Mage reduksjons operasjoner

[John Smedstuen]

Dette er en sak, som jeg så litt om "på liv og død" i går. forøvrig ett fantastisk program.

Hva er folkets meninger om dette?

Hørte på morgenen i dag at antalet har eksplodert fra 2003.

var vel ca 30 i 2003 til 3000 i 2012.

Det sies også at mange av de som tar en sånn operasjon går opp minimum 10 kg etter 3 år.

Ja, så hva er så din mening om dette?

Jeg kan si min, og det er MIN mening, du må gjerne være uenig med meg, og kritiser meg gjerne

Nå skal det sies, at jeg IKKE tar med folk som har blitt overvektige grunnet medisiner som gjør at du legger på deg i mitt sammendrag.

Først kan jeg ta opp hva jeg mener er grunnen til overvekt.

Det mener jeg er latskap.

Alle som er medlemmer her, vet hvor "lett" det er å gå ned i vekt, om man faktisk gjør de rette tingene.

Trener/beveger seg mer, og legger om kostholdet.

Det vil hjelpe for 90 % av de overvektige også. viser til Ekstremt vekttap som har gått på TV, der folk går ned 100 kg på ett år og lignende.

Jeg mener at denne type operasjon kun er en forlengelse av den latskapen som gjorde at du i utgangspunktet er overvektig.

Det er den lette veien.

Som, vil jeg tro om man spør de som har tatt den, ikke var så innmari lett allikavel.

Det medfører at man aldri kan ha ett normalt mat liv igjen.

Spise minimalt med mat, må ta kosttilskudd resten av livet for å få i seg alt man trenger.

Men, man slapp jo å trene da

Hvorfor vil noen seg så "vondt"? Hvorfor tror man, at det er noe som heter den lette veien i dette?

OG hvorfor er dette noe som dekkes av staten? hvorfor kunne man ikke satt trening og PT timer, og kostholdsveiledning på blå resept?

Merker at det bobbler inni meg av irritasjon, så får stoppe å skrive men, kjør debatt.

[Gjest]

Først kan jeg ta opp hva jeg mener er grunnen til overvekt.

Det mener jeg er latskap.

Alle som er medlemmer her, vet hvor "lett" det er å gå ned i vekt, om man faktisk gjør de rette tingene.

Ikke alle som er her vet hvor lett det er å gå ned i vekt!!! Kanskje jeg er alene, kanskje ikke. Jeg vet hvor vanskelig og til tider umulig det kan være. Ja, en kalori inn, to kalorier ut gjør at mann går ned i vekt. Men, vi er ikke maskiner og jeg er utrolig glad for det. Livet hadde vært så utrolig kjedelig hvis vi var det.

Jeg er en 33 år gammel kvinne som har vært overvekti (i større eller mindre grad - 130 kilo på det meste) i hele mitt voksne liv. Jeg har gått glipp av nærhet, kjærlighet, sex, forhold, lykke osv på grunn av dette. Jeg var/er verken lat, umotivert eller noe annet lignende. Jeg har jobbet opp til 3 jobber samtidig. Fullført en mastergrad. Er aktiv som frivillig i både Røde Kors og Natteravnene. Jeg har hatt/fortsatt har en spiseforstyrrelse som startet med at jeg som en usikker tenåring trodde at jeg var overvektig med mine 60kg på en 173cm høy kropp. 5kg ned, 10kg opp, 10kg ned 15kg opp.

Jeg har nå gått ned 45 kilo uten slankeoperasjon. Jeg har jobbet utrolig mye med hodet og hva som gjør at jeg IKKE KAN stoppe å spise. Jeg har spurt min lege hva han kan gjøre for meg hvis jeg begynner å gå opp igjen (noe som i en viss grad skjer nå). Ingenting kan han gjøre for å hjelpe meg. Jeg må bli 130kg igjen før noe kan gjøres. Jeg kjemper videre, spiser sunt, trener mye og tror at jeg klarer å stoppe den sirkelen jeg er i nå - men periodene med overspising er der fortsatt. Jeg skal ikke bli stor igjen. Men, kommer det til stykket så er slankeoperasjon en mulig utvei for meg.

Jeg blir sint og såret av det du påstår!

[Camilla]

Jeg er enig og uenig. Overvekt er ikke alltid latskap, det blir en psykisk sykdom for mange. Hvor mat blir trøst og det eneste de har, og det kan være utrolig tungt for noen å gi slipp på det. Ja, det er "bare" å legge om kostholdet og trene, men det er ABSOLUTT IKKE "lett" for alle.

Men, som du selv sier, med et riktig kosthold og trening vil de fleste gå ned i vekt (med mindre det er snakk om medisinske problemer), og det er den "riktige" måten. Jeg har en veninne, og fler i familien, som har tatt slankeoperasjoner av den ene grunn at de er for late til å gjøre jobben selv. Min far har også fått beskjed av legene om å gå ned, og det første han spurte om var om det ikke var noen piller han kunne ta for å bli slankere isteden. DET er latskap. Men man skal ikke pakke inn psykiske problemer når det kommer til mat. En spiseforstyrrelse er like ille om det handler om overspising og overvekt eller anoreksi/bulimi. Det blir som å si at en med anoreksi er LAT fordi hun ikke vil spise (for å sette det helt på spissen).

Men ja, jeg er forsåvidt enig - trening og kosthold er den rette veien. Noe annet blir en quick fix. KAN man trene og spise sunt for resultater, så bør man gjøre det. Men det blir feil å si at det er "enkelt". JEG som en normalvektig person synes det kan være vanskelig å ikke gomle i meg pizza og brus hver dag, kan ikke forestille meg hvordan det er når det har gått så langt at man veier over 100, 130 overvekt.

[Camilla]

Vil også legge til, til de overvektige (og x-overvektige) som klikker seg inn her - jobben dere har gjort/skal gjøre er IKKE enkel. Be fucking proud.

[elin h]

det er så enkelt som kalori inn- kalori ut, ja...

men, i det virkelige livet er det sjelden "bare" å spise riktig, det er mange grunner til at folk veier for mye, tror ikke det skyldes latskap hos alle for å si det mildt..

når det kommer til en slik operasjon, så er det nok den lureste veien for enkelte som er sykelig overvektige...

ikke nødvendigvis den letteste veien, og for mange tror jeg det hadde holdt med allt man må igjennom før en slik operasjon.

bevistgjøring, hjelp med psyken/ grunnen til overspising, kunnskap og hjelp til å forandre rutiner vil nok hjelpe mange..

[Aaandreaaa]

http://www.friskogfunksjonell.no/darlig-livsstil-bare-latskap/

[Afterall]

Det var vel en tråd på dette for bare noen dager siden:

http://forum.fitnessbloggen.no/threads/slankeoprasjoner.27340/

Og denne fra tidligere:

http://forum.fitnessbloggen.no/threads/slankeoperasjoner.14995/

[Addict]

Jeg er ganske sikker på at mye overvekt skyldes det å ikke ha kontroll på følelsene. Det å ikke ville kjenne på følelsene. Det blir en måte å trøste seg på, og en måte å døyve på. Jo større de blir, jo mere følelser balles på, og jo mere skal undertrykkes. I tillegg til mye uvitenhet om kosthold, mengder osv osv.

Mennesket er mer komplekst enn så. Nesten ALLE vet at man må spise mindre kalorier enn hva man forbrenner, og hadde det vært så enkelt at man bare kunne ta seg i nakken, så hadde jo alle vært slanke.

Jeg er såklart enig i at operasjoner burde være siste utvei, men jeg har også forståelse for at det likevel er eneste utvei for enkelte.

[John Smedstuen]

For det første til mille125, beklager om jeg sårer deg med innlegget mitt. men, jeg skrev lett i anførselstegn..

Men, jeg forstår ikke hvorfor du føler deg såret, du er jo ett kjempe bra eksempel på akkurat det jeg sier.

Du har gått ned 45 kg uten operasjon. det er jo kjempe bra.

At du ikke klarer å la være å spise, kan jeg ikke si noe om, men jeg innbiller meg at det meste av sånne tvangstanker er det psykiske grunner til.

Dette var min mening du leste her. Og jeg står for det jeg skrev. men igjen, beklager at du føler deg såret.

[ThereseHag]

Jeg er imot slankeoperasjoner. Punktum. På lik linje som jeg er i mot at jenter med veldig små pupper kan få dekker silikon av NAV, så lenge en psykolog mener det er nødvendig.

Jeg er derimot for at alle pengene staten til dags dato bruker på slankeoperasjoner, bør brukes på rådgivning, kurs, psykolog, etc etc. Selvfølgelig er et menneske i bunn og grunn ansvarlig for sin egen helse, men vi i Norge lever i en velferdsstat, og jeg ser det dermed som naturlig at staten prøver å hjelpe de med overvekt, uavhengig hvor selvforskyldt det enn måtte være.

Når det kommer til at mange er overvektige pga psykiske problemer, er dette veldig anerkjent, dog gjelder det ikke for alle. Det er også et spørsmål om hvor man skal sette grenser for psykisk sykdom. Da jeg var liten og tryna/fikk sår, fikk jeg skål is som trøst. Var jeg dermed trøstespiser? Nei.

EDIT:

Jeg er for øvrig den eneste i min nære familie(både biologisk og inngiftet) som ikke er overvektig. Jeg nekter å tro på at alle i min familie er psykisk syke.

[John Smedstuen]

Jeg skal også ta selvkritikk på at jeg ikke skrev medisinske og psykiske grunner. for jeg vet at mange sliter med spiseforstyrrelser begge veier, og det er som regel en psykisk grunn til dette.

Men, jeg holder fortsatt på det jeg sier, at en slankeoperasjon, bør være unødvendig for de aller aller fleste, noe jeg også skriver i start innlegget mitt. 90% av de overvektige..

Og igjen, jeg skrev lett i anførselstegn. jeg vet det ikke er lett. Jeg har selv gått ned, så vet at det ikke er lett lett. men det er relativt lett. det er kun snakk om å mentalt omstille hodet sitt.

Men, ja, jeg vet at det heller ikke er bare bare. Som han som var med på dette programmet til kari Jaqueson. som sa han ble fysisk kvalm av å spise sjokolade, og spiste helt vanlige posjoner og lignende. Men, faktumet var at han fortrengte det meste han spiste. Så det ligger i hodet.

Men, jeg tror også, at om man veier 130-200 kg, så vet du at du har ett problem. og med dagens opplysningssamfunn, så er det ikke faktisk ganske lett å finne info om hvordan man skal gå ned i vekt.

Man kan si man ikke har tid, prioriterer tid med barna og lignende.

Men, jeg er 100% sikker på at barna til den personen det gjelder, når de blir voksne og tenker tilbake på det, gjerne ofret den ene timen mamma/pappa var å trente hver dag, mot at den personen fikk 10-15-20 år ekstra sammen med de senere.

Men, dette hadde ikke noe med saken å gjøre. det er synet på slankeoperasjoner som gjelder nå. ..