Er jeg kjedelig og sær med mine meninger?

[Expekt]

Det er da på ingen måte vanskelig å være på både fest og byen uten å drikke seg sørpefull... Bruker bare å begynne kvelden med Red Bull og Gin, og så gå over til bare Red Bull når jeg føler det er nok. Det er ingen heksekunst, men i likhet med de fleste trylletriks så er det utrolig hvor få som i det hele tatt får med seg hva som skjer, før de dummer seg ut, og jeg står og ler

Støttes.

[Opheliia]

Jeg vet at folk synes jeg er litt asosial. Men tingen er at jeg bruker en del tid på jobb (og jeg jobber veldig ugunstige tider ifh til sosiale ting på kvelder og helger), jeg trives godt alene (bruker en del tid på hobbyting (scrapping ++)), jeg trives veldig godt i lag med bare kjæresten og kjærestekvelder og jeg er ikke så glad i å drikke for ofte. Litt fordi det er dyrt, litt fordi det er uheldig mange kcal (hehe) og litt fordi de vi har av venner elsker å dra på Gossip. Jeg hater det utestedet. Jeg danser ikke. Dermed er det utrolig kjedelig å tilbringe flere timer på et utested med høy musikk som gjør at man ikke kan prate og et sted som er fullt av enten de som er for ung til andre steder eller de som er så drita at de tror at de har lov til alt. Jeg kunne heller tenkt meg å dra til mikrobryggeriet f.eks hvis jeg først skal ut. Jada, det er øl..og kanskje ikke det beste alternativet å drikke av alkohol, men det er koselig sted og man kan faktisk prate . Eller så foretrekker jeg å være hjemme hos folk (ikke fyllefest) og slike ting.

Men, jeg skal innrømme at jeg av og til kunne tenkt meg venninner her oppe. Som jeg kan prate med og finne på ting i lag med. Alle jeg har av gode venninner bor helt andre steder i landet . Så de jeg kjenner her oppe er egentlig ikke personer jeg møtes kun for å prate i lag med :-( Så jeg savner bestevenninna mi masse, å bare kunne sitte hjemme hos henne og prate tull. Kjøre biltur kun fordi vi vil prate osv!

Tidligere var jeg iallefall sosial på skole, nå er det nettstudier. Men jeg har det jo ikke vondt eller fælt fordi om, selv om jeg er litt ensom.

[cecils]

Jeg kjenner meg igjen i flere av historiene her.

Er selv student, og min vennekrets drikker ukentlig, og gjerne også flere ganger i uken. For min del er dette kjent kanskje 1 gang i mnd/hver andre mnd. Rett og slett fordi jeg ikke synes det er sååå kjekt, i tillegg til at det er dyrt, og jeg har rett og slett bedre ting å bruke penger på. Min vennekrets er også studenter, men lever fint på kylling og mais til middag, og knekkebrød med agurk på 3 ganger om dagen, altså billig.

Jeg elsker spillekvelder, og foretrekker noen glass vin en kveld, med ett bedre måltid, eller å gå på byen for å spise på restaurant. I min aldersgruppe virker ikke det å være veldig vanlig. Men jeg har valgt å bruke mine penger ulikt enn mine venner, og sitter i dag i en (leid) leilighet hvor jeg eier alle møbler selv. Alt fra TV, til seng, kjøleskap, vaskemaskin, tørketrommel sofa, grill++ er kjøpt og betalt for nytt, av megselv. Vi har ulike prioriteringer, og derfor faller jeg nokså langt bort fra mine nærmeste. Det er trist.

I tillegg jobber jeg endel, og flere timer går der i uken. Deler av vennekretsen min jobber også, men de virker til å ha så mye mer energi enn meg. Og finner gjerne på å gå direkte fra jobb til vors/byen, eller kan fint drikke kvelden før de skal på jobb på morgenen. Jeg klarer det ikke, og i en alder av 22 føler jeg meg rett og slett litt gammal til tider.

Jeg prøver også å tenke på kaloriene, og det passer dårlig med min vennekrets. Her kjøres det på av alkohol, og lite trening. Spesielt glad er jeg heller ikke å dra til byen. Skal jeg ut, så trivest jeg godt på hjemmefester hvor vi kan prate og hygge oss.

Når det kommer til sommer, så reiser gjerne noen av dem sammen til utlandet, og kommer tilbake med flotte ville historier, om masse mannfolk, drikking, spying, festing, og trolling. Det høres hysterisk morsomt ut, og jeg setter pris på historiene. Men jeg ønsker ikke å dra sammen med de. I sommer tok jeg faktisk med meg min mor til syden. Vi solte oss dagen lang, hadde vin til alle måltider, baylis til frokost, gode middager på kveldstid, og utover kvelden hadde vi alt for mye alkohol, men satt på hotellområdet og pratet, spilte spill eller bare nøyt ferien.

Jeg har aldri egentlig hatt noen veldig nære venninner. Dvs. jeg har en god vennekrets, og mange gode og til dels nære venninner, som jeg kan prate med ofte. Men... Hvis jeg hadde havnet i situasjonen hvor jeg skulle gifte meg, og velge en forlover, jeg hadde stått blank.

Sum summert, så er jeg ensom. Men i forhold til alternativet så trives jeg også slik. Jeg er ikke supersosial, jeg blir ikke lett kjent med folk, jeg er sjenert, og kan virke overlegen i andre menneskers øyne. Men jeg har det også nokså greit med megselv, og har min vennekrets hvis jeg vil bowle, drikke, se film eller besøke. Men dersom jeg har det vondt, og trenger noen å prate med, så har jeg dessverre ingen, og det er litt synd og trist, men jeg har lært meg å akseptere det. Jeg er ikke like moro og impulsiv som mange andre, men det gjør meg til hvem jeg er. Og jeg er egentlig ett godt menneske, og ett godt selskap..

Mitt råd til deg er å prøve å akseptere virkeligheten for hva den er. Det er ikke lett, jobber med det selv.. Men.. Jeg tror det blir bedre. :-) Jeg lever i en liten idyllisk boble, hvor jeg tror på moral og rettferdighert. Mi fritid blir fyllt opp mye med studier og jobb, og innimellom noe sosialt med venner. Ellers bruker jeg mye tid på TV(burde aldri fått meg PVR dekoder), scrapping, trening og hva som ellers faller meg inn.

[Oddis]

Det er er ordtak som sier at det er verre å angre på noe man ikke har gjort enn noe man gjorde. Men når det kommer til festing så kan jeg ikke si at jeg angrer på de festene jeg ikke ble med på. For all del, har vært med på mange artige fester opp igjennom årene, men det er mye som er mye artigere å tenke tilbake til enn festingen.

Tenker man på hvor mange tusen kroner man kan spare ved å redusere festingen og heller bruker de pengene til en utenlandstur så får man kanskje minner som er verdt mer å ta med seg videre i livet

[rudboy]

Jeg kjenner meg igjen i flere av historiene her.

Er selv student, og min vennekrets drikker ukentlig, og gjerne også flere ganger i uken. For min del er dette kjent kanskje 1 gang i mnd/hver andre mnd. Rett og slett fordi jeg ikke synes det er sååå kjekt, i tillegg til at det er dyrt, og jeg har rett og slett bedre ting å bruke penger på. Min vennekrets er også studenter, men lever fint på kylling og mais til middag, og knekkebrød med agurk på 3 ganger om dagen, altså billig.

Jeg elsker spillekvelder, og foretrekker noen glass vin en kveld, med ett bedre måltid, eller å gå på byen for å spise på restaurant. I min aldersgruppe virker ikke det å være veldig vanlig. Men jeg har valgt å bruke mine penger ulikt enn mine venner, og sitter i dag i en (leid) leilighet hvor jeg eier alle møbler selv. Alt fra TV, til seng, kjøleskap, vaskemaskin, tørketrommel sofa, grill++ er kjøpt og betalt for nytt, av megselv. Vi har ulike prioriteringer, og derfor faller jeg nokså langt bort fra mine nærmeste. Det er trist.

I tillegg jobber jeg endel, og flere timer går der i uken. Deler av vennekretsen min jobber også, men de virker til å ha så mye mer energi enn meg. Og finner gjerne på å gå direkte fra jobb til vors/byen, eller kan fint drikke kvelden før de skal på jobb på morgenen. Jeg klarer det ikke, og i en alder av 22 føler jeg meg rett og slett litt gammal til tider.

Jeg prøver også å tenke på kaloriene, og det passer dårlig med min vennekrets. Her kjøres det på av alkohol, og lite trening. Spesielt glad er jeg heller ikke å dra til byen. Skal jeg ut, så trivest jeg godt på hjemmefester hvor vi kan prate og hygge oss.

Når det kommer til sommer, så reiser gjerne noen av dem sammen til utlandet, og kommer tilbake med flotte ville historier, om masse mannfolk, drikking, spying, festing, og trolling. Det høres hysterisk morsomt ut, og jeg setter pris på historiene. Men jeg ønsker ikke å dra sammen med de. I sommer tok jeg faktisk med meg min mor til syden. Vi solte oss dagen lang, hadde vin til alle måltider, baylis til frokost, gode middager på kveldstid, og utover kvelden hadde vi alt for mye alkohol, men satt på hotellområdet og pratet, spilte spill eller bare nøyt ferien.

Jeg har aldri egentlig hatt noen veldig nære venninner. Dvs. jeg har en god vennekrets, og mange gode og til dels nære venninner, som jeg kan prate med ofte. Men... Hvis jeg hadde havnet i situasjonen hvor jeg skulle gifte meg, og velge en forlover, jeg hadde stått blank.

Sum summert, så er jeg ensom. Men i forhold til alternativet så trives jeg også slik. Jeg er ikke supersosial, jeg blir ikke lett kjent med folk, jeg er sjenert, og kan virke overlegen i andre menneskers øyne. Men jeg har det også nokså greit med megselv, og har min vennekrets hvis jeg vil bowle, drikke, se film eller besøke. Men dersom jeg har det vondt, og trenger noen å prate med, så har jeg dessverre ingen, og det er litt synd og trist, men jeg har lært meg å akseptere det. Jeg er ikke like moro og impulsiv som mange andre, men det gjør meg til hvem jeg er. Og jeg er egentlig ett godt menneske, og ett godt selskap..

Mitt råd til deg er å prøve å akseptere virkeligheten for hva den er. Det er ikke lett, jobber med det selv.. Men.. Jeg tror det blir bedre. :-) Jeg lever i en liten idyllisk boble, hvor jeg tror på moral og rettferdighert. Mi fritid blir fyllt opp mye med studier og jobb, og innimellom noe sosialt med venner. Ellers bruker jeg mye tid på TV(burde aldri fått meg PVR dekoder), scrapping, trening og hva som ellers faller meg inn.

Oi, jeg kjenner meg utrolig godt igjen i dette, på mange punkter. Godt jeg ikke er alene om sånne ting

[Astriiiixxx]

Vi er alle superkjedlige! Men jeg tror vi trives godt med det, og sparer en del penger på det

[Opheliia]

Vi er alle superkjedlige! Men jeg tror vi trives godt med det, og sparer en del penger på det

Jeg er superkjedelig, men trives veldig godt med livet jeg har, enkelte øyeblikk er kjipe, men pytt sann.

Men jeg sier ikke nei takk til venner som vil bruke tid på skogsturer, hobbykvelder, filmkvelder o.l

[HJohanneO]

Oii, her var det respons! Nå føler jeg faktisk mer sett og hørt enn på lenge Takk, folkens! Det er godt å se at jeg ikke er alene om den problemstillingen

Nå tørr jeg kanskje å spørre om det er noen fra Trondheim som er interessert i å bli kjent også da? Som har en livsstil mer tilnærmet min egen

Jeg er alltid intressert i å bli kjent med nye Menne jeg er ikke egentlig standard fitnessbloggmenneske da Så må være andre aktiviteter enn trening

Trondhjemmer, kjenner meg veldig igjen. Har bare gitt opp å dra ut for det sosiale, for når alle andre blir drita slutter det på en måte å være sosialt. Så får de andre bare mene hva de vil Litt usikker på hvilken livsstil du har, og er som pinglekringla kanskje ikke et standard fitnessbloggmenneske, men det er bare å rope ut hvis du vil bli kjent

[Pinglekringla]

Kanskje vi kan finne en dag som passer og ta kaffe eller noe (bare jeg har blitt frisk fra døden - betennelsen) Hadde vært koselig :D

[Gjest ILU]

Men, gjør som meg. Finn deg venner som er blitt for gamle for Gossip, DT ( alle de turbobra utestedene i Trondheim ) og stikker ut i skogen når man har tid <3

Fyre bål, stå på ski og bygge gapahuk, hundre ganger mer givende og gøy enn å se på idioter som spyr i trappa på utestedet.

[HJohanneO]

Men, gjør som meg. Finn deg venner som er blitt for gamle for Gossip, DT ( alle de turbobra utestedene i Trondheim ) og stikker ut i skogen når man har tid <3

Fyre bål, stå på ski og bygge gapahuk, hundre ganger mer givende og gøy enn å se på idioter som spyr i trappa på utestedet.

Jeg er umenneskelig dårlig til å gå på langrennsski, så jeg kan stå for underholdningen, slik at alle andre får trimmet lattermusklene

[Gjest ILU]

haha, tror du jeg er noe bedre? Det er faktisk ekstremsport å gi meg ski, selv på flatt underlag.

[Pinglekringla]

Har faktisk ikke gått på ski siden jeg testa ut bortoversittenedrullerundtsklibakoverski jeg Har aldri hatt noen som har dratt meg ut på sånt.. Og jeg gjør det hvertfall ikke alene Da er tross alt peisen og sofaen mye mer fristendes

Skogen er forresten litt farlig

[Batbitch]

Trondhjemmer, kjenner meg veldig igjen. Har bare gitt opp å dra ut for det sosiale, for når alle andre blir drita slutter det på en måte å være sosialt. Så får de andre bare mene hva de vil Litt usikker på hvilken livsstil du har, og er som pinglekringla kanskje ikke et standard fitnessbloggmenneske, men det er bare å rope ut hvis du vil bli kjent

Jeg kan som sagt gå ut engang i blandt/sjelden, men liker bedre å være på solsiden med god mat, litt drikke og sjit prat Jeg har vel egentlig ingen spesiell livsstil.. jeg går skole og jeg trener, er som regel det det går.. veldig spennende... hehe

Liker å dra i pirbadet da f eks eller dra å spille squash bare for latteren og det sosiale sin del, filmkvelder, konserter osv syns jeg også er gøy Det viktigste tror jeg er man finner folk man trives god med og stoler på, da spiller det liksom ikke noen rolle hva man faktisk gjør for noe

[Pinglekringla]

Åhhh Egon på Solsiden har en alletiders amazing burger :love:

[Batbitch]

Men, gjør som meg. Finn deg venner som er blitt for gamle for Gossip, DT ( alle de turbobra utestedene i Trondheim ) og stikker ut i skogen når man har tid <3

Fyre bål, stå på ski og bygge gapahuk, hundre ganger mer givende og gøy enn å se på idioter som spyr i trappa på utestedet.

Du det er faktisk veldig vanskelig å finne venner som er voksne _nok_ har jeg funnet ut, men samtidig greier å ha det lille barnet i seg som fyrer opp litt faenskap i ny og ne

[Batbitch]

Jeg kjenner meg igjen i flere av historiene her.

Er selv student, og min vennekrets drikker ukentlig, og gjerne også flere ganger i uken. For min del er dette kjent kanskje 1 gang i mnd/hver andre mnd. Rett og slett fordi jeg ikke synes det er sååå kjekt, i tillegg til at det er dyrt, og jeg har rett og slett bedre ting å bruke penger på. Min vennekrets er også studenter, men lever fint på kylling og mais til middag, og knekkebrød med agurk på 3 ganger om dagen, altså billig.

Jeg elsker spillekvelder, og foretrekker noen glass vin en kveld, med ett bedre måltid, eller å gå på byen for å spise på restaurant. I min aldersgruppe virker ikke det å være veldig vanlig. Men jeg har valgt å bruke mine penger ulikt enn mine venner, og sitter i dag i en (leid) leilighet hvor jeg eier alle møbler selv. Alt fra TV, til seng, kjøleskap, vaskemaskin, tørketrommel sofa, grill++ er kjøpt og betalt for nytt, av megselv. Vi har ulike prioriteringer, og derfor faller jeg nokså langt bort fra mine nærmeste. Det er trist.

I tillegg jobber jeg endel, og flere timer går der i uken. Deler av vennekretsen min jobber også, men de virker til å ha så mye mer energi enn meg. Og finner gjerne på å gå direkte fra jobb til vors/byen, eller kan fint drikke kvelden før de skal på jobb på morgenen. Jeg klarer det ikke, og i en alder av 22 føler jeg meg rett og slett litt gammal til tider.

Jeg prøver også å tenke på kaloriene, og det passer dårlig med min vennekrets. Her kjøres det på av alkohol, og lite trening. Spesielt glad er jeg heller ikke å dra til byen. Skal jeg ut, så trivest jeg godt på hjemmefester hvor vi kan prate og hygge oss.

Når det kommer til sommer, så reiser gjerne noen av dem sammen til utlandet, og kommer tilbake med flotte ville historier, om masse mannfolk, drikking, spying, festing, og trolling. Det høres hysterisk morsomt ut, og jeg setter pris på historiene. Men jeg ønsker ikke å dra sammen med de. I sommer tok jeg faktisk med meg min mor til syden. Vi solte oss dagen lang, hadde vin til alle måltider, baylis til frokost, gode middager på kveldstid, og utover kvelden hadde vi alt for mye alkohol, men satt på hotellområdet og pratet, spilte spill eller bare nøyt ferien.

Jeg har aldri egentlig hatt noen veldig nære venninner. Dvs. jeg har en god vennekrets, og mange gode og til dels nære venninner, som jeg kan prate med ofte. Men... Hvis jeg hadde havnet i situasjonen hvor jeg skulle gifte meg, og velge en forlover, jeg hadde stått blank.

Sum summert, så er jeg ensom. Men i forhold til alternativet så trives jeg også slik. Jeg er ikke supersosial, jeg blir ikke lett kjent med folk, jeg er sjenert, og kan virke overlegen i andre menneskers øyne. Men jeg har det også nokså greit med megselv, og har min vennekrets hvis jeg vil bowle, drikke, se film eller besøke. Men dersom jeg har det vondt, og trenger noen å prate med, så har jeg dessverre ingen, og det er litt synd og trist, men jeg har lært meg å akseptere det. Jeg er ikke like moro og impulsiv som mange andre, men det gjør meg til hvem jeg er. Og jeg er egentlig ett godt menneske, og ett godt selskap..

Mitt råd til deg er å prøve å akseptere virkeligheten for hva den er. Det er ikke lett, jobber med det selv.. Men.. Jeg tror det blir bedre. Jeg lever i en liten idyllisk boble, hvor jeg tror på moral og rettferdighert. Mi fritid blir fyllt opp mye med studier og jobb, og innimellom noe sosialt med venner. Ellers bruker jeg mye tid på TV(burde aldri fått meg PVR dekoder), scrapping, trening og hva som ellers faller meg inn.

Wow, hvem er du? Og hvorfor er ikke vi venner?

[Helene Drage]

Kjenner meg veldig godt igjen, har aldri likt fylla egentlig, var faktisk edru største delen av russetiden også, og har blitt enda mindre lysten på fest nå de siste årene. Koselig med en fest i starten, men folk blir så ukoselige i fylla! I tillegg liker jeg ikke hvordan jeg selv blir i fylla, blir bare sur og grinete og trøtt, samt dårlig dagen etterpå Du er nok ikke alene

[VegarL]

Jeg lurer litt på hva dere andre gjør på i helgene?

Som student får jeg veldig mye tyn for å ikke være så gira på alle fyllefestene, arrangementer osv. Sist uke fikk jeg høre: "Du er jo så kjedelig, du sitter jo bare hjemme".. Det fikk meg til å tenke, blir man oppfattet som sær når man ikke orker fylla? Hvorfor ser ikke folk gleden i å kunne ta seg et par glass vin, ha rolige spillkvelder hjemme eller gå ut å spise et bedre måltid?

Jeg for min del kan godt ta meg et glass vin eller 3, og syns det er godt. Men fylla? Nei. Jeg blir svært syk av å drikke meg full, ligger å spyr hele dagen etter, skjelver, har hodepine osv, da er det ikke verdt det i mine øyne. Lurer på om det er noe som skjer med folk som trener og lever sunt, at kroppen ikke takler alkohol på samme måte?

Ettersom jeg har jobbet som dørvakt i x antall år, så har jeg fått litt nok av det å være edru rundt fulle folk også. Dessuten så er mannfolk generelt veldig vemmelige på byen her i Trondheim, noe som også gjør at jeg ikke orker å dra ut. Hvorfor blir enkelte mannfolk slik at de tror det er ok å tafse på kvinner så fort de har drukket litt? Det er blitt skikkelig kjøttmarked, og jeg har opplevd å blitt dopet ned, fått hender ned i buksa, folk som tar meg på rompa osv, jeg syns IKKE det er kult. JEG bestemmer hvem som skal få ta på meg og ikke, og mener at mannfolk skal være gentlemens, galante og vise respekt og visa verca for damer.

Jeg merker jo at jeg blir eksludert fordi jeg ikke drikker også og sitter mye alene hjemme i helgene og gjør skolearbeid istedet siden de jeg kjenner er på fylla hver eneste helg.

Er det bare jeg som har det sånn??

Er en uting i norge..SPESIELT NORGE..Snakk om fylleland!

Får mye "tyn" for at jeg ikke gidder å drekke meg full i helgene..Og når jeg ikke liker alkohol heller så gidder jeg ikke å "ta bare en øl" som de sier. Fins aldri mellomting heller..Man blir skitings, drar på byen,danser,svett,jævlig,drar hjem, og så er dagen etterpå ødelagt...Sjangsen for at man får i seg lite mat dagen etter er stor (for meg i allefall), og da blir jo man slapp og trøtt neeste dag igjen..nei fuck alkohol..Er heller hjemme jeg ja fins andre ting å gjørra!

[Kokeplate]

4: Jeg vil påstå at det er et fåtall av guttene som doper ned og stikker hånda nedi buksa deres. Jeg vil faktisk hevde at fulle kvinnfolk er ofte mye fælere enn menn.

4. Jeg mener jeg skrev visa verca for damer?

Kan noen gi meg et hint om HVOR i Trondheim man finner disse tafsete damene?!