Fit OG lykkelig?

LAAANGT innlegg! Om du ikke orker å lese alt, her har du kortversjonen: Hvordan holder du deg i form samtidig som du er oppriktig lykkelig og lever akkurat slik du ønsker, uten å føle deg fastbundet til fokuset på kosthold/trening?

De siste 2 årene har jeg vært veldig streng på hva jeg putter i kroppen, hvordan jeg trener osv. Jeg har ofret veldig mye for å nå målene mine, og brukt store summer for på mat, pt-timer, kosttilskudd, treningsutstyr og hele pakka. Selv om jeg får resultater og oppnår ting jeg lenge har "drømt om", så er det en kortvarig glede. Jeg finner alltid noe nytt, og blir aldri helt fornøyd, og det er alltid noe jeg mangler for å komme helt "dit", selvom jeg prøver å glede meg over det jeg får til.. (Jeg har aldri vært overvektig, feit eller lubben, bare veldig pirkete.)

Det kom til et punkt for en måned siden hvor jeg innså at "alle andre" på min alder som ikke bryr seg om hva de spiser eller hvordan de trener virker å ha et mye bedre liv enn meg, de er så mye mer sosiale, ute å fester, virker lykkeligere osv. Jeg blir irritert når jeg som 18-åring må pakke meg med 5 forskjellige piller før skolen, spise havregryn og karbonadedeig og trene hver dag for å ikke få dårlig samvittighet. I tillegg må jeg bruke mer tid på å planlegge dagene mine med trening og hvert eneste lille måltid enn å være med vennene mine. Og på samme tid kan andre bare stikke innom dollys sammen med vennene en onsdags ettermiddag, og fortsatt se smashing ut i tillegg til at de er happy. Litt rotete her, men.. Poenget er at jeg bare har mistet gnisten ved hele "trening og kosthold"-pakka. Føler mer det er blitt en byrde enn en glede, noe som styrer dagene mine og bestemmer over meg og mitt liv. Og hva er vitsen med all innsatsen, ofringene, pengeprioriteringen, om jeg ikke er oppriktig lykkelig?

Så for et par uker siden ville jeg teste ut min "gamle" livsstil igjen for å se om det gjorde noen forskjell. Stappet proteinbøtta innerst i skapet og byttet ut alle de "rare" ingrediensene mine med normale. Jeg tok meg rett og slett helt FRI fra trening og kosthold! Når jeg ikke lenger trengte å planlegge noe fikk jeg for det første en FANTASTISK nattesøvn. Trengte ikke ligge å analysere eller planlegge noenting. I tillegg ble jeg mye mer spontan, gjorde ting etter skolen sammen med venner, dro på kino, og spiste kantinemat for første gang i løpet av mine snart 3 år på videregående skole og kjente at jeg plutselig kunne begynne å konsentrere meg om litt andre ting for en gangs skyld. Jeg ble plutselig den gamle meg, og kjente ikke engang et stikk av dårlig samvittighet når jeg droppet trening til fordel for kakespising.

Nå har jeg levd sånn her i ca 2 uker, uten trening, og bare normal (usunn) mat. Har ikke vært noe junkloading eller fråtsing, men merker jo på formen at ting er endret. Føler meg flat i muskulaturen og skikkelig myk og vannete.. nesten litt lubben. Og jeg vil veldig gjerne finne en måte å være fit OG lykkelig på, men jeg vil absolutt IKKE kjøre meg fast i samme miserable mønster som jeg har vært i så alt for lenge.

Så, hvordan finne balansen, og holde seg i form samtidig som man er glad og fornøyd? Jeg liker å trene, og jeg liker å spise sunt.. men jeg takler ikke lenger at all energi, fokus og konsentrasjon går til KUN dette..

For min del er det bare å sette mål hele tia, få ting i en slags rutine prøve å se resultater i ting øking i vekter hver andre uke osv.

ellers har jeg et par kamerater rundt om i norge som jeg skyper med som gjør det samme som meg, det gjør det enklere å kunne prate "ut" om det mens vi holder på og dele erfaringer ^^

Høres ut som du har vært angrepet av overanalyseringsfella. Det går fint ann å leve sunt og trene uten å måtte ofre for mye, så det du trenger er nok å finne en god balansegang. Det er ikke slik at om du gjør ting 100% korrekt så blir det mye bedre resultat enn om du bare gjør det 80% korrekt, ofte er det heller snarrere tvert om at en kan få bedre framgang med å ikke være fullt så detaljfokusert og ta seg litt friheter innimellom. Spis sunn og god mat til de vanlige måltidene og spis akkurat hva du vil når du er ute med venner. Nøy deg med å trene 3-4 ganger i uken istedetfor hver dag.

For egen del finner jeg motivasjonen i at sunt kosthold og trening gir meg større friheter enn jeg hadde før siden jeg har en mye sprekere kropp og har overskudd til å gjøre ting jeg ikke klarte før.

Enig i det Oddis sier!

Det er viktig med å finne gleden i det en driver med. Spis jevnt over sunt, og GLED deg over måltidene.

God helse henger sammen med både det fysiske og psykiske. Og det er fullt mulig å være lykkelig og fit, men en må kunne unne seg å "leve som normale" folk, uten at det trenger å ødelegge hele livsstilen. 80 % sunt, og 20 % usunt er fint å ha i bakhodet

Sååå, det du sier er at du i har prøvd ut å kjøre et 100% strengt trening- og kostholdsregime, forså og gi helt blaffen i all form for trening og bare spise usunn mat. Også lurer du på hvordan du skal finne balansen mellom de to? Er ikke det ganske åpenlyst? Det finnes en ganske brei mellomting å ta av her. Oddis summerte det bra opp.

Enig med de andre her, lever du sunt mesteparten av tiden, så kan du bare kose deg når det passer seg sånn, fint at du klarer å legge det litt i fra deg, for jeg tenkte først at dette så ut som tvangstanker, det er veldig lett å tippe over i det usunne dersom man ikke har fokus på noe annet enn kun mat/trening. Distanse og balanse :thumbsup:

Det fine er at du er klar over hva en sunn livsstil har å si for kroppen, og hvor uvurderlig det er i lengden, selv om du også har sett at hvert mål oppfylt kanskje ikke ga deg det du trodde. Derfor er det greit å ikke legge hele identiteten sin i det fysiske, men også ta vare på den mentale biten, og oppleve flere sider av livet

Ta deg hviledager når du merker det på kroppen, og gi den mer næring når du føler at det trengs Ikke kjør deg selv i grøfta!

Høres ut som du har vært angrepet av overanalyseringsfella. Det går fint ann å leve sunt og trene uten å måtte ofre for mye, så det du trenger er nok å finne en god balansegang. Det er ikke slik at om du gjør ting 100% korrekt så blir det mye bedre resultat enn om du bare gjør det 80% korrekt, ofte er det heller snarrere tvert om at en kan få bedre framgang med å ikke være fullt så detaljfokusert og ta seg litt friheter innimellom. Spis sunn og god mat til de vanlige måltidene og spis akkurat hva du vil når du er ute med venner. Nøy deg med å trene 3-4 ganger i uken istedetfor hver dag.

For egen del finner jeg motivasjonen i at sunt kosthold og trening gir meg større friheter enn jeg hadde før siden jeg har en mye sprekere kropp og har overskudd til å gjøre ting jeg ikke klarte før.

Takk for fint svar:) Er vel en ganske "alt eller ingenting"-person, så det er vel det jeg må legge av meg..

Sååå, det du sier er at du i har prøvd ut å kjøre et 100% strengt trening- og kostholdsregime, forså og gi helt blaffen i all form for trening og bare spise usunn mat. Også lurer du på hvordan du skal finne balansen mellom de to? Er ikke det ganske åpenlyst? Det finnes en ganske brei mellomting å ta av her. Oddis summerte det bra opp.

Jo, det skulle være ganske åpenlyst men tenker fort "alt eller ingenting" og ser ikke vitsen med å gjennomføre eller gjøre noe om jeg ikke går 100% inn i det. Det er ikke slik at jeg heller har så veldig lyst å være 100% streng på kosthold og trening, jeg ønsker jo å ha et avslappet forhold til det hele. Det bare blir sånn fordi jeg ikke klarer å legge det vekk eller unngå at det styrer alt jeg foretar meg.

Kan du ikke finne en mellomting da? Jeg er veldig opphengt i dete med trening og kosthold nå, men jeg føler det er det som gjør meg lykkelig

Kan du ikke finne en mellomting da? Jeg er veldig opphengt i dete med trening og kosthold nå, men jeg føler det er det som gjør meg lykkelig

Enig! Å "lykkes" i matveien er det som faktisk gir meg energi. Jeg velger å finne løsninger på hvordan jeg kan kose meg og samtidig spise ok mat. Det hele kunne sikkert vært gjort mye bedre, men jeg velger å ikke være for streng heller. 80/20 :thumbsup:

Takker for svar og tips!

80/20 er en veldig fornuftig livsstil, problemet er bare at jeg klarer ikke å kose meg med god samvittighet når jeg først er "opphengt" i dette. Jeg får ikke noen psykisk boost av å skeie ut, heller motsatt. Derimot når jeg ble så lei at jeg ikke gadd bry meg lengre, så var det ingen sperrer for hva jeg kunne spise og nyte.. Rart.

Nå er jeg tilbake til trening og sunn mat igjen, og det er helt greit. Trengte en liten pause, men ble rimelig drittlei av "normal" mat og ingen trening. Synes bare det er trist at jeg ikke klarer å distansere hodet mitt litt fra det når jeg først driver med det. Tenker på hvor mye, hva, når, hvordan ift mat/trening så og si 24/7, og det er litt slitsomt, for jeg klarer ikke konsentrere meg så mye om andre viktige ting.

Takker for svar og tips!

80/20 er en veldig fornuftig livsstil, problemet er bare at jeg klarer ikke å kose meg med god samvittighet når jeg først er "opphengt" i dette. Jeg får ikke noen psykisk boost av å skeie ut, heller motsatt. Derimot når jeg ble så lei at jeg ikke gadd bry meg lengre, så var det ingen sperrer for hva jeg kunne spise og nyte.. Rart.

Nå er jeg tilbake til trening og sunn mat igjen, og det er helt greit. Trengte en liten pause, men ble rimelig drittlei av "normal" mat og ingen trening. Synes bare det er trist at jeg ikke klarer å distansere hodet mitt litt fra det når jeg først driver med det. Tenker på hvor mye, hva, når, hvordan ift mat/trening så og si 24/7, og det er litt slitsomt, for jeg klarer ikke konsentrere meg så mye om andre viktige ting.

Akkurat sånn er jeg også! Når jeg har fokus på riktig kosthold gir det meg bare dårlig samvittighet å spise usunt. Skulle ønske jeg klarte å kose meg i de stundene, for det er jo ikke så ofte. Har jeg derimot en periode hvor kostholdet glir litt ut, hviskes sakte den dårlige samvittigheten ut...

Akkurat sånn er jeg også! Når jeg har fokus på riktig kosthold gir det meg bare dårlig samvittighet å spise usunt. Skulle ønske jeg klarte å kose meg i de stundene, for det er jo ikke så ofte. Har jeg derimot en periode hvor kostholdet glir litt ut, hviskes sakte den dårlige samvittigheten ut...

Ja, det er slitsomt.. Skulle gjort mye for å finne denne berømte balansen!

Jeg er like gammel som deg, og jeg oppdaget til min store fortvilelsen akkurat det samme som deg for noen måneder siden.

Jeg kunne rett og slett ikke fatte og begripe at andre på min alder kunne kombinere treningen og fylla+junk.

De siste tre årene på videregående har jeg brukt på å spise sunt og leve på en måte som ikke tillot meg det samme som de på vår alder gjør. Det tok kaka når jeg oppdaget at jeg ikke hadde festet på fire måneder kun fordi jeg ikke ville ødelegge for resultatene. Men jeg ble ikke noe mer lykkelig av det! Heller tvert i mot!!!

Derfor ble nyttårsforsettet mitt noe så sprøtt som å spise lørdagsgodt og feste minst en gang i måneden. Det siste har jeg ikke klart enda. Men for det første forsetttet så ble løsningen rett og slett å tvinge meg selv til å kose meg, enten det var med venner eller alene. Ved å spise sunt 5-6 dager i uka og heller skeie ut med litt godis i helgene, helst i sosiale sammenhenger har jeg klart å hente inn det tapte. Nå kan jeg være med å spise ute med venninner eller feire en bursdag. Jeg unngår ikke sosiale events.

Man ender bare med å isolere seg. Hva er en fin kropp når man ikke har muligheten til å vise den fram på fester i ny og ne?

Slutt å tenke alt eller ingenting! Jeg har tenkt alt eller ingenting altfor lenge og det har medført at jeg har hatt perioder som du har prøvd ut, med junk og null trening, og det i lengre tid. Da har jeg endt opp med å nullstille resultatene mine. Og slik fortsatte det i en ond sirkel. For meg har 80/20 livsstilen fått meg til å holde ut over tid, i stedet for å tenke diett, diett, diett.

Du må virkelig ville finne balansen for å få det til. Enda klarer jeg ikke endre innstillingen min til fester. Men til høsten blir jeg pent nødt til det, for jeg skal ikke miste fadderukene fordi jeg ikke takler tanken på å miste kontroll over kosthold og trening.

Jeg har faktisk bestemt meg for at hvis jeg spiser sunt 80% av uken, så er det plass til kos de resterende 20%.

Enten det er en pizza på onsdag eller fylla på fredag, de 20% skal brukes!!!

Jeg er like gammel som deg, og jeg oppdaget til min store fortvilelsen akkurat det samme som deg for noen måneder siden.

Jeg kunne rett og slett ikke fatte og begripe at andre på min alder kunne kombinere treningen og fylla+junk.

De siste tre årene på videregående har jeg brukt på å spise sunt og leve på en måte som ikke tillot meg det samme som de på vår alder gjør. Det tok kaka når jeg oppdaget at jeg ikke hadde festet på fire måneder kun fordi jeg ikke ville ødelegge for resultatene. Men jeg ble ikke noe mer lykkelig av det! Heller tvert i mot!!!

Derfor ble nyttårsforsettet mitt noe så sprøtt som å spise lørdagsgodt og feste minst en gang i måneden. Det siste har jeg ikke klart enda. Men for det første forsetttet så ble løsningen rett og slett å tvinge meg selv til å kose meg, enten det var med venner eller alene. Ved å spise sunt 5-6 dager i uka og heller skeie ut med litt godis i helgene, helst i sosiale sammenhenger har jeg klart å hente inn det tapte. Nå kan jeg være med å spise ute med venninner eller feire en bursdag. Jeg unngår ikke sosiale events.

Man ender bare med å isolere seg. Hva er en fin kropp når man ikke har muligheten til å vise den fram på fester i ny og ne?

Slutt å tenke alt eller ingenting! Jeg har tenkt alt eller ingenting altfor lenge og det har medført at jeg har hatt perioder som du har prøvd ut, med junk og null trening, og det i lengre tid. Da har jeg endt opp med å nullstille resultatene mine. Og slik fortsatte det i en ond sirkel. For meg har 80/20 livsstilen fått meg til å holde ut over tid, i stedet for å tenke diett, diett, diett.

Du må virkelig ville finne balansen for å få det til. Enda klarer jeg ikke endre innstillingen min til fester. Men til høsten blir jeg pent nødt til det, for jeg skal ikke miste fadderukene fordi jeg ikke takler tanken på å miste kontroll over kosthold og trening.

Jeg har faktisk bestemt meg for at hvis jeg spiser sunt 80% av uken, så er det plass til kos de resterende 20%.

Enten det er en pizza på onsdag eller fylla på fredag, de 20% skal brukes!!!

Tusen takk!! Det var mange gode råd og jeg skal virkelig prøve ut det samme som deg Jeg har også større problemer med å ta meg en fest enn å spise lørdagsgodt, fordi jeg "ødelegger" søndagen også (får ikke trent, craver all mulig drittmat osv), i tillegg til at jeg er redd for at jeg blir så full at jeg raider potetgullskålene på fest eller et gatekjøkken på byen... selv om det ikke har skjedd enda er det mitt verste mareritt.

Det er jo veldig bra at du har kommet så langt i "balanseringen", og du vil nok helt sikkert klare å endre innstillingen til fylla etterhvert. Det skal jeg også prøve

Ting Tar Tid - en ganske så grei og korrekt frase når det kommer til omlegging av kosthold, trening og livsstil.

Ofte er det de mentale tilpassningene som er vanskligst og jeg vet ikke om det er fordi jenter er dyktigere til å sette ord på det eller hva, men det virker på meg som om jenter strever mer med å finne balansen i så måtte. Jenter skal være så gruelig flinke, mens gutta egentlig er fornøyd med å være tøff i trynet, hard i kroppen og full på fest.

Ting skjer ikke av seg selv - er også en viktig læresetning å ha lagret langt fremme i frontal lappen.

Altså, vi på forumet her er vel ganske så våken på disse greiene når det kommer til kosthold og trening. Man logger både hva en spiser og hva en løfter, bruker målebånd og badevekt - i det hele tatt - en sterk bevisshet omkring hva som må til for å få ting til å skje. Lite tid brukes imidlertid til å finne ut hvorfor noe fungerer så bra for noen på det mentale plan, mens det for andre blir stress, tankekjør og fobier ut av det. Det handler om at noen har flaks, om at noen er dyktigere enn andre på fokusering og balansering og det handler om at noen har større latens for å utvikle destruktive livstilsmønstre. Så hva gjør man om man kjører seg fast? Jo - ting skjer ikke av seg selv - så da må endre på noe. Det endrer seg nemlig ikke av seg selv.

80/20 % høres fornuftig ut - absolutt en filosofi som jeg tror har mye for seg.

Den gode livsstilsendring handler om at en skal ha det godt - så mat, drikke og gode venners lag bør være en selvskreven del av pakken.

Tusen takk!! Det var mange gode råd og jeg skal virkelig prøve ut det samme som deg Jeg har også større problemer med å ta meg en fest enn å spise lørdagsgodt, fordi jeg "ødelegger" søndagen også (får ikke trent, craver all mulig drittmat osv), i tillegg til at jeg er redd for at jeg blir så full at jeg raider potetgullskålene på fest eller et gatekjøkken på byen... selv om det ikke har skjedd enda er det mitt verste mareritt.

Det er jo veldig bra at du har kommet så langt i "balanseringen", og du vil nok helt sikkert klare å endre innstillingen til fylla etterhvert. Det skal jeg også prøve

Om du skulle være så "uheldig" å raide en potetgullskål eller et gatekjøkken på byen, så er det ikke krise av den grunn.

Har lest igjennom alle innleggene her nå, og kjenner meg alt for godt igjen til situasjonen til trådstarter. Jeg savner den naturlige holdningen jeg hadde til mat da jeg var yngre, da spiste jeg da jeg var sulten og virkelig koooste meg med godis. Da var jeg aldri feit. Nå derimot - hvis jeg er i en periode for det - kan jeg overspise bare for å "straffe" meg selv. Jeg kan spise til jeg ligger i en ball på gulvet i mageverk.

Nå er det heldigvis en stund siden jeg var i en slik periode, men som trådstarter er jeg også litt "alt eller ingenting". Nå gir jeg alt på trening og er smånazi på hva jeg putter i meg. Resultatene av to månders overspising skal bort! Allikevel er det hele tiden en liten stemme i bakhodet mitt som sier at jeg ikke blir bra nok uansett, og at jeg egentlig bare kan gi opp - kjøpe med meg alt usunt jeg finner i butikken og låse meg inn på rommet mitt. Hva denne tankegangen kommer av aner jeg ikke, men jeg håper at som noen andre her har nevnt at det bare tar tid, og ikke minst krefter. For JA, det er slitsomt å omvende seg mentalt. Og JA, det er verdt det! Det er nødt til å være verdt det.

Mitt håp er at straks jeg er tilbake i min gamle kropp, så kan jeg klare å gå tilbake til 80/20 livsstilen dere snakker om. Leve sunt, være sosial og kose meg uten at det går utover livskvaliteten. Jeg skal prøve å komme på rett spor og ikke overanalysere. Jeg skal gjøre alt jeg kan for å være den best mulige versjonen av meg selv - og kanskje en dag jeg minst venter det kjenner jeg den gode følelsen av å se hvor priviligert jeg er og hvor godt livet kan være. - Følelsen av å være lykkelig.

Happiness is like a butterfly; the more you chase it, the more it will elude you, but if you turn your attention to other things, it will come and sit softly on your shoulder ...

Min feil var å ha instillingen på å trene en "Fit kropp/". Jeg så resultater med 1-3 treninger i uka, selv om det var fylla i helgene.

Etter en stund fikk jeg mer og mer interesse for trening, jeg startet å loggeføre trening og lese meg opp.

Jeg trener lengre ikke fordi jeg må, men fordi jeg vil! Har 4 økter i uken og skulle lett ha hatt flere om ikke kroppen trengte den hvilen for å bygge

Det gir meg ekstra motivasjon å se tallene øke fra uke til uke og det at kroppen blir større/fit er liksom en ekstra bivirkning.

Selv om jeg sklir ut på kostholdet og fylla av og til, så kommer resultatet. Kanskje ikke like fort, men sakte og sikkert:)

Cluet er å ikke være for streng med seg selv og spise, trene og leve livet slik du vil, ikke slik du føler du BØR, om du ser forskjellen.

Høres bra ut - men blir likevel helt feil for mange...

Om en har levd usunt og kjørt seg ned på dårlige vaner, så er det ikke noe en har valgt å gjøre fordi en ønsker å være fæl med seg selv. For mange så har det bare blitt slik. En hamburger her, en coca cola der, en TV serie en må se, og enda en TV serie en kan se... Livet kommer inn i mønstre hvor belønninger kommer i form av avslappning, sukker og usunne stimuli. Men - på tross av dette - så fungerer de aller fleste bra både i jobb og som familiemedlemmer. Livet ruller og går.

Underveis så ser en at andre springer på fjellet straks sola skinner litt ekstra, mens en selv ser på klokka og registrerer at den bare er 09.00 og det er søndagsmorgen. Er det mulig? Har de glede av det der eller er de bare ute etter å imponere? Nei, nå er det egg og bacon, en kanne kaffe og om litt så starter sportsendingene på TV. Ski, skøyter, fotball, whatever - en må jo følge med.

Det er ikke før en skjønner at det bærer feil av sted at en kan se at en BØR forandre på noe. Og det gjør de aller fleste. Problemet er at alt for mange lever i den vissheten alt for lenge før de gjør noe med den. En BØR endre på noe, men en klarer ikke å få det helt til... Heldigvis så er det også mange som klarer å sette visshet om at endring må til ut i praksis. De endrer på noe. De kutter ut sjokoladekjeksene til ettermiddagskaffen eller de spaserer en ekstra runde med bikkja på kvelden. De første spor inn i en ny og bedre sirkel.

Ingen endring skjer uten motstand - og selv sånne små endringer vil kunne være krevende. En vet at en ikke BØR spise sjokoladekjeks, men ved å fjerne dem, så fjerner en også det som tidligere kanskje fungerte som en belønning for en vel gjennomført arbeidsdag, for eksempel. Så hva setter en i stedenfor? En ekstra runde med bikkja?

For mange blir det så viktig å holde fast i vissheten om hva en BØR og IKKE BØR at en mister en del av kontakten med hva som er RIKTIG. Dette er utolig tricky å løse opp i. Noen får et manisk forhold til badevekta. Noen vet hva en halv skive med grovbrød og en slice med hvitost inneholder av antall karbs, men har glemt hvor kjæresten sa hun/han ønsket å dra på ferie. Noen logger alle treningsøkter på nett og sniker seg til å ta bilder i speilet på gymmen for å legge ut på nettforum. Det er så mange slags "hang-ups" en kan ha.

En kan ikke leve livet slik en vil uten å forholde seg til utfordringene som knytter seg til hva en bør eller ikke bør. Det er slik vi kalibrerer vårt moralske kompass i møtet med andre. Og det er slik vi forhandler med de oppbyggende og destruktive krefter i oss selv. Vi er mennesker ikke dyr. Vi tøyler våre instinkter og vi dyrker de av våre aktiva som "selger" i en sivilisert og kommersialisert virkelighet.

Så hva gjør en når en merker at en er i ferd med å få dilla på noe? (Spillegalskap, alkohol, sex, stoff, trening, junkfood - det finnes mange demoner der ute.) Folk takler dette på ulikt vis og ingen fasitt er gitt å fungere for alle. Det viktigste tror jeg likevel er nettopp å holde fast i den lille stemmen som langt der inne et steds, forteller deg at dette BØR du ikke gjøre.

Tenker jeg.