Depresjon og trening

[wombat]

Når jeg fikk diagnosen av legen kom det aldri opp at det kunne være mineral eller jernmangel. Hvordan kan en vite om det er årsaken? Kan jeg f.eks bare be legen ta en blodprøve å sjekke?

Jeg gir blod da, så regner ikke med jeg har for lite jern akkurat... Men mister ekstremt mye hår, så har lurt litt på om det kanskje er noen mineraler/vitaminer (er ikke helt inne på det der..) jeg mangler:p Noen her inne som har sjekket seg for slike ting, som vet?

Ja, bare å spørre legen om man kan ta blodprøve.

[JulieUmulige]

Kjenner meg igjen mye av det som blir skrevet her, jeg er mest preget av sosial angst og depresjoner og usikkerheter som kommer på bakgrunn av dette.

Den første turen på treningssenter er jævlig vanskelig, men så fort det blir en rutine, så vil det ikke være så vanskelig å komme seg dit, og ja er det folk der så er det flaut, spesielt når du bare løfter stanga eller er helt fersk og usikker på teknikken, jeg bare passer på og tenke at det er ingen rundt meg som bryr seg om hva jeg holder på med. I tillegg så hjelper det og bli flink til å tenke at ja jeg får til jeg også, og jeg ser faktisk ikke så dårlig ut som jeg tror

Og angående det og være sosial og komme seg ut, så er det du som må ta skrittet, tar du ikke kontakt så er det vanskelig for andre og være med deg. Jeg graver meg ofte en fin liten grop, hvor jeg sitter inne og sysler på pcen, og stenger meg lenger og lenger inne, tilslutt så må jeg ta meg i nakkeskinnet og faktisk spørre om det er noen som vil finne på noe, og jeg blir alltid like glad når det er noen som gjerne vil gjøre noe med meg.

I tillegg så er jo FB et fantastisk støtteapparat, og hadde jeg bodd i Stavanger skulle jeg gjerne gjort noe med deg Tror ikke du er en brøkdel så håpløs som du selv har intrykk av.

[El_protein]

Dette blir et veldig personlig innlegg for min del, men jeg blir bare mer og mer frustrert.

Jeg har ikke trent etter nyttår. Jeg har ekstremt lyst, men jeg føler meg helt umattet og sliter veldig for tiden. Jeg var hos legen for å forklare situasjonen og plagene mine, og vi tok blodprøver, men han mente at de ville ikke vise noe. Grunnen til at jeg hadde disse plagene er fordi jeg er deprimert. Ok, flott, hva gjør jeg nå? Slutte å være deprimert...?

Jeg vil på trening. Jeg tenker på det hver dag. Jeg får mer og mer dårlig samvittighet, og jeg merker det mer og mer på kroppen. Men når det kommer til stykket, så føler jeg at kroppen jobber mot meg. Jeg har hodepine, jeg blir kvalm, smerter i brystet, pustevansker og er generelt utmattet. I tillegg til sosial angst, mørke tanker og til tider apati (plutselig kjenner jeg at jeg ikke bryr meg om trening eller kosthold - det er ikke noe poeng i å bruke tid eller krefter på meg selv), så kommer jeg meg ikke bort på senteret.

Bare lurer på om det er noen som kjenner seg igjen, og som har noen tips til hvordan jeg klarer å få trent regelmessig samtidig som jeg prøver å løse disse andre problemene...?

Jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver. Faktisk identisk. Jeg slet mye selv før, bla med depresjon. Men jeg tenkte svært mye, brukte hodet unødvendig mye og analyserte alt som skjedde rundt meg til enhver til. Hva min plager kommer av vil jeg selvfølgelig aldri skrive om her inne.

Men jeg var også hos legen for å sjekke blodverdier for å se om de var som de skulle være, nok jern, oksygen, kolestorolnivået osv. Ikke bare var resultatene bra, de var perfekte. Så da måtte det være hodet mitt.

Hva som gjør deg deprimert, det kan være mye, alt ifra en plutselig forandring i livet ditt til samlivsbrudd. En fellesnevner er at depresjon tar fra deg styrken, og som oftest medfører depresjon en inngangsport til andre uvaner, som for.eks at en ikke bryr seg om en selv og hva en gjør.

Sosial angst har jeg også, men bare når jeg blir plassert i store folkemengder hvor jeg ikke kjenner noen. Det fant jeg ut da jeg var på polen tur i 9 klasse da vi besøkte berlin's 4 millioner innbyggere.

På det verste skippet jeg treningene bare fordi jeg ikke følte meg bra, jeg var usikker på treningen jeg gjorde, og jeg var også stort sett til enhver tid fysisk og mentalt utmattet.

Men jeg begynte å sette meg delmål, og jeg begynte sakte men sikkert å ta tilbake kontrollen over min hjerne og min kropp.

Jeg begynte å lese mye om trening, mat og kosthold, og forskjellige prosesser i kroppen. Jeg begynte å forstå mere om trening, og satte meg litt større mål. Jeg tok treningen mer seriøst, jeg sluttet å trene sporadisk. Skipper jeg en trening, så tar jeg den igjen dagen etter.

Trening for meg er ikke lenger et ork, det er himmelen. Det er mine fritimer om dagen hvor ingenting annet enn trening er i fokus, og det er både godt for meg og mitt hodet, å få den avkoblingen.

Styrketrening har på mange måter vært min redning. Og fortsatt er det.

Det er tungt å skal snu på noe negativt som depresjon, men det er ikke umulig. Du må bare prøve tvinge deg på treningsstudioet, gi kroppen en sjokktrening, når du har gjort dette et par ganger så vil kroppen om ikke allerede første gangen gi deg enorm positiv respons, trening utløser mange stoffer i kroppen som gjør at du føler deg bedre.

Endorfiner er kroppens eget narkotikum, som gir deg en lykkefølelse. Dette er kroppens måte å belønne deg på når du gjør noe den liker. Og trening er som oftest det. Naturlige endorfiner kan være med på å kvitte deg med depresjon.

Ingenting er gjort over natten, men alt begynner en plass

Joggeren antyder at du skal begynne på piller for det er det eneste som hjelper. FEIL!

Jeg kom meg bra gjennom tunge tider uten hjelp av piller. Og faktisk så er den beste måte å styrke deg selv på er å gjøre nettopp det uten hjelp av piller.

At piller var nødvendig for joggeren og han sverger til det, betyr ikke at det gjelder deg.

Du kan være sterkere enn som så, du kan være så sterk som jeg var. Innerst inne har du en større styrke enn du aner, du må bare finne den

Ønsker deg lykke til, og husk! Ingenting er umulig, og ingen kan fortelle deg hva du skal og ikke skal gjøre, gjør det som du synes passer deg best.

[El_protein]

Jeg bestemte meg for at dette var noe jeg SKULLE klare og komme over, men at jeg skulle ta meg god tid. Jeg kuttet sakte men sikkert ned på sukker, noe som har hjulpet meg mye.

!

La merke til at du nevnte sukker At du kuttet ned på det.

Jeg skulle bare nevne, men det er vel ingen hemmelighet, at alkohol er din verste fiende nr 1 om man har depresjon.

Ikke det at du drikker Janne, skulle bare nevne det med sukkeret du pratet om

Jeg kuttet ned på sukkeret, og som du sier, så hjalp det meg mye også. Men jeg sluttet å drikke på dagen, nå tar jeg med noen øl hver 2 måned. Og det hjalp meg enda mere.

[Janne Bø Løtvedt]

La merke til at du nevnte sukker At du kuttet ned på det.

Jeg skulle bare nevne, men det er vel ingen hemmelighet, at alkohol er din verste fiende nr 1 om man har depresjon.

Ikke det at du drikker Janne, skulle bare nevne det med sukkeret du pratet om

Jeg kuttet ned på sukkeret, og som du sier, så hjalp det meg mye også. Men jeg sluttet å drikke på dagen, nå tar jeg med noen øl hver 2 måned. Og det hjalp meg enda mere.

Hehe. Ja alkohol kan være farlig, det vet jeg alt om! Jeg har fått forbud av alle som kjenner meg å drikke sprit Da blir jeg skikkelig sippete/bitchy..! Har sikkert mye med all sukkeret som er i de drinkene jeg pleide å drikke! Så nå går det kun i tørr hvitvin, og ikke alt for store mengder. Er lett å miste kontrollen på følelsene når du blir for full, så det er absolutt noe jeg prøver å unngå

[El_protein]

Hehe. Ja alkohol kan være farlig, det vet jeg alt om! Jeg har fått forbud av alle som kjenner meg å drikke sprit Da blir jeg skikkelig sippete/bitchy..! Har sikkert mye med all sukkeret som er i de drinkene jeg pleide å drikke! Så nå går det kun i tørr hvitvin, og ikke alt for store mengder. Er lett å miste kontrollen på følelsene når du blir for full, så det er absolutt noe jeg prøver å unngå

haha, kjenner meg godt igjen med det du sier. Jeg holder meg unna sprit og den slags, ikke bare er det de virkelig kcal bombene, men sprit gjør meg småli ustabil. Tror det kan jo noe med også det mentale å gjøre.

Men jeg drikker meg aldri full lenger. Man får mye mer igjen for å dra på byen med noen kompiser og ta noe øl, og prate om alt og ingenting, og best av alt, man kan våkne dagen etter, uten hangover og huske hele kvelden. Og marerittet med å sjekke nettbanken som var før, er nå blitt morro

[Janne Bø Løtvedt]

Kunne ikke vært mer enig. Tok en stund (måtte jo igjennom alle fjortisåra!) før jeg forsto at det er jo faktisk utrolig mye hyggeligere på byn om jeg ikke er drita! For å ikke snakke om så greit det er å være i form dagen etterpå! Kanskje jeg begynner å bli voksen.. haha:)

[El_protein]

Kunne ikke vært mer enig. Tok en stund (måtte jo igjennom alle fjortisåra!) før jeg forsto at det er jo faktisk utrolig mye hyggeligere på byn om jeg ikke er drita! For å ikke snakke om så greit det er å være i form dagen etterpå! Kanskje jeg begynner å bli voksen.. haha:)

Man vil jo være ''ung'' så lenge man kan Men kroppen vil jo noe annet med årene som går. Det er så mange positive sider med å ikke være drita på byen, hukommelse og en sunn nettbank er bare 1/1000 av del av dem

Ja du begynner jo å bli voksen

Jeg ble litt tidligere voksen enn mine venner, EDIT: gamle venner. De saboterte meg fordi jeg begynte å ta bedre vare på kroppen min, og ville ikke la den forfalle. De fortsatte i sin samme gamle stil, fylla hver helg og hver dag i feriene, mens jeg trener og spiser rett og sover nok. Forskjellen på meg og dem mentalt og kroppslig nå er så enorm at jeg begynner å tro at de sjalu

[Janne Bø Løtvedt]

Man vil jo være ''ung'' så lenge man kan Men kroppen vil jo noe annet med årene som går. Det er så mange positive sider med å ikke være drita på byen, hukommelse og en sunn nettbank er bare 1/1000 av del av dem

Ja du begynner jo å bli voksen

Jeg ble litt tidligere voksen enn mine venner, EDIT: gamle venner. De saboterte meg fordi jeg begynte å ta bedre vare på kroppen min, og ville ikke la den forfalle. De fortsatte i sin samme gamle stil, fylla hver helg og hver dag i feriene, mens jeg trener og spiser rett og sover nok. Forskjellen på meg og dem mentalt og kroppslig nå er så enorm at jeg begynner å tro at de sjalu

Er heldigvis andre og mye bedre måter og være ung på Ja venner har mye og si. Jeg har heldigvis alltid vært heldig med venner som backer meg uansett hva. Er mange som synes jeg overdriver med både maten og treningen (sikkert på grunn av at de selv foretrekker kake og sofasliting!), men jeg har lært meg at det ikke er så skummelt og stå for det du mener er rett og bra Og de merker jo stor forskjell på både kroppen og humøret mitt, så nå satser jeg på at jeg snart får det med meg på den sunne siden Har klart og overtale kjæresten min til å spise sunt med meg nå, så det er jo en start

[El_protein]

Er heldigvis andre og mye bedre måter og være ung på Ja venner har mye og si. Jeg har heldigvis alltid vært heldig med venner som backer meg uansett hva. Er mange som synes jeg overdriver med både maten og treningen (sikkert på grunn av at de selv foretrekker kake og sofasliting!), men jeg har lært meg at det ikke er så skummelt og stå for det du mener er rett og bra Og de merker jo stor forskjell på både kroppen og humøret mitt, så nå satser jeg på at jeg snart får det med meg på den sunne siden Har klart og overtale kjæresten min til å spise sunt med meg nå, så det er jo en start

Ung på en mer voksen måte Ja da har du iaf rette venner Det er ikke mye margin på normalt og overdrive, egentlig. Men det er jo en variabel faktor fra person til person

Det kommer nok skal du se Kroppen bruker alltid tid på å tilvenne seg sunne vaner, noe som godt som sukker missliker kroppen svært dårlig å ikke få om du kutter det ut, men det blir den glad for til slutt

Ja det er jo helt klart positivt for deg om din kjæreste spiser det samme som deg og støtter deg på det, da unngår du fristelser om dere skulle laget mat hver for dere Har samme greia med damen jeg å, problemet vårt er at det er jeg som spiser opp så å si alt, jeg skal opp 0,5-1 kg i uka, det skal hun å, men hun klarer ikke å spise seg så mett som man skal når man skal bulke

[Janne Bø Løtvedt]

Ung på en mer voksen måte Ja da har du iaf rette venner Det er ikke mye margin på normalt og overdrive, egentlig. Men det er jo en variabel faktor fra person til person

Det kommer nok skal du se Kroppen bruker alltid tid på å tilvenne seg sunne vaner, noe som godt som sukker missliker kroppen svært dårlig å ikke få om du kutter det ut, men det blir den glad for til slutt

Ja det er jo helt klart positivt for deg om din kjæreste spiser det samme som deg og støtter deg på det, da unngår du fristelser om dere skulle laget mat hver for dere Har samme greia med damen jeg å, problemet vårt er at det er jeg som spiser opp så å si alt, jeg skal opp 0,5-1 kg i uka, det skal hun å, men hun klarer ikke å spise seg så mett som man skal når man skal bulke

Ja jeg overdriver virkelig ikke trener sikkert mindre enn de fleste her inne, men er nå på god vei mot en sunn kropp og et sunt sinn i hvert fall

Jeg er veldig glad for at han er med ja, spesielt med tanke på at det er han som er kokken i forholdet Skjønner problemstillinga til dama di! Jeg er på diett nå (ikke noe ekstremt da, kutter bare ut de verste karbene, og spiser mye mer proteiner i en måned), men jeg sliter med å spise opp all denne maten! Er ikke vant til å spise særlig mye eller ofte Men satser på å få en super forbrenning etter hvert da! Merker jo allerede at kroppen har det bedre Dere får ha lykke til da, hun venner seg nok til det etterhvert, håper i hvert fall at jeg gjør det!

[sstrand]

Slenger meg på her. B12 og jeg tror forsåvidt også jernmangel kan gi sånne type symptomer + enkelte andre lidelser - så kan være lurt å utelukke ettersom f. eks. B12 og jern er lett å få på plass igjen

B12 var det jag tänkte på ja!

[Bangarang]

Kjenner sinnssykt godt til det problemet... Jeg har slitt med depresjon i mange år og vært på og av forskjellige medisiner (går fast på Cipralex 20mg nå), og har vært av og på med trening og hatt vansker med å få i gang en god rutine og trene regelmessig... Det første du bør gjøre er jo så klart å få kontroll på depresjonen, for den kan hindre deg i så mye, og i ditt tilfelle trening. Psykolog hjelper ufattelig mye, samtaleterapi er en flott start! Om medisin er nødvendig er det bare å kjøre på, men pass på så du ikke får utskrevet hestedop, da er jo hele pointet borte... Det som har hjulpet for meg er både samtaleterapi, medisin og å sparke meg selv bak. Det er veldig lett å si, men alt som skal til er viljestyrke. Å ta seg selv i nakken og komme seg i gang er det vanskeligste, men når du først har greid det, så er det ingenting som kan stoppe deg!

[Aequitas]

Noen som har erfaring med Seroxat her? Fikk det av legen i går, og tok første tabletten i dag. Blei kvalm, svimmel, og ristet og skalv i lengre tid.. Tror muligens også matlysten er dårligere, men det trenger ikke komme av tabletten, for så vidt...

Leste om denne medisinen på nettet i stad, og fant ikke mye positivt, for å si det på den måten...