Gå til innhold

Ang farlig lav vekt...


LeanMachine

Anbefalte innlegg

Hva er reglene, eller minstegrensa før man faktisk kan si til en person at man må få hjelp og evt legges inn?

Spør om dette fordi jeg har en som står meg nær som jeg har sett på gått inn i denne situasjonen. Jeg blir mer og mer bekymret da personen ikke ser det selv, og det er jo et stort faresignal når det kommer til spiseforstyrrelser. Jeg har forstått at det bare er andre som bor sammen med og er aller nærmeste, kan legge inn en bekymringsmelding eller ta affære, eller?

Hvordan skal man gå fram i en slik situasjon? Jeg gir snart opp, og det er veldig synd, men så kan jeg ikke gi opp heller... Det er veldig sårt tema egentlig som ingen andre som er nære vil snakke med meg om, og jeg føler ikke at de tar det alvorlig nok. MEN DET ER FARLIG.

Hva skal jeg gjøre? Eller, hva KAN jeg gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det er ingen definitiv grense, og mange faktorer spiller inn. Har vekten blitt redusert den siste tiden, hvordan har matinntaket vært den siste tiden osv. Syk/frisk.

Det er veldig vanskelig å si hva du kan gjøre med saken. Om det du sier ikke går inn, og personen selv ikke skjønner at noe bør gjøres, så ville jeg kanskje rett og slett kontaktet foreldrene eller andre familiemedlemmer som kanskje står enda nærmere. Forklar situasjonen for dem og si du selv ikke kommer noen vei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Matinntaket er sunt, kanskje FOR sunt, og alt som heter fett er ifølge personen farlig, godteri og alt som inneholder mye kcal er drittmat og bare estoffer. Poenget er bare at personen har blitt sykelig tynn over det siste halve året, men nekter å inne det selv. Alltid unnskyldninger; har spist før, jeg har spist nok, nå må alle andre spise, huff nå har jeg lagt på meg på rumpa, jeg kan kke bruke buksa jeg brukte på ungdomsskolen, and the list goes on...

Det går ikke på noen måte inn. Jeg har prøvd å prate med alle jeg kan komme på, utenom å snakke med legen, men det har jeg vel egentlig ikke noe rett til heller. Ei heller å legge inn en bekymringsmelding. Personen er forsåvidt veldig opptatt av sunnhet og vekt, men kunne sikkert spist 3 ganger så mye som hun gjør nå for å kunne definere det som vanlig matinntak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjør som Vegard sier. Det er ikke stort du får gjort, men du kan jo levere en bekymringsmelding. Dette kan bidra til at personen blir tvangsinnlagt dersom tilfellet er alvorlig nok, og får deretter mulighet til å få hjelp med "lidelsen" og muligheten til å bli frisk. Det er ett alvorlig problem og kan by på komplikasjoner om det blir alvorlig nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjør som Vegard sier. Det er ikke stort du får gjort, men du kan jo levere en bekymringsmelding. Dette kan bidra til at personen blir tvangsinnlagt dersom tilfellet er alvorlig nok, og får deretter mulighet til å få hjelp med "lidelsen" og muligheten til å bli frisk. Det er ett alvorlig problem og kan by på komplikasjoner om det blir alvorlig nok.

Mhm.. Da får jeg gjøre det da, siden det er det eneste jeg faktisk kan gjøre. Og bare sitte å se på.. Det er så frustrerende å ikke kunne få gjort en damn shit :cry: ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Mhm.. Da får jeg gjøre det da, siden det er det eneste jeg faktisk kan gjøre. Og bare sitte å se på.. Det er så frustrerende å ikke kunne få gjort en damn shit :cry: ..

Hei!

Vondt å lese dette... :( Du har fått en del råd allerede så skal ikke blande meg. men for å svare på det du faktisk spørr om;

vekt alene er ikke nok til å få noen tvangsinnlagt. Dersom en tvangsinnleggelse vurderes så skal både den somatiske tilstanden skjekkes (typisk for spiseforstyrrelser; blodtrykk, temperatur, elektrolytter, urinstoff, hormoner, hjerterytme og pust) og den psykiske /allmenne "oppbegåenheten" vurderes.

En kan nemlig være alvorlig sjuk og i stor fare uten at vekten er så og så lav.. Særlig om en har gått veldig for ned i vekt, eller om en har vært undervekt i veldig lang tid.. En kan også ha "normal" vekt men være skikkelig sjuk - f.eks bulimikere som opplever ubalanse i elektrolyttene og dermed får problemer med hjertet.

Jeg aner jo ikke hvem dette er... men hun vet nok om problemet selv..hun vil bare ikke innrømme det Sannsynligvis er det lettere "å være syk" enn å faktisk jobbe mot en spiseforstyrrelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Vondt å lese dette... :( Du har fått en del råd allerede så skal ikke blande meg. men for å svare på det du faktisk spørr om;

vekt alene er ikke nok til å få noen tvangsinnlagt. Dersom en tvangsinnleggelse vurderes så skal både den somatiske tilstanden skjekkes (typisk for spiseforstyrrelser; blodtrykk, temperatur, elektrolytter, urinstoff, hormoner, hjerterytme og pust) og den psykiske /allmenne "oppbegåenheten" vurderes.

En kan nemlig være alvorlig sjuk og i stor fare uten at vekten er så og så lav.. Særlig om en har gått veldig for ned i vekt, eller om en har vært undervekt i veldig lang tid.. En kan også ha "normal" vekt men være skikkelig sjuk - f.eks bulimikere som opplever ubalanse i elektrolyttene og dermed får problemer med hjertet.

Jeg aner jo ikke hvem dette er... men hun vet nok om problemet selv..hun vil bare ikke innrømme det Sannsynligvis er det lettere "å være syk" enn å faktisk jobbe mot en spiseforstyrrelse.

Kan si så mye som at jeg vet at personen har vært til legesjekk for ikke så lenge siden, og de kunne ikke finne noe feil. Noe jeg da reagerte på var at ingen kommenterte vekten. Nå vet jeg ikke helt hva vekten viser, men høyden er hvertfall 175 cm og jeg TROR vekta kan være en 40-42. Det fordi personen har vært veldig veldig tynn før og vekten viste da 42 kg, og jeg syns det ser ut som det er noe mindre nå. Skal også nevne at jeg ser denne personen veldig ofte og ser ofte spisevaner, hvordan personen oppfører seg, svarer, spiser når det kommer til mat.

Det jeg tenker er at hvis det ikke skjer noe kommer personen til å få alvorlige skader. Det skjer kanskje ikke nå, ikke om 1 mnd, men plutselig, og uventet. Det vil jeg ikke skal skje. Det er nesten så jeg sier til personen at jeg vil ikke se deg før du har lagt på deg minst 5 kg, men jeg kan jo ikke si det heller da...

Det er i høy grad anoreksia det går i her, og ja, jeg tror at innerst inne vet jeg at personen vet det. Må jo det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikkert teit spm, men spør forde. Hvordan går jeg fram hvis jeg skal legge inn en bekymringsmelding? Hvordan gjør man det liksom? Skriver man bare et brev, eller hva?

Kan skrive mail, ringe, brev, sende en melding etc. Kan ikke huske å ha sett noen spesiell form mal på bekymringsmelding. Du må bare informere om deg selv - hvem du er, hvorfor du sender bekymringsmelding og diverse hva du har gjort for å hjelpe vedkommende osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan si så mye som at jeg vet at personen har vært til legesjekk for ikke så lenge siden, og de kunne ikke finne noe feil. Noe jeg da reagerte på var at ingen kommenterte vekten. Nå vet jeg ikke helt hva vekten viser, men høyden er hvertfall 175 cm og jeg TROR vekta kan være en 40-42. Det fordi personen har vært veldig veldig tynn før og vekten viste da 42 kg, og jeg syns det ser ut som det er noe mindre nå. Skal også nevne at jeg ser denne personen veldig ofte og ser ofte spisevaner, hvordan personen oppfører seg, svarer, spiser når det kommer til mat.

Det jeg tenker er at hvis det ikke skjer noe kommer personen til å få alvorlige skader. Det skjer kanskje ikke nå, ikke om 1 mnd, men plutselig, og uventet. Det vil jeg ikke skal skje. Det er nesten så jeg sier til personen at jeg vil ikke se deg før du har lagt på deg minst 5 kg, men jeg kan jo ikke si det heller da...

Det er i høy grad anoreksia det går i her, og ja, jeg tror at innerst inne vet jeg at personen vet det. Må jo det.

huff.. det er alvorlig, og gjør alt du kan for å få henne lagt inn.

Hun kommer til å HATE deg for det.. kanskje i lang tid.. men du vil hate degselv enda mer om hun faktisk dør. Slike ting tar livet av folk! Sannsynligvis står hun såpass "fast" at hun ikke klarer å snu selv om hun innser at det er et problem Jeg har vært der selv, og for meg måtte d innleggelse til for at jeg skulle klare å snu det hele. Jeg trengte å ikke ha "valget" om å spise/ikke spise. Og når en kommer seg gjennom de første månedene og føler seg bedre fysisk så begynner det å demre hvor sinnsykt det har vært. Og - hun kommer til å takke deg til sist..! Gjør alt du kan....!!

De fleste vil helst ignorere problemet, se forbi det, tenke at det er noen andres ansvar.. men om alle i omgangskretsen gjør slik så ja.. da har en ikke mye håp. Anoreksi dreper..! :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg har en stesøster som jeg vet har slitt med spiseforstyrrelser,blanding avanoreksi og bulumi ,siden hun var 14,hun er nå 29.

Jeg har vært i dinsituasjon mange ganger,så vet hvordan dette er. Det er svæørt vanskelig å bevise ,overbevise,dette til alle rundt deg når personen tilsynelatende virker frisk og til og med blodprøver hoslege osv virker fine. :( Det som er fakta er at det skal gå farlig langt før det skjer noe ,dessværre:( med mindre vedkommende ser det selv så er det svært vanskelig:/

Hun er per i dag ikke bare sykjelig tynn..men hjernen også har tatt skade. Hun er veldig treg og barnslig i hodet,hvis di forstår? Hun eier ikke evne til å ta vare på seg selv..det er nesten så denne sykdommen har gjort henne lettere tilbakestående:/ Hun har også ødelagt tennene og dette er DYYYYRT:/ .vært innlagt flere ganger men blir aldri bedre..hun gjør det bra mens hun er innlagt også er det pån igjen når hun er ute. Hun har også merkelige andre tvangslidelser sammen med spiseforstyrrelsene,noe jeg tror har kommet AV spiseforstyrrelsen.

Så saken er at hvis ikke denne personen ikke tar seg sammen og får hjelp så vil hun ikke bare bli farlig tynn ,men hun vil jo ødelegge kroppen sin,både innvendig og utvendig:( Mener ikke å skremme men dette er det som skjer emd de som er sdkikkelig syke...de må også ha hjelp til å handle mat,for de skjønner ikke hva som er vettugs hanslin av mat...de må ha hjelp til ofte å gjøre ting en unge må,i noen tilfeller,fordi de har ødelagt seg sånn...de blir benskjøre,får alle typer mangelsykdommer..ja,lista er lang.

Hvordan svarer denne personen når du konfronterer henne`? Å fortelle at hun er blitt tynnere er det siste du bør gjøre til en slik syk perosn forresten,det gir dem bare mer lyst til å bli enda mer ekstreme:/ De har ofte regler,for ting de får lov til å gjøre,spise,rutiner på alt...ødelegger man disse og muligheten deres til å spise så lite av hva de skal av den og den maten,treneså så mye,og alt mulig...så blir de ofte veldig forbannet...ofte hører veldig destruktiv oppførsel med til denne sykdommen. Ja jeg har selv levd i huet til en med anoreksi/bulumi...det er ikke pent.:/

Det du gjør er å kontakte de rundt henne,foreldre,slekt generelt og snakkmed de...få de til å snakke med enlege,legevakt,en eller annen plass de kan ringe for å snakke emd noen som er eksperter på SF osv..du kan gjøre det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis denne personen har vært til sjekk hos legen med en BMI ned mot 13 uten at de fant noe galt eller kommet med en plan om oppspising, så har hun enten fortalt en løgn om hva legen egentlig har sagt, eller rett og slett vært hos en udugelig lege. Dette er nesten for sykt til å være sant. Hvor gammel er denne personen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis denne personen har vært til sjekk hos legen med en BMI ned mot 13 uten at de fant noe galt eller kommet med en plan om oppspising, så har hun enten fortalt en løgn om hva legen egentlig har sagt, eller rett og slett vært hos en udugelig lege. Dette er nesten for sykt til å være sant. Hvor gammel er denne personen?

det finnes desverre en del leger som ikke kan nok om dette

Jeg søkte hjelp hos legen i Februar det året, da BMI var ca 16. Han sendte henvisning. I mellomtiden var jeg hos fastlegen en gang i måneden for å ta blodprøver. Vekt - d sjekket han ikke - han bare spurte.. og når du spørr en 17 åring som absolutt ikke vil legges inn om hva hun veier... ja da er du noe tjukk i pappen om du tar det for god fisk.. Vekten min stupte, men ingenting mer ble gjort fordi blodprøvene var "fine" (ingen røde tall - de så ikke på utviklingen av verdiene, bare resultatet for seg hver gang) og ingenting ble gjort. I August fikk jeg komme til vurderingssamtale og fikk da beskjed om at jeg var for syk til å få hjelp og at jeg måtte legge på meg først. BMI: 13

Hadde det ikke vært for at jeg;

1) var under 18/ikke myndig og

2) har ressurssterke foreldre som kjenner en lege som dermed bidro til en tvangsinnleggelse med sondeforing

så tror jeg faktisk ikke jeg hadde vært her i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis denne personen har vært til sjekk hos legen med en BMI ned mot 13 uten at de fant noe galt eller kommet med en plan om oppspising, så har hun enten fortalt en løgn om hva legen egentlig har sagt, eller rett og slett vært hos en udugelig lege. Dette er nesten for sykt til å være sant. Hvor gammel er denne personen?
Ang å fortelle eventyr om hva de har gjort,vært osv,er jo veldig typisk. Mange leger i dag tar ikke dette med bmi ned i 17-18 særiøst og legger deg inn med mindre de ligger halvdød,det er nesten så ille. Ivertfall det jeg har erfart. De må innse det selv og komme frivillig,eller væreunder 18 og ha en mor,far eller annen slakt som slår neven i bordet.. I dag heter ingenting tvangsinnlegging heller forsåvidt uten at denne personen er umyndiggjort. Man må sloss med nebbog klør for å få hjelp i norge når det ikke er en selv det gjelder men en annen.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan skrive mail, ringe, brev, sende en melding etc. Kan ikke huske å ha sett noen spesiell form mal på bekymringsmelding. Du må bare informere om deg selv - hvem du er, hvorfor du sender bekymringsmelding og diverse hva du har gjort for å hjelpe vedkommende osv.

Okei, da er det vel bare å få det gjort i guess. Takk for hjelp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

huff.. det er alvorlig, og gjør alt du kan for å få henne lagt inn.

Hun kommer til å HATE deg for det.. kanskje i lang tid.. men du vil hate degselv enda mer om hun faktisk dør. Slike ting tar livet av folk! Sannsynligvis står hun såpass "fast" at hun ikke klarer å snu selv om hun innser at det er et problem Jeg har vært der selv, og for meg måtte d innleggelse til for at jeg skulle klare å snu det hele. Jeg trengte å ikke ha "valget" om å spise/ikke spise. Og når en kommer seg gjennom de første månedene og føler seg bedre fysisk så begynner det å demre hvor sinnsykt det har vært. Og - hun kommer til å takke deg til sist..! Gjør alt du kan....!!

De fleste vil helst ignorere problemet, se forbi det, tenke at det er noen andres ansvar.. men om alle i omgangskretsen gjør slik så ja.. da har en ikke mye håp. Anoreksi dreper..! :(

Ja det er det jeg også har tenkt på. Kommer til å gjøre alt jeg kan. Takk for svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...