Fit OG lykkelig?

[Linjemannen]

Generelt sett ja, Linjemannen, men det jeg skrev var direkte til trådstarters post. Det virker som hun var litt forbi det stadiet. Å være FOR streng, ofte på ubegrunnet grunnlag, kan være like skadelig for livskvaliteten og evnen til å leve hensiktsmessig på sikt som å gi totalt faen. Er fallgruver på begge sider, og det er viktig å kunne se hvor en er i forhold til det.

Men - se - så kryper den lille stemmen frem et steds langt inne i sjela på trådstarter og sier nettopp det.

"Du BØR ikke holde på på denne måten. Du BØR slippe opp litt nå og gi andre behov plass igjen."

Og - Lula skrev innlegget sitt, gav stemmen en plass på trykk og fikk feedback.

Veldig bra.

(Vi er nok ikke uenige om dette, Asle - jeg spikker fliser..)

[Velvet]

De siste to ukene har jeg vært ute 2-3 ganger i uken. Jeg har spist 5pakninger med boller med sjokoladebiter midt på natta, jeg har spist det jeg ville spise, men bare til jeg blir mett og ikke stappmett.

Resultat: I dag veier jeg 2,5 kg mindre enn for 14 dager siden. Og det uten å kjøre NOE som helst cardio der jeg før hadde 3 intervalløkter i uken + to langkjøringer og en og annen step og spinningtime. Jeg har kun trent hard styrketrening og kun en økt 5 dager i uken.

Jeg kjenner min kropp, jeg vet hvordan den reagerer på ulik mat, hvordan det påvirker humøret, kroppen og vekta mi. Jeg vet når den er sulten, og ikke fysen og jeg vet hva som er best å spise ved ulike typer sinnstemninger og kroppsproblemer. Før brukte jeg å nekte kroppen min annen mat enn kjøtt, fisk, grønnsaker og bær, samt melkeprodukter. Resultatet var at verken kropp eller sjel hadde det godt, kortisolet mitt var sikkert skyhøyt og leptin var sikkert ikke-eksisterende til slutt.

Poenget er at av og til må man la hjernen slappe av og la kroppen få trykke i seg akkurat det den vil trykke i seg. Men man skal ikke overdrive og kaste seg over alt som heter sukker. Dette er sikkert ikke noe som fungerer i lengden ved å spise en twix når man vil ha den, eller å erstatte havregrynsgrøten sin med en fin rekebaguette dersom man ikke er i kontakt med kroppen sin.Mitt kropp og mitt sinn er grisefornøyd om den får seg en liten sjokolade eller litt fri fra proteiner, fett og grønnsaker av og til. Det hjelper jo tydeligvis også på kroppen.

Gir du kroppen din litt fri av og til vil den respondere med å være mer samarbeidsvillig

[Lula]

Synes det er kommet inn veldig mye bra her. Takk for alle innspill! Jeg var litt usikker på å poste denne tråden først, fordi som noen var inne på høres det rimelig hjernedødt ut at man tester ut både alten og ingentingen men til sin store forskrekkelse ikke klarer å finne midt-i-mellomen. Problemet er bare at det er vanskelig å finne ut hva som er MIN midt-imellom, min balanse. Jeg gikk fra å i en alder av 15-16 ikke bry meg om hva jeg spiste (uten at jeg stappet i meg godter hver dag), og sluntre rundt på fotballtrening 3 ganger i uken, samtidig som jeg var strålende fornøyd. Før jeg visste orden av det var jeg begynt å telle næringsemner, veie mat, lese side opp og side ned om trening og bruke alle pengene på rare ingredienser og kosttilskudd. Og når man plutselig har holdt på slik i noen år er det ikke så lett å huske hvordan det var å være i balanse.

Men jeg har iallefall funnet ut at uansett hvor perfekt formen blir så ønsker jeg ikke at alle mine opp og- nedturer her i livet skal dreie seg om kosthold og trening. Og når jeg har vært veldig strikt, blir jeg så lite interessert i andre mennesker at jeg skjemmes. ALT fokus, all energi og konsentrasjon går til det jeg jobber mot. Trives ikke med å være så selvsentrert og rett og slett egoistisk, for ja, selvom en er hovedpersonen i sitt eget liv så blir jeg temmelig dritt lei av å bare tenke på meg selv hele tiden.

Så jeg tenker at jeg må gjøre kompromisser. Javel, så får jeg kanskje ikke "den perfekte fettprosent" til sommeren, men til gjengjeld kan jeg la sosiallivet blomstre; jeg kan feste, dra på helgeturer, veninnekvelder osv osv.. Ting jeg ellers ikke ville tillate meg, men hva i f betyr egentlig en "perfekt" fettprosent, blodårer, synlige mageruter osv om jeg uansett bare sitter mutters alene sammen med tunfisken min..? Såklart, dette er overhodet ikke noe som gjelder alle, og jeg er veldig imponert over div bloggere og andre her på forumet som klarer å få både i pose og sekk.

Så nå har jeg slakket litt ned. Sliter litt med å føle en trang til å ha en form for trening hver dag, men prøver å nøye meg med 4 økter i uka. Prøver å være mer opptatt av andre ting rundt meg og, noe som har resultert i bedre karakterer, mer sosialt, osv.. Jeg spiser fortsatt sunt mesteparten av tiden, men prøver å spise middag med familien på lørdager, og litt godis. Jeg nyter det ikke med 100% god samvittighet enda, men snart forhåpentligvis.

[Tamadeus]

Orker ikke lese alt, men en ting bør du ha klart for deg; Alkohol er ikke nødvendig for å være sosial. Er du glad i å være på byen, og prate med folk, så holder det fint med 0-3 øl + et par glass vann på utestedet, evnt en cola osv..

[Lula]

Orker ikke lese alt, men en ting bør du ha klart for deg; Alkohol er ikke nødvendig for å være sosial. Er du glad i å være på byen, og prate med folk, så holder det fint med 0-3 øl + et par glass vann på utestedet, evnt en cola osv..

Har ikke sagt at alkohol er nødvendig for å være sosial, og det var ikke det som var poenget heller. Poenget var at jeg aldri ville drukket alkohol hvis jeg skulle vært like streng på kostholdet som før, men at jeg nå vil kunne tillate meg å ta meg en fest i ny og ne.

Dessuten er det vel opp til hver enkelt hvorvidt de trives med å drikke alkohol på byen eller ser på det som et nødvendig sosialt smøremiddel. Personlig er det verste jeg vet å være edru sammen med fulle folk, så for meg er det er helt uaktuelt å ikke drikke når jeg først er ute. Det handler altså ikke om at jeg ikke kan ha det gøy/være sosial uten..

[Tamadeus]

Dessuten er det vel opp til hver enkelt hvorvidt de trives med å drikke alkohol på byen eller ser på det som et nødvendig sosialt smøremiddel. Personlig er det verste jeg vet å være edru sammen med fulle folk, så for meg er det er helt uaktuelt å ikke drikke når jeg først er ute. Det handler altså ikke om at jeg ikke kan ha det gøy/være sosial uten..

Jeg vet ikke om det bare er jeg som leser totale motsettninger i dette innlegget, og jeg syntes du skal tenke litt over hva jeg sier, før du tar det så personlig. Det at du ikke ville drukket alkohol pga kostholdet, viser også til at du ikke helt vet hva alkhol gjør med kroppen din. Så neste gang du skal belære meg/andre i hva som er et bra kosthold, for hva enn du vil oppnå, så får du ta deg en bolle, og lese deg opp på temaet.

Jeg beklager om dette var litt krast, men jeg har sett meg dritt lei av jenter her inne som skriker og hyler om hva et godt kosthold er, for så å påstå at de har funnet løsningen.

[Lula]

Jeg har ikke tatt noe personlig? Og hvis du i det hele tatt har lest igjennom tråden så burde du visst at jeg heller ikke har gått inn for å belære noen, men heller ønsket innspill på hvordan man kan endre fokuset fra 100% trening og kosthold, til mer balansert. Ikke noe verre enn det, og jeg har heller ikke påberopt meg å vite alt om kosthold. Ja jeg er klar over de mange prosessene i kroppen når det kommer til alkohol, og at det nødvendigvis ikke er det verste for fettforbrenning ol, men igjen; du mister poenget. Poenget i dette er ikke fakta om kosthold, hva som er "bra" og ikke, det er balansegang, og JEG har slitt med å balansere mitt kosthold. Jeg har ikke hatt rom for festing og alkohol fordi jeg har overanalysert.

Og jeg har heller ikke påstått å finne noen løsning, hvis jeg hadde gjort det ville jeg aldri skrevet denne tråden først av alt.

[Tamadeus]

JEG har slitt med å balansere mitt kosthold. Jeg har ikke hatt rom for festing og alkohol fordi jeg har overanalysert.

Og hva var det jeg nettopp sa?

Om du sliter med å være edru blant fulle mennesker, så ville det kanskje vært noe å jobbe med, kontra det å syte over at du ikke kan feste med venninnene dine fordi du ikke kan drikke.

[Lula]

Hva i alle dager har balansegangen i kostholdet mitt med at jeg ikke liker å være edru blant fulle mennesker? Enten jeg hadde vært 100% eller 0% interessert i kosthold og trening ville det fortsatt aldri vært et alternativ å dra edru på fest/byen. Du har jo faktisk ikke fått med deg essensen av poenget engang. Syter ikke over at jeg ikke kan feste og drikke, derimot gleder jeg meg over at jeg nå KAN det, fordi jeg ser at det ikke har noe for seg å nekte meg det.

[Tamadeus]

Om jeg sier; Alt med måte, hva tenker du da?

[Lula]

At du helt sikkert er et geni som kom på noe så smart som ingen har tenkt før

[Shake90]

Veldig fin tråd! Denne var viktig for meg nå...

[IngunnE]

Nå leste jeg innlegget ditt her. Som jeg skreiv tidligere- en skal fokusere både på det fysiske og psykiske. En skal kunne unne seg ting, men alt med måte. ser ut til at du har litt å jobbe med det psykiske hos deg, og da vil jeg ROSE deg fordi du allerede har begynt!

Det er mange veier til rom, en skal finne seg sin vei. Fortsett med det du trives med, og gir deg de resultatene DU vil ha

[Linjemannen]

Tage - du bør kanskje jobbe litt med deg selv du også?

Begynn gjerne med å prøve å tolke andres innlegg og tråder i beste mening og ikke lese inn at folk sutrer, klager og sliter med banaliteter som du tar som selvfølgeligheter.

Snakk om å bite seg sjøl i halen.

Eller gnage på halebeinet, om du vil.

[Friskus]

Oi, her ser jeg at jeg har noe å lære!

Kan fra tid til annen (litt for ofte) gru meg til sosiale sammenkomster pga mat og evt alkohol.

Prøver virkelig å jobbe med dette nå! Skal på fjellet å kose meg i påsken, jeg er russ i år, jeg skal på sydentur og festivaler i sommer. Håper jeg også som deg kan finne denne balansen, uten å bli hysterisk

Utrolig bra at du tok opp dette tema. Tror mange sliter med det samme. Dessuten var det mange gode svar!