Gå til innhold

Overvektige får gratis parkering, Jørgen Foss.


Anbefalte innlegg

Hm, til at overraskende mange vil støtte opp og hjelpe de stakkars overvektige er det svært få som er interessert i å hjelpe andre grupper som skader seg selv. Ta narkomane som eksempel, har ikke sett kampanjer og artikler om at hetsen mot dem må gjøres noe med. Dobbeltmoralen blant folk flest er til å ta og føle på, og her går jeg nok en smell selv til tider.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hm, til at overraskende mange vil støtte opp og hjelpe de stakkars overvektige er det svært få som er interessert i å hjelpe andre grupper som skader seg selv. Ta narkomane som eksempel, har ikke sett kampanjer og artikler om at hetsen mot dem må gjøres noe med. Dobbeltmoralen blant folk flest er til å ta og føle på, og her går jeg nok en smell selv til tider.

1) Igjen; det er snakk om mennesker med mobilitetsproblemer, uavhengig av årsaken til problemet.

2) De som er rammet av matavhengighet, om en kan kalle det dét, har da en langt større utfordring enn alkoholikere og narkomane. En alkoholiker kan 'bare' slutte å drikke. En narkoman kan 'bare' slutte med stoff. En matavhengig kan ikke slutte å spise.

3) "Sizeism" er et langt mer hverdagslig problem enn denne hetsen mot narkomane du snakker om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1) Igjen; det er snakk om mennesker med mobilitetsproblemer, uavhengig av årsaken til problemet.

2) De som er rammet av matavhengighet, om en kan kalle det dét, har da en langt større utfordring enn alkoholikere og narkomane. En alkoholiker kan 'bare' slutte å drikke. En narkoman kan 'bare' slutte med stoff. En matavhengig kan ikke slutte å spise.

3) "Sizeism" er et langt mer hverdagslig problem enn denne hetsen mot narkomane du snakker om.

Tror du bør være forsiktig med å si at noen har større problemer enn andre. For det første er det lite poeng i å sammenlikne (lage en "konkurranse" i å ha det vanskeligst) og for det andre er det helt meningsløst da det blir veldig generaliserende. Du uttrykker jo nesten litt narkoman- og alkoholikerhets når du formulerer deg sånn.

Men da synes jeg man på samme måte ikke kan komme og si "åh hvorfor bryr dere dere om dette når noe annet er verre" Flexern. Det er absolutt et problem at folk ofte har et veldig dehumaniserende og fordomsfullt forhold til narkomane, men det betyr jo ikke at det er viktigere enn fordommer mot andre grupper. Helt enig i at mer må gjøres for å hjelpe de narkomane, men hvis jeg skal bedømme utifra hva jeg leser på facebook og i kommentarfelt er folk LANGT mer vokale i hetsing av overvektige enn narkomane. Selv om begge deler selvfølgelig er problematisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du bør være forsiktig med å si at noen har større problemer enn andre. For det første er det lite poeng i å sammenlikne (lage en "konkurranse" i å ha det vanskeligst) og for det andre er det helt meningsløst da det blir veldig generaliserende. Du uttrykker jo nesten litt narkoman- og alkoholikerhets når du formulerer deg sånn.

Jeg mente absolutt ikke å hetse verken narkomane eller alkoholikere - og du la helt sikkert merke til at jeg også uthevet mine "bare", for å ikke bagatellisere disse utfordringene - men det er da faktum at disse to gruppene i en helt annen grad kan, og bør, gå uten avhengigheten sin enn matavhengige.

Det er et alternativ å gå uten stoff eller alkohol. Det er ikke et alternativ å gå uten mat. Det var kun det som var poenget mitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, til at overraskende mange vil støtte opp og hjelpe de stakkars overvektige er det svært få som er interessert i å hjelpe andre grupper som skader seg selv. Ta narkomane som eksempel, har ikke sett kampanjer og artikler om at hetsen mot dem må gjøres noe med. Dobbeltmoralen blant folk flest er til å ta og føle på, og her går jeg nok en smell selv til tider.

Ja du har et godt poeng.

En person kan sympatisere med overvektige som opplever fedmeforakt, men samtidig ha fordommer mot narkomane (eller fitporn jenter som legger ut dristige, nesten nudepics (ref; http://forum.fitnessbloggen.no/threads/fitness-porn-fitporn.27896/). @HenrikWL hadde mange gode poeng i den tråden.

Når alt kommer til alt, så bør vi vel alle se på egne fordommer. Vurdere hvorfor vi dømmer som vi gjør, og om vi har nok informasjon eller er feilfrie nok selv, til å fordømme folk for hva de sier og gjør (eller ikke sier og gjør). Sannsynligvis har vi ikke det da vi ikke kjenner til alle hendelsene som har vært med å forme alle individ.

Så et mål for i alle fall egen del er å være forsiktig med å dømme andre mennesker, og i hvert fall ikke hetse folk (bare fordi de ikke klarer det samme som meg, er like sterke eller lever livet sitt på en annen måte som ikke jeg forstår).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

God damn, 8 sider der dere diskuterer feite folk? Orket ikke lese mer enn det første innlegget, men her er mine to cents... sykelig overvektige mennesker bør avlives og kvernes til dyreôr. Der, problem solved, nå kan dere diksutere noe mer fornuftig... som hvilket proteinpulver gir de største biceps'ene, eller hvilken rosablogger som lager de søteste muffinsene.

Jesus Christ, hva gjør jeg her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

1) Igjen; det er snakk om mennesker med mobilitetsproblemer, uavhengig av årsaken til problemet.

2) De som er rammet av matavhengighet, om en kan kalle det dét, har da en langt større utfordring enn alkoholikere og narkomane. En alkoholiker kan 'bare' slutte å drikke. En narkoman kan 'bare' slutte med stoff. En matavhengig kan ikke slutte å spise.

3) "Sizeism" er et langt mer hverdagslig problem enn denne hetsen mot narkomane du snakker om.

Hva i alle dager får deg til å tro at det er lettere å slutte med alkohol og drugs enn mat? Alkohol og drugs har faktisk tildels sterkt avhengighetsskapende egenskaper, noe mat ikke har. Jeg kan ikke si annet enn at du tar fryktelig feil.

Aaandreaaa Du har nok rett i at jeg kommer fra et litt feil utgangspunkt der, folk er mer vokale mot fedme, men systemet vårt er uten tvil langt slemmere mot narkomane enn overvektige. Narkomane får straff, kraftig sosial stigma, hjelper er det verken lett og få og det er dessuten skummelt å be om hjelp pgr av forbudspolitikken vår. Overvektige får hjelp og støtte i alle mulige retninger, har en nær slektning som har vurdert slankeoperasjon og det er helt fantastisk hvor bra hjelp de får av en rekke fagfolk. Dette ble kanskje litt offtopic.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest MrWednesday
Hva i alle dager får deg til å tro at det er lettere å slutte med alkohol og drugs enn mat? Alkohol og drugs har faktisk tildels sterkt avhengighetsskapende egenskaper, noe mat ikke har. Jeg kan ikke si annet enn at du tar fryktelig feil.

Prøv å slutt helt med mat du så snakkes vi igjen om noen uker. Om du lever enda da. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva i alle dager får deg til å tro at det er lettere å slutte med alkohol og drugs enn mat? Alkohol og drugs har faktisk tildels sterkt avhengighetsskapende egenskaper, noe mat ikke har. Jeg kan ikke si annet enn at du tar fryktelig feil.

...Har ikke mat avhengighetsskapende egenskaper?

"Our brains are rigged to seek out the delicious reward of natural carbs like berries from a bush or veggies from the ground. We savor healthy fats from avocados, olive oil, and fish and lean meats. Our brains drive us to forage around to find these foods so that we have quick energy (from carbs) and long-lasting fuel (from fat). These natural whole foods have sustained us since the dawn of time. Our brains were acclimated to the taste of these rewards. Every now and again, we’d savor a treat that contained more natural sugar (grapes) or fat (dairy or meat). This mix of staples and treats became our natural balance of healthy nutrients. Flash-forward, and now we have manufacturers creating “hyperpalatable” foods—full of sugar, fat, and salt. And because they are ubiquitous, cheap, and easily accessible, fewer people cook. Grab and go is now the way to go.

When hyperpalatables compete with natural foods, your brain’s reward center, which secretes the pleasure chemical dopamine, gets hijacked. Insulin levels go up and push you to want more and more. Suddenly, that bowl of fresh berries can’t compete with the über rewards of a Pop-Tart or a chocolate-coated breakfast bar. An occasional treat, such as a birthday dessert, also leads to a dopamine rush, but then your brain settles down to more normal levels of dopamine. But when you can get your hands on hyperpalatable foods 24/7 and you start the day with that sugary/fatty/salty pastry and grande sugary coffee drink, you end up with an endless appetite for more."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...Har ikke mat avhengighetsskapende egenskaper?

"Our brains are rigged to seek out the delicious reward of natural carbs like berries from a bush or veggies from the ground. We savor healthy fats from avocados, olive oil, and fish and lean meats. Our brains drive us to forage around to find these foods so that we have quick energy (from carbs) and long-lasting fuel (from fat). These natural whole foods have sustained us since the dawn of time. Our brains were acclimated to the taste of these rewards. Every now and again, we’d savor a treat that contained more natural sugar (grapes) or fat (dairy or meat). This mix of staples and treats became our natural balance of healthy nutrients. Flash-forward, and now we have manufacturers creating “hyperpalatable” foods—full of sugar, fat, and salt. And because they are ubiquitous, cheap, and easily accessible, fewer people cook. Grab and go is now the way to go.

When hyperpalatables compete with natural foods, your brain’s reward center, which secretes the pleasure chemical dopamine, gets hijacked. Insulin levels go up and push you to want more and more. Suddenly, that bowl of fresh berries can’t compete with the über rewards of a Pop-Tart or a chocolate-coated breakfast bar. An occasional treat, such as a birthday dessert, also leads to a dopamine rush, but then your brain settles down to more normal levels of dopamine. But when you can get your hands on hyperpalatable foods 24/7 and you start the day with that sugary/fatty/salty pastry and grande sugary coffee drink, you end up with an endless appetite for more."

Spørs om det var en påstand jeg skrev litt for kjapt ja! De to forskjellige avhengighetene har såvidt jeg vet ganske mye til felles, men at det er vanskeligere å komme seg ut av et mangeårig bruk av heroin f.eks enn det er å komme seg fra overvekt er jeg fortsatt ikke i tvil om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Afterall de nevrologiske konsekvensene av rusmisbruk er ikke de samme som ved matinntak. Rusavhengiget er ikke sammenliknbart med matavhengighet. Det er klare forskjeller både i biologi og adferd. Sitter på mobil så får ikke skrevet et langt svar. Men det sitatet bygger på en misforståelse og overforenkling av hva avhengighet er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørs om det var en påstand jeg skrev litt for kjapt ja! De to forskjellige avhengighetene har såvidt jeg vet ganske mye til felles, men at det er vanskeligere å komme seg ut av et mangeårig bruk av heroin f.eks enn det er å komme seg fra overvekt er jeg fortsatt ikke i tvil om.

Jeg sier ikke det blir en helt korrekt sammenligning - og jeg har aldri prøvd å bagatellisere eksempelvis en heroin-avhengighet - men en må ta også ta høyde for f.eks. tilgjengelighet.

For en narkotikaavhengighet kan en bli lagt inn på rehab, og til syvende å sist oppholde seg steder der en ikke kan oppdrive stoff.

Hva gjør en med en matavhengighet? Mat er overalt rundt oss i alle typer og former. Hvor skal en slippe unna sjokolade, iskrem og sukker i butikkene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest MrWednesday

Poenget er vel at man faktisk aldri kan slutte å spise så man må jobbe med problemet i all fremtid uansett. Har man sluttet med rusmidler så har man sluttet og man trenger ikke å utsette seg for det man er avhengig av hver eneste dag...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Afterall de nevrologiske konsekvensene av rusmisbruk er ikke de samme som ved matinntak. Rusavhengiget er ikke sammenliknbart med matavhengighet. Det er klare forskjeller både i biologi og adferd. Sitter på mobil så får ikke skrevet et langt svar. Men det sitatet bygger på en misforståelse og overforenkling av hva avhengighet er.

Nå har ikke jeg noen fagbakgrunn i dette, men de fleste avhengigheter bunner vel ut i kjemikaliesignaler i hjernen?

Denne kobler f.eks matavhengighet og rusavhengighet:

http://www.psychologytoday.com/blog/real-healing/201209/eight-surprising-parallels-between-food-and-drug-addictions

Men jeg synes også det er interessant at dette er noe det fortsatt forskes på:

"Similar to people suffering from substance abuse, the food-addicted participants also showed reduced activity in brain regions involved with self-control (the lateral orbitofrontal cortex), when they actually ate the ice cream.

In other words, women with symptoms of food addiction had higher expectations that a chocolate shake would be yummy and pleasurable when they anticipated eating it, and they were less able to stop eating it once they started.

Interestingly, however, unlike drug addicts, the participants with more signs of food addiction did not show a decrease in activity in pleasure-related regions of the brain when they actually ate the ice cream. People with drug addictions tend to derive less and less pleasure from drug use over time — they want drugs more but enjoy them less, creating compulsive behavior. But it’s possible that this tolerance may be seen only in serious addictions, not in people with just a few symptoms.

That’s why addictions aren’t simple: they involve variations not only in levels of desire, but also in levels of ability to control that desire. And these factors may change in relation to social situations and stress.

Neither heroin nor Häagen-Dazs leads to addiction in the majority of users, and yet there are certain situations that may prompt binges in people who otherwise have high levels of self-control. So the answers to addiction may lie not in the substances themselves, but in the relationship people have with them and the settings in which they are consumed."

http://healthland.time.com/2011/04/04/heroin-vs-haagen-dazs-what-food-addiction-looks-like-in-the-brain/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Food Addiction

The idea that a person can be addicted to food has recently gotten more support from science.

Experiments in animals and humans show that, for some people, the same reward and pleasure centers of the brain that are triggered by addictive drugs like cocaineand heroin are also activated by food, especially highly palatable foods. Highly palatable foods are foods rich in:

  • Sugar
  • Fat
  • Salt

Like addictive drugs, highly palatable foods trigger feel-good brain chemicals such as dopamine. Once people experience pleasure associated with increased dopamine transmission in the brain's reward pathway from eating certain foods, they quickly feel the need to eat again.

The reward signals from highly palatable foods may override other signals of fullness and satisfaction. As a result, people keep eating, even when they're not hungry.

People who show signs of food addiction may also develop a tolerance to food. They eat more and more, only to find that food satisfies them less and less.

Scientists believe that food addiction may play an important role in obesity. But normal-weight people may also struggle with food addiction. Their bodies may simply be genetically programmed to better handle the extra calories they take in. Or they may increase their physical activity to compensate for overeating.

People who are addicted to food will continue to eat despite negative consequences, such as weight gain or damaged relationships. And like people who are addicted to drugs or gambling, people who are addicted to food will have trouble stopping their behavior, even if they want to or have tried many times to cut back.

http://www.webmd.com/mental-health/mental-health-food-addiction

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å si at avhengighet handler om dopamin blir som å si at depresjon handler om serotonin. Det er et snev av sannhet i det, men det er også en laaaang rekke andre faktorer inne i bildet. De fleste populærvitenskapelige artiklene jeg har lest overforenkler prinsippene til det blir meningsløst. Kan skrive mer utfyllende i kveld. fMRI-studier av hjerneaktivitet er også ganske problematisk her. Fine bilder, men lite annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...