Jump to content
Hanne Rogne

Periodisk - faste gjør at jeg overspiser!

Recommended Posts

Hei sann!

Jeg har nå prøvd å periodisk faste i rundt 2 månder. Det gikk i starten veldig bra, men i det siste har det ført til at jeg overspiser! Det går helt fint med første måltid klokken 1, og jeg føler meg mett helt til middag klokken 6. Men etter klokken 6 kommer søtsuget smygende, og med manglende selvdisiplin hiver jeg i meg sjokolade og alt som er. Jeg spiser til jeg blir kvalm og fortsetter!

Dette er noe helt nytt for meg, og det er utrolig frustrerende!

Noen som har noen tanker om hvorfor? Og at kanskje periodisk-faste ikke er noe for meg?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Hei sann!

Jeg har nå prøvd å periodisk faste i rundt 2 månder. Det gikk i starten veldig bra, men i det siste har det ført til at jeg overspiser! Det går helt fint med første måltid klokken 1, og jeg føler meg mett helt til middag klokken 6. Men etter klokken 6 kommer søtsuget smygende, og med manglende selvdisiplin hiver jeg i meg sjokolade og alt som er. Jeg spiser til jeg blir kvalm og fortsetter!

Dette er noe helt nytt for meg, og det er utrolig frustrerende!

Noen som har noen tanker om hvorfor? Og at kanskje periodisk-faste ikke er noe for meg?

Hvordan ser kostholdet ditt ut? Jeg vet at om jeg hadde kombinert PF med mye raske karbs så kunne jeg uten problem fått i meg 10 000kcal til dagen.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg er altså en utvekslingsstudent her i Skottland for året, og før jeg drog her var jeg veldig redd for at dette året kom til å bli SPISE år. Derfor tenkte jeg kanskje periodisk-faste ville hjelpe meg i dette, å holde meg på en vekt der jeg ikke trenger være redd for å trø på badevekta.

Jeg spiser som oftest mitt første måltid i skole lunchen, som er klokken 1 ( jeg drikker kaffi om morningen bare for å holde meg våken ). Jeg kommer hjem fra skolen klokken 16.30. Jeg spiser da ikke før klokken 6, som er middags tid her i Skottland. Vil heller ikke virke utakknemlig ovenfor vertsfamilien min, så spiser de dem gir meg, og når de gir meg det. Etter det drar jeg på trening som varer som regel rundt 1 time eller 2. Etter det drikker jeg som regel mye melk, eller hiver i meg litt cottage cheese for å gi kroppen proteiner ( å siden jeg ikke klarer å spise mye etter trening ).

Det som har blitt problemet nå er at jeg overspiser enten FØR eller etter middag.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Hei sann!

Jeg har nå prøvd å periodisk faste i rundt 2 månder. Det gikk i starten veldig bra, men i det siste har det ført til at jeg overspiser! Det går helt fint med første måltid klokken 1, og jeg føler meg mett helt til middag klokken 6. Men etter klokken 6 kommer søtsuget smygende, og med manglende selvdisiplin hiver jeg i meg sjokolade og alt som er. Jeg spiser til jeg blir kvalm og fortsetter!

Dette er noe helt nytt for meg, og det er utrolig frustrerende!

Noen som har noen tanker om hvorfor? Og at kanskje periodisk-faste ikke er noe for meg?

Har du hatt, eller har du en type spiseforstyrrelse?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Overspising kan være et tegn på at du får i deg for lite mat eller har en ugunstig sammensetning av næringsstoffer (primært makro-).

Når det er sagt: om PF fører til overspising bør du snarest finne en annen måte å spise på. Det er ingenting magisk med PF, spesielt ikke om det trigger et uheldig spisemønster.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Overspising kan være et tegn på at du får i deg for lite mat eller har en ugunstig sammensetning av næringsstoffer (primært makro-).

Når det er sagt: om PF fører til overspising bør du snarest finne en annen måte å spise på. Det er ingenting magisk med PF, spesielt ikke om det trigger et uheldig spisemønster.

Tingen er at jeg har prøvd så å si alt når det gjelder i å få ned fettprosenten. Jeg har jobbet med styrketrening i rundt ett år, men ser lite av resultater. Jeg har prøvd lav-karbo ( som ikke gikk så veldig bra), periodisk faste, lav-kalori, og selvfølgelig det alle tror fungerer: slutte å spise noe i det hele tatt. Føler det er ingenting som funker for meg. Men for å gjøre det klart, jeg må også få nemne det at SELVDISIPLINEN min når det gjelder godsaker.. ja den må det jobbes med!

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg er og vil alltid være ærlig. Det eneste jeg vet om deg, er fra innleggene her. Men, det virker som du har et veldig fokus på mat og kropp. Trenger ikke ha en spiseforstyrrelse selv om du har det, men mtp. at du har hatt det, og at du fortsatt har disse tankene, så tror jeg den "overfokuseringen" på mat/kropp kan trigge overspising...

Share this post


Link to post
Share on other sites
Jeg er og vil alltid være ærlig. Det eneste jeg vet om deg, er fra innleggene her. Men, det virker som du har et veldig fokus på mat og kropp. Trenger ikke ha en spiseforstyrrelse selv om du har det, men mtp. at du har hatt det, og at du fortsatt har disse tankene, så tror jeg den "overfokuseringen" på mat/kropp kan trigge overspising...

Dette kan være korrekt, men alikevell, kan det ha med PF å gjøre eller er hjernen min helt på kjøret og finner trøst i sjokoladen?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg er enig med Lily her. Har selv hatt spiseforstyrrelser og vet at de fleste aldri blir 100% 'friske' Som regel vil det ligge latent og, som nevnt, vil en overfokusering på kropp og mat lett trigge overspising. Jeg vil ALDRI anbefalt PF til en som har hatt spiseforstyrrelse (meg selv inkludert)

Har derfor valgt en gylden middelvei (men mye proteiner, gode karbohydratkilder - aldri for lenge mellom hvert måltid)

Det er, som jeg har sagt tidligere, ingen diett i verden som vil kunne hjelpe deg 'It's all in your head'. Du må jobbe med deg selv, være ærlig å finne ut hvorfor og hva som utløser overspisingen. Lett å si, men ikke lett å gjennomføre - I know :)

Mitt råd er å aldri være for overambisiøs, ikke for streng med deg selv, men hold først og fremst fokus på treningen, så vil du (forhåpentligvis) kjenne hva slags mat, og hvor mye kroppen din trenger for å prestere best mulig.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Vi vil alle oppnå drømme kroppen og nedsatt fettprosent. Hvordan oppnå dette da når alle dietter sies å føre til dette? Jeg valgte PF først og fremst fordi jeg var enig i at det er lettere å la vær å spise tidligere på dagen enn senere.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Vi vil alle oppnå drømme kroppen og nedsatt fettprosent. Hvordan oppnå dette da når alle dietter sies å føre til dette? Jeg valgte PF først og fremst fordi jeg var enig i at det er lettere å la vær å spise tidligere på dagen enn senere.

Først og fremst vil jeg skryte av "Deportista" for et fint og utfyllende innlegg! :thumbsup:

Det er selvfølgelig ikke til å legge sjul på at de fleste ønsker å ha en flott kropp - å si noe annet vil være å juge. Spørsmålet blir vel da; hvorfor? Gjør man det for å tilfredstille andre? Eller gjør man det for å ha det bra selv? MANGE vil nok svare "både og", men jeg tror det er viktig å fokusere på at du gjør det for deg selv.

Jeg skal også innrømme at jeg også har jaktet på den perfekte kroppen, men jeg ble aldri fornøyd. Jeg fikk resultater, men likevel ble jeg aldri fornøyd uansett hvor lite jeg veide, hvor langt jeg kunne løpe eller hvor godt jeg presterte. Jeg så for meg en kropp jeg ville ha, og var aldri fornøyd. Les: skyhøye krav og selvkritikk. Istedenfor å bygge kroppen min og gå i den retningen jeg ville, ble avstanden til mitt mål bare lengre og lengre. Jeg brøt ned kroppen min gjennom langvarig selvpining.

Det jeg skal frem til, er at fokuset er helt feil! Man tror ofte man gjør en ting riktig, selv om man gjør ting helt feil! Jeg hadde null kunnskap om hvordan man faktisk skal gå frem, og hva en skal fokusere på. Som regel har man en egen oppfatning om hvordan ting skal gjøres, og man gjør ting på sin måte, fordi man mener det er riktig. Jenter og gutter med spiseforstyrrelser er ofte veldig ressurssterke og selvstendig, og er lite mottakelige for å motta hjelp. Å motta hjel, og ikke minst å spørre om hjelp, er å vise frem sine svaker sider. Men er det egentlig det? Nei, det er faktisk ikke det - tro det eller ei. Å spørre om hjelp viser at du ønsker å gjøre ting riktig - mao ikke et svakhetstegn.

Litt OT, men shit au. Dersom en lege får en pasient med symptomer som tyder på en gitt sykdom, vil han da være svak/dum fordi han spør en annen lege om råd? Mange leger er så forbanna redd for å ta imot tips og råd fra andre leger, slik at de risikerer pasientens liv. I mange tilfeller har det faktisk tatt liv!

Jeg sier ikke at man skal spørre om hver minste lille ting, men er man usikker eller ønsker å bekrefte sin antagelse, så er det fornuftig å oppsøke hjelp. Leger er ofte ressurssterke personer, og noen har et ego deretter - da er faren for at liv går tapt større...

Du sier selv at du har prøvd så og si alt som er for å gå ned i fettprosent - jeg regner med at du har prøvd dette på egenhånd fra ting du har lest på nett? For noen funker det helt sikkert, men andre trenger med personlig oppfølging. Personer som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, er også personer som overanalyserer ting litt mye (tror det var Børge Fagerli som nevnte på dette i en artikkel). Kombinering av dietter (for å tilfredsstille alle), er heller ikke uvanlig.

Jeg vet ikke alvorlighetsgraden av ditt problem, men jeg håper for all del at det blir tatt tak i hvis det blir for ille. Men mitt tips til deg er å opprette en loggbok her på forumet. Her inne finnes det mange flinke mennesker som mer enn gjerne ønsker å hjelpe. Hør på dem! Robert selv er veldig flink med både kost og trening, og han virker som en person som faktisk forstår seg litt på spiseforstyrrelser. Mange tenker nok at "alle andre er så flinke og perfekte", men det er ikke sannheten. Jeg er vel et levende bevis på det! hehe:) Før/etterbilder av medlemmene viser at mange en gang har vært på et sted de ikke ønsker å være, for så å endre livsstil. Her inne finnes det folk som er overvektige, undervektige, muskuløse og "muskelløse". Jeg tror også det sitter mange "på vent" til å poste nye og bedre bilder av seg i den tråden som jeg linket til ;).

Du må nok jobbe en del med tankegang og fokusering. Sett pris på de resultatene du oppnår, og vær stolt av den progresjonen du gjør. TTT (ting tar tid), og det kreves beinhard jobbing for å oppnå resultater. Men det er vanskelig om du ikke er glad i deg selv og setter pris på de tingene du gjør.

Er det noe du lurer på, så spør om råd! Det verste som kan skje er at du ikke får svar (noe jeg har inntrykk av at er skjeldent). Denne tråden er et steg i riktig retning. Stå på Hanne, jeg har troen på deg :thumbsup:

Share this post


Link to post
Share on other sites

Oj, her var det mye tekst rett fra hjertet gitt!

Takker og bukker så meget for at du i det hele tatt svarte meg tilbake på mitt spørsmål. Utifra det du skriver virker det som om du oppfatter meg som en person med spiseforstyrrelser? Vell, jeg føler meg helt fin i forhold til det jeg var før, og jeg tror spiseforstyrrelser ikke lenger er noe problem. Men jeg skal ta tipsene dine med meg videre og kanskje begynne med loggbok. Jeg skriver allerede ned hver eneste detalj jeg spiser og hvor mye jeg trener i ett dokument jeg har på dataen. Hvorfor, det vet jeg ikke , men jeg føler dette kan hjelpe meg i riktig retning.

Tusen takk Lily for innlegget ditt! Det var mange kloke meninger og ord der, og jeg setter virkelig pris på det! :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg skal også innrømme at jeg også har jaktet på den perfekte kroppen, men jeg ble aldri fornøyd. Jeg fikk resultater, men likevel ble jeg aldri fornøyd uansett hvor lite jeg veide, hvor langt jeg kunne løpe eller hvor godt jeg presterte. Jeg så for meg en kropp jeg ville ha, og var aldri fornøyd. Les: skyhøye krav og selvkritikk. Istedenfor å bygge kroppen min og gå i den retningen jeg ville, ble avstanden til mitt mål bare lengre og lengre. Jeg brøt ned kroppen min gjennom langvarig selvpining.

Du må nok jobbe en del med tankegang og fokusering. Sett pris på de resultatene du oppnår, og vær stolt av den progresjonen du gjør. TTT (ting tar tid), og det kreves beinhard jobbing for å oppnå resultater. Men det er vanskelig om du ikke er glad i deg selv og setter pris på de tingene du gjør.

Er det noe du lurer på, så spør om råd! Det verste som kan skje er at du ikke får svar (noe jeg har inntrykk av at er skjeldent). Denne tråden er et steg i riktig retning. Stå på Hanne, jeg har troen på deg :thumbsup:

Håper det hjelper Hanne at vet at du ihvertfall ikke er alene her med å slite, eller å ha slitt på en eller annen måte. Jeg er også typen som har skyhøye krav til meg selv og jeg skal love deg at jeg har gjort mye dumt for kroppen min bl.a. straffetrening :( Som Lily skriver aksepter at ting tar tid 'strive for progress not perfection' Dersom styrketrening ikke er lystbetont for deg og gir deg en positiv følelse av deg selv - finn en annen treningsform, ihvertfall for en periode. Trening skal være gøy, noe positivt for deg, kroppen din, og ikke minst sjelen :)

Men nå er du sikkert slik som jeg var at du vil ha konkrete råd som passer deg i øyeblikket, så skal forsøke å komme med noe selv om jeg vet av erfaring at det ikke er der problemet ligger...

-Som du selv har erfart så fører det å vente for lenge med å spise ikke til noe positivt for deg. Jeg synes derfor du bør spise flere måltider med fokus på å få i deg proteiner i alle måltidene for metthetsfølelsen, samt langsomme karbohydrater (selv sliter jeg fortsatt over 10 år etter min sf med at raske karbohydrater trigger overspising)

Det kan være lurt (frem til det blir en automatikk i det) å skrive opp dagen før hva du skal spise dagen etter og ha matbokser, frukt o.l. tilgjengelig slik at det er lett å velge riktig. Når sulten gnager er det ikke lett å vente på å lage seg et sunt måltid.

Ikke vær for streng med deg selv, dersom du skulle ‘sprekke’ og overspise en dag, så er det helt normalt og ikke verdens undergang (dette vet jeg nå hehe) Det tar lang tid å venne seg til å spise riktig. Vær derfor ikke for overambisiøs og les andre sine blogger etc. og tro du kan kopiere dette. Det jeg har hatt god erfaring med er å fjerne ett og ett usunt element fra mitt kosthold og erstatte dette med noe kroppen har godt av. Vi er ‘creatures of habits’ og trenger som regel en snillere overgang.

Det ble sikkert mye rart dette her, men håper noe kan være til hjelp. Vil bare si avslutningsvis at jeg i dag er veldig fornøyd med kroppen min, og det var ikke en spesiell type diett, eller treningsform som har gjort det, men det at jeg har lært meg selv og kroppen min å kjenne, og er blitt mer glad i meg selv, gjør at, både treningen og kostholdet nå fungerer.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Bare hyggelig Hanne! Det er svært lite som gleder meg mer enn å kunne hjelpe andre :thumbsup:

Ingenting er bedre enn at du er og føler deg bedre enn hva du var! Spiseforstyrrelser er vanskeligere enn hva mange tror, og jeg tror ingen kan sette seg inn i hvordan det er, med mindre de har hatt det selv. Kun du kjenner din egen kropp, og det er kun du som vet om du er bedre eller ei. Men det er lett å "lure seg selv", så selv om man føler seg frisk og har vært erklært frisk av f.eks en lege, så kan avstanden til en spiseforstyrrelse være nærmere enn man tror. Det finnes flere eksempler på mennesker som har hatt en spisefrstyrrelse, blitt frisk og fått det igjen. Jeg sier ikke at det er eller kommer til å bli deg, men det er greit å være bevisst på det sånn sett. Å vite om man er frisk eller ei er vanskelig. Jeg liker heller å bruke "friskere" og i stand til å leve normalt. Noen ganger kan man bli så "forstyrret" at det er vanskelig å finne tilbake til en frisk kropp. Men det er ikke dermed sagt at man ikke kan bli frisk, eller leve et liv med "restene" av spiseforstyrrelser. Det blir nesten som å bli rammet av en sykdom som gir deg arr i ulik grad. Sårene er leget, men arrene er der likevel...

Om det skulle være noen som helst tvil på om jeg har spiseforstyrrelser eller ei, så kan jeg godt bekrefte det igjen. Ja, jeg har og har hatt spiseforstyrrelser. Jeg er forhåpentligvis på vei ut, men spiseforstyrrelser er ikke noe som bare forsvinner over natta.

Share this post


Link to post
Share on other sites
en spiseforstyrrelser er ikke noe som bare forsvinner over natta.

Det er egentlig noe en må leve med resten av livet

Share this post


Link to post
Share on other sites
Det er egentlig noe en må leve med resten av livet

Det tror jeg ikke det er noen som har noe fasitsvar på. For noen er det nok det, andre ikke. Kan jeg spørre hvordan du "vet" det?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

×
×
  • Create New...