Ang farlig lav vekt...

[LeanMachine]

PS: hvis du vet hvem fastlegen hennes er. RING!

Har jeg lov til det?

[nano]

Har jeg lov til det?

Ja. Du kan fortelle legen at du er bekymret og at han/hun bør være obs på dette til neste legetime.

[02-snapper]

Har jeg lov til det?

tja.. du havner ikke i fengsel hvertfall...så; go for it!!

[LeanMachine]

Jeg har en stesøster som jeg vet har slitt med spiseforstyrrelser,blanding avanoreksi og bulumi ,siden hun var 14,hun er nå 29.

Jeg har vært i dinsituasjon mange ganger,så vet hvordan dette er. Det er svæørt vanskelig å bevise ,overbevise,dette til alle rundt deg når personen tilsynelatende virker frisk og til og med blodprøver hoslege osv virker fine. Det som er fakta er at det skal gå farlig langt før det skjer noe ,dessværre:( med mindre vedkommende ser det selv så er det svært vanskelig:/

Hun er per i dag ikke bare sykjelig tynn..men hjernen også har tatt skade. Hun er veldig treg og barnslig i hodet,hvis di forstår? Hun eier ikke evne til å ta vare på seg selv..det er nesten så denne sykdommen har gjort henne lettere tilbakestående:/ Hun har også ødelagt tennene og dette er DYYYYRT:/ .vært innlagt flere ganger men blir aldri bedre..hun gjør det bra mens hun er innlagt også er det pån igjen når hun er ute. Hun har også merkelige andre tvangslidelser sammen med spiseforstyrrelsene,noe jeg tror har kommet AV spiseforstyrrelsen.

Så saken er at hvis ikke denne personen ikke tar seg sammen og får hjelp så vil hun ikke bare bli farlig tynn ,men hun vil jo ødelegge kroppen sin,både innvendig og utvendig:( Mener ikke å skremme men dette er det som skjer emd de som er sdkikkelig syke...de må også ha hjelp til å handle mat,for de skjønner ikke hva som er vettugs hanslin av mat...de må ha hjelp til ofte å gjøre ting en unge må,i noen tilfeller,fordi de har ødelagt seg sånn...de blir benskjøre,får alle typer mangelsykdommer..ja,lista er lang.

Hvordan svarer denne personen når du konfronterer henne`? Å fortelle at hun er blitt tynnere er det siste du bør gjøre til en slik syk perosn forresten,det gir dem bare mer lyst til å bli enda mer ekstreme:/ De har ofte regler,for ting de får lov til å gjøre,spise,rutiner på alt...ødelegger man disse og muligheten deres til å spise så lite av hva de skal av den og den maten,treneså så mye,og alt mulig...så blir de ofte veldig forbannet...ofte hører veldig destruktiv oppførsel med til denne sykdommen. Ja jeg har selv levd i huet til en med anoreksi/bulumi...det er ikke pent.:/

Det du gjør er å kontakte de rundt henne,foreldre,slekt generelt og snakkmed de...få de til å snakke med enlege,legevakt,en eller annen plass de kan ringe for å snakke emd noen som er eksperter på SF osv..du kan gjøre det?

Ja, det er en annen ting jeg har lagt merke til også; at vedkommende har begynt å glemme ting og er glemsk. Er det et faretegn på at det allerede går utover hjernen? Jeg har prøvd å snakke med personen om det, sett på oppførselen, jeg prøvde faktisk å spise like mye som personen en dag og jeg holdt på å forgå av sult, og da snakker vi ikke LITE sulten heller. Her har jeg et tilfelle hvor alt som heter kalorier er farlig, fett er farlig, carbs gjør det jo feil, sjokolade er ikke sunt, og alt som har et så og så høyt kaloriinnhold er ikke bra og gjør deg feil, and the list goes on and on.

Jeg har prøvd på forskjellige måter. Jeg pleier svært sjelden å bygge opp egoet til personen, om jeg kan si det sånn, pleier ikke å si at herregud så tynn du er eller sånne ting, da personen da bare får bekreftelse på at det blir gjort noe 'riktig' i følge vedkommendes hjerne. Alt som blir sagt, uansett hva det er, blir kastet tilbake. Kan for eks si at: ja' du da, da du var syk og sa det ikke feilte deg noe?' så må jeg da forklare som jeg ville forklart en 6 år gammel gutt hvordan jeg har klart å bli frisk fra det og at jeg har lagt på meg mange kilo siden den gang, og har et helt annet tankemønster i hodet, heldigvis. Og så prøver jeg å vise forståelse ved å si at man kan føle seg sånn og sånn, eller hva jeg skal si. Prøver alltid å komme inn i hodet på vedkommende, om det er riktig å si. Sånn at personen skal føle seg forstått og at det kanskje skal kunne komme an å komme gjennom murveggen en dag...

[LeanMachine]

Du ringer vedkommendes lege,evt foreldre:)

Det har jeg faktisk gjort, og de er enige om at vedkommende har blitt veldig tynn, men det virker som at det ikke er NOEN rund her som skjønner alvoret i det. Og det er jo det som er litt av problemet. Til og med ektefellen til vedkommende bare avblåser det, og da syns jeg det begynner å bli temmelig håpløst..

[LeanMachine]

Ja. Du kan fortelle legen at du er bekymret og at han/hun bør være obs på dette til neste legetime.

Ja... Problemet er vel at personen nesten aldri har hatt behov for å gå til legen da Takk for svar

[LeanMachine]

tja.. du havner ikke i fengsel hvertfall...så; go for it!!

Jeg bare tenkte at det var en veldig privatsak og at jeg ikke hadde lov til det.. Men vet hvem det er ja, så det er kanskje en ide å ringe. Takk for tips

[LeanMachine]

Hvis denne personen har vært til sjekk hos legen med en BMI ned mot 13 uten at de fant noe galt eller kommet med en plan om oppspising, så har hun enten fortalt en løgn om hva legen egentlig har sagt, eller rett og slett vært hos en udugelig lege. Dette er nesten for sykt til å være sant. Hvor gammel er denne personen?

Ja, det har jeg også tenkt på, og det har jeg snakket med mannen min om også. Eller, det var han som kom på ideen, så det er veldig mye mulig at personen har gjort.

Denne personen blir 50 år nå snart.....

[LeanMachine]

det finnes desverre en del leger som ikke kan nok om dette

Jeg søkte hjelp hos legen i Februar det året, da BMI var ca 16. Han sendte henvisning. I mellomtiden var jeg hos fastlegen en gang i måneden for å ta blodprøver. Vekt - d sjekket han ikke - han bare spurte.. og når du spørr en 17 åring som absolutt ikke vil legges inn om hva hun veier... ja da er du noe tjukk i pappen om du tar det for god fisk.. Vekten min stupte, men ingenting mer ble gjort fordi blodprøvene var "fine" (ingen røde tall - de så ikke på utviklingen av verdiene, bare resultatet for seg hver gang) og ingenting ble gjort. I August fikk jeg komme til vurderingssamtale og fikk da beskjed om at jeg var for syk til å få hjelp og at jeg måtte legge på meg først. BMI: 13

Hadde det ikke vært for at jeg;

1) var under 18/ikke myndig og

2) har ressurssterke foreldre som kjenner en lege som dermed bidro til en tvangsinnleggelse med sondeforing

så tror jeg faktisk ikke jeg hadde vært her i dag.

Ja, det er det jeg også tenkte. At legen bare ikke gidder å gjøre jobben sin skikkelig, ikke vet jeg.... Akkurat, det er også det personen har sagt... At alt så fint ut. Joda, tenkte jeg, for now, men merkelig at legen ikke har sjekka noe på hvordan du SER UT da??

[LeanMachine]

Ang å fortelle eventyr om hva de har gjort,vært osv,er jo veldig typisk. Mange leger i dag tar ikke dette med bmi ned i 17-18 særiøst og legger deg inn med mindre de ligger halvdød,det er nesten så ille. Ivertfall det jeg har erfart. De må innse det selv og komme frivillig,eller væreunder 18 og ha en mor,far eller annen slakt som slår neven i bordet.. I dag heter ingenting tvangsinnlegging heller forsåvidt uten at denne personen er umyndiggjort. Man må sloss med nebbog klør for å få hjelp i norge når det ikke er en selv det gjelder men en annen.

Ja, hvertfall når vedkommende forteller alle som h*n snakker med at h*n har så mye energi og alt er så bra. Men det er MAAAAAANGE som har begynt å kommentere det, som snakker med meg. Jøss, hva har skjedd med h*n liksom??

[02-snapper]

jeg mistet en i familien denne uka -pga nettopp anoreksi/bulimi i mange år

Hun har aldri villet innrømme problemet,og har dermed heller ikke fått hjelp. Ingen har orker å ta opp kampen med henne...desverre!

Hun var rett over 60 da hun døde. Hun fikk omgangssyke - og en svekket og underernært kropp tålte det ikke.. Hun endte i respirator og døde. Igjen sitter jeg å lurer veldig på hvorfor ingen har gjort noe...!

[Gjest Jester]

Du kan jo kanskje begynne med en telefon:

IKS - Informasjons- og krisetelefonen - telefonnr 22 94 00 10

De vil nok kunne peke deg i riktig retning?

[LeanMachine]

jeg mistet en i familien denne uka -pga nettopp anoreksi/bulimi i mange år

Hun har aldri villet innrømme problemet,og har dermed heller ikke fått hjelp. Ingen har orker å ta opp kampen med henne...desverre!

Hun var rett over 60 da hun døde. Hun fikk omgangssyke - og en svekket og underernært kropp tålte det ikke.. Hun endte i respirator og døde. Igjen sitter jeg å lurer veldig på hvorfor ingen har gjort noe...!

Ja, det er det jeg håper på at ikke skjer med vedkommende.. Det er ikke moro å stå å se på, så jeg bare må gjøre et eller annet...

[LeanMachine]

Du kan jo kanskje begynne med en telefon:

IKS - Informasjons- og krisetelefonen - telefonnr 22 94 00 10

De vil nok kunne peke deg i riktig retning?

Det skal jeg gjøre, takk for svar

[Mette L]

Jeg har ikke lest alle svarene du har fått her men jeg anbefaler deg å kontakte legekontoret hun hører til , be om en time for å snakke med legen om din bekymring. Det som er at legen ikke kan gi noe respons tilbake eller si noe om pasienten til deg men han/hun kan høre på det du sier og så ta det videre med den det gjelder. Jeg har gjort det tidligere med ei veninne ang noe helt annet.

[LeanMachine]

Jeg har ikke lest alle svarene du har fått her men jeg anbefaler deg å kontakte legekontoret hun hører til , be om en time for å snakke med legen om din bekymring. Det som er at legen ikke kan gi noe respons tilbake eller si noe om pasienten til deg men han/hun kan høre på det du sier og så ta det videre med den det gjelder. Jeg har gjort det tidligere med ei veninne ang noe helt annet.

Okei, takk for svar Det skal jeg gjøre.

[LeanMachine]

Ang BMI, tror jeg BMIen ligger rundt 16.

[isadres]

Du har snakket til vedkommende, hintet og nå er du alvorlig bekymret. Det eneste du kan gjøre om personen ikke allerede er i psyk.systemet: Bekymringsmelding.

Må innrømme at jeg ikke helt vet prosedyrene der og dessverre vet jeg ikke mer.

[Astriiiixxx]

Synes det er fantastisk at du prøver alt du kan for å hjelpe denne stakkars personen! Alt for mange gir opp fordi de ikke vet hva de skal gjøre, og hvordan man skal takle det at noen man bryr seg om blir syk, så man later bare som ingenting.. Stå på! Håper du når igjennom, og at hun en dag skal bli frisk!

[LeanMachine]

Synes det er fantastisk at du prøver alt du kan for å hjelpe denne stakkars personen! Alt for mange gir opp fordi de ikke vet hva de skal gjøre, og hvordan man skal takle det at noen man bryr seg om blir syk, så man later bare som ingenting.. Stå på! Håper du når igjennom, og at hun en dag skal bli frisk!

Ja, men jeg tror alt for mange ikke skjønner hvor alvorlig det er. Jeg har selv vært der, ikke så alvorlig siden min vekt ikke var så kritisk og alt sånt, men jeg vet hvordan det er og hvordan man tenker når man er syk. Jeg har innsett at det ikke er noen andre enn meg som skjønner det, og jeg vil heller at personen skal hate meg, enn at noe langt verre skal skje. Og det som er synd er at det bare er snakk om tid i et slikt tilfelle....