Irritabel tarm

[Vegard L]

Har du problemer så er det verdt å sjekke det ut uansett. Kjedelig å gå rundt med uoppdaget cøliaki f.eks., der det eneste du trenger å gjøre er å kutte ut gluten. Og så diagnostiserer man heller seg selv med IBS og kutter ut en hel haug med ting fra kostholdet.

[fitnesslove]

Har også "irritabeltarm" plager. Men aldri vært til doktot, og gidder ikke ta den tid det tar og først gå til lege, så få henvisning til sykehus for kamera opp i rattata og evt avføringsprøver, og til slutt få konklusjon; du ahr "irritabel tarm"..Prøv oghold deg unna hvetemel, melk, noen typer frukt osv osv....Som om man på nesten 40 år ike har prøvd alt.......

Så sier familie da at man BØR sjekke, i tilfelle det er noe "farlig" som er skyld i plagene...Joda, hadde de dukket opp de siste årene, men har hatt mage og avføringsproblem siden jeg kan huske, så om det er noe "farlig" hadde jeg nok vært død ER det flere som kvier seg for og få "diagnosen" på papir, pga samme tanker? ER det noen som faktiks HAR fått hjelp av undersøkelse og funnet tilstand som er "kurerbar" , altså ikke "irritabel tarm" men "sykdom",- som ikke er farlig(da hadde jeg jo vært død som sagt), men likevel en sykdom som kan behandles, iallefall symptomene....Om noen har det, vil jeg gjerne hør, så skal jeg vurdere litt mer om jeg skal gjøre noe med mageproblemne..Hadde vært greit og ikke ha vondter i varierende grad og i variernde varighet HVER dag........

En venninde av meg fikk beskjed om at hun hadde irritabel tarm, men var ikke fornøyd med diagnosen og gikk til MR. Da fant de ut at hun har kronssykdom i tillegg, og nå får hun medisiner. Så vil absolutt anbefale å sjekke vidre. Helsa er det viktigste, og det kan virkelig ikke skade

Bestemor hadde ulcerøs kolitt og døde av det når hun var 66. Hun sjekket seg aldri. Enda en grunn til å sjekke

[Maraud]

Jeg har fått mange velmente råd av fastleger og ernæringsfysiologer om å ikke kutte ut ditt, og ikke kutte ut datt. Jeg gikk rundt og var oppblåst 24/7 magesmerter, feber, kvalme, svette, sure oppstøt, tørre øyne, muskel og nervesmerter, stivhet og betennelser. Blodsukkeret mitt svinget opp og ned, og jeg hang over doen hver morgen når det var som værst. Hadde jeg fulgt legens råd så hadde jeg ikke kommet så langt som i dag. Legen ville gjerne kalle meg IBS og bli ferdig med det. (etter alle tester utenom colonoskopi).

Jeg kutta ut gluten, melk, meieriprodukter, løk og hvitløk. Kutta ned på sukker, søtningsstoffer og raske karbohydrater, og alkohol og koffein (Etter nøye dagbokføring og sunn fornuft). Har prøvd å reintrodusere både det ene og det andre, men stort sett uten hell. Jeg begynte med probiotika og prøvde flere forskjellige før jeg fant den jeg tar fast i dag. Neste steg var ren diett, lage alt fra bunnen selv.

Etter ett år på min egen høyproteindiett, probiotika og vitamintilskudd, har jeg blitt mye bedre og får ikke "anfall" hvor ALT kommer på en gang, og jeg våkner ikke opp lenger om morgenen for å rulle sidelengs ut av senga fordi alle musklene i ryggen er låst.

Ett og et halvt år seinere klarer jeg å trene regelmessig, har ikke trøtte uker, akutt oppblåsthet, eller særlige magesmerter. Litt hver dag, men kan definitivt leve med dette kontra slik jeg hadde det.

I sommer var jeg på Balderklinikken og så en spesialist som hørte på meg og historien min og hva jeg hadde gjort. Hun var veldig enig i hva jeg hadde gjort, og syntes jeg skulle fortsette med det. Tok masse prøver og fikk påvist overvekst av sopp i tarmen og dysbiose. Kort sagt, sopp lever av sukker, og bakterier som for mange på ett sted hvor det nesten ikke skal være noen, fermenterer karbohydratene og lager superkalas i magen. Pga dietten min har jeg forbedret meg selv ved å holde meg unna faktorer som forverrer dette. Jeg fikk medisiner og går på de nå. Jeg kan faktisk si at for første gang på 2 år, har jeg hatt et par dager uten magesmerter. Jeg har kanskje IBS i tillegg eller uansett i følge fastlegen min, men jeg er sjeleglad for at jeg ikke har gitt opp! Jeg kan til og med ha pittelitt melkeprodukter, og pittelitt løk. Jeg kan ha 2 frukt om dagen, jeg kan ha desserter med sukker i! Kaffe drikker jeg, og noen søtningsstoffer kan jeg spise. Alt med måte selvfølgelig.

Sier ikke at dette er løsningen for alle, og oppfordrer til å ta tester for å utelukke annen sykdom FØRST. Men hvis du fremdeles står fast, synes jeg det er verdt å investere i helsa. Det koster kanskje å gjøre ting privat, og jeg har følt jeg har fått slengt i trynet at jeg nekter å akseptere IBS og prøver å finne en annen årsak. Men jeg følte virkelig at ting ikke stemte.

[St.Kristobal]

Jeg har fått mange velmente råd av fastleger og ernæringsfysiologer om å ikke kutte ut ditt, og ikke kutte ut datt. Jeg gikk rundt og var oppblåst 24/7 magesmerter, feber, kvalme, svette, sure oppstøt, tørre øyne, muskel og nervesmerter, stivhet og betennelser. Blodsukkeret mitt svinget opp og ned, og jeg hang over doen hver morgen når det var som værst. Hadde jeg fulgt legens råd så hadde jeg ikke kommet så langt som i dag. Legen ville gjerne kalle meg IBS og bli ferdig med det. (etter alle tester utenom colonoskopi).

Jeg kutta ut gluten, melk, meieriprodukter, løk og hvitløk. Kutta ned på sukker, søtningsstoffer og raske karbohydrater, og alkohol og koffein (Etter nøye dagbokføring og sunn fornuft). Har prøvd å reintrodusere både det ene og det andre, men stort sett uten hell. Jeg begynte med probiotika og prøvde flere forskjellige før jeg fant den jeg tar fast i dag. Neste steg var ren diett, lage alt fra bunnen selv.

Etter ett år på min egen høyproteindiett, probiotika og vitamintilskudd, har jeg blitt mye bedre og får ikke "anfall" hvor ALT kommer på en gang, og jeg våkner ikke opp lenger om morgenen for å rulle sidelengs ut av senga fordi alle musklene i ryggen er låst.

Ett og et halvt år seinere klarer jeg å trene regelmessig, har ikke trøtte uker, akutt oppblåsthet, eller særlige magesmerter. Litt hver dag, men kan definitivt leve med dette kontra slik jeg hadde det.

I sommer var jeg på Balderklinikken og så en spesialist som hørte på meg og historien min og hva jeg hadde gjort. Hun var veldig enig i hva jeg hadde gjort, og syntes jeg skulle fortsette med det. Tok masse prøver og fikk påvist overvekst av sopp i tarmen og dysbiose. Kort sagt, sopp lever av sukker, og bakterier som for mange på ett sted hvor det nesten ikke skal være noen, fermenterer karbohydratene og lager superkalas i magen. Pga dietten min har jeg forbedret meg selv ved å holde meg unna faktorer som forverrer dette. Jeg fikk medisiner og går på de nå. Jeg kan faktisk si at for første gang på 2 år, har jeg hatt et par dager uten magesmerter. Jeg har kanskje IBS i tillegg eller uansett i følge fastlegen min, men jeg er sjeleglad for at jeg ikke har gitt opp! Jeg kan til og med ha pittelitt melkeprodukter, og pittelitt løk. Jeg kan ha 2 frukt om dagen, jeg kan ha desserter med sukker i! Kaffe drikker jeg, og noen søtningsstoffer kan jeg spise. Alt med måte selvfølgelig.

Sier ikke at dette er løsningen for alle, og oppfordrer til å ta tester for å utelukke annen sykdom FØRST. Men hvis du fremdeles står fast, synes jeg det er verdt å investere i helsa. Det koster kanskje å gjøre ting privat, og jeg har følt jeg har fått slengt i trynet at jeg nekter å akseptere IBS og prøver å finne en annen årsak. Men jeg følte virkelig at ting ikke stemte.

Hva slags spesialist var det du var hos på Balderklinikken? Og hvilke prøver tok du? Jeg har en samboer som sliter med litt av det samme som deg, og ikke finner helt utav det. Hun har også fått "påvist" IBS, men IBS er jo egentlig bare "vettafaen-syndromet".

[Maraud]

Hva slags spesialist var det du var hos på Balderklinikken? Og hvilke prøver tok du? Jeg har en samboer som sliter med litt av det samme som deg, og ikke finner helt utav det. Hun har også fått "påvist" IBS, men IBS er jo egentlig bare "vettafaen-syndromet".

Diagnosen IBS bidrar ikke til noe forandring eller forbedring hos mange tror jeg. Etter å ha vært så åpen om dette har jeg snakket med mange som har fått beskjed om at de har IBS, men de har enten blitt værre eller tydelig reagerer på spesifikke mattyper.

Fastleger jeg har spurt tar ikke intoleranse-tester. Spurte også en privat lege fra volvat om hvorfor de ikke gjør dette, ettersom det plager folk akkurat slik som allergi gjør, men det er ikke livstruende i øyeblikket. At det alikevel drar folk laaaangt ned kan jeg skriver under på. Legen kunne ikke gjøre rede for hvorfor de ikke testet dette. Fastleger virker ikke spesielt utdannet innenfor tarmflora og hvordan ubalanse kan skape en kaskade av symptomer som kan virke som helt andre sykdommer. (de trodde jeg hadde revmatisk leddgikt). Men, det er mine inntrykk.

Den hyggelige damen jeg så het Therese Hansson.

- du kan lese om henne på Balderklinikken sine sider.

[St.Kristobal]

Diagnosen IBS bidrar ikke til noe forandring eller forbedring hos mange tror jeg. Etter å ha vært så åpen om dette har jeg snakket med mange som har fått beskjed om at de har IBS, men de har enten blitt værre eller tydelig reagerer på spesifikke mattyper.

Fastleger jeg har spurt tar ikke intoleranse-tester. Spurte også en privat lege fra volvat om hvorfor de ikke gjør dette, ettersom det plager folk akkurat slik som allergi gjør, men det er ikke livstruende i øyeblikket. At det alikevel drar folk laaaangt ned kan jeg skriver under på. Legen kunne ikke gjøre rede for hvorfor de ikke testet dette. Fastleger virker ikke spesielt utdannet innenfor tarmflora og hvordan ubalanse kan skape en kaskade av symptomer som kan virke som helt andre sykdommer. (de trodde jeg hadde revmatisk leddgikt). Men, det er mine inntrykk.

Den hyggelige damen jeg så het Therese Hansson.

- du kan lese om henne på Balderklinikken sine sider.

Takk! Det er mitt inntrykk også. Skjønner ikke hvorfor slikt ikke blir tatt mer på alvor. Det tærer på psyken å 'sloss' mot systemet på den måten. Det er vel ikke det at man ikke blir trodd, men så lenge det ikke er en konkret sykdom, så er det vanskelig å få engasjert leger virker det som.

Samboeren min trodde de faktisk også hadde leddgikt; og det er generelt så mye rart som skjer med kroppen at jeg skjønner veldig godt at hun går i kjelleren til tider.

Men takk, jeg skal motivere henne til å prøve Balderklinikken. Hun har litt gitt opp nå, så hun er lei av å prøve ting.

[Vegard L]

Skjønner ikke hvorfor slikt ikke blir tatt mer på alvor. Det tærer på psyken å 'sloss' mot systemet på den måten. Det er vel ikke det at man ikke blir trodd, men så lenge det ikke er en konkret sykdom, så er det vanskelig å få engasjert leger virker det som.

Her legger man som premiss at legene tenker at dette kan vi ikke gjøre noe med så da velger vi å drite i disse pasientene. Alternativt så kan man se på det slik at dette er like frustrerende fra et behandlersynspunkt. Det er jævlig kjipt å få pasienter som man ikke kan hjelpe på en god måte, og tro meg, man ønsker å hjelpe så godt man har mulighet til.

At en del alternative behandlere driver med IgG-testing der man får ut 2000 matvarer man "ikke tåler" er med å bidra til at folk får dette første inntrykket av "systemet".

[St.Kristobal]

Her legger man som premiss at legene tenker at dette kan vi ikke gjøre noe med så da velger vi å drite i disse pasientene. Alternativt så kan man se på det slik at dette er like frustrerende fra et behandlersynspunkt. Det er jævlig kjipt å få pasienter som man ikke kan hjelpe på en god måte, og tro meg, man ønsker å hjelpe så godt man har mulighet til.

At en del alternative behandlere driver med IgG-testing der man får ut 2000 matvarer man "ikke tåler" er med å bidra til at folk får dette første inntrykket av "systemet".

No offense Vegard, men det er vanskelig å ha sympati med legene, når alle bare sier "du får prøve deg litt frem da; vi kan ikke gjøre noe". Og det er faktisk det som skjer. Jeg tror ikke akkurat legene mister noe nattesøvn over dette, men det er faktisk det de som sliter med det gjør; og sliter med å fungere i hverdagen. Da er ikke "vi får se det an" og "du får prøve deg frem" noe hjelp.

Ikke blir man henvist til sykehuset, og ofte må man selv insistere på å få tatt prøver, basert på det man hører fra andre.

Så nei, jeg tror ikke jeg (uten at akkurat dette er noe som berører meg direkte) kunne brydd meg mindre om legene er frustrerte, når det er pasienten selv som må gjøre innsatsen for å finne utav det og bedre sin egen livskvalitet.

[Vegard L]

Vi må vel bare innse at legene ikke er trollmenn og at det ikke er mulig å fikse alt. Når det gjelder frustrasjon fra behandlerståsted så snakker jeg av egen erfaring. Det forskes mye på IBS, og for eksempel settes det igang en ny studie på dette ved Haukeland nå.

Å polarisere og sette folk opp mot hverandre bidrar ikke med noe positivt, da både pasient og lege har samme mål. Hvorvidt du tror leger mister nattesøvn over at pasientene deres ikke blir bedre spiller forsåvidt liten rolle. Om du tror at legene ikke bryr seg om dette og at slikt ikke går innpå dem så tar du enkelt og greit feil.

IBS og andre sykdommer som man per i dag ikke har noen forklaring eller løsning på er ufattelig kjipt. Men å fremstille det som om legene ikke bryr seg er det virkelig ikke belegg for og er en ganske urettferdig ting å gjøre etter min mening.

[St.Kristobal]

Vi må vel bare innse at legene ikke er trollmenn og at det ikke er mulig å fikse alt. Når det gjelder frustrasjon fra behandlerståsted så snakker jeg av egen erfaring. Det forskes mye på IBS, og for eksempel settes det igang en ny studie på dette ved Haukeland nå.

Å polarisere og sette folk opp mot hverandre bidrar ikke med noe positivt, da både pasient og lege har samme mål. Hvorvidt du tror leger mister nattesøvn over at pasientene deres ikke blir bedre spiller forsåvidt liten rolle. Om du tror at legene ikke bryr seg om dette og at slikt ikke går innpå dem så tar du enkelt og greit feil.

IBS og andre sykdommer som man per i dag ikke har noen forklaring eller løsning på er ufattelig kjipt. Men å fremstille det som om legene ikke bryr seg er det virkelig ikke belegg for og er en ganske urettferdig ting å gjøre etter min mening.

Jeg sier ikke at ikke legene bryr seg; men det hjelper lite å bry seg når det ikke finnes noe system for å følge opp noe slikt som dette fordi det er en ullen diagnose. JEG har ikke opplevd det slik at man gjør 'alt man kan'. Da hadde man tross alt blitt sendt på sykehuset for tester og oppfølging der.

Fastlegene er ikke trollmenn, men nettopp derfor bør terskelen for å sende videre til spesialister være mye lavere, fremfor at legen konstaterer at lite kan gjøres.

[Vegard L]

Hvilke spesialister burde man sende videre til, og hvilke tester burde man ta hos folk som har fått IBS-diagnosen?

[St.Kristobal]

Hvilke spesialister burde man sende videre til, og hvilke tester burde man ta hos folk som har fått IBS-diagnosen?

Hvorfor blir man ikke utredet for intoleranser, for eksempel? De tar ikke engang fullstendige allergitester, men tester en og en ting etter som man spør. Legene sier jo selv at IBS ikke er noe konkret; men en samledunk hvor man putter mennesker som man ikke aner hva feiler.

Hvilke eksperter man skal til er det ikke jeg som skal uttale meg om; dette er ikke mitt fagområde. Jeg konstaterer bare at det er alt for lettvint å bruke IBS-labelen på det, og la det være med det. Det er ikke noe hjelp i det, og så lenge det finnes undersøkelser og utredninger man ikke blir tilbudt, så er ikke det godt nok. Om det er legen eller systemets feil er da klekkende likegyldig.

[Vegard L]

Man blir utredet for allergier og intoleranser ved mistanke, eller, man skal hvertfall det. IBS ER en eksklusjonsdiagnose som stilles ved eksklusjon av organiske sykdommer, på bakgrunn av symptomer. Man skal aldri få ibs-diagnosen uten at alt annet er utelukket, så om noen gir ibs-diagnose uten at det er foretatt ndre tester så bør dette innrapporteres.

Hva er en fullstendig allergitest? Hvis du nå sikter til disse panelene man benytter hos en del alternative behandlere så er det en god grunn til at disse ikke brukes, da spesifisiteten er ekstremt lav.

I mange tilfeller er det til hjelp å få denne diagnosen, mens det i noen tilfeller har en negativ virkning. Alternativet til å gi denne diagnosen er å sende pasienten hjem med beskjed om at du er frisk.

[St.Kristobal]

Vel, vi kommer vel neppe til å bli helt enige om dette; men jeg kan i det minste si at det er ikke alle leger som er like flinke til å følge opp dette, og som tar like tungt på det.

Det er like ille om man generaliserer den ene veien, som den andre. Samboeren min fikk et hefte og beskjed om å prøve seg frem. Nå er hun ganske ressurs-sterk og flink på kjøkkenet, men for andre kunne det fort blitt en fryktelig beskjed å få.

Selv om det er en ekslusjons-diagnose så bør det være noe oppfølging rundt det, spesielt mtp ernæring og hvordan man faktisk skal gå frem. Det er jo ditt fagfelt ser jeg. Blir det henvist pasienter med IBS til deg?

[Vegard L]

På Haukeland er det en del satsing på IBS ja, med et nyoppstartet kursopplegg for denne pasientgruppen. Der blir det også tilbud om oppfølging med en masterstudent i klinisk ernæring, og det er der jeg har min erfaring fra.

Du har absolutt et poeng når det gjelder at praksisen er varierende, og dette er selvsagt uønskelig. Samtidig har man nok kommet et stykke på vei med å etablere diagnosen i utgangspunktet, noe som ikke er så lenge siden. Forhåpentligvis er dette noe som vil fortsette å bli bedre og bedre fremover.

[Indiska]

Intoleranser, med unntak av laktoseintoleranse (og glukoseintoleranse, but that's another topic), er umulig å teste klinisk for, da er det prøving og feiling som gjelder. Allergitester for de vanligste allergenene er en standardtest i utredningen, og dette er i mange tilfeller nok dersom man har matvareallergi. Dersom man er (relativt) allergisk mot annet enn det man testes mot, vil man likevel ha forhøyet total-IgE og dermed lede utredningen inn på et allergologisk plan heller enn et uspesifikt IBS-plan. I tillegg vil man ved allergier ofte se andre symptomer som elveblest, alternativ generell kløe, hovne slimhinner og et mer markant ubehag i etterkant av visse matvarer.

[St.Kristobal]

Well, enn så lenge er det uansett lite hjelp i å bli diagnosert med IBS; all den tid det ikke er (så vidt jeg vet) noe tilbud om oppfølging eller veiledning, generelt sett.

Det er ikke engang snakk om testing og medisinering, men rett og slett hjelp til å finne utav hva som hjelper og hva som forverrer. Det er faktisk ganske komplekst, og kan være veldig utfordrende.

Da får man ta i bruk de andre kanalene man har for å forsøke å få hjelp. Man kan være så kritisk man vil til det, men har man ikke noe tilbud fra helsevesenet å benytte seg av, så har man ikke det.

[Verja]

Hei:) Jeg har slitt med det samme i flere år, og endelig fant jeg noe som funket for meg! Har nå prøvd det ut i et par måneder, og jeg føler meg helt topp. Håper det kan være nyttig for deg også

http://mat-helse.no/2013/03/17/low-fodmap-dietten/

[Vegard L]

Well, enn så lenge er det uansett lite hjelp i å bli diagnosert med IBS; all den tid det ikke er (så vidt jeg vet) noe tilbud om oppfølging eller veiledning, generelt sett.

Alternativet er som sagt å bli sendt på dør med beskjed om at man er frisk som en fisk. Det er ikke et bedre alternativ etter min mening.

For veldig mange er det til stor hjelp å få en IBS-diagnose. Dette er for det første positivt med tanke på at man får bekreftet at det ikke er noe farlig som feiler en, noe som rent psykisk kan være en enorm lettelse. Såklart er det kjipt at man får en diagnose det ikke er en behandling for, men bare det å få utelukket mer alvorlige ting er jo positivt. På de store sykehusene så har man også tilbud om veiledning med det lille som til nå finnes av behandlingsmetoder. Og ja, dette går hovedsakelig på symptombehandling.

Denne artikkelen oppsummerer mye av det man har grunnlag for å si foreløpig. http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1365-277X.2012.01242.x/pdf

[kaisa86]

¨Fikk beskjed fra lege at slik testing er for tidkrevende til at han ville sette i gang testing på meg.... Men kutting av laktose har hatt litt virkning, men har ikke kommet imål. Fungerer i dag best på salat og kylling, laks og frukt. Inntak av meieriprodukter og mye korn produkter gir en del ubehag som smerter, gassproduksjon osv. Jeg kan spise litt korn produkter men da må det være grovt.