Overvektig og deprimert av å se meg selv i speilet hver dag.

[Lagertha]

Heia cherrio33, høss gjeng det? Fant endelig tråden din igjen, ser frem til oppdatering. You can do it!

[cherrio33]

Ja cherrio33? Kordan går no dagan? E det bra med dæ?

hei på deg

dagene har vært lange nå. med migrene over flere dager med oppkast og det som er . har ikke vært i noe form i hele tatt.

siste uken har jeg gått til kiropraktor 4 dager sliter med store nakkesmerter, skuldre og kneet. skal tilbake til han i morgen. så det har vært noen slitsomme dager..

eneste jeg har prøvd å følge det er å få i meg frokost som består av egg og middag er som regel kylling og grønnsaker. ja i hvertfall når jeg er sulten. men har ikke hatt så mye energi til andre ting enn dette. håper jeg kan bli bedre her så jeg kan få starte ordentlig.

[tikktakk79]

hei på deg

dagene har vært lange nå. med migrene over flere dager med oppkast og det som er . har ikke vært i noe form i hele tatt.

siste uken har jeg gått til kiropraktor 4 dager sliter med store nakkesmerter, skuldre og kneet. skal tilbake til han i morgen. så det har vært noen slitsomme dager..

eneste jeg har prøvd å følge det er å få i meg frokost som består av egg og middag er som regel kylling og grønnsaker. ja i hvertfall når jeg er sulten. men har ikke hatt så mye energi til andre ting enn dette. håper jeg kan bli bedre her så jeg kan få starte ordentlig.

Har kikket litt på tråden din her, du skal være veldig stolt av å ha satt i gang! Håper virkelig du friskner til, slik at du kan nyte hverdagen mer, og få struktur rundt både trening og mat! Ønsker deg lykke til Cherrio! Jeg slår følge med deg! Har over 20 kilo som skal bort, og en helse som skal bli så vannvittig mye bedre!!!

[Opheliia]

Dette klarer du! Og en dag klarer du også å ta turen til treningsstudio (hvis du ønsker det selvfølgelig) - selv med angst. Jeg har selv sosial angst og dyp depresjon, men jeg lar ikke det stoppe meg. Selvfølgelig har jeg av og til nedturer som kanskje varer litt lenger enn hva folk generelt opplever hvis de ikke har noen av tingene. Det jeg merker personlig er at hvis jeg har hatt en slik periode og har isolert meg litt fra å dra på studioet er det veldig skummelt første gangen jeg drar tilbake, men når jeg først har vært der så innser jeg at jeg ikke hadde noen grunn til å være redd. Det er en reell frykt før jeg har vært der, ikke like reell når jeg endelig har kommet meg dit.

Det jeg merker, som er viktig for meg, er at jeg ikke skal stresse for mye med å være "flink pike" ifh til at jeg burde jo spise slik og trene sånn. Leker jeg flink pike får jeg ikke noe ut av det, det er ikke lenger gøy å trene, det er ikke givende å spise sunt. Nekter jeg meg alltid å skeie ut er det heller ikke lett. For meg er det viktig å beholde gleden over å trene, ikke trene kun fordi jeg vil bli slankere/strammere/veie mindre, men fordi det er gøy å faktisk utfordre kroppen og det er gøy å bli sliten på den måten.

Mister jeg gleden mister jeg motivasjonen og orker ikke. Da går jeg inn i den sirkelen med at jeg ikke lenger tør å dra på trening. Så, det er okei å ikke være superflink hele tiden. Jeg feiler iallefall gang etter gang (selv om jeg har gjort samme feilen flere ganger), men det er ikke noe big deal, det setter meg ikke tilbake til start for eksempel. Jeg var fæl til det tidligere, at hvis jeg feila kunne jeg like gjerne gi helt opp, men det er ikke noe poeng med det. Hvorfor gi opp kun fordi en gikk på en liten smell en dag?

Bruk tida godt, ikke stress og ha det gøy samtidig!

[Cstrysse]

Mange gode råd her ja! Jeg forstår at du har endel utfordringer i forhold til angst og smerter og det er veldig forståelig at dette påvirker deg i hverdagen. Jeg ser du ikke har hatt noe god effekt av psykolog. Det jeg kan anbefale av behandling er noe som heter psykomotorisk fysioterapi. En psykomotoriker er en fysioterapeut som er videreutdannet og som ofte jobber med traumer, angst og depresjoner. En psykomotoriker ser det fysiske og psykiske i en sammenheng og jobber med nervesystemet. Det er en kjent sak at psykiske vansker som angst og depresjon kan sette seg i kroppen som spenninger som igjen kan føre til smerter. Du kan jo lese litt om det og snakke med legen din om det kanskje kunne vært noe for deg:) Det er ikke så kjent ennå, men vet om flere som har fått god hjelp av denne behandlingsformen. For min del har det også hjulpet på min migrene å kutte ned på karbohydrater(da spesielt sukker og brød), løse opp spenninger i nakke ved hjelp av massasje(fysioterapeut), mye grønnsaker og fisk/kylling og mye fysisk aktivitet. Jeg vet ikke hva som konkret hjalp, om det er en sammensetning av alle disse tingene eller om det er noe spesifikt, men det viktigste er at det har hjulpet. Sett deg noen mål, de trenger ikke være så store, men vær stolt av alt du klarer å få til og det du får til å endre på! Det er viktig å gi seg selv en klapp på skuldra for god innsats og ikke bare fokusere på det man ikke fikk til. Jeg pleier å si til meg selv om jeg ikke klarer ett mål jeg har satt meg: "Ja okey, da fikk du det ikke til denne gangen, men du prøvde ihvertfall og neste gang kan det hende det går"

[cherrio33]

Tusen takk for rådene her, ja det er kjempegode råd her , ikke bare til meg men mange andre i samme situasjoner som meg som også kan trenge en pekepinn.

Nå om dagen eller siste ukene har jeg for det meste sittet inne og har null motivasjon til å gjøre noe og lommeboka er flat. har nå brukt 2500 på å prøve å fikse kroppen hos kiropraktorm det hjelper en stund men det kommer tilbake etter en 2-3 dager.

jeg vet at en dag så skal jeg jeg klare det.

det med psykomotorisk fysioterapi har jeg ikke hørt om nei, men det kan absolutt være noe for meg. før jag kan få begynt må jeg bare å rettet opp den veien jeg er på nå.

Ser på før og etter bilder inne her og er virkelig stolt over at noen kan klare å få til en sånn forandring og livsstil. Håper jeg en dag kan være den som også kan poste før og etter bilde inne her og være stolt av meg selv.

Takker alle som føleger med og svarer og spør hvordan det går. og jeg er ærlig her og sier sånn det er. belklagelivis så føler jeg at jeg har sviktet dere, da jeg ikke har fått begynt sånn som jeg lovte jeg skulle gjøre. og er lei meg for det.

[Cstrysse]

Personlig så har ikke kiropraktor hjulpet meg. Har slitt med en prolaps i ryggen(isjias) og smerter i nakke i ett og ett halv år. Hatt utholdelige smerter, ikke klart å ligge/sitte/gå, blitt kjørt i ambulanse til sykehuset og gått på mye og sterke smertestillende. Brukt ufattelig mange tusen på kiropraktor men ble ikke bedre. Så gikk jeg til nok en fysioterapeut som hadde fokus på øvelser for kjernemuskulatur i mage/rygg. Trente det han sa jeg skulle og hadde deretter tre timer hos han hvor han løste opp muskulatur som var stiv. Vips! Så var jeg bedre på tre timer hos han enn ved sikkert hundre behandlinger hos kiropraktor. Dette trenger ikke gjelde for deg, men poenget mitt er at hvis man ikke blir bedre etter en viss tid hos en behandler så mener jeg at man burde prøve noe annet, man kan bli overraska:) Og når det kommer til at du føler at du har sviktet noen her inne så er jeg temmelig sikker på at dette er kun noe du føler på. Det er deg selv du skal tenke på, spise sunt og trene for, ikke noen av oss andre her inne

[FatUnicorn]

Går det bra med deg så heier vi på deg, går det dårlig med deg så støtter og heier vi på deg! Ikke få dårlig samvittighet på noe slags vis for det vil ikke hjelpe deg

[Opheliia]

Tusen takk for rådene her, ja det er kjempegode råd her , ikke bare til meg men mange andre i samme situasjoner som meg som også kan trenge en pekepinn.

Nå om dagen eller siste ukene har jeg for det meste sittet inne og har null motivasjon til å gjøre noe og lommeboka er flat. har nå brukt 2500 på å prøve å fikse kroppen hos kiropraktorm det hjelper en stund men det kommer tilbake etter en 2-3 dager.

jeg vet at en dag så skal jeg jeg klare det.

det med psykomotorisk fysioterapi har jeg ikke hørt om nei, men det kan absolutt være noe for meg. før jag kan få begynt må jeg bare å rettet opp den veien jeg er på nå.

Ser på før og etter bilder inne her og er virkelig stolt over at noen kan klare å få til en sånn forandring og livsstil. Håper jeg en dag kan være den som også kan poste før og etter bilde inne her og være stolt av meg selv.

Takker alle som føleger med og svarer og spør hvordan det går. og jeg er ærlig her og sier sånn det er. belklagelivis så føler jeg at jeg har sviktet dere, da jeg ikke har fått begynt sånn som jeg lovte jeg skulle gjøre. og er lei meg for det.

For å si det slik, de her inne som har forandret kroppen sin på "kort tid" er ikke det mest normale. Jeg har brukt år og dag (føler jeg) på å komme dit jeg er. Og jeg har omtrent ingenting å gå ned ifh til det mange her har gått ned. Men det tar tid å lære seg nye vaner, å fikse måten man tenker på. Det er det vanskeligste, synes jeg, å forandre det man tenker om seg selv. Det er der jeg feiler gang etter gang, uansett hvordan jeg ser ut så ser jeg en feit flodhest. Det stemmer jo ikke med realiteten eller hva andre ser. Jada, jeg ser ikke ut som ei av de som står på scenen i bodyfitness, jeg ser average ut rett og slett. Nothing more, nothing less. Men i hodet mitt er det noe helt annet jeg ser når jeg ser meg selv i speilet.

Ting tar tid. Det er først nå(1,5 år fra start) at jeg har øyeblikk hvor jeg aksepterer at jeg er den jeg er og at jeg er fin som jeg er. Men jeg er ikke mer enn halvveis på min reise, for jeg tenker fortsatt mer negativt enn positivt. Jeg synes fortsatt det er dritvanskelig. Alt sammen. Og jeg burde kanskje vite hva jeg skal gjøre for å komme i mål. Jeg har tross alt prøvd ei stund nå, men det går sakte.

Bruk tiden! Lær deg å tenke annerledes. Det er faktisk tankene som styrer hverdagen (det gjelder i alle situasjoner egentlig). Lykke til! Du feiler ikke, du skuffer ikke noen, du lærer

[cherrio33]

Hei på dere.

Har vært inne her nå på en liten stund, det har med at jeg har vel stengt meg inne i min lille hule igjen. har hatt nllmotivasjon og gjort alt jeg ikke skal gjøre .spise gotteri og drikket brus. det er fy skamme meg ja det vet jeg...... men når en er deppa spesielt meg da så går det feil vei. har vært på vekta og det gjorde det ikke noe likere . siden i sommer nå så har jeg gått opp 15 kg, og 6 bukse str... ikke mye motivasjon her å finne.

det kjedligste jeg vet er å lage mat og egentlig det å spise ofte. prøvde ei stund her med grønnsaker å kjøtt bare og egg til forkost og epler sånn utenom måltidene. men vekta fotsatte bare å gå oppover.

har også spist mye kylling og grønnsaker. men så får jeg høre av en annen en som driver med kostholdplanlegging at kylling er fordervet mat og ikk er sunt for meg. fisk klarer jeg ikke på en stund.

jeg ser at noen av kostholdsplanene som blir foreslått skal en spise 1 kg kjøtt om dagen, skal jeg lage det til min samboer også så blir kostnadene veldig store for meg. som sagt går jeg på arbeidsavklaringspenger og der blir det minimalt igjen av de.

nå har nav gitt opp og legen og skal nå søke om uføretrygd pga av alle plagene mine. det i det hele gjør min situasjon ikke noe likere..... jeg vet snart ikke hverken fram eller tilbake her og resultatet er ikke helt bra.......

[phatlegs]

Begynn med en etter en dag hvor du ikke spiser godteri eller drikker brus. Så vil du gradvis bygge deg en bedre selvfølelse ved at du sakte men sikkert opplever mestring. Før du aner det har du ikke rørt godis på en ukes tid, og da vil du føle deg bedre, som igjen påvirker humøret ditt positivt.

[Synan]

Heia deg, du klarer dette