Trening trigger angsten

[Usikker]

Beklager hvis jeg poster i feil forum, litt usikker på hvor det hører hjemme.

Jeg har et problem, nemlig at angsten blir trigget av trening. Sannsynligvis fordi mange av de kroppslige reaksjonene en får ved trening er like de en får ved angst. Har prøvd å søke litt på nett, men finner ingenting, bare at trening hjelper mot angst og andre psykiske lidelser. Jeg har prøvd å trene på lav intensitet, men det blir fort kjedelig og jeg får trang til å øke tempoet. Noen som har noen tips til hvordan jeg kan trene for å bli kvitt problemet? Jeg klarer fint å gå tur, men ønsker å trene opp kondisen ol. Jeg sitter mye i ro, og det fører ofte til at jeg får ryggsmerter og kroppen virker ikke helt fornøyd. Ønsker ikke å ødelegge kroppen.

Drev med forskjellige idretter i oppveksten, dvs fra jeg var 3 til 16 (aldri på noe høyt nivå, alltid bare for gøy), men sluttet når jeg var 16 grunnet at laget jeg spilte på ble oppløst. På den tiden var angsten begynt å utvikle seg, men siden jeg ikke fortsatte å trene kom disse assosiasjonene. Jeg liker egentlig å være aktiv, men angsten overskygger gleden. Fjellturer er gøy, men har ikke bil, så ikke lett å komme seg til turrutene. (Tursitforeningen er ikke aktuelt, da det blir for dyrt med den økonomien jeg har nå). Er også kjekker å gå sammen med noen.

Trenger noe som er gøy for å klare å holde motivasjonen oppe(har dårlig selvdisiplin og sliter til tider med depresjon som øker dørstokkmila). Liker å trene med andre, men ikke treningssenter. Ballsport er gøy, men kondisen min er på bunnivå. Jeg tror at noen lekende kunne vært tingen, noe som tok fokusset bort fra de kroppslige reaksjonene. Hadde vært gøy å "lekebryte" i skogen eller noe sånt. En aktivitet som får en til å le, men som fører til økt aktivitetsnivå.

Litt info om meg, om det skulle være relevant; Kvinne på 27, bor i Sandnes, for tiden uføretrygdet. Har slitt med angst i over ti år og depresjon i 15 år(kom ikke til behandling før jeg var 16, men først da jeg fikk riktig behandling som 20 åring begynte det å bli bedre). Jeg har gjort store fremskitt på den fronten, men ønsker å komme i form. Tror det vil hjelpe på både den fysiske og mentale helsa.

Blir veldig takknemlig for alle konstruktive innspill.

[02-snapper]

Heisann. 

Har en del tanker rundt dette... Mn har kun mobilen på meg nå og har så tykke tomler at d er umiuå skrive særlig mye. Send meg en melding om du vil (ellers glemmer jeg muligens å svare deg her senere)):)

[pilatus]

Har du prøvd mindfullness-meditasjon? Det går jo nettopp på å bli kjent med og håndtere samspillet mellom psyke og kroppslige reaksjoner.

 

[Usikker]

Pilatus; jeg har prøvd, men klarer ikke konsentrere meg om det som blir sagt. Takk for tips, dog

[pilatus]

Hvordan har du prøvd det? Har du hørt på en CD, eller har du lest en bok? Vært på kurs?

 

[burny_]

Ville nok vurdert en tur til en psykolog/psykiater istedenfor å få hjelp for psykiske lidelser over nett?  

[Swålruz]

Synes du er flink som prøver å trene til tross for problemene du har. Tøft gjort!  Har ingen tips angående angst, men virker som det er et så stort problem for deg at du trenger noen å prate med. 

Har du noen eksempler der du fikk angst av trening? Hvilken type trening gjorde du, hvor hardt/lenge trente du, hvordan var følelsene dine den dagen? (Du trenger ikke svare her, men det er lurt om du skriver det ned for din egen del. Da ser du kanskje et mønster, og ser hva du bør unngå)

Ellers: 

Jeg tror du skal klare å trene deg opp, slik at det skal "mer" til før angsten trigges. La oss si at du i dag trigger angsten hvis du jogger 500 meter i strekk. Forslag: Du liker å gå tur, så du kan kombinere gåturen din med noen korte joggestrekninger, for å få litt mer intensitet i treningen (men ikke så mye intensitet at du blir uvel). Du kan jogge to strekninger på 250 meter under gåturen din (gå i f.eks 15 minutter før du jogger den andre strekningen, slik at du er sikker på at kroppen har roet seg helt ned). Hvis dette fungerer bra så kan du øke litt under neste tur, f.eks jogge to strekninger på 275 meter. Etter hvert kan du prøve å jogge tre korte strekninger. Øk distansen når du føler deg trygg, og ikke gjør store økninger. Hold deg alltid godt unna det punktet hvor angsten trigges.

Jeg ser for meg at du etter noen uker vil øke terskelen der angsten blir trigget. Om en måned trigges kanskje angsten om du jogger 700 meter, og det er jo 200 meter lengre enn utgangspunktet ditt.  På lang sikt kan det hende at du fint klarer å jogge mye lengre enn utgangspunktet ditt. 

Jeg tror også at hvis du er mer i aktivitet, så vil du bli vant til å være i aktivitet, og det skal mer til før du får angst. Spesielt hvis du klarer å knytte trening opp mot noe gøy - noe som du mestrer. Du har helt rett i at trening skal hjelpe når man har psykiske problemer, og jeg tror du også vil klare å finne hjelp i trening etter hvert.

Du skriver at du ikke er i så god form akkurat nå, så det er ikke rart om angsten kommer hvis du har presset deg veldig hardt de gangene du har prøvd å trene. Kroppen din er ikke vant til så mye aktivitet. Det er fort gjort at man vil for mye på en gang. For din del høres det veldig lurt om du begynner med babysteps og rolig mosjon. Ta ting i ditt tempo, et tempo du er komfortabel med.

Du har ikke bil, men det er sikkert mulig å ta buss til nærmeste fjell? Eller kanskje du kjenner noen med bil som du kan gå turer med?  Sykkelturer er hyggelig i fine omgivelser. Svømming er også en gøy aktivitet, både alene eller med en venn. Yoga er også noe du kanskje kan prøve (man finner sikkert en haug filmer på youtube så man kan trene hjemme).

Ellers anbefaler jeg deg å føre en detaljert trenings- og angstdagbok, hvor du skriver ned treningsøktene dine, og alle positive og negative følelser som kommer med treningen. Som jeg skrev i begynnelsen, kan du lettere spotte et mønster hvis du har ting skrevet ned. Og du kan se hvilken trening kroppen din takler helt fint, og bruke dagboka som motivasjon. 

Runder av her jeg. Lykke til. Er sikker på at du klarer dette!

[Kiira]

Støtter den over her. Det handler om å endre assosiasjonsmønsteret til angsten din og da er eksponeringsterapi fin trening. Men det er viktig å føle seg trygg på hvert stadie før man går et skritt videre - ikke presse seg selv for mye. Start i det små og ta det pent. Har du kanskje noen å trene sammen med iblant som kan hjelpe deg å "få deg ned" når du får eller nærmer deg anfall? 

Men profesjonell hjelp er også å anbefale. Selv om ikke en psykolog er en PT så kan mange av de teknikkene du lærer for å mestre angsten være verdifulle for å få fremgang i treningen. 

 

[SamGold]

Jeg hadde dette problemet for 12 år siden, men eliminerte det på egenhånd.

For min del var angsten og depresjonen delvis utløst av overtrening, stress og søvnmangel over flere år, noe som kulminerte med et angstanfall etter en treningsøkt. Prøvde meg på et par treningsøkter etterpå, men kroppen var helt kjørt og reagerte negativt.

Så, jeg trente ikke med vekter på over et år og holdt meg til lange gåturer i naturen, noe som er terapeutisk i seg selv og sterkt anbefalt. Faktisk var disse lange turene i skog og mark den delen av dagen hvor jeg knapt følte angst eller depresjoner overhodet. Så stille og så fredelig.

Etter et år begynte jeg å trene forsiktig, men det var stort sett begrenset til kroppsvektøvelser og ellers lett belastning 1-2 ganger per uke.

Gjennom hele dette året hadde jeg angst og depresjon i varierende grad. For min del ble angsten utløst og hevet av alkohol og ellers i sosiale situasjoner hvor jeg egentlig ikke hadde noen problemer i utgangspunktet. Dette var veldig ubehagelig, men jeg visste på et rasjonelt nivå at det ikke var farlig og at det ikke var noen grunn til at jeg skulle føle det slik. Så jeg fortsatte å eksponere meg for det i stedet for å isolere meg og gjorde mitt ytterste for å utfordre angsten. Dette var nok essensielt for min del.

Andre ting som hjalp meg:

- Et sunt kosthold. Kjørte på med ekstra mye Omega 3 som jeg mener på det skal være dokumentert at kan ha en positivt effekt på depresjon, uten at jeg orker å søke opp det nå.

- Finne på ting som gjorde meg i godt humør og eliminere negative ting og personer fra livet mitt. Hadde for eksempel aldri orket å følge med på dagens nyhetsbilde i den tilstanden jeg var i da. Det vil si at jeg kunne finne på å lese og se tegneserier og tegnefilmer. Komedier. Unngå filmer med for mye spenning og vold. Slike ting.

- Eliminere og redusere stress. Her kan avslappende musikk være veldig bra og dette reddet meg mang en gang. Jeg er svak for klassisk musikk og enkelte av disse komposisjonene er så vakre at jeg nesten gråter når jeg hører de. Himmelsk. Også veldig fint å sovne inn til. 

- Tilstrekkelig med søvn. Veldig viktig. Prøv Valeriana Forte om du har problemer med å sove eller kanskje legen kan gi deg noe reseptbelagt (jeg hadde Sobril som jeg brukte i nøden). 

- Noen å prate med. Også veldig viktig. Jeg var så heldig at jeg hadde både et familiemedlem og en god venn som hadde opplevd det samme. Forståelsesfulle samtaler med disse var gull verdt. Personer som aldri har hatt angst eller depresjon har problemer med å relatere til det og tror det bare er å ta seg sammen, noe jeg jo er enig i at man faktisk må gjøre, selv om det som regel ikke er SÅ lett. 

Angst og depresjon kan være så mangt og det høres ut som om du kanskje har et annet utgangspunkt enn det jeg hadde, så det er ikke sikkert dette er særlig hjelpsomt eller relevant, men jeg tenkte at det skadet ikke å dele min historie.

Endret 23. januar 2016 av SamGold

[Kristine018]

Enig i det med kosthold ja. Lese bøker også veldig effektivt med bra informasjon inn i knotten på toppen. Spesielt bra bøker som jeg har lest er de av mark hyman (kosthold) og victor hagen sin bok how to be happy in the 2010/2020s (happiness, angst/depresjon løsning). Tror de er på amazon, 2 sek, her ja

https://www.amazon.com/gp/aw/d/B0748JDJJR/ref=mp_s_a_1_1?ie=UTF8&qid=1504799036&sr=8-1&pi=AC_SX236_SY340_QL65&keywords=victor+eckhart&dpPl=1&dpID=41hqTXyAI1L&ref=plSrch