Å trene seg "feit"? (stresser jeg kroppen?)

[sunnkropp]

Kan ta meg selv som levende eksempel på at mye hard trening kan gi dårlig stemning:

Har alltid trent mye. Fotball fra jeg var 5 til jeg ble 20, idrettslinje både på vgs. og universitet og har på det meste vært oppe i rundt 25 timer trening i uka (skole, fotball + egentrening). Slutta på fotball, og satset mer på løping og styrketrening. Løp mye, fikk utrolig god framgang med den treninga jeg gjennomførte. Tenkte ikke så mye over at mye av treningen var med høy intensitet, ikke så farlig så lenge jeg føler meg fin og har framgang tenkte jeg...

Økte jevnt og trutt i styrke over en lengre periode, samt at jeg løp som bare juling.. Frem til i høst da det plutselig sa BOM STOPP. Kroppen føltes blytung, løping var knapt gjennomførbart med mindre jeg mobiliserte alt jeg hadde av vilje. Økter som tidligere føltes lette, var helt jævlige. Styrken dalte. Alt var egentlig tungt! Dette til tross for at jeg selv trodde at jeg hadde alt på plass i forhold til trening og kosthold - jeg spiste aldri mindre enn 2500 kcal ca., også på hviledager (som jeg hadde bare én av, vel og merke...). For min del tror jeg det ble for mye trening med høy intensitet, for mye stress utenom (fulltids masterstudier), dårlig søvn og for lite mat i forhold til mitt aktivitetsnivå. Min hensikt var aldri å gå ned i vekt da, men en stresset kropp funker dårlig uansett.

Jeg måtte til slutt bare overgi meg til fornuften og hva kroppen egentlig prøvde å si meg: hvile. Skal man trene mye, MÅ man passe på at ikke alle treningene foregår med høy intensitet. Man får god framgang en stund, men før eller siden vil det si stopp for de aller fleste. Jeg tok to uker helt fri fra trening, spiste mer enn tidligere (3000 - 3500 kcal) og sov som bare juling. Resultat? En kropp som samarbeider både på trening og i hverdagen, overskudd og mye bedre humør. Tenkte at jeg kom til å bli bælfeit med MER mat og ingen trening, det skjedde ikke. Vekta er akkurat som før, ca. 60 - 61 kg fordelt på 176 cm

[Idina]

Kan ta meg selv som levende eksempel på at mye hard trening kan gi dårlig stemning:

Har alltid trent mye. Fotball fra jeg var 5 til jeg ble 20, idrettslinje både på vgs. og universitet og har på det meste vært oppe i rundt 25 timer trening i uka (skole, fotball + egentrening). Slutta på fotball, og satset mer på løping og styrketrening. Løp mye, fikk utrolig god framgang med den treninga jeg gjennomførte. Tenkte ikke så mye over at mye av treningen var med høy intensitet, ikke så farlig så lenge jeg føler meg fin og har framgang tenkte jeg...

Økte jevnt og trutt i styrke over en lengre periode, samt at jeg løp som bare juling.. Frem til i høst da det plutselig sa BOM STOPP. Kroppen føltes blytung, løping var knapt gjennomførbart med mindre jeg mobiliserte alt jeg hadde av vilje. Økter som tidligere føltes lette, var helt jævlige. Styrken dalte. Alt var egentlig tungt! Dette til tross for at jeg selv trodde at jeg hadde alt på plass i forhold til trening og kosthold - jeg spiste aldri mindre enn 2500 kcal ca., også på hviledager (som jeg hadde bare én av, vel og merke...). For min del tror jeg det ble for mye trening med høy intensitet, for mye stress utenom (fulltids masterstudier), dårlig søvn og for lite mat i forhold til mitt aktivitetsnivå. Min hensikt var aldri å gå ned i vekt da, men en stresset kropp funker dårlig uansett.

Jeg måtte til slutt bare overgi meg til fornuften og hva kroppen egentlig prøvde å si meg: hvile. Skal man trene mye, MÅ man passe på at ikke alle treningene foregår med høy intensitet. Man får god framgang en stund, men før eller siden vil det si stopp for de aller fleste. Jeg tok to uker helt fri fra trening, spiste mer enn tidligere (3000 - 3500 kcal) og sov som bare juling. Resultat? En kropp som samarbeider både på trening og i hverdagen, overskudd og mye bedre humør. Tenkte at jeg kom til å bli bælfeit med MER mat og ingen trening, det skjedde ikke. Vekta er akkurat som før, ca. 60 - 61 kg fordelt på 176 cm

Her heldigvis kommet inn i et bedre spor nå

Både trente og spiste fornuftig før, men på et eller annet tidspunkt sluttet hjernen å henge med, og autopiloten koblet seg på, hehe. Skjedde vel omtrent da jeg begynte å jobbe etter barn nr 2, og hverdagen ble mer hektisk enn den hadde vært før.

Har nå spist bedre sammensatte måltider og lagt opp treningen mer fornuftige de siste tre ukene, og merker at det går fremover, sakte men sikkert.

Målet har aldri vært å gå ned i vekt tidligere, men pga at jeg gikk opp i vek pga stresset, vil jeg gjerne tilbake til den kroppen jeg hadde. Vel, det blir feil å se på vekten. Den behøver ikke være lavere (er helt fin til min høyde, men høyere enn jeg har vært vant til over flere år), bare kroppssammensetningen er bedre og buksene sitter som de skal igjen

Ser frem til en ukes juleferie nå, uten både trening og jobb = hvile.

(Ønsker meg godt sovehjerte til jul )

[Velvet]

Vil bare takke trådstarter og også Velvet for "vekkeren"!

Jeg har selv gått i denne fella "1000 ganger" før (evig jojo-slanker). Var ganske flink lenge med mer mat og mye søvn, men nå har jeg altså i det siste vært på "lite-mat-og-søvn-og-masse-trening"-vogna IGJEN, fordi resultatene har vært dårlige. Og da hjelper det jo å spise mindre og trene mer ikke sant? NEI! Så etter å ha lest tråden er det bare å innse at her må det jobbes med hodet igjen, få i seg mer, trene mindre kardio og mer styrke, og skjerpings med å komme seg i seng!!

Viser seg at det er lurt å lese Fitnessbloggen gitt, trenger stadige påminnelser for å holde meg på riktig veg...

Jeg pleier også å tenke sånn når jeg ikke ser en døyt forandringer. Men så husker jeg på hva Børge Fagerli mener om den saken, så sover jeg litt mer, spiser litt mer og trener litt mindre, og suprise suprise....resultater

[Christi]

Ups...kjenner meg igjen her,fikk litt å tenke på.

Håper det kommer flere innlegg om veien vidre Idina

Og tusen takk for at dere deler deres erfaring. Er til stor hjelp!

[Idina]

Ups...kjenner meg igjen her,fikk litt å tenke på.

Håper det kommer flere innlegg om veien vidre Idina

Og tusen takk for at dere deler deres erfaring. Er til stor hjelp!

Jeg tenkte å oppdatere etterhvert, men kan jo komme kort innpå og si at jeg har fulgt en kostplan i noen uker nå, skal øke litt på den fra idag. Har fått lagt til mye mer karbohydrater og fett på denne planen, og merker at kroppen trives veldig godt med det

Gikk tilbake til fullkroppsprogrammet til fitnessbloggen (fra 2-splitt og litt småtendenser til kukerundt-syndromet fordi jeg var overtrent og sliten...) samtidig med kostplanen, og jeg presterer bedre igjen og har økt jevnlig på vektene Har blitt litt mindre trening i løpet julen, men det har overhodet ikke plaget meg - og det er en god følelse.

Tross mer fett og karbs har jeg ikke gått opp i vekt (som alle her inne selvfølgelig kan si "I told you so" til, hehe). Ikke gått ned heller, da, og ingen store forskjeller i cm (som jeg fokuserer mer på enn vekt), men kroppen trenger vel litt tid på å stabilisere seg etter det hormon-helvete jeg satte igang

Håper å se litt mer resultater etterhvert, men prøver å ikke stresse med å tenke så mye på det

[Idina]

Hei!

Henter opp denne tråden igjen, fremfor å starte en ny, og håper noen av dere med god peiling har innspill. Håper noen orker å lese, prøver å gi så mye info som mulig

Liten rask oppdatering siden sist, og grunnlag for dette innlegget:

Ble satt på en kostplan like etter trådstart. Den var satt opp med litt mer mat på treningsdager, ca 300 kcal mindre på treningsfrie. Roet ned treningen (spesielt kardio), og begynte fra scratch på fullkroppsprogrammet til fb, for å bygge opp en litt svekket og stresset kropp. Styrke tre ganger i uken, én saltime med høy intensitet.

Progresjonen var selvfølgelig rask og bra, ettersom jeg begynte lavt på vektene igjen. La meg tidligere for å få mer søvn. Stresset ned. Følte jeg dyttet i meg MYE mat, men fulgte planen som en flink pike, veide, målte og tok formbilder. Planen ble justert etter hvert som jeg meldte tilbake, men ikke de store forandringene. De første ukene var jeg overrasket over at vekten ikke føk i været med så mye mer fett og karbs, men var selvfølgelig happy, og fikk tilbake trøkket på trening.

Medio januar begynte polstringen å snike seg på. Men jeg holdt meg til oppsettet og stolte på at fremgangen kommer bare jeg jobber videre. ”Det er jo dette alle sier man skal gjøre, så hang in there”, ”woosj-effekten kommer”, ”det er bare muskler”, "coachen har peiling" osv osv…

Etter endt oppfølging med kostplan har jeg prøvd å finne ut hva som er vedlikehold for meg. Det er tydeligvis ikke mye. Har justert med kun 100 kcal om gangen, så jeg har ikke overdrevet, føler jeg.

Status nå er at jeg fortsatt sliter med det ekstra spekket jeg fikk med kostplanen (mesteparten rundt hofter/lår), så en strammere kropp er ikke oppnådd etter snart 6 mnd. Faktisk tvert imot. Jeg føler meg hakket mer polstret og utrent enn da jeg ba om hjelp i utgangspunktet. Kostplanen var på 1900-2300 kcal, før jul lå jeg på ca 1700, så jeg har virkelig prøvd ut det å spise mer, slik alle her inne rådet til.

Jeg ligger pr i dag på 1500 på fridager, 1700 på treningsdager, ettersom jeg ikke orket å fortsette å øke i bredden. Det går fortsatt i skyr, cottage cheese, mager kesam, kylling, tunfisk, kokosmelk, avokado, egg, fisk, havregryn, speltlomper, søtpotet, MASSE grønnsaker, bær + litt frukt.

Fett ca 1 kg pr kroppsvekt, Protein ca 2 kg pr kroppsvekt, Karbs resten.

Jeg logger maten i shape up-appen, så jeg har full oversikt. Spiser for øvrig etter biorytme-prinsippet, da jeg får ”hul mage” av mye karbs på dagtid. BMR er rett i underkant av 1350, mener jeg å huske.

Treningen: Har gått fra fullkropp til to-splitt, fordi jeg ble litt lei og trengte ny motivasjon. Og jeg ønsket mer fokus på underkroppen. Trener gjennom hele kroppen to ganger pr uke, samt 1 saltime fortsatt. Får til en yogaøkt ca annenhver uke +/-.

Jeg vet at ingen er noe unntak fra regelen, eller at jeg er dette unike snøfnugget, men lurer likevel på hvorfor ”oppskriften” ikke fungerer for meg.

Jeg burde ha de beste forutsetninger:

Viljen, engasjementet og interessen er der! Har trent i flere år, både kondisjon og styrke, har en lidenskap for trening og kosthold, og synes ikke det er vanskelig med kostplaner eller komme meg på trening. Det er en del av hverdagen min å trene, fordi jeg elsker det. Er opptatt av ”riktig” ernæring, og har aldri cravings på søtsaker eller junk. Har nok av viljestyrke, og er ganske sikker på at jeg kunne meldt meg på en fitness-konkurranse, dersom jeg hadde ønsket det. Jeg liker nemlig å følge en plan og ha hårete mål. Utgangspunktet var ikek så gæli, men trengte litt finpussing.

Og for å ha sagt det med en gang, ettersom det sikkert blir nevnt:

Jeg logger alt.

Jeg har ikke spisedager.

Jeg skeier ikke ut med junk eller smugspiser.

Jeg lurer ikke meg selv med en ekstra porsjon/snack som ”ikke teller”.

Jeg jobber tungt på trening, passer på å øke og tar meg helt ut (tar et par rolige økter for å deloade når jeg har kjørt tungt lenge) .

Jeg overdriver ikke treningen, men føler jeg har en bra balanse nå.

Det aller viktigste er selvsagt god helse, treningsglede, ha overskudd og styrke. Men i likhet med alle andre ønsker jeg å stramme opp til sommeren, få et lite løft på denne rumpa og - bli litt smalere rundt hoftene igjen. Jeg er ikke opptatt av vekten lenger, men bruker speil, formbilder og målebånd. Dette handler ikke om at jeg vil slanke med fem kilo til sommeren, men se resultater av den tunge treningen jeg legger mye tid i, sammen med et moderat underskudd. Akkurat som så mange her inne.

Og ja, jeg har lest artiklene på fitnessbloggen (flere ganger), og for å sitere en av dem:

Så kort oppsummert – hva skal du gjøre hvis du ikke går ned i vekt på kaloriunderskudd?

1.Vær tålmodig! Hvis problemet er vannretensjon eller trege metabolismeveier, løser det seg med tiden.

2.Vannloading eller oppkarbing kan normalisere væskebalansen i kroppen og trigge en whoosh.

3.Hvis du har utelukket 1 og 2, må kaloriinntaket justeres ytterligere ned og/eller aktivitetsnivået økes.

Jeg har gitt dette 6 mnd foreløpig, og synes ikke det er såååå lite. Følger jeg punkt tre her, er jeg jo tilbake der jeg var, med for lite mat og for mye trening, og det er jo heller ikke bra.

Er det mulig at hormonene er så føkka at ingenting skjer? Selv om det i teorien ikke skal være mulig å ødelegge forbrenningen osv

Påvirker alderen SÅ mye, at allerede ved 37 år, er det nesten så man må sulte seg for å få noe respons fra kroppen?

Trenger noen utenfra til å peke på hva jeg muligens – fortsatt - gjør feil Det er jo SÅ enkelt i teorien!

EDIT:

svelger blygheten og "roper" på f.eks FrkHoel som jeg vet har god peiling...

[FrkHoel]

Alderen din påvirker nok forbrenningen littegrann, og hvileforbrenningen er nok litt lavere enn når du var 20. Men så er jo spørsmålet mitt da, hvor mye polstring er det du mener er mye? Det er svært vanskelig å gå rundt med bare noen mm i fett rundt magen året rundt, så da lurer jeg litt på hvordan målene dine ser ut pdd? Gjerne send til meg på pm, i tillegg til høyde og vekt.

[fidwa]

Hei! Ser du hater å løpe, det er jo heller ikke et must for å trene kardio. Selv tar jeg karidio øktene mine gående, har bare mye helling på mølla.. Og kjenner mange som deg, trener for mye og spiser for lite, spesielt fett. Anbefaler deg å spare karbohydratene til kvelden. Selv skal jeg i morgen bytter jeg selv om, skal spare smoothien min til kvelden. Lykke til!