Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Som tidligere lærerstudent kan jeg for øvrig avkrefte at det er vanskelig å holde styr på hva 25-30 barn har på skiva - det er faktisk svært enkelt. Jeg har 25% syn og klarte det hver eneste dag.

Enten du mener det eller ikke, er det skolen og staten som oppdrar våre barn.

Som lærer er jobben din å undervise, ikke holde styr på hva barn har på skiva ...

Enten du mener det eller ikke, så blir de fleste barna oppdratt av foreldrene. Ikke skolen og staten.

Fortsetter under...

Vel, grunnen til at jeg fortsetter å argumentere for mitt syn er fordi argumentene som kommer ikke er så gode.

Man kan ikke skyve under en stol at reglene vil gjøre det vanskelig for en gruppe mennesker. Og det hadde ikke vært et problem hvis skjønn kan utvises, men problemet med skjønn og barneskole er at det å gå utenom reglene er vanskelig. Det er viktig å opprettholde like regler for barn. Samtidig vil det være vanskelig for en lærer å holde styr på hva 25-30 barn har på skiva.

Jeg har forøvrig aldri sagt meg noe i mot om å oppfordring til foreldre om at man helst ikke ønsker sukkerpålegg på brødet, men jeg er i mot bastante regler.

Mitt mål på hva som er sunt er akkurat i tråd med helsedirektoratets. Når jeg snakker om en stor mengde mat som skal ekskluderes så påpeker jeg igjen til sakens utgp. hvor det var snakk om nuggets og burgere. Det er mye mat som er normalt i det norske hjem som ikke går under helsedirektoratets veiledning. Jeg stiller bare spørsmål hvor ekskluderingen skal stoppe av mat. Dette er forøvrig noe vi vel har lagt bort og vendt saken bare mot sukkerpålegg.

Det er ikke skolens ansvar å ta vare på og oppdra våre barn. Det er foreldres ansvar. De trenger selvfølgelig hjelpemidler de også, men et av hjelpemidlene synes jeg ikke burde være en lærer som påpeker at i dag har du feil pålegg på skiva.

Å si at foreldre har så lett tilgjengelig informasjon at det burde være en lett sak å skaffe seg informasjon er en smule naivt. Joa, informasjonen er lett tilgjengelig, men det er en grunn til at man ikke går inn på helsedirektoratets. Og det handler mer om uvitenhet enn latskap. Folk tror de har et sunt "norsk" kosthold. I realiteten så spiser de halvfabrikat.

Jeg mener at vi må informere folket på en mer direkte måte og at bastante regler er ikke løsning.

Hvis du er uenig med meg så si deg uenig istedenfor å komme med påstander om meg som absolutt ikke er sanne.

Hvem vil det være vanskelig for, i så fall er det foreldrene? Det er slettes ikke viktig å opprettholde like regler. I mange tilfeller ville det være uhyre uklokt å opprettholde like regler. Det er stor forskjell på et barn som går i første klasse, og syvende klasse. Disse bør ikke behandles, eller være underordnet det samme reglementet. For å dra dette poenget til det ekstremet, men det er høyst reelt, et barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep vil ofte ha problemer med felles garderober, og det vil være rimelig absurd å presse dette barnet inn i disse rammene. Selv om jeg har opplevd lærer som ikke har evnet å forstå dette. Men tilbake til poenget, om det er barn som av medisinske eller andre grunner har behov for et kosthold som ikke er innenfor vil ikke det være problematiske.

Når barnet er på skolen er det skolens ansvar. Det er den tiliiten vi har gitt de, og det er en del av deres mandat. Indiska var vel inne på dette. Uansett, det at skolen har dette mandaten fritar ikke foreldrene for ansvaret, eller at ansvaret er mindre på foreldrene. Tvert i mot, men til gjengjeld er hvordan foreldrene bruker dette ansvaret mer synlig, og enda viktigere enn da man stakk ut på sjøen. Enkelte steder i Japan må en av foreldrene møte opp på skolen når barnet er sykt, og enkelte skoler i Kina må foreldrene sitte igjen hvis barnet kommer for sent på skolen. Vårt problem er at vi ikke ansvarliggjør foreldrene tilstrekkelig, og det er oftest barnet som må ta skammen. Om barnet har på seg skitne klær hver dag på skolen ville du mest sannsynlig reagert på det. Eller når man skulle ut på tur, og barnet var aldri kledd etter forholdene. Du ville vel ikke sagt at dette var foreldrene sine oppgave, og ikke vært bekymret? Eller om barnet lå langt bak faglig ville du sikkert lurt på hvorfor?

Hvordan vil du informere de uvitende når du mener de ikke benytter seg av den massive informasjonen som finnes, og at man ikke kan gi de direkte tilbakemeldinger gjennom skolen?

Som tidligere lærerstudent kan jeg for øvrig avkrefte at det er vanskelig å holde styr på hva 25-30 barn har på skiva - det er faktisk svært enkelt. Jeg har 25% syn og klarte det hver eneste dag.

Klarte du å holde styr på hva alle 25-30 elevene hadde i matpakka si, hver eneste dag gjennom hele skoleåret?

Jeg tror ikke helt på deg der altså. Jeg jobber 100% som lærer, og jeg kan ikke si jeg har full oversikt over hva alle elevene spiser hver dag...Det er alltid noen som må fortelle noe, eller trenger hjelp til noe.Vi har også mat på forskjellige klasserom fra dag til dag. Det er mer enn nok å gjøre selv uten å følge med på hva elevene har på skiva si. Har plastra minst 2 elever hver dag siste par ukene, gitt trøst til enda flere, hatt samtaler med elever som føler seg mobba, har hatt samtaler med elevene som mobber, megla i krangler, stoppa "slåssing", hørt på fortellinger om pus som ikke ville hverken ut eller inn i dag morges, osvosv..dette er ting som kommer i tillegg til det vanlige en lærer gjør; undervisning, IOP-er, vurdering om man skal anbefale/henvise til utredning av forskjellige ting, rette bøker/prøver, lage ukeplaner, gi fremovermelding, skrive halvårsrapport ++.

Er enig i at foreldre må opplyses, er enig i at mange barn ikke har godt av nistepakken de får med hjemmefra, men tror ikke skolen kan gjøre så veldig mye annet enn å informere om at barn helst bør ha næringsrikt pålegg i stedet for sukkerholdig pålegg, og at brus/godteri ikke hører hjemme i skolesekken. Men når alt kommer til alt så er det opp til foreldrene hva de velger å gi til barna sine i matpakken (dessverre).

Klarte du å holde styr på hva alle 25-30 elevene hadde i matpakka si, hver eneste dag gjennom hele skoleåret?

Jeg tror ikke helt på deg der altså. Jeg jobber 100% som lærer, og jeg kan ikke si jeg har full oversikt over hva alle elevene spiser hver dag...Det er alltid noen som må fortelle noe, eller trenger hjelp til noe.Vi har også mat på forskjellige klasserom fra dag til dag. Det er mer enn nok å gjøre selv uten å følge med på hva elevene har på skiva si. Har plastra minst 2 elever hver dag siste par ukene, gitt trøst til enda flere, hatt samtaler med elever som føler seg mobba, har hatt samtaler med elevene som mobber, megla i krangler, stoppa "slåssing", hørt på fortellinger om pus som ikke ville hverken ut eller inn i dag morges, osvosv..dette er ting som kommer i tillegg til det vanlige en lærer gjør; undervisning, IOP-er, vurdering om man skal anbefale/henvise til utredning av forskjellige ting, rette bøker/prøver, lage ukeplaner, gi fremovermelding, skrive halvårsrapport ++.

Er enig i at foreldre må opplyses, er enig i at mange barn ikke har godt av nistepakken de får med hjemmefra, men tror ikke skolen kan gjøre så veldig mye annet enn å informere om at barn helst bør ha næringsrikt pålegg i stedet for sukkerholdig pålegg, og at brus/godteri ikke hører hjemme i skolesekken. Men når alt kommer til alt så er det opp til foreldrene hva de velger å gi til barna sine i matpakken (dessverre).

Du hadde ikke lagt merke til at samme ungen veldig ofte hadde sukkerpålegg?

Selv om du ikke bevisst følger med hva som er i alles matpakker til enhver tid, så vil du da kunne danne deg en formening om sånn ca hva ungene får.

Foreldre er jo også vanedyr, og iallefall før trendy matpakker (som uansett "bare" er et fenomen blant den foreldregruppen som ikke vil bli påvirket av forslaget her) blei vanlig, så var det jo ofte sånn at mange av ungene hadde det samme på brødskiva store deler av skoleåret.

Du hadde ikke lagt merke til at samme ungen veldig ofte hadde sukkerpålegg?

Selv om du ikke bevisst følger med hva som er i alles matpakker til enhver tid, så vil du da kunne danne deg en formening om sånn ca hva ungene får.

Foreldre er jo også vanedyr, og iallefall før trendy matpakker (som uansett "bare" er et fenomen blant den foreldregruppen som ikke vil bli påvirket av forslaget her) blei vanlig, så var det jo ofte sånn at mange av ungene hadde det samme på brødskiva store deler av skoleåret.

Joda, men følger ikke med på hva alle 25-30 ungene har på brødskiva hver eneste dag:) Vi legger også merke til hvem som ikke spiser maten sin, og hvem som ikke får med matpakke hjemmefra i det hele tatt. Vi prøver også å hjelpe de som har glemt matpakka si ved å dele av vår egen matpakke, eller spørre andre elever om noen har ei brødskive/en fruktbit de kan avse (som regel har "alle" noe de kan gi bort). Men kan fortsatt ikke si at jeg får med meg hva ALLE 25-30 elevene har i matpakka, hver eneste dag gjennom hele skoleåret.

Joda, men følger ikke med på hva alle 25-30 ungene har på brødskiva hver eneste dag:) Vi legger også merke til hvem som ikke spiser maten sin, og hvem som ikke får med matpakke hjemmefra i det hele tatt. Vi prøver også å hjelpe de som har glemt matpakka si ved å dele av vår egen matpakke, eller spørre andre elever om noen har ei brødskive/en fruktbit de kan avse (som regel har "alle" noe de kan gi bort). Men kan fortsatt ikke si at jeg får med meg hva ALLE 25-30 elevene har i matpakka, hver eneste dag gjennom hele skoleåret.

Og det er det vel ingen som krever at du skal heller :p

Det er derfor argumentet faller bort :p

Dersom man kjører den beinharde "vi skal kontrollere samtlige matpakker, hver eneste dag, og sammenlikne innholdet med vår liste over godkjente matvarer" så er "regelen" helt idiotisk. Og kan ikke gjennomføres på noen god måte.

Men dersom det heller er etablert hva skolen anser som mat elevene ikke bør ha med seg, og at det så sendes "bekymringsmeldinger" etterhvert på lik linje med de elever som aldri har med matpakke og liknende, så blir premisset et helt annet.

Annonse

Og det er det vel ingen som krever at du skal heller :p

Det er derfor argumentet faller bort :p

Dersom man kjører den beinharde "vi skal kontrollere samtlige matpakker, hver eneste dag, og sammenlikne innholdet med vår liste over godkjente matvarer" så er "regelen" helt idiotisk. Og kan ikke gjennomføres på noen god måte.

Men dersom det heller er etablert hva skolen anser som mat elevene ikke bør ha med seg, og at det så sendes "bekymringsmeldinger" etterhvert på lik linje med de elever som aldri har med matpakke og liknende, så blir premisset et helt annet.

Den delen av innlegget var svar på en påstand fra indiska om at det var enkelt å få med seg hva alle 25-30 elevene har på matpakka si hver dag.

Det du sier på slutten her om bekymringsmeldinger har jeg inntrykk av at mange opererer med allerede (åkai, jeg har ikke vært på alle skoler i hele norge, men har vært vikar/lærer på 5 skoler, og i praksis på 3 skoler), selv uten "matpakkeregler". Elever blir jo ofte sløve/trøtte eller hyper-så-kræsj av sukkerholdige matpakker, så det blir jo kontakt mellom hjem-skole dersom man har elever man ser blir påvirka slik av matpakken sin.

Joda, men følger ikke med på hva alle 25-30 ungene har på brødskiva hver eneste dag:) Vi legger også merke til hvem som ikke spiser maten sin, og hvem som ikke får med matpakke hjemmefra i det hele tatt. Vi prøver også å hjelpe de som har glemt matpakka si ved å dele av vår egen matpakke, eller spørre andre elever om noen har ei brødskive/en fruktbit de kan avse (som regel har "alle" noe de kan gi bort). Men kan fortsatt ikke si at jeg får med meg hva ALLE 25-30 elevene har i matpakka, hver eneste dag gjennom hele skoleåret.

Jeg håper du kontakter foreldrene? Og hvis situasjonen vedvarer at dere sender en bekymringsmelding til barnevernet. At dere driver innsamlingsaksjon fra andre elever til det barnet som ikke får med seg mat er en snill tanke, men det er å nedverdige og stigmatisere dette barnet på det aller groveste. Til spott og spe for alle. Hvis det ikke dreier seg om et enkelttilfelle er det en årsak til dette, og er mest sannsynlig noe barnet ikke vil kringkaste til hele skolen.

Jeg håper du kontakter foreldrene? Og hvis situasjonen vedvarer at dere sender en bekymringsmelding til barnevernet. At dere driver innsamlingsaksjon fra andre elever til det barnet som ikke får med seg mat er en snill tanke, men det er å nedverdige og stigmatisere dette barnet på det aller groveste. Til spott og spe for alle. Hvis det ikke dreier seg om et enkelttilfelle er det en årsak til dette, og er mest sannsynlig noe barnet ikke vil kringkaste til hele skolen.

Selvfølgelig kontakter vi foreldrene hvis dette er noe som gjentar seg ofte. Eksempelet der andre deler maten sin er for de som har vært uheldige å lagt igjen matpakken på bordet hjemme, eller forsov seg så de ikke rakk det den dagen..slike ting skjer:) De som ofte mangler mat får gjerne et knekkebrød eller en brødskive av læreren sånn helt i det stille.

Hvem vil det være vanskelig for, i så fall er det foreldrene? Det er slettes ikke viktig å opprettholde like regler. I mange tilfeller ville det være uhyre uklokt å opprettholde like regler. Det er stor forskjell på et barn som går i første klasse, og syvende klasse. Disse bør ikke behandles, eller være underordnet det samme reglementet. For å dra dette poenget til det ekstremet, men det er høyst reelt, et barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep vil ofte ha problemer med felles garderober, og det vil være rimelig absurd å presse dette barnet inn i disse rammene. Selv om jeg har opplevd lærer som ikke har evnet å forstå dette. Men tilbake til poenget, om det er barn som av medisinske eller andre grunner har behov for et kosthold som ikke er innenfor vil ikke det være problematiske.

Når barnet er på skolen er det skolens ansvar. Det er den tiliiten vi har gitt de, og det er en del av deres mandat. Indiska var vel inne på dette. Uansett, det at skolen har dette mandaten fritar ikke foreldrene for ansvaret, eller at ansvaret er mindre på foreldrene. Tvert i mot, men til gjengjeld er hvordan foreldrene bruker dette ansvaret mer synlig, og enda viktigere enn da man stakk ut på sjøen. Enkelte steder i Japan må en av foreldrene møte opp på skolen når barnet er sykt, og enkelte skoler i Kina må foreldrene sitte igjen hvis barnet kommer for sent på skolen. Vårt problem er at vi ikke ansvarliggjør foreldrene tilstrekkelig, og det er oftest barnet som må ta skammen. Om barnet har på seg skitne klær hver dag på skolen ville du mest sannsynlig reagert på det. Eller når man skulle ut på tur, og barnet var aldri kledd etter forholdene. Du ville vel ikke sagt at dette var foreldrene sine oppgave, og ikke vært bekymret? Eller om barnet lå langt bak faglig ville du sikkert lurt på hvorfor?

Hvordan vil du informere de uvitende når du mener de ikke benytter seg av den massive informasjonen som finnes, og at man ikke kan gi de direkte tilbakemeldinger gjennom skolen?

I noen tilfeller vil det selvfølgelig være viktig med forskjellige regler. Men i dette tilfellet vil det være vanskelig. Er det ikke lov med sukkerpålegg på skiva så blir det som regel en sak for barn hvis andre har det. Jeg ser ikke på dette som den store delen av problemet, men synes dette er greit å påpeke om man skal ha bastante regler. Jeg synes at skolen kan oppfordre til at barn ikke sendes med sukkerpålegg på skiva, men lærere skal ikke ha ansvar for at dette opprettholdes.

Her påpeker du flere eksempler på hva som ikke skal være skolens ansvar - ved slike tilfeller hvor barn kommer på skolen i skitne klær eller aldri kledd til tur skal det ved gjentatte ganger gis bekymringsmelding til barnevernet. Det er ikke skolen som skal stå med det store ansvaret i dette. Selvfølgelig så er det viktig med godt samarbeid mellom skole og barnevern. Men til syvende og sist så skal ansvaret over til en annen part.

Skolen skal ha ansvaret for undervisningen. Samtidig så har de allerede mange problemer som du selv påpeker. Skal de i tillegg pålegges å passe på hva barn har på skiva?

Et sted går grensen, og skolen har allerede et stort nok ansvar.

Nei, det er ikke skolens ansvar å gå inn i disse sakene, men det er deres ansvar å videreformidle disse opplysningene til kompetente instanser, og de bør ha et godt system for å oppdage dette. Det krever ikke mye arbeid, selv om jeg vet at lærere er veldig opptatt om dagen med å formidle hvor mye de har å gjøre. Mest sannsynlig vil den store gruppen som kommer med "nugatti" på brødskiven ha flere risikofaktorer hengende over seg, og vil ikke være vanskelig å oppdage.

Det at skolen sender ut en generell liste til foreldre over hva man mener er innenfor, og hva man ikke aksepterer er heller ikke mye jobb. Dette blir gjort i en rekke barnehager, og er som oftest helt uproblematisk. Det som er viktig er selve signalet som skolen gir, og ikke nødvendigvis de små nyansene som glipper unna. Helst ville jeg sett at et felles skolemåltid ble innført, men ettersom man politisk mener dette er et personlig ansvar så får man heller gi noen kjøreregler som foreldrene må følge.

Det leder meg tibake til eksempelet om klær, når skolen skal ut på tur informerer de ofte om hva slags klær som kreves. Ettersom de skal gjennomføre visse aktivteter må barnet være best mulig rustet til å delta, skal man løpe bør man ha joggesko, skal man på fjelltur bør man være kledd for å gå på fjellet osv. Det er ikke veldig lurt å løpe 60 meter med gummistøvler, og komme på fjelltur med sandaler. Prosessen og sluttproduktet blir mest sannsynlig ikke en veldig god opplevelse eller bra. Hvis dette skjer vil læreren trolig si ifra til de foresatte at dette var kanskje ikke klær som var veldig egnet, og at neste gang bør barnet komme bedre forberedt.

For å være kapabel til å lære kreves det noen forutsetninger, blant annet må man ha evnen til konsentrere seg. Kosthold kan være en mulig distraksjon. De fleste som har sittet på en forelesning og vært sulten vil gjenkjenne seg i at det er vanskelig å ikke bli distrahert. Det samme kan man oppleve når blodsukkeret har bestemt seg for å kjøre berg og dalbane.Barns hjerner trenger også adskillig mer av kroppens energi enn voksnes. Derfor, hvorfor skal ikke skolen kreve, eller legge til rette for at barn skal optimalisere sine læringsmuligheter? Det kan til og med tenkes at rollen til læreren på langsikt blir mindre arbeidsbelastende

Et slikt krav, og i samspill med en times kondisjonstrening om dagen vil mest sannsynlig optimalisere læringsmulighetene til barna betraktelig, og senke de disiplinære problemene. Skolen skal ha ansvaret for undervisningen, sier du, det er en del av det, men ikke alt. Uansett, hvis skolen har ansvaret for undervisningen, da har de også ansvaret for å optimalisere læringsmulighetene til hvert barn, noe som egentlig har vært lovfestet siden 1975, bør man ikke da sørge for at ethvert barn får disse mulighetene? Katekismen er borte, og det er noen år siden læreren kunne avstraffe eleven med et slag over hånden. Før man deretter gikk hjem med god samvittighet.

Ble mye snakk om sukkerholdig pålegg her.

Faktum er at mange unger får med seg hveteboller, rett i koppen, pizzaboller osv. Du har også de som får med seg 5 loffskiver sprøytet med majones og toppet med dansk salami, dette er jo på ingen måte bedre for barnet (kalorimessig) i det langsiktige. Også har vi den omdiskuterte brunosten selvfølgelig, som alltid blir toppet med first price syltetøy med 70% sukkerinnhold.

Jeg syntes vi sku ha gjort som svenskene og finskene, og mange mange andre land. Få innført felles skolelunsj til barn, hvertfall 1-8. klasse. Da hadde vi kanskje blitt kvitt "klasse" forskjellen og lært barn hva gode matvaner er.

http://www.nrk.no/valg2013/--krise-at-vi-ikke-har-skolemat-1.11220776

Utdrag fra artikkel:

- Matpakka skaper sosiale forskjeller

Risvik mener at om vi ikke gjør noe med kostholdet til den oppvoksende generasjon, så vil Norge få betydelige helsekostnader når disse barna blir voksne.

– Har den norske matpakka skyld i alt dette?

– Hvis de har riktig matpakke er det ikke noe problem. Men mange elever, og særlig de som er dårlig sosialt stilt, har ikke gode matpakker. Resultatet er at samfunnet blir lagdelt, mener Risvik.

"Matpakken" er vel egentlig helnorsk fenomen, og noe mange nordmenn har hjertet kjær. Det er trossalt snakk om tradisjoner som har pågått i generasjoner.

For som vi vet er Ola og Kari så jævlig opphengt i norske tradisjoner(brunost, kvikklunsj, appelsin, brødskive, ski på beina osv). Så det skal vel mye til før politikerene og det norske folk går for å innføre noe slikt..

Annonse

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...