Unge jenter, selfies, sosiale medier, narsissisme og sånt

[Tronaldo]

Jeg synes Linjemannen har vært veldig tydelig nå på hva han mener. Å klikke "like" på kommentarene til vildee, betyr heller ikke at man er 100% enig i alt som skrives? Jeg også likte kommentarene hennes, selv om det selvfølgelig er tøys å avfeie forskning som strider mot egne meninger/erfaringer.

En annen ting du stiller spørsmål ved Tronaldo, er om vildees uttalelser representerer normalperspektivet. Det jeg oppfatter som poenget til Linjemannen, er at 3/4 IKKE opplever problemer med ulike former for press fra sosiale medier. Det er altså mer normalt å ikke ha problemer med sosiale medier enn å ha det.

Avslutningsvis er det verdt å kommentere at ingen ennå har kommet med et svar på spørsmålet til vildee om hva en skal gjøre problemet. Det er mange som hyler her inne, men ingen har et eneste konkret forslag til løsning på problemet.

Det siste der tror jeg skyldes at vi ikke kom forbi å anerkjenne at sosiale medier i det hele tatt kan være et problem. Det har lite for seg å diskutere mulige løsninger før vi er enige om problemstillingen. Det blir som en diskusjon om global oppvarming der en av partene avviser at global oppvarming i det hele tatt er réelt. First things first.

Og uansett så er det mulig å anerkjenne at noe kan være et problem uten å ha løsningsforslag klart. Bevisbyrden eller løsningsforslag er ikke nødvendigvis motpartens ansvar. Jeg har f.eks. ikke forutsetninger til å si noe særlig vettugt om hvordan vi mennesker skal løse problemet med global oppvarming. Det betyr ikke at jeg ikke kan anerkjenne at global oppvarming finner sted.

Når det gjelder hva som er normalperspektiv så stemmer det at det er flere jenter som ikke opplever problemer enn de som opplever problemer som følge av sosiale medier. Takk og pris! Det jeg reagerte på er ikke at det er 3 av 4 jenter som ikke opplever problemer som følge av sosiale medier (det kommer også an på hvilke aspekt ved Ungdata-undersøkelsen man ser på), men at vildee mente at det ikke var noe press i det hele tatt. Jeg håper at dette ikke er normalperspektivet, for da anerkjennes ikke de som opplever problemer.

Hvor setter vi grensa for hvilke problemer som er "akseptable"? Må ungdom få alvorlige problemer som depresjon og spiseforstyrrelser før vi reagerer? Kan Voe være inne på noe der hun sier at hun i lang tid prøvde å ikke la seg affisere av presset, før hun til slutt måtte innrømme at det er der og at det er en negativ påvirkning? Dette er riktignok bare en uttalelse fra én person og må vektlegges deretter. Den klinger godt med min confirmation bias. Helvetes hjerne

[TEW]

"Hva er galt med folk nå til dags......"

"Alt var mye bedre før......."

Same shit, new wrapping....

#firstworldproblem

[vildee]

Poenget mitt som det virker som folk har misforstått er følgende:

Grunnen til at jeg avfeier sosiale medier som skyld for ungdommers psykiske lidelser er fordi jeg mener det er utrolig lettvint å skylde på noe man ikke kan kontrolle.

JA, jeg veit at noen klarer å problematisere alt, også sosiale medier. Man kan godt diskutere det, men det betyr ikke at denne type diskusjon er riktig å prioritere fremfor ALLE andre diskusjoner vedrørende psykisk helse. Debatten rundt sjalusi på sm blir ganske trivielt sammenlignet med de andre problemene ungdommer møter i livet. Et eksempel er prosentandelen av jenter mellom 16-25 sier at de har blitt utsatt for et eller flere seksuelle overgrep eller har følt på tvang i seksuelle sammenhenger (dette gjelder naturligvis også gutter, men der har jeg ikke sett verken en debatt eller et forskningsresultat). Vi vet at nesten halvparten av ekteskap blir oppløst. Ustabile familieforhold som følge av samlivsbrudd er hverdagen til utrolig mange barn og unge.

Et annet tema jeg stadig er sjokkert over at det ikke er mer fokus på er barn og unge med fremmedkulturelle bakgrunn som enten selv har flyktet fra krig, eller har foreldre som har gjort det. Dette er mennesker som med seg traumer vi i Norge ikke kan forestille oss. Hva slags oppfølging er det de får egentlig? Er tilbudene deres tilstrekkelig? Hvorfor har vi ingen kontinuerlig debatt om dette? Hva er grunnen til at vi mener Fredrik som er sjalu på Morten i klassen som fikk bil av pappa til 18-årsdagen er viktig å diskutere, fremfor Jonas som har en mor som bytter partner to-tre ganger i året og en far som ikke er tilstede, eller yosef som vokste opp i flyktningleir med fem søsken, en undertrykket og vettskremt mor og en far som er drapstruet? For det er faktisk nettopp det vi gjør, og jeg blir gæren av det.

Når curlinggenerasjonen med iPad og MacBook sitter å er sjalu på hverandre og føler seg deprimerte av andres høykontrast bilder på instagram, er det tiden til å diskutere hvilke verdier man skal ha, hvordan man lærer seg å se nøyansene i verden og lære barn og unge å bli kloke voksne mennesker. Det er ikke tiden hvor man skal skrive sytete kronikker i hue og rævva og ha endeløse diskusjoner på alle nyhetskanaler.

Påvirkning utenfra har det alltid vært. Det er klart det er mer nå enn tidligere, men faktum er fremdeles at man må lære seg å takle dette ved å kunne se seg selv utenfra og være takknemlig for de tingene man har og det mennesket man er. Man må lære å jobbe mot å bli et bedre menneske framfor å sammenligne seg med andre. Man må vite at de fleste poster bare høydepunkt, og det er derfor urealistisk å sammenligne sitt eget liv med noen andres tidslinje(eller hva det nå heter) på FB. Det siste man må lære seg er å kontrolle bruken av Internett. Synes man det er vanskelig å ha et sunt selvbilde i forhold til sosiale medier, må man rett og slett redusere bruken av det.

Så for å oppsummere:

1. Det er andre diskusjoner som bør prioriteres før diskusjonen om sosiale medier

2. Vi må ikke gjøre ungdom til ofre, men lære dem å håndtere og sette ord på følelser for så å kunne kontrollere dem og analysere hvilke tankemønster som må endres

Inntil noen har noen innspill eller meninger om hvordan man skal lære ungdom (og voksne for den saks skyld) å kontrolle negative følelser og tanker rundt sosiale medier, velger jeg å trekke meg fra diskusjonen. Jeg gidder ikke å diskutere hvorvidt det er et problem eller ikke.

[vildee]

Når det gjelder diskusjonen rundt hvem som trykker liker her og der osv, synes jeg diskusjonen sporer av. Det er da makan til flisespikkeri. At folk er uenig med meg i alt eller delvis, er helt i orden. Det er rom for å uttrykke sin mening, og jeg synes ikke man trenger å forsvare alle utspill i posten hvis man trykket "like".

[Linjemannen]

Det er utspillene som er interessante, banale, tankevekkende, fordummende, opplysende - alt ettersom. Skribenten/nicket bak dem fungerer kun som en effektiv merkelapp når en refererer til de ulike synspunktene som dukker opp underveis. Så det at noen forsvarer "dine" innspill i debatten, mens andre igjen prøver å rive dem i stykker - det er bare sånn det skal være.

Folk tar stort sett ballen og ikke spilleren.

Det er en god ting.

[Kila]

Når det gjelder diskusjonen rundt hvem som trykker liker her og der osv, synes jeg diskusjonen sporer av. Det er da makan til flisespikkeri. At folk er uenig med meg i alt eller delvis, er helt i orden. Det er rom for å uttrykke sin mening, men jeg synes ikke man trenger å forsvare mine utspill hvis man er delvis enig.

Det var visst ikke lov å komme med innspill i form av egne meninger og egne erfaringer i denne tråden, noe jeg syns er forbanna tull, og derfor gidder jeg ikke diskutere noe mer, ettersom jeg ikke er fan av den type diktatur.

[vildee]

Det er utspillene som er interessante, banale, tankevekkende, fordummende, opplysende - alt ettersom. Skribenten/nicket bak dem fungerer kun som en effektiv merkelapp når en refererer til de ulike synspunktene som dukker opp underveis. Så det at noen forsvarer "dine" innspill i debatten, mens andre igjen prøver å rive dem i stykker - det er bare sånn det skal være.

Folk tar stort sett ballen og ikke spilleren.

Det er en god ting.

Naturligvis.

[Tronaldo]

Grunnen til at jeg avfeier sosiale medier som skyld for ungdommers psykiske lidelser er fordi jeg mener det er utrolig lettvint å skylde på noe man ikke kan kontrolle.

JA, jeg veit at noen klarer å problematisere alt, også sosiale medier. Man kan godt diskutere det, men det betyr ikke at denne type diskusjon er riktig å prioritere fremfor ALLE andre diskusjoner vedrørende psykisk helse. Debatten rundt sjalusi på sm blir ganske trivielt sammenlignet med de andre problemene ungdommer møter i livet.

Når du sier "skylde på noe man ikke kan kontollere": Mener du at det i denne sammenhengen er snakk om enkeltpersoner som ikke klarer kontrollere bruken av sosiale medier? Det blir en veldig beleilig løsning å avfeie problemet av den grunn. Du tar i praksis ikke alle jentene som opplever problemer der sosiale medier oppgis som årsak alvorlig. Når vi vet at bruk av sosiale medier påvirker hvordan belønningsmekanismer, konsentrasjonsevne, hukommelse osv. fungerer (ref. videoen på første side) så blir det lettvint å skylde på mangelfull kontroll for de som opplever problemer.

Skal jenter med spiseforstyrrelser og depresjon bl.a. som følge av press som sosiale medier bidrar til bare skjerpe seg og kontrollere bruken? Det er neppe så enkelt. De trenger hjelp når de først har fått problemer som depresjon og spiseforstyrrelser, da har det allerede gått for langt. Og så er det et poeng å prøve å forhindre at bruk av sosiale medier i det hele tatt blir et problem, i alle fall for så mange som mulig. Da må vi først anerkjenne at det er et problem for noen, og vi bør ha tillit til undersøkelsene som viser at sosiale medier er en av årsakene til problemene.

Det blir å bagatellisere problemstillingen når temaet reduserer til "sjalusi på sosiale medier", det går dypere enn som så. At Florian er sur på Bastian fordi Bastian fikk en bil fra pappa til jul er et ekstremt eksempel og en lite relevant problemstilling for de aller fleste. Det går mer på at sosiale medier er en ny, stor og viktig arena som påvirker oss på måter vi som individer og samfunn kanskje ikke er bevisste på eller helt skjønner konsekvensene av, i tillegg til å forsterke andre former for press som allerede finnes og da kanskje spesielt kroppspress.

Problemer som følge av ustabile ekteskap, traumatisk oppvekst, seksuelt misbruk og masse andre ting er selvfølgelig viktig det óg, men det betyr ikke at vi ikke kan diskutere sosiale medier av den grunn. Det er snakk om en diskusjonstråd på et treningsforum her, vi kan diskutere hva som helst. Det er ikke som om vi legger beslag på andre diskusjoner som ellers ville handlet om f.eks. traumatisk oppvekst. Skal vi følge den logikken så kan vi ikke diskutere noe som helst annet enn det aller aller viktigste, hva nå enn det skulle være, fordi noe annet er viktigere. I denne tråden er litt av poenget å prøve å avgrense en sammensatt problemstilling ved å diskutere hvordan sosiale medier påvirker oss, da fortrinnsvis negativt og da spesielt unge jenter.

h

Så for å oppsummere:

1. Det er andre diskusjoner som bør prioriteres før diskusjonen om sosiale medier

2. Vi må ikke gjøre ungdom til ofre, men lære dem å håndtere og sette ord på følelser for så å kunne kontrollere dem og analysere hvilke tankemønster som må endres

Inntil noen har noen innspill eller meninger om hvordan man skal lære ungdom (og voksne for den saks skyld) å kontrolle negative følelser og tanker rundt sosiale medier, velger jeg å trekke meg fra diskusjonen. Jeg gidder ikke å diskutere hvorvidt det er et problem eller ikke.

Er det ikke fornuftig å starte med et felles utgangspunkt og enighet om problemstillingen før vi kommer så langt å diskutere mulige tiltak? Det blir fort en lite fruktbar diskusjon når ingen er enige om premissene. Jeg diskuterer gjerne hvordan vi skal deale med sosiale medier og andre faktorer som spiller inn, men vi er etter tre sider ikke kommet lenger enn at vi fortsatt diskuterer om sosiale medier det hele tatt er et problem og om dette i det hele tatt er verdt å diskutere.