Ved ett veiskille - fettforbrenning eller kombinasjon

[Velvet]

Make it og break it.

Okei, jeg står ved ett veiskille. Det siste halve året har utelukkende vært fokus på fettforbrenning og vektnedgang for min del. Greit, jeg har trent min del styrke, og min del smartcardio, men jeg har også, til tider, vært i ganske greie underskudd.

I dag oppdaget jeg at jeg mister hår igjen, og det er for meg det sikreste tegnet på at kroppen min har vært gjennom enorme traumer.

Vektnedgang siden først i juli engang, eller var det nå i juni, hvem husker, er omtrentlig 25 kg. Dvs at jeg har brukt ca 25 uker +/- til å gå ned noe som anbefalingsvis burde ha tatt 50 uker. Ta også i betraktning at før dette vekttapet hadde kroppen min vært i ett "platå" eller stabiliseringsfase i over ett år etter ett vekttap på ca 40 kg.

Etter det store vekttapet mistet jeg også en del hår. Det er medaljens bakside. Det ingen snakker så høyt om.

Men så er "problemet" at, hei - jeg heter Velvet, og jeg er en lubben, liten samepike.

Hva burde jeg egentlig gjøre nå? Jeg vil ha dine two cent på veien videre!

Legge meg i en stabiliseringsfase, holde meg i fettforbrenningsmodus eller fokusere på en kombinasjon av fettforbrenning og endring av kroppskomposisjon? Hodet mitt sier at det er smart å stabilisere seg litt, men djevelen på venstre side mener jeg burde holde meg i fettforbrenningsmodus, djelvelen på høyre side mener at nå er tiden inne for mer karbo, kroppskomposisjon - gå over til splitt istede for fullkropp, og endringer både fettforbrennningsvis og muskelvis.

[Kristin Charm]

Jeg ville gått for vedlikehold (i grensen til overskudd, kanskje et lite overskudd på treningsdager?) + fokus på muskelbygging. Du sier det egentlig selv; kroppen har gjennomgått et tøft halvår med langvarig underskudd og mye indre stress. Den trenger hvile, og du trenger kanskje også selv en avveksling.Tror både psyken og fysikken vil ha godt av det i det lange løp.

Mitt råd

[Velvet]

Jeg er egentlig fullstendig klar over hva jeg egentlig burde gjøre. Spørsmålet er vel egentlig om jeg selv greier å finne den grensen mellom å spise fornuftig mye og for mye.

[KreativeGeni]

Hvordan planlegger du å spise når du er ferdig med å slanke deg og skal vedlikeholde vekten? Kanskje det kunne vært noe å tyvstartet på den livsstilen =)

[Velvet]

Mja, hadde tenkt å miste litt til rent fettvev og så hadde jeg i grunn planer om å fokusere på å bygge masse. Så det er vel ikke så dum det i grunnen.

[Ole-Mats Moskvil]

Men så er "problemet" at, hei - jeg heter Velvet, og jeg er en lubben, liten samepike.

Det minner om en historie jeg hørte da jeg bodde et år sammen med en tradisjonell samisk familie for en stund tilbake. Det handlet om et reinsdyr, la oss kalle henne Velvet. Velvet var et tjukt reinsdyr, hun var lei av jobben sin og på sjekkern - så hun bestemte seg for å gå ned i vekt.

Så Velvet gikk hardt til verks. Hun kjøpte lavkarbolav og ystet sin egen reinsdyrcottagecheese. Hun kjørte beinharde sledeøkter og bakkesprinter i nysnøen. Sakte med sikkert, eller faktisk ikke sakte i det hele tatt, ble Velvet tynnere.

Et år hadde gått, kiloene hadde rast av. Velvet begynte igjen å ligne det magre viltkjøttet som reinsdyr oftest er. Medaljens bakside var at pelsen begynte å bli begredelig. Hun så ut som hun hadde både skabb og hjortelusfluer, selv om hun hverken hadde det ene eller det andre.

Velvet hadde tross alt, som alle oss andre, begynt å trene for å se bedre ut. Hun blir tynnere, men kroppen er sliten og resultatene taler for seg selv. Dette reinsdyret har det ikke godt. Velvet er ved et veiskille. Skal hun fortsette å gå ned de siste kiloene slik at hun kan bli like slank som flokklederen, eller skal hun tenke litt på helsa si også.

(Velvet trakk ofte ned fra vidda og ut i skogen, det var her hun møtte veiskillet)

Til slutt bestemte hun seg: magert nakenreinsdyr er ikke kult! Hun la om treningen litt for en periode. Hun kjørte knebøy, brytekamper med de andre reinsdyra og hun klatra i trær (hun trakk som sagt ofte ned i skogen). Hun turte å la seg spise litt mer. Hun spiste vanlig lav igjen og hun spiste normale mengder. Faktisk gikk hun litt opp i vekt i denne perioden, men nå begynte gutta å legge merke til henne. Det ble småknuffing i flokken for å få beite ved siden av henne, og de mindre bukkene benyttet hver sjanse til å vise frem størrelsen på geviret når hun var i nærheten. Hun ble blank og fin i pelsen, og en flott og sterk reinsimle, selv om hun ikke var like slank som simlene i reinsdyrmotemagasinene.

Velvet holdt på slik noen måneder. Hun stresset ikke, tok livet med ro og tillot seg å være litt stolt av seg selv. Nå hadde hun blitt sterkere, sunnere og fått tilbake glansen i pelsen. Sakte, men sikkert droppet hun nå de siste kiloene, men hun var flink til å ta tiden til hjelp og lytte til kroppen. Den dag i dag er Velvet den heiteste simla i flokken. Fra å være en smålubben simle alle så hadde potensiale, er hun nå sunn, frisk og dritfin - alt fordi hun lot seg selv få tid til å nå målet. Det priser reinsdyrbukkene seg lykkelige for, utsikten på vidda hadde ikke vært den samme uten...

[Velvet]

masse tekst og bilder

*fnis*

Denne skal jeg printe ut

Har btw bestemt med for å spise vedlikeholdish og en relativt god mengde mer karbohydrater enn jeg normalt sett ville spist (er vant til å ligge på 50-100 gram og har lagt opp til 200-250 gram). Kommer ikke til å begynne å spise masse brødmat ettersom jeg ikke tåler det så godt, men skal prøve meg fram med glutenfrie matvarer. Skal også spise en god del mer protein og litt mer fett og heller bygge litt mer masse. Har tatt inbodyanalyse i dag og skal følge opp gjevnlig for å passe på at det ikke kommer mer fett på kroppen om vekta skulle peke opp.

[Kristin Charm]

[...]

Dette må være det beste jeg noengang har lest :happy: Imponerende!

[L.C]

Tommel opp for råbra reinsdyr historie

[Ole-Mats Moskvil]

*fnis*

Denne skal jeg printe ut

.

Dette må være det beste jeg noengang har lest :happy: Imponerende!

Tommel opp for råbra reinsdyr historie