Bor du hjemme hos foreldrene?

[Gjest noen123]

har fortsatt ikke forlatt redet, men hjemme hos meg er det kun meg og mor. kosttilskudd og spesialmat er helt ok hjemme hos oss, kosttilskudd står ofte synlig framme på kjøkkenbenken og kjøleskapet er som oftest fylt opp med ja-mat. mamma har tatt til seg litt av min livsstil og ting som kjøttdeig blir f.eks. ikke kjøpt inn engang, det går heller i karbonadedeig.

får av og til noen tullete kommentarer på matlagingen min, men det blir bare mindre og mindre etterhvert som tiden går.

det gjelder bare å få overbevist folkene hjemme, at sunn mat ikke behøver å koste så mye mer, det faktum at sunn mat kan være veldig smakfullt etc. man må heller ikke overdrive helt, man må kunne si ja innimellom til mors hjemmelagde pizza

[slettet1]

Bor hjemme, Det gjør ting vanskelig i mat veien :-/

Men eg teller dagene til eg flytter ut i juli :-p

Eg har det godt hjemme på gutte rommet med full lønn, Men når eg ikke kan lage egen middag fordet at min mor blir så jævlig grinete så blir det hardt å deffe :-p

[løpelyta]

Hahaha, jeg og samboeren skal flytte til Sørlandet snart, og må nok bo hjemme en periode før vi får oss jobb og råd til hus. Kjenner jeg gleder meg...

[Gjest]

Jeg bor hjemme hos mor, far og lillebror kun i feriene, og etter å ha bodd hos dem en uke i påskeferien er jeg veldig positivt overrasket over reaksjonene deres.

Jeg la om til energiunderskuddskosthold i januar, altså etter juleferien, for å redusere fettandelen på kroppen. I juleferien var jeg sannsynligvis på mitt største. Ved frokost- eller middagsbordet en av de siste dagene i juleferien nevnte jeg at jeg hadde tenkt å legge om kostholdet for å bli kvitt litt fett, og hvordan jeg hadde til hensikt å gjøre det. Da fikk jeg høre fra familien at i stedet for å spise annerledes, burde jeg heller spise mindre, fordi jeg, etter deres mening, spiste alt for mye. De sa også at jeg burde slutte med styrketreningen, for sånt ble man bare stor av. Og det viktigste, mente de, var at jeg sluttet med proteinpulveret. Lillebror kunne nemlig fortelle meg at protein la seg som fett på kroppen. Dette mente han å vite fordi sønnen til en venninne av naturfagslæreren hans (!) visstnok hadde begynt å ta proteinpulver for å bli stor og sterk. Men han ble ikke stor og sterk; han ble i stedet stor og feit, og det var beviset på at proteinpulver bare gjorde folk feite. Far min stemte i og sa at jeg burde passe meg for alt som er i pulverform. "Hvordan kan du vite hva som er i det pulveret?" spurte han. Mor mi var generelt skeptisk.

Jeg hørte selvsagt ikke på dem, og jeg fant raskt, med god hjelp fra Fitnessbloggen, et energiunderskuddskosthold jeg trives med. Jeg fortalte gledelig om framgangen over telefon, og etter hvert merket jeg at de innså at kostholdet mitt ikke var så dumt allikevel. Jeg hørte heller ikke mer fra dem om at jeg burde redusere mengden styrketrening. Litt før jeg skulle hjem til påske, klarte jeg å overtale far min til å bestille to forskjellige typer proteinpulver, slik at jeg kunne slippe å ta det med meg proteinpulveret mitt hjem. Dagen før jeg skulle dra sendte jeg også en lang liste med mat jeg ba dem om å handle inn, og lovte at jeg skulle vise dem noen nye måter å lage mat på. De handlet inn all maten uten spørsmål. Da jeg var kommet vel hjem, fikk de se med egne øyne hvor mye bedre jeg så ut (7--8 kg mindre), og da gikk det nok for alvor opp for dem hvor viktig kostholdet mitt faktisk var. Jeg fortalte at jeg hadde begynt å spise etter periodisk faste-prinsippene, hva det betydde, og at jeg derfor ikke skulle spise frokost. Tidligere har de insistert på at hele familien skal sitte rundt frokostbordet sammen, så jeg var forberedt på å sitte ved frokostbordet uten å spise. I påskeferien stilte de imidlertid ikke et eneste spørsmål ved periodisk faste, og selv om jeg bare satt et par rom unna, fortalte de meg ikke engang når de spiste frokost. Og når jeg lagde lunsj til meg selv, var det sjelden jeg fikk ha min egen mat i fred. Jeg lagde en del mat de ikke hadde smakt før, og da ville de gjerne smake en liten del av alt jeg lagde. Det meste falt også i smak. Far min innså i tillegg at man kunne lage ganske god iskrem med proteinpulver.

Selv om de var skeptiske tidligere, slik som i juleferien, er jeg veldig positivt overrasket over hvordan de reagerte på min matlaging og mine matvaner etter å ha sett hva jeg har oppnådd. At jeg spiser annerledes er ikke noe problem, og de har til og med begynt å adoptere en og annen matrett. Så moralen er: prøv å vise familiene deres hva man kan oppnå med bestemte typer trening og bestemte typer kosthold. Det hjalp i hvert fall for min del.

Flere av fun-lightene smaker også såpe

Er du sikker på at det var "Fun light" og ikke "Sun light" du smakte? Det er fort gjort å ta feil, vet du.

[Forsvarsfrue]

Jeg bor hjemme hos mor, far og lillebror kun i feriene, og etter å ha bodd hos dem en uke i påskeferien er jeg veldig positivt overrasket over reaksjonene deres.

Jeg la om til energiunderskuddskosthold i januar, altså etter juleferien, for å redusere fettandelen på kroppen. I juleferien var jeg sannsynligvis på mitt største. Ved frokost- eller middagsbordet en av de siste dagene i juleferien nevnte jeg at jeg hadde tenkt å legge om kostholdet for å bli kvitt litt fett, og hvordan jeg hadde til hensikt å gjøre det. Da fikk jeg høre fra familien at i stedet for å spise annerledes, burde jeg heller spise mindre, fordi jeg, etter deres mening, spiste alt for mye. De sa også at jeg burde slutte med styrketreningen, for sånt ble man bare stor av. Og det viktigste, mente de, var at jeg sluttet med proteinpulveret. Lillebror kunne nemlig fortelle meg at protein la seg som fett på kroppen. Dette mente han å vite fordi sønnen til en venninne av naturfagslæreren hans (!) visstnok hadde begynt å ta proteinpulver for å bli stor og sterk. Men han ble ikke stor og sterk; han ble i stedet stor og feit, og det var beviset på at proteinpulver bare gjorde folk feite. Far min stemte i og sa at jeg burde passe meg for alt som er i pulverform. "Hvordan kan du vite hva som er i det pulveret?" spurte han. Mor mi var generelt skeptisk.

Jeg hørte selvsagt ikke på dem, og jeg fant raskt, med god hjelp fra Fitnessbloggen, et energiunderskuddskosthold jeg trives med. Jeg fortalte gledelig om framgangen over telefon, og etter hvert merket jeg at de innså at kostholdet mitt ikke var så dumt allikevel. Jeg hørte heller ikke mer fra dem om at jeg burde redusere mengden styrketrening. Litt før jeg skulle hjem til påske, klarte jeg å overtale far min til å bestille to forskjellige typer proteinpulver, slik at jeg kunne slippe å ta det med meg proteinpulveret mitt hjem. Dagen før jeg skulle dra sendte jeg også en lang liste med mat jeg ba dem om å handle inn, og lovte at jeg skulle vise dem noen nye måter å lage mat på. De handlet inn all maten uten spørsmål. Da jeg var kommet vel hjem, fikk de se med egne øyne hvor mye bedre jeg så ut (7--8 kg mindre), og da gikk det nok for alvor opp for dem hvor viktig kostholdet mitt faktisk var. Jeg fortalte at jeg hadde begynt å spise etter periodisk faste-prinsippene, hva det betydde, og at jeg derfor ikke skulle spise frokost. Tidligere har de insistert på at hele familien skal sitte rundt frokostbordet sammen, så jeg var forberedt på å sitte ved frokostbordet uten å spise. I påskeferien stilte de imidlertid ikke et eneste spørsmål ved periodisk faste, og selv om jeg bare satt et par rom unna, fortalte de meg ikke engang når de spiste frokost. Og når jeg lagde lunsj til meg selv, var det sjelden jeg fikk ha min egen mat i fred. Jeg lagde en del mat de ikke hadde smakt før, og da ville de gjerne smake en liten del av alt jeg lagde. Det meste falt også i smak. Far min innså i tillegg at man kunne lage ganske god iskrem med proteinpulver.

Selv om de var skeptiske tidligere, slik som i juleferien, er jeg veldig positivt overrasket over hvordan de reagerte på min matlaging og mine matvaner etter å ha sett hva jeg har oppnådd. At jeg spiser annerledes er ikke noe problem, og de har til og med begynt å adoptere en og annen matrett. Så moralen er: prøv å vise familiene deres hva man kan oppnå med bestemte typer trening og bestemte typer kosthold. Det hjalp i hvert fall for min del.

Jeg kjenner jeg blir litt glad når jeg leser dette Så bra at familien din begynner å se på ting annerledes og støtter deg :)

[Pinglo]

Er du sikker på at det var "Fun light" og ikke "Sun light" du smakte? Det er fort gjort å ta feil, vet du.

[ATTACH=full]21386[/ATTACH]

Den eneste forskjellen på den over og den under, er at den ene duger langt bedre til vasking.

[muffinstealingpirate]

Fun Light er bare tull. Du får mer næring av Sun Light ^^

[Caped]

Jeg synes også skyr smaker såpe:P og etterlater et snodig belegg i munnen. haha

Har ikke truffet på såpe-fun enda men. Jeg vanner de ut så mye at det kun er vann med litt smak uansett..

[Linni91]

Kjenner meg veldig godt igjen i alle historiene her. Godt å vite at man ikke er alene

Ja, jeg elsker familien min, men svarte f*** så irritert jeg blir til tider (ofte). De forstår bare ikke hvorfor jeg på død og liv skal spise annerledes enn dem;

- "Vi har spist slik hele livet og det er jo ikke noe galt med det".

- "Okei, så flott for dere, men jeg som faktisk kan hakket mer om ernæring enn dere vil ikke putte i meg all den driten dere putter i dere".

Så blir det stille..

Får alltid kommentarer på all den "rare" maten jeg har i skapet og kjøleskapet, og selvfølgelig på at det tar unødvendig plass (har et lite hjørne til mine ting i de skapene. Ja, det tar jo så UTROLIG stor plass..). Er selvsagt viktigere med skapplass til sukker, melis, hvetemel, godis, nugatti, prim og sukkerbombadert syltetøy enn ting man faktisk BURDE spise. I tilegg det evinnelige maset om proteinpulver.. Let it end, pleeeease.

Også er det middagsmaset.. "Hvorfor kan ikke du spise det vi spiser?! Slutt og vær så sær"

For det første kan jeg sjelden spise det de spiser fordi jeg har både gluten- og laktoseintoleranse, noe de aldri får inn i hodene sine, eller så bare glemmer de det fra dag til dag. Gullfisktendenser her i heimen.. For det andre forstår de ikke at jeg ikke er sær, jeg bare passer på hva jeg putter i meg. Man får ikke drømmekroppen av brødkiver til frokost og lunsj etterfulgt av Grandis til middag, så sjokolade til dessert.

Og til slutt, det aller beste, som gjør at jeg bare har lyst til å hyle i puta, er når jeg står og lager meg mat/baker, og de spør om jeg lager til dem også! HALLO? Dere kritiserer maten min hver bidige dag, og så skal dere plutselig ha det jeg lager fordi det lukter/ser godt ut? Da bare glefser jeg tilbake altså, søren heller.

Gleder meg til jeg flytter ut og kan gjøre akkurat som jeg selv vil, og i tillegg bli kvitt de fristelsene som er rundt omkring i hele huset konstant.. Det er en stor utfordring til tider.

Får forresten alltid kommentarer og spørsmål om jeg drar frem en CC/keso med sukrin og kanel på skolen også..

Folk i dette langstrakte land; vær så vennlig, bli litt mer oppdatert på kostholdsfronten (gjelder forøvrig ikke dere som er her, men.. Lov til å håpe på svar på sine bønner!)

Slik.. Det var ekstremt godt å få ut litt frustrasjon!

Linn.