Historier om sterke menn fra "gamle" dager

[John Martin Fredriksen]

Hørte idag en historie om en stein i Tromsø som heter Eidis Hansa-steinen.

Det var visst en ungkar som ble nektet å kjøpe brennevin, han ble forbannet og gikk ned i fjæra og hentet en gigantisk stein og bær den opp til vinmonopolet og satt den framfor døra.

Denne steinen veide 371kg.

Digitalt Fortalt

Torkel Ravndal klarte såvidt å løfte denne steinen med kjetting.

Er det noe sannhet bak disse historiene om hvor sterke mennesker var før i tiden? Å løfte 371kg er en ting, men å bære den?

[Gjest Jester]

Hørte idag en historie om en stein i Tromsø som heter Eidis Hansa-steinen.

Det var visst en ungkar som ble nektet å kjøpe brennevin, han ble forbannet og gikk ned i fjæra og hentet en gigantisk stein og bær den opp til vinmonopolet og satt den framfor døra.

Denne steinen veide 371kg.

Digitalt Fortalt

Torkel Ravndal klarte såvidt å løfte denne steinen med kjetting.

Er det noe sannhet bak disse historiene om hvor sterke mennesker var før i tiden? Å løfte 371kg er en ting, men å bære den?

Har selv sett steinen og lurer fortsatt på hvorvidt dette er en sann historie eller hva som er greia. Ikke hørt eller tenkt på historien på sikkert 10 år så morsomt at du tok det opp her Må høre litt rundt hva den eldre garde har å fortelle om dette

[Kristin Charm]

Tja, hva er i så fall årsaken til at man var så mye sterkere før? Som følge av naturlig seleksjon? Genene som evolverer grunnet alle dagens duppeditter som gjør alt det tunge arbeidet for oss? Vi tror vi blir smartere og bedre tilpasset, men egentlig blir vi bare svakere?

Eventuelt er det bare gode gamle røverhistorier for å få barna opp av sofaen. Hvem vet.

[burny_]

Sterke Nils, i Seljord!

Sterke-Nils - lokalhistoriewiki.no

Nils Olavson Langedal, eller Sterke-Nils som han er best kjent som, ble født omkring 1720 på Rulleteig i Brunkeberg i Kviteseid i Telemark.

Han levde deler av livet sitt i Seljord (Seljordshei) og i Kviteseid og døde omkring år 1800. Sterke-Nils var kjent som kjempekaren fra Seljord som var flaska opp på hestemelk og var «grueleg sterk».

Sterke-Nils skal ha løftet den 570 kilo tunge steinen som ligger ved Seljord kirke, og også en stor stein som står på Kviteseid bygdetun, «Klypelyftsteinen», som han løftet i «klypa», det vil si neven.

Seljord-presten og folkelivsskildreren Hans Jacob Wille skrev:

Sterke Nils fraa Seljord, som i ei vende bar 3 tunnor salt 500 stig utan aa kvila. Men troppi under 'n blei knust.

Også Porsgrunns-forfatteren Hans Reynolds har skrevet om Sterke-Nils. I boka Telerne i den norske her-soga heter det:

Nils vart soldat i 1752 og ekserte paa Dalen. Det var just i den tidi, dei bygde festningen i Stavern og det var Nils med paa. Ein dag streva seks mann med ein svær granitstein, som skulde upp paa muren, men dei vann ikkje aa rugga honom eingong. Nils kom no til. Han had kararne gaa undan og tok sjølv fat i steinen. Han søkk i jordi til oklet, men steinen greidde han og det fint og. Men daa kommandanten fekk høyra um dette kars-taket, sagde han, at steinen skulde staa til et minne um dette inne ved festningsporten. Og der stend han den dag.

I Sterke-Nils sine fotspor | ta.no

Trur ikkje på Sterke-Nils - Nyheter - Varden

[VegarL]

Selv om jeg ikke i verden tror på det så er det spennende å lese

[burny_]

Selv om jeg ikke i verden tror på det så er det spennende å lese

Moro å lese ja Men, 1 fjør blir til 10 høns osv osv.

Men historien om denna er nok sann:

Klypelyftstein - lokalhistoriewiki.no

Mange som har løfta på den i ettertid Men skal være greit sterk i grepet. Er årlig konkurranse på Dyrskun om å løfte den, eg har ikkje prøvd men

[4321yawaworht]

Tja, hva er i så fall årsaken til at man var så mye sterkere før? Som følge av naturlig seleksjon? Genene som evolverer grunnet alle dagens duppeditter som gjør alt det tunge arbeidet for oss? Vi tror vi blir smartere og bedre tilpasset, men egentlig blir vi bare svakere?

Eventuelt er det bare gode gamle røverhistorier for å få barna opp av sofaen. Hvem vet.

Det skjer ikke så fort gitt....

Men før var man ikke betraktet som barn til man var 18 og deltok i større grad i fysiske sysler annet enn fotball..

[DukeNukem]

Tja, hva er i så fall årsaken til at man var så mye sterkere før? Som følge av naturlig seleksjon? Genene som evolverer grunnet alle dagens duppeditter som gjør alt det tunge arbeidet for oss? Vi tror vi blir smartere og bedre tilpasset, men egentlig blir vi bare svakere?

Eventuelt er det bare gode gamle røverhistorier for å få barna opp av sofaen. Hvem vet.

Alt var jo mye bedre før vettu! Jobbet på trelastlager mens jeg gikk på VGS. Vi solgte betong i 25kg sekker, og hver sommer som kom den ene pensjonisten etter den andre og snakket om da de var unge, da var det ikke lett!!! Sekkene var 40 kilo før i tiden, og folk bar en i hver hånd minst(!), og lett som bare det. Så vi som jobbet der nå, vi hadde det alt for lett vi.

[LeanMachine]

Snakker om sterke menn fra gamle dager, så så jeg på Pumping Iron i går. Dritbra film, alle burde se den

[John Martin Fredriksen]

Snakker om sterke menn fra gamle dager, så så jeg på Pumping Iron i går. Dritbra film, alle burde se den

Har sett den før, mange ganger på pc, men da den gikk på TV i full HD på en 50tommer ble det som en helt ny film! Anbefaler alle å se den i sin fulle prakt

[DukeNukem]

Når vi snakker om sterke gamle menn, tror jeg dokumentaren om Torkel Ravndal ville passet bedre enn Pumping Iron.

Eventuelt så kan man sjekke ut Strongman, 30 years of pain. Litt bedre innsikt i hva det vil si og være sterk, ikke hvordan kjøre halvreps militærpress til failure.

[Afterall]

Ikke sterk mann fra gamle dager, men utholdenheten var det ingenting å si på:

Mensen Ernst, egentlig Mons Monsen Øyri (født juni eller juli, 1795 i Fresvik i Leikanger, død 22. januar 1843 i Aswan, Egypt) var en norsk sjømann, vandrer og regnet som tidenes aller største langdistanseløper og Norges første profesjonelle idrettsutøver. Han førte også en omfattende reisevirksomhet, for det aller meste til fots, over store deler av Europa, i Nord-Afrika og Lilleasia.

Paris – Moskva [rediger]

På nyåret 1832 var han tilbake i Paris. Siden julirevolusjonen hadde han hatt sin mest aktive periode som løper. Han var innom Tyskland, Danmark, Sveits, og Italia. Tilbake i Paris inngikk han en avtale om å løpe Paris – Moskva på femten dager. Han kom ikke langt før han ble stoppet av fulle bønder, som bandt ham og kastet ham opp på ei kjerre. Mensen foreslo å løpe om kapp med bøndenes raskeste hest, noe bøndene syntes virket spennende. Sogningen stakk av og nådde Chalons-sur-Marne fem timer bak skjema.

Videre gikk ruten til Frankfurt am Main, Fulda, Eisenach, Gotha, Erfurt, Weimar, Jena, Gera, Chemnitz, Freiberg, Pirna, Tinz, gjennom Schlesien, Bunzlau, grevskapet Glatz, forbi Troppau, landeveien til Krakow. Den 18. juni satte han over Vistula ved Sandomierz. Deretter gikk ferden gjennom Galizia. Om kvelden den 19. juni, åtte dager etter starten, passerte han den russiske grensen ved Chelm.

Han hadde da tilbakelagt omtrent halve distansen. Han løp videre gjennom Rokitno, Bobrujsk, forserte øde myrstrekninger, moer og skogstrekninger, ble satt over Dnepr ved byen Mogilov den 21. juni omkring kl 23. Derfra løp han til Smolensk, passerte sankthanskvelden områdene hvor flere slag hadde stått mellom franskmenn og russere i 1812 og hvor Napoleon hadde seiret. Neste dag gikk ferden over fjelltraktene ved V’az’ma og nådde den 24. juni Mozajsk nær Borodino – omtrent en dags løping fra Moskva.

Her ble han imidlertid arrestert, og sperret inne, men rømte ved å ta seg ut gjennom pipen. Han ble oppdaget og forfulgt, men løp fra sine forfølgere. Den 25. juni kl. 10 om formiddagen kunne han presentere seg som Mensen Ernst, løperen fra Paris. Dette skapte stor oppstandelse, da ingen ventet ham før dagen etter. Mensen Ernst ble behørig feiret og ble tildelt en større pengesum. Han tilbragte en uke i Moskva, fikk bo på et av de beste vertshusene i byen og benyttet tiden godt til å se seg om.

Fra Paris til Moskva er det 2500 Kilometer, hvilket gir Ernst ett gjennomsnitt på 178,5 Kilometer pr dag.

Hans største bragd: Konstantinopel – Calcutta tur-retur [rediger]

1836. Mensen Ernst reiser til Adrianopel og Konstantinopel. Fra Konstantinopel løper han til Calcutta og tilbake igjen. Foranledningen er kontakt med engelsksmenn med partsinteresser i Det ostindiske kompani. De ønsket å sende viktige beskjeder til India. Han tilbød seg å bringe frem beskjedene på seks uker. Planen vakte atskillig skepsis, men Mensen Ernst var fast besluttet på å gjennomføre løpet. Etter avtalen skulle han løpe med beskjedene på maksimum to måneder. For det skulle han få utbetalt 150 engelske pund.

Han startet den 28. juli klokken 05 og ankom Calcutta den 27. august klokken ni om formiddagen.

Ruten er ikke kjent i detalj, men han drog gjennom Lilleasia, via det gamle Babylon, fulgte en sørlig kurs parallelt med Persiabukten og Omanbukten, og krysset det indiske kontinent til Calcutta.

1. september la han i vei mot Konstantinopel, men denne gang med en nordligere kurs fra Calcutta til Hindustan, Lahore og Bukhara, og krysset den persiske grensen flere mil nord for Termez, derfra videre mot sydsiden av Kaspihavet til Farahabad og Teheran, forbi Tabriz og nord forUrmiasjøen, langs den sydvestlige bredden av Van Gölüsjøen mot Ararat. Deretter dreide han mot vest mellom armenske Taurus og Erzurum og videre langs Svartehavet, og ankom Konstantinopel etter 28 dager. Løpet er beregnet til totalt 8300 km og det tok i alt 59 dager fratrukket tre oppholdsdager. Det tilsier dagsetapper på 150 km. Ugjendrivelig bevis på at han virkelig var i Calcutta mangler, men det regnes som sannsynlig at løpet ble gjennomført, særlig på bakgrunn av det løpet han skulle gjennomføre seks år senere.

Mensen Ernst - Wikipedia

[LeanMachine]

Når vi snakker om sterke gamle menn, tror jeg dokumentaren om Torkel Ravndal ville passet bedre enn Pumping Iron.

Eventuelt så kan man sjekke ut Strongman, 30 years of pain. Litt bedre innsikt i hva det vil si og være sterk, ikke hvordan kjøre halvreps militærpress til failure.

Så det er ikke bare jeg som reagerte på hvordan den utførelsen ble gjort? Bra.