Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Hei! Jeg er en tjuetre år gammel jente som har innsett at jeg er AVHENGIG av kunstig søtning - med store bokstaver og ti streker under. Som type 1 diabetiker har jeg blitt "oppdratt" til å leve på dette, og produkter med sukker er generelt en ikke-tanke. Det har ikke vært så ille før dette siste året. Nå har jeg innsett at noe MÅ gjøres - jeg er langt over grensene til hva som er greit:

- Jeg tygger minst 8pk tyggis hver dag

- Drikker minst 3L pepsi max hver dag

- Kan DRIKKE natreen-dråper - opp til en boks hver dag uten å ha det oppi noe

- Spiser kanskje 5 pakker sukkerfrie pastillbokser i uka

Dette er de åpenbare tingene. Så jeg begynte å tenke og kom på at jeg daglig:

- Spiser 1-4 sukkerfrie yoplait yoghurter med kunstig søtning hver dag

- Har sukkerfri ketchup på typ alt (nei, jeg er ikke egentlig glad i ketchup, det har blitt en fjollete vane)

- Ikke kan drikke vann uten mengder med fun light

- Om jeg skal være "flink" bruker jeg sukrin - noe som ender med at jeg like gjerne spiser det med skje fra pakken og er like langt som med alle de andre "alternativene"

- Gjerne kjøper nutrilett/sukkerfrie proteinbarer som sjokolade

Jeg er et VRAK og har unngått å tenke på at det er så ille - med vilje. Problemene begynner nå å overgå "gleden", men jeg klarer ikke å slutte! Jeg er tydeligvis fan av "å begynne i morgen" og "siste gang"-teoriene. Er det noen som har tips til hvordan jeg burde gå frem? Det har blitt en så stor del av livet mitt. På lesesalen klarer jeg ikke konsentrere meg om ikke jeg tygger tyggis, pepsi max er belønning hver gang jeg har lest eller skal kose meg, måltidene mine består jo i store deler av kunstig søtning, feks i yoghurt og ketchup. Sukker er ikke et alternativ - jeg må rett og slett på avvenning. Grunnen til at jeg fant ut dette nå er at kroppen har begynt å reagere på en måte jeg ikke har opplevd før - jeg er kontinuerlig oppblåst, klarer ikke å fordøye maten (den kan rett og slett komme opp igjen om jeg spiser litt for raskt), jeg er aldri sulten selv ikke når jeg kjenner at jeg trenger mat, hodepine, svimmelhet, stress og panikkangst(!) har kommet litt ut av det blå. Skjønner koblingene... Men hvordan takler man abstinensene? For meg er de store, jeg fungerer ikke uten 1 glass PM til måltidet liksom... Og trapper man ned gradvis? Slutter jeg tvert og holder meg unna resten av livet? Jeg tenker ikke på annet enn sukker, godteri, sjokolade og døyver vel trangen med denne galskapen.

Trenger litt råd her, folkens! På forhånd tusen takk:) Ida

Lenke til kommentar
https://forum.fitnessbloggen.no/topic/23881-sukkerkunstig-s%C3%B8tningd%C3%B8den/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Du er ikke avhengig av kunstig søtstoff. Du har en dårlig vane med å spise/drikke mye av visse typer matvarer. Jeg mener ikke å bagatellisere - dårlige vaner er fryktelig vanskelig å bli kvitt (les her: http://www.friskogfunksjonell.no/darlig-livsstil-bare-latskap/).

De gode nyhetene: Du kommer ikke til å oppleve fysiske abstinenser. Derimot vil du kunne oppleve "cravings" etter matvarene etter at du har kuttet dem ut.

Du kan selv velge hvordan du vil gå frem; det lureste vil kanskje være små, gradvise, endringer. Kutt ut en og en matvare av gangen for eksempel. Eller trapp ned. Det finnes ingen magisk løsning, og du må finne det som passer best for deg. Du kan tenke på det som en livsstilsendring heller enn å få bukt med en avhengighet.

Som med røyking. Kutt tvert av. Det er verst første uka og så går det seg til.

Her må rett og slett viljen bare være stålsterk.

Viljestyrke er nøkkelen ja. Men det med at første uka er verst er faktisk bare tull. De fysiske abstinensene (ved røykeslutt) gir seg fort, men risikoen for tilbakefall øker med tiden. Det er derfor man skal ha vært røykfri i 12 mnd for å defineres som at man faktisk har sluttet. Den første uka er ikke verst - de neste 5 årene etter det er verre (i gjennomsnitt etc etc selvfølgelig. Unntak finnes alltid).

Uff, jeg vet det jo egentlig. Det er vel bare å sette i gang... Hva skal jeg erstatte erstatningene med da? Mindre mengder (pleier å være en trigger for meg, da dette går "bra" og så pøser jeg på), eller generelt bare klare meg uten søtsmak fremover? Hva ville dere gjort?

Tusen takk for svar :)

Viljestyrke er nøkkelen ja. Men det med at første uka er verst er faktisk bare tull. De fysiske abstinensene (ved røykeslutt) gir seg fort, men risikoen for tilbakefall øker med tiden. Det er derfor man skal ha vært røykfri i 12 mnd for å defineres som at man faktisk har sluttet. Den første uka er ikke verst - de neste 5 årene etter det er verre (i gjennomsnitt etc etc selvfølgelig. Unntak finnes alltid).

Nja. røykte i 16 år så snakker av egen erfaring, men det er selvsagt individuelt.

Annonse

Uff, jeg vet det jo egentlig. Det er vel bare å sette i gang... Hva skal jeg erstatte erstatningene med da? Mindre mengder (pleier å være en trigger for meg, da dette går "bra" og så pøser jeg på), eller generelt bare klare meg uten søtsmak fremover? Hva ville dere gjort?

Tusen takk for svar :)

Jeg ville faktisk stoppet fullstendig på dagen. Hvis du kutter på mengdene vil du likevel oppleve den smaken du har blitt vant med å få i deg daglig. Sett at du trapper ned fra mengde X til mengde X-1 vil du fremdeles kjenne søtsmaken og tenke på hvor godt det er og hvor lite lyst du har til å få i deg mindre av det. Du blir dermed stadig minnet på godfølelsen, og det er som kjent vanskelig å gi slipp på noe som føles bra der og da, selv om det kanskje ikke gjør det på sikt. Når du kutter tvert vil maten smake rart og "ikke godt" over en periode, før det er de smakene som blir hverdagen. Etter en stund vil du kanskje kunne bruke litt og litt søtning igjen. Da vil du oppleve at du trenger betraktelig mye mindre mengder enn før og likevel føle at det er mer enn søtt nok, fordi du har blitt vant til maten uten søtsmaken. Når du har kommet til dette punktet må du bare arbeide med deg selv for å holde deg der, og ikke øke mengdene videre. Du trenger ikke å leve uten søtning, heller akseptere at du må innta det i moderate mengder. Det finnes mange andre smaker enn søtsmaken. Lær deg å sette mer pris på dem. Eksperimenter mer med andre smaker og andre matvarer/-typer. Ikke let etter erstatninger til det gamle, finn heller noe helt nytt.

Enig med Kristin, men det vil kanskje være best å kutte ut en og en ting. Yoghurt og Pepsi er jo to vidt forskjellige ting med vidt forskjellige bruksområder. Kutter du ut Pepsi vil sannsynligvis ikke gå utover yoghurt-forbruket. Så gradvis endring kan gjøres f.eks ved å først kutte ut Pepsi, så tyggis, så noe nytt etc etc. :)

Lurt det Andrea skriver! Personlig ville jeg da anbefalt å starte med å kutte nettopp søtningsstoffene du selv tilsetter i maten (natreen, sukrin, stevia), fordi dette utgjør en ganske stor del av problemet når du stadig må tilsette søtning til mat som i seg selv egentlig ikke er søt. Det blir da ikke nok med de naturlige søte matvarene du spiser, du må selv søte alt som ikke er søtt fra før. Du ser jo også selv at det å drikke natreendråper eller spise sukrin med skje ikke kan regnes som veldig gunstige vaner.

Det er ingenting galt med pepsi max, sukkerfri ketchup, yoghurt, fun light, proteinbarer eller tyggis. Det er mengdene som er et problem. Dersom du kan kutte de ut over en kortere periode, for så å innføre dem i mindre mengder igjen og vedlikeholde dette, vil nok det være det beste. Å kutte en og en vare er en god idé, dersom du klarer å faktisk kutte mengden søtning, ikke bare varen. Det hjelper ikke at du slutter med 3L pepsi max daglig om du erstatter det med 3L ekstra fun light. Da er du tilbake til start.

Morsjan opplevde kraftig hodepine den første uken hun stoppet det massive pepsi-max forbruket sitt. Om du opplever det så kan du sutte litt på saltpastiller, det hjalp henne av en eller annen grunn.

#kjærringråd

Kloke ord og tanker her - tusen takk :) Jeg begynner fra og med nå. Det blir jo godt å kvitte seg med galskapen - og utgiftene ikke minst. Blir spennende å se hvordan kroppen reagerer, kan jo nesten ikke huske hvordan det ikke var å krydre alt mulig med stevia/natreen/sukrin/aspartam. Takk for gode råd og oppmuntringer - et spark bak er jo det jeg egentlig trenger. :)

Annonse

Som med røyking. Kutt tvert av. Det er verst første uka og så går det seg til.

Her må rett og slett viljen bare være stålsterk.

Vel, akkurat som med røyking er trikset i å kutte gradvis. (Av de som kutter røyk cold turkey, røyker 92% igjen inne 4 måneder)

Vel, akkurat som med røyking er trikset i å kutte gradvis. (Av de som kutter røyk cold turkey, røyker 92% igjen inne 4 måneder)

Igjen:det er individuelt. Røykte i 16 år, kuttet tvert, røykfri i snart 4 år og har aldri sett meg tilbake.

Det handler om viljestyrke.

Med 92 % som faller tilbake, handler det om mer enn viljestyrke.

Med for stor forandring på for kort tid, er det lett å havne i samme spor igjen, fordi det krever så mye å oppnå en belønning som er langt frem i tid og/eller abstrakt (bedre helse om noen måneder). Viljestyrke er en global, men begrenset ressurs: om du bruker masse krefter på å slutte å røyke eller kutte ut mat som er en så integrert del av alle måltider du har i løpet av dagen, vil det kreve store ressurser, mens hvis du tar det gradvis over, si noen uker, er det lettere. Sett at du begynner med å kutte ut ketchupen først (som du egentlig ikke liker) og erstatter det med friske, søte cherrytomater istedet, og fortsetter til du ikke savner ketchupen mer. Kutt ned til et glass pepsi max til middagen, osv. Det er som med slankekurer og trening: det viktigste for at det skal gi resultater, er at du fortsetter med det over tid, og da må det ikke koste deg så mye at det er lettere å gå tilbake til dårlige vaner enn det er å fortsette for å nå målet om å bli "sukker"fri.

Gjør målene konkrete: hva oppnår du ved å kutte ut uvanene dine? Hvorfor er det viktig for deg?

On a personal note: Jeg har samme problem med sukker som andre har med røyk: litt godis en dag, og jeg har vanskelig for å holde meg unna i dagene som følger. Det som hjelper meg da, er å lage sunne søtsaker dagen etter en utskeielse, feks en fruktsalat med søtet philadelphia, osv. Jeg gir ikke kroppen et nytt sukkersjokk, men får stillet litt av suget. Kanskje du finner gode erstatninger til det du er hekta på?

Med 92 % som faller tilbake, handler det om mer enn viljestyrke.

Med for stor forandring på for kort tid, er det lett å havne i samme spor igjen, fordi det krever så mye å oppnå en belønning som er langt frem i tid og/eller abstrakt (bedre helse om noen måneder). Viljestyrke er en global, men begrenset ressurs: om du bruker masse krefter på å slutte å røyke eller kutte ut mat som er en så integrert del av alle måltider du har i løpet av dagen, vil det kreve store ressurser, mens hvis du tar det gradvis over, si noen uker, er det lettere. Sett at du begynner med å kutte ut ketchupen først (som du egentlig ikke liker) og erstatter det med friske, søte cherrytomater istedet, og fortsetter til du ikke savner ketchupen mer. Kutt ned til et glass pepsi max til middagen, osv. Det er som med slankekurer og trening: det viktigste for at det skal gi resultater, er at du fortsetter med det over tid, og da må det ikke koste deg så mye at det er lettere å gå tilbake til dårlige vaner enn det er å fortsette for å nå målet om å bli "sukker"fri.

Gjør målene konkrete: hva oppnår du ved å kutte ut uvanene dine? Hvorfor er det viktig for deg?

On a personal note: Jeg har samme problem med sukker som andre har med røyk: litt godis en dag, og jeg har vanskelig for å holde meg unna i dagene som følger. Det som hjelper meg da, er å lage sunne søtsaker dagen etter en utskeielse, feks en fruktsalat med søtet philadelphia, osv. Jeg gir ikke kroppen et nytt sukkersjokk, men får stillet litt av suget. Kanskje du finner gode erstatninger til det du er hekta på?

Dette gir mening. Tusen takk, skjønner mer og mer at dette handler om "livet" - på alle plan - og at derfor kan være lurere å finne en balanse som tilfredsstiller både meg, økonomien og kroppen min - altså alt med måte. Takk for supermotiverende svar! (Og jeg er like sukker-avhengig som deg, så jeg skjønner følelsen. Det var vel sånn denne erstatningsgalskapen begynte, det var rett og slett enn sukkeravvenning gone bad ;) )

Hadde samme problem, like ekstremt som deg i tillegg til ekstreme mengder salt. Bestemte meg på dagen at nå er det nok, og kuttet alt. Maten smakte møtt de første ukene, men så venner du deg til deg. I dag synes jeg proteinbarer er for søtt, og at maten er salt nok uten salt. Det handler om å ville. Vil du nok, klarer du det.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...