Feit nasjon

[Katarina]

Kjedet meg i stad, og satt å så på bilder til venner og venners venner på fb. Gud så mye feite mennesker...da var nok snitt alderen til de jeg så på ca 35 +. Nesten alle var overvektige, og mange rett og slett feite. I den alderen er det uvanlig å være tynn. Det er alders tillegg, er det mange som sier, men jeg er vel ikke helt enig der.... I sommer var vi i syden, og jeg husker at jeg reagerte på det samme der. Skremmende. Håper det stopper, tenker på neste generasjon m skrekk og gru. Ikke mye livs kvalitet når man blir så feit at hverdagen får begrensninger.

[Cheesecake]

what she said!

[Oddis]

Før syntes jeg de fleste rundt meg var slanke, men etter å selv ha slanket bort 25-30 kg så synes jeg veldig mange er feite og de få som er slanke er med noen unntak stort sett noen beinrangler.

Nå er jeg heldigvis ikke i 35+ klassen, det er det enda to måneder til

[Cheesecake]

Før syntes jeg de fleste rundt meg var slanke, men etter å selv ha slanket bort 25-30 kg så synes jeg veldig mange er feite og de få som er slanke er med noen unntak stort sett noen beinrangler.

Nå er jeg heldigvis ikke i 35+ klassen, det er det enda to måneder til

du sørger i det minste for at statistikken og grafen holder seg litt lavere Sjef:D for en mann!:thumbsup:Like your style Kyle!

[Katarina]

Før syntes jeg de fleste rundt meg var slanke, men etter å selv ha slanket bort 25-30 kg så synes jeg veldig mange er feite og de få som er slanke er med noen unntak stort sett noen beinrangler.

Nå er jeg heldigvis ikke i 35+ klassen, det er det enda to måneder til

så bra gjort, stå på

[Sungrazer]

Jeg syns det er trist å se alle de småkvapsete folkene rundt om, uten noen form for muskeldefinisjon i det hele tatt. :/

[Zygote]

Virker ikke akkurat som det myldrer av medlemmer over 40 på Fitnessbloggen heller. Kanskje jeg er den eneste? Hadde vært gøy med flere på min alder her. Et 40+ underforum eller noe. Jeg har også sett bilder på Facebook, bilder av mennesker jeg gikk på skole sammen med. Skremmende!

[Sungrazer]

Du er ikke alene over 40 Hans Erik. Jeg er 42, blir 43 i desember. Det er utrolig, men jeg passer nå inn i samme størrelse klær som jeg hadde da jeg var i militæret. Det "eneste" jeg gjorde var å endre kosthold litt, og begynne å løfte på jernbiter og sette de ned igjen. Vips så var 20 kg overvekt borte. Enda kan jeg nok kutte litt til, men er fornøyd i kroppen min. Noe jeg ikke kunne si for drøye to år siden.

[Zygote]

Så flott Jeg er også 42. Vekten min har faktisk bare vært over 80kg en periode av mitt liv, og det var i begynnelsen av 20-årene. Gikk ned 11kg i militæret og siden det har vekten vært relativt stabil i underkant av 80kg. Ikke vært opptatt av trening eller kosthold, men har alltid gått veldig mye i fjellet. Dessuten liker jeg ikke såkalt junkfood, så det er vel derfor vekten har vært så stabil. Begynte med styrketrening for ganske nøyaktig et år siden og er helt hektet

[Camomilla]

Er ikke over førti, men 35+ Har selv vært overvektig i mange år - ikke ekstremt, men likefullt overvektig. Mange, mange er i samme situasjon som jeg var i. Familie, jobb og hverdagslogistikk gjør det til en utfordring å samtidig beholde en slank kropp - og plutselig sitter man der med noen svært uvelkomne ekstrakilo. Nå har jeg spist lavkarbo i ett år og alle svangerskapskilo (og endel til) er borte Litt bittert å tenke på at jeg var helt unødvendig tjukk i årevis; hadde jeg visst da det jeg vet nå, så hadde det ikke vært noen issue. Ser jo at mange rundt meg også kunne trengt å fokusert mer på kosthold - og mange gjør det også. Dessverre er ofte fokuset feil, og fryktelig mange går ned fem kilo for så å legge på seg ti. Trist, altså. Tiden får vise om jeg greier å holde vekta stabil - men jeg kan egentlig ikke skjønne annet om jeg fortsetter slik jeg gjør nå

[Roger86]

Jeg må si jeg er spent på å se hva som skjer med de kommende generasjonene. Nå, de siste 10 årene, har vel "barn" under 15 begynt å innta markedet for sykdommer og lidelser som tidligere har vært forbeholdt eldre, med stormskritt. Man vet noe er galt når barn ned i 12 års-alderen har opparbeidet seg mer fremoverroterte skuldre enn de verste "fjortis-benkerne" har etter mange år med fokus på bryst og så godt som ingen trening for baksiden. Det blir interessant å se hvordan verden er når dagens unge blir gamle…

[Regina]

Jeg er også over 40! Og har vært feit jojoslanker hele livet... Men fant ut at jeg ikke nødvendigvis var nødt til å være feit de neste 40 årene også, så i løpet av de siste par årene har jeg jobbet jevnt og trutt og har nå 35 kg mindre på kroppen min. Og jeg har til og med fått en muskel eller to!!! Satser på å få bort enda 12-15 kg til, og å få enda et par muskler. :thumbsup: Elsker å trene og er flittig leser av FB selv om det er mest unge folk her (hehe, høres ut som bestemor!). Jeg er stum av beundring over viljestyrke som vises og den kvalitet som mange har på treningen og kostholdet sitt og lærer masse av å lese det dere skriver. :thumbsup:

[Marie]

Er ikke bare feite folk i aldersgruppen 35+. Jeg blir slått av hvor mange feite folk det er i klassen min, og der er de fleste i starten av 20 årene(Jeg er noe eldre, men nå snakker vi ikke om meg:)). Over halvparten av mine klassekamerater er overvektige pluss at de røyker, og det synes jeg er ganske drøyt (Fremtidige sykepleiere burde vite bedre)

[Pinglo]

Haha, jeg har det faktisk helt motsatt, men det sier igrunn mer om hva slags miljøer jeg er i enn noe annet kanskje. På studiet var det nesten ingen overvektige (kanskje 2-3 jeg kan komme på som var litt store, men ingen som jeg ville karakterisert som FEITE), og ingen røykere. Vi hadde alltid problemer hver gang vi skulle tenne på lys eller liknende ( ). I arbeidslivet har jeg også opplevd det samme. Det er selvsagt ikke alle som er like slanke, men ingenting som tilsier at vi er en nasjon med tjukkaser. Ikke ser jeg de noe særlig på gaten heller, men sånn er det vel gjerne på Oslo vest.

Det koker vel ned til følgende hovedkonklusjoner

• Flere feite i lavere sosiale lag
  
• Mange er etablerte og gir faen i hvordan de ser ut
  
• De som har hatt 1-2 kg vektoppgang sakte men sikkert siden 16årsalderen har etter hvert rukket å bli synlig feite
  

[Camomilla]

En liten kommentar til Pinglo:

Jeg tror det er få tjukkaser som gir blanke. De kan kanskje SI at de gjør det, og mange fortrenger nok også mye negative følelser rundt kropp og mat når man er overvektig. Men siden kroppsfokuset og idealet i samfunnet tilsier at man burde besitte en helt annen fasong, tror jeg det egentlig er få som forholder seg helt likegyldig til det. For min egen del ble det en litt sånn maktesløs følelse til slutt - jeg prøvde stadig å kutte på ting, trene mer - gjøre de forandringene det var rom for i hverdagen - bare for å oppdage at kroppen levde sitt eget liv og jeg forble tjukk. Lavkarbo var faktisk siste utvei for meg - og SOM jeg skulle ønske det hadde vært første! Det hadde spart meg for mye frustrasjon og fortvilelse.

Jeg sier ikke at det er slik for alle. Men jeg tror de aller, aller fleste hadde foretrukket å være slanke om det hadde vært en enkel sak å ordne.

[Sungrazer]

Jeg sier ikke at det er slik for alle. Men jeg tror de aller, aller fleste hadde foretrukket å være slanke om det hadde vært en enkel sak å ordne.

Det er enkelt å ordne, når man vet hvordan. Problemet er at man får disinformasjon - ikke bevisst - igjennom kostholdsanbefalinger fra de norske helsemyndighetene, men jeg tror vi er i et brytningspunkt nå. Lavkarbobølgen har på godt og vondt gjort folk mer bevisst, og kritisk til hva de putter i seg.

[Pinglo]

Jeg tror ikke at det er enkelt å gå ned i vekt, eller at ikke overvektige personer gjerne ville foretrukket å være slanke hvis de kunne velge. Jeg kjøper ikke helt at det først og fremst er manglende kunnskaper som er grunnen til at flere er overvektige nå enn før. Jeg tror at hvis du hadde spurt hvem som helst om hva de hadde vært nødt til å gjøre for å slanke seg, så hadde de aller fleste vært inne på noe. Problemet er at folk ikke klarer/vil gjøre det som er nødvendig til å gå ned i vekt. Gleden ved å spise pizzastykket overskygger motivasjonen til å på lenger sikt ha et sunt kosthold og å holde seg slank. Samtidig er det nok noe iboende irrasjonelt i det også, ellers kan man ikke forklare damen som sitter og gråter og trøstespiser om hverandre, deprimert av egen overvekt.

For noen koker det nok rett og slett ned til latskap. Hurtigmat er for enkelt, trening er for mye styr. Andre har ikke tid, eller tror de ikke har tid, fordi prioriteringene er så forskjellige. Enkelte har blitt så overvektige at det å gå ned i vekt er blitt en helt uoverkommelig greie, der målet er så langt unna, at man heller fokuserer på å ha det behagelig akkurat nå.

Det er heller ikke sånn at alle jojo-slankere går opp igjen alle kiloene på grunn av mangel på kunnskap. Kanskje til og med det viste seg at alt det fantastiske som de forventet kom til å skje så fort kiloene forsvant, ikke inntraff? Livet var fortsatt like kjipt, på mange områder, og da var det like greit å ty til en forsvarsmekanisme som er kjent og kjær, nemlig trøstespising.

Mislykkede slankekurer handler som oftest om at viljestyrken/motivasjonen ryker, heller enn at man ikke skjønner hvordan man skal ha det optimale kostholdet. Man kan selvsagt si at det kan avledes fra manglende kunnskap (man ville hatt et mer stabilt blodsukker kanskje om man hadde hatt et bedre kosthold osv) men jeg tror nok at når det gjelder kunnskap som kunne være nyttig i en sånn sammenheng, ville jeg nok være tilbøyelig til å påstå at kunnskap om hvordan den menneskelige psyke fungerer er langt viktigere enn å vite hvor mange gram protein det er i 100 gram kylling.

[Opheliia]

Jeg tror det er fort gjort å bli fanget i sin egen kropp når man først har blitt stor. Og når man først har kommet dit virker det så mye vanskeligere enn hva det i realiteten er, å forandre på (u)vanene.

For å ikke nevne hvor mange som er "avhengig" av sukker. "Hvordan klarer du å ikke spise brødmat?" "Det er ikke godt for meg?" "Ja, men, kroppen trenger jo brød". Kunne vel plassert masse andre ting inn istedenfor brød..men u get the picture. og all den forbanna kosen som alltid inneholder kaker/godteri/snacks/brus.

Jeg håper at jeg vil klare oppgaven å gi mine (fremtidige) barn et sunt kosthold og lysten til å trene! De fortjener det.

[Pinglo]

Jeg tror det er fort gjort å bli fanget i sin egen kropp når man først har blitt stor. Og når man først har kommet dit virker det så mye vanskeligere enn hva det i realiteten er, å forandre på (u)vanene.

Ja, det var igjen denne uoverkommeligheten. Det er lettere å rydde et par papirer som ligger strødd på en pult enn å gyve løs på noe som minner om "ekstreme samlere"