Videre ned i vekt,men HVA er riktige måten??

Driver på med prosjekt ned i vekt da... har vel holdt på... tja,,, en 15 års tid Totalt! Tærer liiitt på huet, kan man si... Så har mange tanker, og har da også gjort noen erfaringer underveis :cool:

Er jente, 29 år, 164cm høy, veier nå 70kg. Har på det meste veid nesten 90 kg (i 2008), så har da gått ned noe! Dette har skjedd først og fremst gjennom kunnskap om kosthold, og omlegging av livsstil. Har alltid vært "stor" ("offer" for omsorgsvikt av foreldre som foret meg med alt dritt ((satt litt på spissen da!! Men de hadde virkelig ikke kontroll eller grenser noe jeg svir for i dag...))

Så fort jeg fikk litt kunnskap gikk de første 10-12 kiloene. Så gikk det noen år, hvor ingenting skjedde, og heller ikke voldsomt mye energi ble lagt ned i det. Men sommeren 2010 fikk jeg tilbake viljen, og en del andre ting var på plass i livet, slik at jeg skulle klare å gå ned resten. Startet å trene, og spiste igjen sunnere. Lærte ufattelig mye om kosthold (i motsetning til å vite 0!!) og fikk til en god del resultater. Hyret en PT, og fikk øynene opp for styrketrening. Alt var herlig! Kom ned til 70 kg, og strålte som en sol!

Men så kom 3 år med studier, og med dårlig råd og dårlig tid så ble det hverken skikkelig orden på mat eller trening. Klarte å vedlikeholde vekten nogenlunde, men et "normalt" kosthold på ca 1500-2000kcal (ikke speeesielt fokus på sammesetningen av makroer) gjorde at jeg sakte men sikkert havnet opp på 75 kg igjen. Selv om jeg trente så godt jeg kunne! Så da var vi nede i den dype dalen igjen Hehe.

Denne høsten skulle jeg starte opp igjen, men pga diverse sykdommer/plager havnet jeg på medisiner som totalt fjernet matlysten i flere uker!! Merkelig nok hadde kroppen fortsatt energi, så jeg trente tilnærmet normalt (kjente på dagsformen da, så klart!). I løpet av en måneds tid var jeg nede på 71 kg igjen. Og har siden november klart å holde meg der ved å spise minimalt! (1000kcal) og å fortsette å trene normalt. Fortsatt har jeg i hvertfall 5, kanskje 10 kg jeg vil bli kvitt. Viktigste er selvfølgelig ikke vekta, jeg vil bli slank. Thats it! Vil ha vekk dette fettet som er overalt! Kjenner jeg er livredd for å havne opp på 75 igjen, og holder derfor igjen på maten

Probelemet er at ALLE rundt meg sier dette er livsfarlig, og jeg kommer til å dø av spiseforstyrrelse any day now! Dette inkluderer PT, og andre beleste og treningsinteresserte personer jeg kjenner, og de er overhode ikke villige til å høre på mine argumenter eller erfaringer. Men allikevel er jeg ikke så sikker.... Har sjekket flere av disse kalkulatorene, og de sier at for vedlikehold skal jeg ligge på rett over 2000kcal daglig. Og altså da ved vektnedgang bør jeg ligge på rundt 1500kcal. Ifølge all teori. Ser at dette blir anbefalt i omtrent alle tråder her inne også! Men er det virkelig slik for alle?? Er det ikke store individuelle forskjeller her?? Er jeg virkelig gal som tviholder meg på rundt 1000kcal for å forhindre i allefall å gå opp i vekt, og sammen med trening (primært styrke) håper at det skal hjelpe meg videre ned i vekt? Kjenner ikke noe minking på energi, og heller ikke på styrken! Løfter nøyaktig det samme, og i noen øvelser mer, enn jeg gjorde i sommer/tidlig høst. Kan det være slik at jeg (min individuelle kropp) faktisk fungerer helt fint på ca 1000kcal daglig, eller er dette omtrent menneskelig umulig, siden "alle" teorier/kalkulatorer sier noe annet, basert på studier og høyde/vekt?

Nå har vel kanskje jula ødelagt litt, for har ikke gått ned noe særlig de siste ukene, men ser jo at jeg minsker i livet/rumpa med denne metoden. Allikevel viser målebåndet at jeg øker i omkrets! Hva har skjedd her? Vekta er relativt stabil på 70-ish... Fjerner jeg fett eller muskler på denne måten??

Er nå så usikker på hvilken metode å velge?? Det min egen erfaring tilsier, eller det "alle" mener er det riktige?

Oi, dette ble langt! sorry. Men håper noen har noen tilbakemeldinger og synspunkter! Please help

Du må spise mer. Så enkelt er det. Jeg er like høy og veier ca det samme, jeg spiser en plass mellom 1800 og 2500 kcal om dagen(varierer litt med hvor mye aktivitet jeg bedriver), jeg går sakte men sikkert ned i vekt med den matmengden.

Om du driver for lenge på med så lite mat tærer kroppen på muskler og alt den har, og du går i kjellern. Joda, man kan ha masse energi ei stund på så lite mat, men i det lange løp er det ikke bra for noen ting, og veien tilbake er jævlig mye tyngre. Jeg vet det, jeg har gjort den tabben selv, dessverre:/

Men hva om vi ikke er så like egentlig? Annet enn at høyde og vekt er nogenlunde lik... Vi kan fortsatt fungere på forskjellige måter, vel? Dette strider bare imot alle mine egne erfaringer, og egentlig litt fornuft også...

Jeg er overhode ikke i utgangspunktet interessert i å bygge en eneste muskel!! Jeg har mer enn nok av det, ser allerede ut som en mann! Bare m masse flesk utenpå...

Har hatt et bra energinivå i over 3mndr nå... Om jeg spiser mer, kommer jeg også til å trene en del mer/tyngre, spesielt om energien øket, og dermed utjevner d seg vel på samme måte?

Jeg fatter bare ikke hvordan jeg skal gå ned i vekt/miste fett om j spiser 500-1000kcal til, når all erfaring tilsier at dette underskuddet fungerer...

Du sier veien tilbake er jævlig mye tyngre, hva mener du m det?

Vi er selvfølgelig forskjellige, alle er det. Men det var for å gi deg et eksempel på hvor mye en person med din høyde og vekt faktisk kan spise og fortsat gå ned i vekt.

Vi har alle noe som kalles for basalforbrenning, altså det som kroppen krever for å holde alle organene og alt i full funksjon når man er sengeliggende. Ved vektnedgang bør man egentlig ikke gå under den, iallefall ikke for lenge.

selv om du ikke vil ha muskler, er du nok dessverre avhengig av dem, det er de som får deg til å bevege deg og fungere som normalt. og en kropp på 55-60 kg betyr ikke automatisk at det er en fin slank kropp, du kan se tynnfeit ut om du ikke har litt mer muskler enn fett (regner med at du ikke vil være tynn og dvask i kroppen, men slank og stram), dermed må du trene litt styrke, dessverre

Vet av flere som har ligget på 500-1000 kcal om dagen å har trent kjempemassevfordi de har sååå mye energi. Flere av dem er og har vært innlagt for diverse spiseforstyrrelser, da kroppene dems tilslutt sa stopp(noe jeg ikke unner noen).

De første 30 kgene jeg mistet mistet jeg på et ekstremt underskudd likt ditt(var 110 kg i 2009/10), pluss enn helvetes dum ide om at bulimi var en lur ide å anskaffe seg, følte meg helt topp hele det året. Så sa det stopp. Jeg økte i vekt igjen fordi jeg ikke greide å bruke kroppen, en dag på jobb tok livet av meg, og jeg sov hele tiden når jeg hadde fri. Jeg kjente at kroppen trengte energi, så jeg begynte ¨å spise igjen, masse. Etter to år var jeg 10 kg tyngre igjen. Hadde enda ingen energi. Først når jeg ettervert begynte å forstå hva kroppen min tålte og hva den måtte ha av energi(jeg må ha relativt mye fett i kosten for å fungere) gikk jeg ned i vekt igjen å fikk mye mer energi.

Og nå er jeg sykemeldt, hvorfor? Fordi jeg har trent for mye, stresset for mye på jobb, og ikke fått i meg nok næring. Jeg er utbrent, og vet ikke når jeg vil være istand til å begynne å jobbe igjen, selv om jeg vil. Alle andre så at jeg var sliten de siste 6 månedene, men jeg nektet. Jeg skulle ha full rulle, full guffe fremover. Fordi jeg hadde så mye energi, selv om bateriett begynnte å bli utladdet. Det var jo det som hadde fungert det siste året?

Jeg er som et durasell batteri, det er full guffe het til det er nesten helt tomt. Det jeg i mitt stille, litt forstyrra sinn inbilte meg var nok mat for en sakte nedgang viste seg i å være oppskriften på å bli sliten og få mye tynnere hår. Hadde jeg hatt på meg pulsklokke flere dager i høst hadde jeg nok fort funnet ut jeg forbrente langt mer enn hva jeg trodde, og jeg hadde begynt mye tidligre å justere opp matmengden, og hadde kanskje ungått å tryne ned kjelleren..

Jeg vil tro at det er best om du spiser mer Jeg har selv gått ned nesten 10 kg på 2 mnd bare ved å kutte ned på den usunne maten. Jeg har alltid spist de samme mengdene, men da mesteparten av snacksen ble erstattet med sunnere ting som frukt, gikk jeg utrolig fort ned. Nå vet ikke jeg hva du spiser, men du kan nok fint øke matinntaket hvis du spiser sunt.

Vender man seg til for lite mat, vil forbrenningen gå ned drastisk, så du blir ikke nødvendigvis mye slankere av den grunn heller. Går det alt for langt kan det ende opp som en venninne av meg som er anorektiker. Hun begynte på samme måte, men da hun sluttet å spise, bare minsket kaloriinntaket hele tiden. Nå har hun ikke fett igjen og musklene blir en del av den lille forbrenningen.

Dessuten er det å vende seg til å spise mer mat vanskeligere enn å kutte ut, fordi kroppen gjør alt den kan for å motstå maten (har kjent godt på det selv). Så bare spis opp til 2000 kcal om det er sunn mat:) Tren heller kondisjon om du ikke er interessert i muskler hehe;)

Kan vel kanskje opplyse om at det som var alt for lite mat for meg i høst var 1500-1800 kcal om dagen. Ikke god ide for en hyperaktiv kokk som dro alt for hardt i på trening

1000 kcal på en kroppsvekt på 70kg ER og BLIR for lite. Ingen individuelle forskjeller kan overbevise meg om noe annet...

Hvordan forsvarer du å ligge så lavt?:S

Er du helt, helt sikker på at utregningene dine stemmer? At du har fått med alt av flytende kalorier, smør, olje, pålegg osv osv....?

i så fall kan jeg bare si at jeg gjorde samme feilen, og oppdaget at da jeg- etter mye om og men og slit- kom meg opp i kalorimengde faktisk begynte å gå ned i vekt igjen (gikk opp noen kilo først, men det var bare til kroppen vennet seg til det nye nivået).

Tusen takk for svar alle sammen! Setter veldig pris på det Trenger nok kanskje litt mer overbevisning, men ser argumentene deres!

ThereseHag jeg mener ikke å forsvare dette, bare all min erfaring tilsier jo at spiser jeg mindre så går jeg ned.... Men hører vel egentlig at det skurrer litt, bare vanskelig for kroppen å innse dette!! har slitt og jobbet så ufattelig hardt for de første 15kg, så er livredd for å ikke få til de siste 10... Ville bare høre om det faktisk kan være mulig med slike individuelle forskjeller...

Ja, jeg er veldig sikker på at utregningene stemmer, Aequitas. Har veid og logget mat i flere år nå . Hvor mye gikk du opp da? og over hvor lang tid? 3 uker? 2 mndr?.... Kommer til å stresse noe sinnsykt i de første ukene, dersom vekta går opp altså!

Astrid Kristine, takk for at du deler en sånn "personlig" historie, for å få meg til å innse div ting... Jeg vil jo så gjerne tro det med å spise mer, kan funke, det er bare så vanskelig!!

Vil det hjelpe om jeg øker til 15-1600 da?? Er veldig flink til å få i meg mye proteiner da!

Jeg spiser allerede ganske så sunt da, GuroK, så er ikke noe å kutte eller endre der.... Drikker ikke brus, og spiser ikke godis eller fastfood av noe slag!

Øke til 15-1600 er en bra start, men dager du er veldig aktiv bør du nok ligge over dette også

En viktig faktor: om du har spisedager der du spiser sinnsykt mye, vil dette fort kunne ødelegge fremgangen, fordi gjennomsnittsinntaket blir da relativt høyt. Nå sier jeg ikke at du gjør det, men HVIS du gjør det, så er det noe du bør revurdere.

Du kan også vurdere en tur til legen for å sjekke stoffskifte hvis du mener du ikke går ned i vekt hvis du spiser mer enn 1000 kcal

Takk igjen!

Har faktisk vært hos legen og sjekket stoffskiftet, for jeg har mistenkt dette. Men de fant ingenting, så det er vel ingen unnskyldning jeg kan bruke Jeg mener faktisk at jeg ikke har sett resultater overhode de siste 3 årene uten å måtte spise så lite nei... Så min erfaring tilsier det, men jeg liker det ikke sånn, og hører jo hva alle andre sier om hvor dumt det er! Er bare så vanskelig å overbevise meg selv! Har ligget på ca 1500 i et par år nå, uten noen resultater! Men kanskje ikke hatt like system i treninga som nå, selv om jeg har trent... Føler bare at ALT liksom er så mye vanskeligere på meg enn alle andre... Føler jeg i perioder har fulgt alle tips som finnes, men ingenting har på en måte fungert... Bortsett fra tidlig i høst, når matlysten forsvant, og jeg gikk ned 5 kilo på et par måneder, og har synlig strammet inn over hele kroppen!

Tenker ikke å ha spisedager, men jevnt ligger på 1500kcal gjennom hele uken da. Trener så og si hver dag (men intensitet varierer, og varierer mellom styrke og cardio), så bør vel som du sier spise i allefall så mye de dagene jeg er aktiv da! Kanskje mer.... men kan vel starte der? Hvor lenge bør jeg prøve ut dette da? Bør et normalt, friskt menneske se resultater på 3-4 uker? Så om jeg tester dette i januar? Tenker også at de 10 siste kiloene gjerne sitter litt "hardere" da..?

Jeg gikk opp nesten fire kilo i løpet av fire uke, men dette er nesten bare vannvekt, som rett og slett kommer av at man spiser mer- det renner fort av når ting stabiliserer seg. Jeg begynte med å øke litt hver uke, men tok nok litt vel hardt i da det løsna for meg, og det var nok derfor jeg gikk opp såpass

Men jo mer du stresser med vekta jo verre blir det, egentlig.. Vil anbefalle deg å ikke veie deg før du har funnet et nivå, f.eks 1600 kcal som ThereseHag nevner, og har ligget der en uke eller to..

Jeg spurte ikke om du skal ha spisedager, jeg spurte om du har pleid å ha det? Du snakker om at du har lugget på 1500 kcal i over et år... Er det da snakk om 1500 kcal HVER dag?

Oi, 4 uker er leeeenge med slik pining! men skal give it a go!! Siden absolutt alle er så utrolig overbevist om at det er det riktige. Hvordan vet man om det er vannvekt eller hva da?? Hehe, blir helt stresset av dette... Håper dette skal fungere på meg også, altså!

Beklager Therese, jeg misforstod Føler vel egentlig at jeg har prøvd alt i lengre og kortere perioder i løpet av de siste 4-5 årene... Men ja, i fjor vinter/vår så lå jeg daglig på ca 1500 kcal ja. Hadde ikke spisedager, men en fridag i uka, hvor jeg hadde lov å spise litt mer usunne ting. Ble allikevel ikke fråtsing, ble bare en annen sammensetning. Garantert aldri over 2000 kcal selv på disse fridagene. Skal ikke gå for den løsningen nå, skal ligge jevnt på 15-1600 noen uker nå, selv på fridager/helger, men kan jo bli en annen sammensetning i helger, ser jeg. Men ikke nødvendigvis over 1500 kcal for det.

Men hva om vi ikke er så like egentlig? Annet enn at høyde og vekt er nogenlunde lik... Vi kan fortsatt fungere på forskjellige måter, vel? Dette strider bare imot alle mine egne erfaringer, og egentlig litt fornuft også...

Å påstå at det finnes induviduelle forskjeller og at alle ikke er like når det kommer til metabolsk forbrenning blir som å si at du egentlig ikke trenger å puste for å overleve, for du er spesiell Joda, enkelte ting KAN påvirke forbrenningen, som stoffskifte, medisiner o.l. Men den metabolske forbrenningen ligger der likevel. Et hjerte forbrenner X antall kalorier, leveren X antall osv.. Med mindre du mener du har en misdannelse som gjør at dine organer fungerer annerledes? Og selv om det i sjeldne tilfeller og i tilfellet av medisinske årsaker kan finnes unntak, så vil hvileforbrenningen som vist på div kalkulatorer ut fra gitt informasjon være rimelig nærme sannheten den også.

Det som kan få det hele til å stoppe opp er jo gjerne mangelen på muskler. 1 kg muskler forbrenner mer enn 1 kg fett, etter det jeg har forstått. Er du sikker på at det lave kalorinivået ditt ikke har svekket deg såpass mye i muskelmasse at forbrenningen derfor har blitt redusert? Hvordan er fordelingen på det du spiser i forhold til proteiner/karbohydrater/fett?

Jeg synes 1000 kalorier hørtes uhyre lite ut mtp hvor få kg du tross alt har igjen å gå ned, støtter 1500-1600.

Du vet det er vannvekt fordi du må ligge i rimelig stort overskudd over lang tid for å legge på deg fett 15-1600 kalorier er ikke overskudd med dine mål

Hjertelig takk for svar, alle sammen! Mange gode argumenter og forklaringer her Jeg forstår nok ikke alt, men etter noen harde runder med meg selv de siste dagene, så har jeg bestemt meg for at jeg skal gå all-in for det dere har fortalt meg og spise mer! Kan ikke si at jeg har 100% trua, og både kropp og hjerne stritter egentlig imot, men jeg ser at det kan være et tegn på (begynnende) spiseforstyrrelse, og det er ikke der jeg vil havne... Så ikke noe mer egentenkning eller vurdering, bare action

I og med at du er så usikker selv så er det forhåpentligvis en hjelp at du får masse gode råd og svar fra dyktige forumbrukere. Stol på de og stå på!

av og til må man ikke høre på den forstyrra stemmen i hodet, og heller høre på andre. Er ofte derfor man ser fantastiske resultater komme fort hos folk som får kost og treningsveiledning av profesjonelle(tenker da på folk som ikke bare har en 3 måneders PT-kurs fra bali..). Man skal selvfølgelig ikke være naiv og ta alt andre sier for god fisk, men noen ganger må man ta til seg andres råd. Og når det er snakk om for lite mat og for mye trening, så bør man høre på andre når alle står med blinkende varselskilt, slik at man slipper den elendigheta som kan komme av den kjedlige komboen:)