere land som kommer høyt opp på listen over de sunneste kostholdene er preget av fett. Et tema som igjen blir diskutert her i landet: http://www.side2.no/helse/--det-blir-helt-feil-a-angripe-bananen-nar-folk-spiser-sa-mye-junk-food/3422781524.html

Hvilket kosthold ville man selv ha levd etter?

For de av dere som ikke har sett det så vil det ligge ute på NRK i 3 uker til:

http://tv.nrk.no/serie/verdens-sunneste-matfat/KOID27001714/sesong-1/episode-1

Jeg og kona har sett på dette.

Veldig interessant, men om nødvendigvis også veldig tabloid.

Synes det var spennende at det tradisjonelle islandske kostholdet gikk til topps, og at tradisjonelt nordisk kosthold kom såpass høyt opp som det gjorde.

[Stephanie F]

Synes den var bra, men litt skuffa over hvor lite de faktisk så på russisk mat...trodde ikke vodkaen skulle veie SÅ mye. Nordisk / norsk mat ble også lite sett på bortsett fra hva kokkene definerte som nordisk. Om vi vanlige husstander er like sunne (gjennomsnittelig) vet jeg ikke..

[Groenhaug]

Helt enig at den største kritikken kan gå til noe av plasseringene på landene, deriblant at Norge + Sverige og Danmark kommer såpass høyt opp. Det virker som om de ikke har tatt et godt dypdykk ned i hvordan de faktiske forholdene, at de bare har tatt hensyn til hva helsemyndighetene anbefaler, mattradisjoner og forventet levealder. Ikke at vi har et stort helseproblem sammenlignet med f.eks mexico, men 1 av 5 nordmenn er overvektig (sist jeg oppdaterte meg, så hvis noen har bedre informasjon, gjerne kom med den) og det er en skremmende utvikling i skandinaviske spisevaner (forholdene er vel relativt likt jevnt over i Sverige, Danmark og Norge).

Norge slår blant annet Frankrike som har høyere forventet levealder, hvorfor aner jeg ikke. Må vel være noen kostholds relevant krefttype som det er mer av der da kanskje. Bare spekulasjoner fra min side.

Jeg synes i alle fall det mest interessante var at det var mange forskjellige type kosthold som alle i realiteten knivet om å være "best". Alt i fra fettrike kosthold til kjøttfrie, noen med masse grønnsaker, andre med nesten ikke grønnsaker. Noe som slår tilbake myter om at det er et optimalt kosthold som gjelder.

En annen side av saken som jeg synes er veldig interessant er det økonomiske aspektet som gjør at flere mennesker i fattige land velger dårlig mat. Her er det faktisk mulighet for myndighetene å sette avgift på forskjellige ting og substituere andre matvarer igjen. Er dette noe som bør gjøres i større grad i Norge (hovedsaklig høyere avgifter på enkelte matvarer/mattyper)? Hvordan skal man kvalifisere hva som skal få avgift?

[LeanMachine]

Spennende lesning! Må sees!

[HappyGoLucky]

Veldig interessant!

Man må kanskje se på litt av de psykologiske og sosiale aspektene også - hva er det som gjør at så mange mennesker tyr til sukkerholdige eller fete matvarer og alkohol (og tobakk) - på tross av at man vet at dette er usunt? Mange snakker om stress, angst, depresjoner, eller at man kjeder seg - generelt at folk bruker maten som en måte å takle hverdagen på. I såfall må man se på måten folk lever på også - ikke bare hva man spiser eller ikke spiser, samt trening eller ikke trening. (Jeg har ikke sett dokumentaren enda da! Skal se den)

[Danisan]

Veldig interessant!

Man må kanskje se på litt av de psykologiske og sosiale aspektene også - hva er det som gjør at så mange mennesker tyr til sukkerholdige eller fete matvarer og alkohol (og tobakk) - på tross av at man vet at dette er usunt?

Hvem som har "skylden" er kompleks. Det hjelper ikke å alene skylde på individet i og med at samfunnet har det overordnede samfunnet for å stimulere til gode sunne valg. I Norge så har mat-industrien hatt en selv-regulering og om noe så har denne industrien vært uhyre "flinke" ; kyniske til å adaptere modellen fra røykeindustrien. Retrospektivt ble det investert mye for å kartlegge kundenes vaner for å se hvor man kan øke salget. Hater å innrømme det men har selv falt for spontankjøp i butikk-køer og gjort valg jeg vet er stimulert fra ovennevnte premiss, snarere enn hva jeg selv egentlig hadde lyst på. Men fullførte sjokoladeplata - det gjorde jeg.

Det lages og selges rett og slett for mange matvarer som vi overhodet ikke har behov for eller trenger. Samtidig er denne selv-reguleringen akkurat en konsekvens av hva folket selv ønsker. Dette har hatt andre positive aspekter, både billig og trygg mat hvor man idag sjelden leser om kontaminering. Baksiden av medaljen er aspektene med matsvinn og bærekraftighet men er ikke tematikken her.

Individer vil i større grad være ansvarlig for å både iverksette samt opprettholde endringer i livsstil som er nødvendig for å redusere alle former for økt risiko, i dette tilfellet; forbedre generell helse. Individuell atferd dikteres også mye ifra sosialt miljø, samfunnet normer, verdier, forskrifter, retningslinjer etc.

Innenfor epidemiologisk forskning så finner man mange modeller som har den hensikt å forstå, predikere og gjøre tiltak i den hensikt å fremme sunn folkehelse. Såkalte "barrièrer" mot en sunnere atferd er delt blant samfunnet som helhet. Det er samfunnet sin rolle å senke og/eller fjerne disse slik at en atferdsendring blir både mer realistisk samt bærekraftig. Det blir klisjéfylt lettere å "skyve ballen opp bakken" slik at sunn atferd er en kombinasjon av innsatsen på alle nivåer - individuelle, mellommenneskelige, organisatoriske, samfunnet og som sagt; offentlig politikk.

I utgangspunktet er sunn helse individet personlig ansvar, men det er også et samfunnsansvar. Det hjelper ikke med at befolkningen kan bli lært opp til å være gode sjåfører om veiene som staten har ansvar for har manglende vedlikehold. Om det skjer en ulykke på grunn av dårlige veier; Hvor ligger hovedansvaret?

Denne her er rykende fersk og synes selv den er velskrevet : http://www.dagbladet.no/2015/05/05/kultur/debatt/kronikk/meninger/kosthold/39008957/

[Danisan]

Siden vår avdeling har utrolig mye fokus på dette med samspillet mellom samfunnet og individet, så tenkte jeg å slenge inn noe jeg tidligere har skrevet:

Det har blitt foreslått svært mange modeller hvor alle har formålet å øke folkehelsen via å endre normene over tid. Og dette fungerer! Røykeloven er et bra eksempel og svært få husker hvor mye man protesterte når denne ble innført. Det geniale var at man gjorde dette i en steg-for-steg slik at resultatet vi ser nå er at det nærmest er "flaut" å røyke rundt offentlige arbeidsplasser etc. Her ble blant annet den sosio-kognitive modellen brukt med stor suksess.

Det ville vært utrolig naivt å tro at mennesker alltid vil ta de beste valgene. For kunnskapen er der; vi vet at grønnsaker er bra for oss og røyking er usunt - men allikevel røyker det fortsatt og mange spiser usunt. Her er det mange aktuelle modeller som kan brukes - sosiologiske, psykologiske samt sosialpsykologiske blir alle brukt. Innen Samfunnsernæring bruker vi svært mange av disse modellene. Mennesker er irrasjonelle og vi er inkonsistense av "natur". Personlig så ønsker jeg å ha muligheten til å drikke alkohol selv om det innebærer økt risiko for ikke-smittsomme sykdommer.

Flere forskjellige forklaringsmodeller blir derfor nødvendig. Forskjellige målgrupper reagerer forskjellig når målet er å endre holdninger (eldre vs yngre vs barn vs sosioøkonomi vs ikke-vestlige innvandre etc). Derfor må man ha flere "skreddersydde" kampanjer som igjen tar utgangspunkt i en eller flere aktuelle modeller når hensikten er å promotere en sunnere folkehelse på befolknings-nivå. For målsetningen blir jo å "manipulere individer" til å endre "dårlige" normer og vaner. De forskjellige undergruppene reagerer også svært forskjellig mellom korttids og langtids-konsekvenser slik at man innen ernæring må først fange opp målgruppen (hvem er mest utsatt for negativ faktor X? ) og i Norge er det dem med lavest sosioøkonomisk status. Da blir et tiltak å akkurat utjevne sosiale ulikheter, blant annet. Videre å opplyse aktuelle målgruppen med multiintervensjoner. Av og til feiler tiltakene slik at man evaluerer hva som gikk galt, og deretter prøver man igjen med forberede tiltak.

Av den grunn så vil forandringer på et slikt nivå ta relativt langt tid. Gratis frukt & grønt var et glimrende tiltak men dessverre så ønsket ikke den nye regjeringen dette. Til tross for at litteraturen viser at gratis frukt på skolen gir økt inntak av både frukt og grønt hos barn. Videre at forbruket av ugunstige matvarer går ned hos dem som har høyest inntak av dette. Til slutt vises det at gratis frukt og grønt skaper varige positive endringer som barn tar med seg videre i livet. Dette er en av grunnene for at jeg stilte meg bak denne ordningen.

I den andre enden er det klare holdepunkter at om man begrenser noe så vil det over tid gi resultater, dette er igjen røykeloven og nå alkoholloven (skjenketid) eksempler på. Det blir et åpent spørsmål om hvor man finner balansen om å være et "barnehage-samfunn" og samtidig sikre at individet føler at man står relativt fritt fram til å ta egne valg. Det som uansett er viktig å ta med seg er at dette er ikke gjort over natten og første steg blir å påvirke politikerne som igjen påvirker mat-industrien.

For å utdype litt ekstra overnevnte post så har matindustrien virkelig vært flinke og gjort "jobben" sin ved å bruke blant annet psykologer for å predikere målgruppens normer rundt matvaner. Kyniske reklamer rettet mot forsvarsløse barn er et av svært mange eksempler. Derfor må mat-industrien delvis ta skylden for denne nye fedme-epidemien som vi ser i disse dager.

[fjellsirkling]

Jeg synes i alle fall det mest interessante var at det var mange forskjellige type kosthold som alle i realiteten knivet om å være "best". Alt i fra fettrike kosthold til kjøttfrie, noen med masse grønnsaker, andre med nesten ikke grønnsaker. Noe som slår tilbake myter om at det er et optimalt kosthold som gjelder.

Det var egentlig genialt, for det sparket bein på ethvert forsøk på å "kuppe" diskusjonen med ett bestemt kosthold (slik talsmenn for diverse dietter kan ha en tendens til å gjøre). De viste at det finnes flere veier til Rom, men at det er noen fellestrekk (ren mat, ferske råvarer).

OK program, men kunne gjerne gått mer i dybden på enkelte ting.

[Groenhaug]

Siden vår avdeling har utrolig mye fokus på dette med samspillet mellom samfunnet og individet, så tenkte jeg å slenge inn noe jeg tidligere har skrevet:

Det har blitt foreslått svært mange modeller hvor alle har formålet å øke folkehelsen via å endre normene over tid. Og dette fungerer! Røykeloven er et bra eksempel og svært få husker hvor mye man protesterte når denne ble innført. Det geniale var at man gjorde dette i en steg-for-steg slik at resultatet vi ser nå er at det nærmest er "flaut" å røyke rundt offentlige arbeidsplasser etc. Her ble blant annet den sosio-kognitive modellen brukt med stor suksess.

Det ville vært utrolig naivt å tro at mennesker alltid vil ta de beste valgene. For kunnskapen er der; vi vet at grønnsaker er bra for oss og røyking er usunt - men allikevel røyker det fortsatt og mange spiser usunt. Her er det mange aktuelle modeller som kan brukes - sosiologiske, psykologiske samt sosialpsykologiske blir alle brukt. Innen Samfunnsernæring bruker vi svært mange av disse modellene. Mennesker er irrasjonelle og vi er inkonsistense av "natur". Personlig så ønsker jeg å ha muligheten til å drikke alkohol selv om det innebærer økt risiko for ikke-smittsomme sykdommer.

Flere forskjellige forklaringsmodeller blir derfor nødvendig. Forskjellige målgrupper reagerer forskjellig når målet er å endre holdninger (eldre vs yngre vs barn vs sosioøkonomi vs ikke-vestlige innvandre etc). Derfor må man ha flere "skreddersydde" kampanjer som igjen tar utgangspunkt i en eller flere aktuelle modeller når hensikten er å promotere en sunnere folkehelse på befolknings-nivå. For målsetningen blir jo å "manipulere individer" til å endre "dårlige" normer og vaner. De forskjellige undergruppene reagerer også svært forskjellig mellom korttids og langtids-konsekvenser slik at man innen ernæring må først fange opp målgruppen (hvem er mest utsatt for negativ faktor X? ) og i Norge er det dem med lavest sosioøkonomisk status. Da blir et tiltak å akkurat utjevne sosiale ulikheter, blant annet. Videre å opplyse aktuelle målgruppen med multiintervensjoner. Av og til feiler tiltakene slik at man evaluerer hva som gikk galt, og deretter prøver man igjen med forberede tiltak.

Av den grunn så vil forandringer på et slikt nivå ta relativt langt tid. Gratis frukt & grønt var et glimrende tiltak men dessverre så ønsket ikke den nye regjeringen dette. Til tross for at litteraturen viser at gratis frukt på skolen gir økt inntak av både frukt og grønt hos barn. Videre at forbruket av ugunstige matvarer går ned hos dem som har høyest inntak av dette. Til slutt vises det at gratis frukt og grønt skaper varige positive endringer som barn tar med seg videre i livet. Dette er en av grunnene for at jeg stilte meg bak denne ordningen.

I den andre enden er det klare holdepunkter at om man begrenser noe så vil det over tid gi resultater, dette er igjen røykeloven og nå alkoholloven (skjenketid) eksempler på. Det blir et åpent spørsmål om hvor man finner balansen om å være et "barnehage-samfunn" og samtidig sikre at individet føler at man står relativt fritt fram til å ta egne valg. Det som uansett er viktig å ta med seg er at dette er ikke gjort over natten og første steg blir å påvirke politikerne som igjen påvirker mat-industrien.

For å utdype litt ekstra overnevnte post så har matindustrien virkelig vært flinke og gjort "jobben" sin ved å bruke blant annet psykologer for å predikere målgruppens normer rundt matvaner. Kyniske reklamer rettet mot forsvarsløse barn er et av svært mange eksempler. Derfor må mat-industrien delvis ta skylden for denne nye fedme-epidemien som vi ser i disse dager.

Interessant hvordan slike modeller fungerer, spesielt at det viser seg at frukt og grøntkampanje faktisk gir varig positive endringer.

Selv så mener jeg at vi i Norge bør jobbe enda mer aktivt mot slike kampanjer for å forbedre folkehelsen. At 50% av Norges befolkning er overvektig er skremmende.

Samtidig så vil jeg tro at norske myndigheter nok må jobbe litt anerledes enn i andre land. Vi vet jo at samfunnsøkonomiske insentiver fungerer veldig godt i utgangspunktet, at avgifter og substituering av ting får oss til å velge annet. Men i Norge så bruker vi jo relativt liten del av lønnen vår på mat, og det er ikke slik at grønnsaker er et nært substitutt til F.eks frossen pizza. Så hva gjør man da? Er det mulig å gi produsenter insentiver til å produsere "bra" ferdigmat? Og vil folk kjøpe det?

Jeg tenker at bedre kunnskap (veldig mange argumenter mot at folk har lett tilgang på det. Men så skylder folk på at sunn mat er vanskelig å lage og det er dyrt. For min del synes jeg det vitner om lite kunnskap) vil kunne være med å snu utvikling. Og at den må implementeres i tidlig alder.

Er skolemat mulig aktuelt?

Hva tenker du selv vil være smarte "løsninger" på å endre holdninger og jobbe med økende fedmeproblematikk i befolkningen?

[HappyGoLucky]

Jeg tenker at helse, ernæring og trening må bli en større del av grunnskolen. At barn veldig tidelig lærer viktigheten av kosthold og morsjon for å få god helse og forebygge livsstilsplager og annen sykdom. 1-3 timer gym i uka er velig lite! Med tanke på at de skal skifte, varme opp og dusje i samme time - det blir jo ikke mer en 30 min aktivitet. Og mye av det man lærer på skolekjøkkenet er gammeldags og ganske unyttig.

Et annet problem er at hver gang noen kommer med at man skal endre noe eller "sunnifisere" noe - så roper folk "sunnhets hysteri" med engang. Det er ikke gøy å bli sett på som sær eller vanskelig bare fordi jeg ikke spiser sukker, eller aller helst vil ha salat til lunsj.

[Danisan]

Snip

Å utjevne sosiale ulikheter kan løfte barrièrene. Rurale strøk og innvandrergrupper er høyere utsatt. Vår avdeling, med flere gav nylig en kunnskapoversikt til helsedirektoratet og sosioøkonomisk status er en betydelig faktor for forskjeller i helsegradienten. Sistnevnte og hvordan denne kan jevnes ut diskuteres. Rapporten er å finne nederst her:

https://helsedirektoratet.no/folkehelse/folkehelsearbeid-i-kommunen/sosial-ulikhet-i-helse

Deler også en av mine tidligere forelesnings-slides som understreker kompleksitet: https://drive.google.com/file/d/0BywFLwtjOqIhd3V1TFVwWGJidHM/view?usp=sharing

Vi mangler kunnskap hos matvaner og preferanser hos flere undergrupper i Norge. For å legge til rette må vi altså først forstå og samle inn kvalitativ data. Polakker er en stor ny gruppe i Norge. Helsedirektoratet forhørte seg om noen av oss kunne tenke seg å belyse dette ved hjelp av en master-oppgave. Siden jeg er polsk, født i Norge ble jeg en gull-kandidat men ønsket ikke dette selv. Det har tidligere vært forskning hos andre undergrupper, som genererte mye bra data og økte vår forståelse for disse, som blant annet pakistanere. Her ble det identifisert flere barrierer av betydning. Nordmenn i rurale strøk er heller ingen enkel sak. Nord-Norge skiller seg negativt ut.

http://www.hioa.no/Aktuelle-saker-fra-2014/Usikre-paa-maten-i-Norge

Er noe usikker på offentlig skolemat, kan forhøre meg her til mandag. Derimot er det vist at ordningen fungerte bedre enn lignende abonnementer. Legger til en artikkel som diskuterer funnene, med lenke til studien: http://www.dagsavisen.no/innenriks/gratis-skolefrukt-gir-helsegevinst-1.290802

Smak er hierarkisk og forskjellige grupper har et ønske om bestemte varer, dette gir klasseidentitet. Lavere klasser spiser "ofte" pølser & brød mens høyere klasser spiser grønnsaker og biff. Begge to rister på hodet av hverandre. Det hele blir enda mer kaotisk når genetikk og miljø plutselig får en betydelig rolle for hvordan vi spiser. Tverrfaglig er en dyd og sosiologer har en viktig rolle her. Kunnskapreformen i 2007 gav "mat & helse" på grunnnivå på skolen. Barnevekststudien konklusjon ser ut til å underbygge disse faktorene:

Hovedfunnene tyder på at forekomsten av overvekt og fedme i gjennomsnitt har stabilisert seg blant barn i Norge. Utfordringen er derimot at en betydelig andel barn med overvekt, fedme og bukfedme er i grupper knyttet til familiens sosioøkonomiske status, foreldrenes sivilstand og om de bor i små eller store kommuner (by/land).

Mennesker er rett og slett komplekse vesener. Når tiden går forandrer også kulturen seg og med det premissene for aktuelle løsninger. At sofakritikerne siden tidenes morgen, med svart belte i nasjonal riks-synsing skyter fra hofta og sier "Spis mindre og beveg deg mer" bidrar ofte lite. Noen er late og fortjener en spark i rompa. Spørsmålet er hvordan sparket skal utføres for at det skal være hensiktsmessig. Dette illustreres av min polske far som akkurat gav dette rådet til min søster, som bor på et ruralt strøk - bedre kjent som "placebo-kommunen" Fyresdal. Har to barn som er i ferd med å bli lubne hvor Coca Cola er mer vanlig enn uvanlig. Og som vi vet; familie-diskusjoner er et minefelt.

Dette er for øvrig ikke begrenset til Norge. WHO hadde en konferanse om dette for noen år siden.

Forhåpentligvis vil dette kunnskapshullet i fremtiden bli bedre belyst. Bilde-illustrasjon av å fjerne barrièrene:

[ATTACH]162638[/ATTACH]

[fjellsirkling]

I Danmark har det vært "heftige" diskusjoner rundt mat og kunnskap den siste tiden, spesielt fra folk som promoterer såkalt "New Nordic Cuisine" eller hva de kaller det. Enkelte har også sagt at matkunnskap er like viktig som matte og dansk.

Nå har vi vel mat i skolen. Vi har såkalt mat og helse i ungdomsskolen, i hvert fall. Det kunne kanskje vært enda mer.

Personlig mener jeg matkunnskap må være like mye grunnet i tradisjoner som helse, da det viser seg at tradisjonelle kosthold og matvaner ofte korrelerer godt med sunne kosthold og matvaner. Ny nordisk mat-bølgen er et eksempel på at vi kan lage sunn og god mat etter nordiske tradisjoner.

Samtidig så overføres ikke matkunnskap på samme måte som i "gamle dager", med hjemmeværende mødre, og hvor kunnskap gikk fra bestemor til mor til datter. Det er en god ting, likestilling skal vi ha mer av, men det har jo uventede konsekvenser, blant annet når det gjelder mattradisjoner og helse. Jeg har sett nok unge mennesker (studenter, hehe), mann som kvinne, som knapt kan steke en kjøttdeig og koke pasta ordentlig. Og det er jo bare trist.