Irritabel tarm - informasjon, erfaringer og diskusjon!

[BROrilla]

ove ?

[Tjoms]

Samme historie som de fleste her. Har også både svelget kamera og hatt det opp andre veien. Uten resultat.

Har brukt lang tid på eliminering og nå lever jeg rimelig bra så lenge jeg unngår gluten og sukker.

Like viktig er søvn og så lite stress som mulig. Regelmessige måltider er også helt nødvendig for meg.

Magekramper og uforutsigbar fordøyelse er mine største plager om jeg bryter noen av "reglene" mine.

[Yllis]

Jeg signerer bare de andres historie jeg..

Kolonoskopi, gastroskopi etc, utredninger i hue å rævva, men ingen funn.. IBS konstantert = adios, ha deg hjem og slutt å sippe over vondt i magen

Ufulført lærlingetid, uttalige runder på legevakt og sykehus pga magesmerter, o.s.v

Kan ikke spise masse egg, brokkoli <'3 grovt brød o.l for da blir jeg kjempedårlig, og sengeliggende :/

Må bare tilføye at LMF har vært til svært god hjelp, ifb samtaler med andre i samme situasjon, det hjelper! <3

[Sam Kam]

Jeg håper du, og alle andre som sliter med IBS (og alle andre på Fitnessbloggen!) får en fin fredag uansett trials and tribulations.

Vi er for unge til å gi opp!

Takk for at du delte dette og i like måte! Min historie er som mange andres. I 7 år (snart 8) har jeg vært under utredning. Som alle andre, alt fra kolonoskopi til nylig for et par uker siden gastroskopi, og tatt all slags blodprøver, CT, MR og ultralyd av magen. Likevel tok det 7 år før jeg ble henvist til gastro fordi jeg var mer plaget av nedre del av magen, altså tykktarmen. Hadde aldri opplevd sure oppstøt og annet man kanskje forbinder med magesår og lignende plager for magesekk og tynntarm. Men et par år siden hadde jeg en episode som var noe av det verste jeg har opplevd. Som mange her sikkert kan være enig i, er det vanskelig å beskrive disse smertene med ord. I en hel uke ble badet mitt tilholdssted nesten 24 timer i døgnet, virkelig! Og kramper jeg aldri har opplevd makan til. Jeg overdriver ikke når jeg sier at jeg ikke kunne sitte oppreist i mer enn 10 sekunder før det føltes som om magen spiste seg selv opp innvendig, og jeg måtte da legge meg ned for å redusere krampen. Og dette var "kun" fra to år siden. Mange år før det opplevde jeg andre typer smerter i nedre del av magen.

Det som er spesielt i mitt tilfelle, er at legene alltid var usikker på om det faktisk var noe galt med magen min eller om det kunne være underlivet. Så jeg ble kastet fram og tilbake mellom gynekologer og "mage-spesialister". Jeg ble derfor utredet for all slags kvinnelige sykdommer også, deriblant endometriose som krever en kikkhullsoperasjon. Ut ifra brukernavnene på dere som har skrevet innlegg her, vet jeg ikke hvem av dere som er kvinner, men for dere som er det (hvis noen) vet dere sikkert bedre hva jeg snakker om Det var en ekstra belastning følte jeg, da undersøkelser ble dobbelt opp. Da gynekologisk poliklinikk kunne med sikkerhet konstatere at problemet ikke er "kvinnelig", var det altså IBS. Men det tok sin tid før de kom fram til denne konklusjonen, nærmere 6 år. I vekselsvise perioder var de sikker på at det var det ene eller det andre og fastlegen min var like forvirret.

Det som er interessant er at min egen fastlege "innrømmet" at det er når de ikke finner noen annen forklaring på plagene etter diverse undersøkelser at det eneste alternativet er å kalle det IBS. Jeg har forstått det som om man kommer frem til "diagnosen" IBS gjennom ellimineringsmetoden, når ingenting annet blir funnet. Men det er i for seg ingen klar diagnose, det er en slags "trøste-diagnose" fordi de ikke vet hva annet de kan si eller gjøre, og det er litt vanskelig det også. For man vet ikke helt hvordan man skal forholde seg til dette. Det er MANGE likhetstrekk, men det er også veldig individuelt, og det gjør det nok enda vanskeligere for legene å finne en "kur".

Jeg sliter veldig mye med kvalme og oppblåsthet, og i blant får jeg "anfall" som innebærer smertefulle kramper og i verste fall feber. Det har ført til mye sykefravær opp gjennom årene, og når man er så ung er det veldig belastende.

Plagene følger ingen mønster, de kommer helt plutselig og er ikke nødvendigvis utløst av noe jeg har spist. Kan ha samme spisemønster og spise det samme og likevel får jeg symptomer en gang og er symptomfri en annen gang. Likevel er det en del ting som kan forverre plagene: sterk mat, fett mat, for søtt mat og mye karbs som brød og ris. Unngår de tre første helt og har redusert de to andre betydelig. Har opplevd at jeg ble mye bedre med et kosthold som var proteinrik og trening hjelper også på. Fikk nylig også påvist at jeg er laktoseintolerant, selv om jeg ikke merker det så mye selv. Har også ekstremt lavt nivå av D-vitamin og flere mistenker at pga plagene mine så tar ikke tarmene mine opp næringsstoffer like bra. Jeg har ennå ikke blitt undersøkt for dette selv. Er det noen som har hatt noen erfaring med dette eller blitt undersøkt for dette? Og er det noen som har opplevd eller har kunnskap på om folk med IBS har større mangel på vitaminer enn de som ikke har IBS (utenom folk som har andre tydelige diagnoser/sykdommer, altså ifht andre relativt friske mennesker)?

[Tjoms]

Takk for at du delte dette og i like måte! Min historie er som mange andres. I 7 år (snart 8) har jeg vært under utredning. Som alle andre, alt fra kolonoskopi til nylig for et par uker siden gastroskopi, og tatt all slags blodprøver. Likevel tok det 7 år før jeg ble henvist til gastro fordi jeg var mer plaget av nedre del av magen, altså tykktarmen. Hadde aldri opplevd sure oppstøt og annet man kanskje forbinder med magesår og lignende plager for magesekk og tynntarm. Men et par år siden hadde jeg en episode som var noe av det verste jeg har opplevd. Som mange her sikkert kan være enig i, er det vanskelig å beskrive disse smertene med ord. I en hel uke ble badet mitt tilholdssted nesten 24 timer i døgnet, virkelig! Og kramper jeg aldri har opplevd makan til. Jeg overdriver ikke når jeg sier at jeg ikke kunne sitte oppreist i mer enn 10 sekunder før det føltes som om magen spiste seg selv opp innvendig, og jeg måtte da legge meg ned for å redusere krampen. Og dette var "kun" fra to år siden. Mange år før det opplevde jeg andre typer smerter i nedre del av magen.

Det som er spesielt i mitt tilfelle, er at legene alltid var usikker på om det faktisk var noe galt med magen min eller om det kunne være underlivet. Så jeg ble kastet fram og tilbake mellom gynekologer og "mage-spesialister". Jeg ble derfor utredet for all slags kvinnelige sykdommer også, deriblant endometriose som krever en kikkhullsoperasjon. Ut ifra brukernavnene på dere som har skrevet innlegg her, vet jeg ikke hvem av dere som er kvinner, men for dere som er det (hvis noen) vet dere sikkert bedre hva jeg snakker om Det var en ekstra belastning følte jeg, da undersøkelser ble dobbelt opp. Da gynekologisk poliklinikk kunne med sikkerhet konstatere at problemet ikke er "kvinnelig", var det altså IBS. Men det tok sin tid før de kom fram til denne konklusjonen, nærmere 6 år. I vekselsvise perioder var de sikker på at det var det ene eller det andre og fastlegen min var like forvirret.

Det som er interessant er at min egen fastlege "innrømmet" at det er når de ikke finner noen annen forklaring på plagene etter diverse undersøkelser at det eneste alternativet er å kalle det IBS. Jeg har forstått det som om man kommer frem til "diagnosen" IBS gjennom ellimineringsmetoden, når ingenting annet blir funnet. Men det er i for seg ingen klar diagnose, det er en slags "trøste-diagnose" fordi de ikke vet hva annet de kan si eller gjøre, og det er litt vanskelig det også. For man vet ikke helt hvordan man skal forholde seg til dette. Det er MANGE likhetstrekk, men det er også veldig individuelt, og det gjør det nok enda vanskeligere for legene å finne en "kur".

Jeg sliter veldig mye med kvalme og oppblåsthet, og i blant får jeg "anfall" som innebærer smertefulle kramper og i verste fall feber. Det har ført til mye sykefravær opp gjennom årene, og når man er så ung er det veldig belastende.

Plagene følger ingen mønster, de kommer helt plutselig og er ikke nødvendigvis utløst av noe jeg har spist. Kan ha samme spisemønster og spise det samme og likevel får jeg symptomer en gang og er symptomfri en annen gang. Likevel er det en del ting som kan forverre plagene: sterk mat, fett mat, for søtt mat og mye karbs som brød og ris. Unngår de tre første helt og har redusert de to andre betydelig. Har opplevd at jeg ble mye bedre med et kosthold som var proteinrik og trening hjelper også på. Fikk nylig også påvist at jeg er laktoseintolerant, selv om jeg ikke merker det så mye selv. Har også ekstremt lavt nivå av D-vitamin og flere mistenker at pga plagene mine så tar ikke tarmene mine opp næringsstoffer like bra. Jeg har ennå ikke undersøkt dette selv. Er det noen som har hatt noen erfaring med dette eller blitt undersøkt for dette? Og er det noen som har opplevd eller har kunnskap på om folk med IBS har større mangel på vitaminer enn de som ikke har IBS (utenom folk som har andre tydelige diagnoser/sykdommer, altså ifht andre relativt friske mennesker)?

Har du prøvd å kutte gluten?

Det var et vendepunkt for meg.

[Sam Kam]

Har ikke prøvd å kutte ut helt, bare redusert på mengde. Men vurderer det STERKT da jeg merker en viss forverring da jeg spiser mat med gluten. Jeg synes bare at det er så vanskelig å følge det

[Signe]

Å kutte gluten er ikke så veldig vanskelig, det krever bare litt planlegging. Ett par uker, og så tenker du ikke så mye, du bare gjennomfører.

Vet at det ikke anbefales å kutte ut gluten uten samråd med lege. Men har veldig varierende erfaringer med leger når det gjelder mage. Du må nesten bare føle på dette selv.

Lykke til. Ikke gi opp!

[Tjoms]

Har ikke prøvd å kutte ut helt, bare redusert på mengde. Men vurderer det STERKT da jeg merker en viss forverring da jeg spiser mat med gluten. Jeg synes bare at det er så vanskelig å følge det

Jeg synes ikke det er vanskelig, fråtser i pålegg og egg og grønnsaker!

Dessuten klarer du å kutte i 2 uker bare for å teste om det faktisk er gluten du ikke tåler.

Husk at havre ikke inneholder gluten. Produksjonsteknikker for havre kan gi spor av gluten da, så om du er (hyper)allergisk vil det kunne gi utslag. Jeg tror nok bare jeg er intolerant siden jeg også kan spise litt pasta uten at magen går helt i krampehelvete. Hveteboller derimot..... kan ikke stå oppreist på en uke om jeg spiser en slik.

[Sam Kam]

Jeg synes ikke det er vanskelig, fråtser i pålegg og egg og grønnsaker!

Dessuten klarer du å kutte i 2 uker bare for å teste om det faktisk er gluten du ikke tåler.

Husk at havre ikke inneholder gluten. Produksjonsteknikker for havre kan gi spor av gluten da, så om du er (hyper)allergisk vil det kunne gi utslag. Jeg tror nok bare jeg er intolerant siden jeg også kan spise litt pasta uten at magen går helt i krampehelvete. Hveteboller derimot..... kan ikke stå oppreist på en uke om jeg spiser en slik.

Sier du det ja? Huff...men det samme kan nok gjelde for meg også, at det er mer intoleranse framfor hyper allergi. Jeg har som sagt redusert en del, men tror jeg må redusere mye mer og kutte ut en del andre ting, som for deg boller. Det er verdt et forsøk, da legen min aldri har foreslått noe eller gjort særlig annet enn å henvise meg til diverse undersøkelser. Så skal nok prøve det og se hvordan jeg reagerer.

[Sam Kam]

Ble bare litt nysgjerrig på hvordan folk opplever disse krampene, hvis noen føler for å dele og klarer å sette ord på det. For min del kan de lette plagene føles som mageknip. Men utenom disse mageknipene, som for så vidt er hyppigere, er mine kramper mer enn bare sterk mageknip. Jeg føler at "tradisjonell" mageknip ofte kommer lenger opp, altså i magesekken og tynntarmen (hvis jeg ikke er helt på jordet nå anatomisk sett). Men ofte føles det som om noen sparker meg gjentatte ganger i magen/tykktarmen (og ja jeg vet hvordan det føles å bli sparket i magen, da venninna mi gjorde det mot meg da jeg var 7 ) Og noen ganger, uten noen som helst forvarsel, føles det som om jeg får støt som beveger seg i bølger gjennom hele tykktarmen og varer i noen sekunder før det gir slipp. Ellers sitter den mest fremtredende smerten i nedre, venstre del av magen (noe som for øvrig er årsaken til usikkerheten om det var magen eller underlivet). Denne smerten er ikke lik mageknip og den er stort sett konstant, men kan variere i smertegrad. Vet ikke helt hvordan å beskrive den. Når den smerten blir skikkelig ille, føles det som sting x 10 og jeg klarer ikke å stå oppreist eller gå.

Hva er deres erfaringer?

[Vegard L]

Takk for at du delte dette og i like måte! Min historie er som mange andres. I 7 år (snart 8) har jeg vært under utredning. Som alle andre, alt fra kolonoskopi til nylig for et par uker siden gastroskopi, og tatt all slags blodprøver. Likevel tok det 7 år før jeg ble henvist til gastro fordi jeg var mer plaget av nedre del av magen, altså tykktarmen. Hadde aldri opplevd sure oppstøt og annet man kanskje forbinder med magesår og lignende plager for magesekk og tynntarm. Men et par år siden hadde jeg en episode som var noe av det verste jeg har opplevd. Som mange her sikkert kan være enig i, er det vanskelig å beskrive disse smertene med ord. I en hel uke ble badet mitt tilholdssted nesten 24 timer i døgnet, virkelig! Og kramper jeg aldri har opplevd makan til. Jeg overdriver ikke når jeg sier at jeg ikke kunne sitte oppreist i mer enn 10 sekunder før det føltes som om magen spiste seg selv opp innvendig, og jeg måtte da legge meg ned for å redusere krampen. Og dette var "kun" fra to år siden. Mange år før det opplevde jeg andre typer smerter i nedre del av magen.

Det som er spesielt i mitt tilfelle, er at legene alltid var usikker på om det faktisk var noe galt med magen min eller om det kunne være underlivet. Så jeg ble kastet fram og tilbake mellom gynekologer og "mage-spesialister". Jeg ble derfor utredet for all slags kvinnelige sykdommer også, deriblant endometriose som krever en kikkhullsoperasjon. Ut ifra brukernavnene på dere som har skrevet innlegg her, vet jeg ikke hvem av dere som er kvinner, men for dere som er det (hvis noen) vet dere sikkert bedre hva jeg snakker om Det var en ekstra belastning følte jeg, da undersøkelser ble dobbelt opp. Da gynekologisk poliklinikk kunne med sikkerhet konstatere at problemet ikke er "kvinnelig", var det altså IBS. Men det tok sin tid før de kom fram til denne konklusjonen, nærmere 6 år. I vekselsvise perioder var de sikker på at det var det ene eller det andre og fastlegen min var like forvirret.

Dette tror jeg på en veldig god måte beskriver frustrasjonen både fra pasient og behandlers ståsted. Jeg tror ikke det er så spesielt for ditt tilfelle at legene er usikker på hva det er, det er nok mer regelen enn unntaket, heldigvis!

Har sett et par poster lenger oppe her som i mine øyne mellom linjene sier at det offentlige ikke har peiling. Jeg vil likevel aldri anbefale noen å droppe det offentlige og gå til alternative behandlere først. Da risikerer dere at det kan være alvorlig, organisk sykdom som er grunnen, men som ikke blir oppdaget. Det er en grunn til at man kjører alle disse testene, det er for å utelukke at det faktisk er organisk sykdom som er årsaken til plagene.

Det som er interessant er at min egen fastlege "innrømmet" at det er når de ikke finner noen annen forklaring på plagene etter diverse undersøkelser at det eneste alternativet er å kalle det IBS. Jeg har forstått det som om man kommer frem til "diagnosen" IBS gjennom ellimineringsmetoden, når ingenting annet blir funnet. Men det er i for seg ingen klar diagnose, det er en slags "trøste-diagnose" fordi de ikke vet hva annet de kan si eller gjøre, og det er litt vanskelig det også. For man vet ikke helt hvordan man skal forholde seg til dette. Det er MANGE likhetstrekk, men det er også veldig individuelt, og det gjør det nok enda vanskeligere for legene å finne en "kur".

IBS er en eksklusjonsdiagnose. Man stiller diagnosen utelukkende på bakgrunn av symptombildet og fravær av annen sykdom. Derfor må man sjekke for alt mulig annet, og dersom alt ser fint ut og ingen andre prøver slår ut, så blir diagnosen IBS. Alternativet tidligere har vært å si at "du er helt frisk", men det er jo åpenbart ikke tilfelle.

Iom at det ikke er mulig å finne noe som er galt, så er det også vanskelig å behandle. Dessverre.

Jeg sliter veldig mye med kvalme og oppblåsthet, og i blant får jeg "anfall" som innebærer smertefulle kramper og i verste fall feber. Det har ført til mye sykefravær opp gjennom årene, og når man er så ung er det veldig belastende.

Plagene følger ingen mønster, de kommer helt plutselig og er ikke nødvendigvis utløst av noe jeg har spist. Kan ha samme spisemønster og spise det samme og likevel får jeg symptomer en gang og er symptomfri en annen gang. Likevel er det en del ting som kan forverre plagene: sterk mat, fett mat, for søtt mat og mye karbs som brød og ris. Unngår de tre første helt og har redusert de to andre betydelig. Har opplevd at jeg ble mye bedre med et kosthold som var proteinrik og trening hjelper også på. Fikk nylig også påvist at jeg er laktoseintolerant, selv om jeg ikke merker det så mye selv. Har også ekstremt lavt nivå av D-vitamin og flere mistenker at pga plagene mine så tar ikke tarmene mine opp næringsstoffer like bra. Jeg har ennå ikke blitt undersøkt for dette selv. Er det noen som har hatt noen erfaring med dette eller blitt undersøkt for dette? Og er det noen som har opplevd eller har kunnskap på om folk med IBS har større mangel på vitaminer enn de som ikke har IBS (utenom folk som har andre tydelige diagnoser/sykdommer, altså ifht andre relativt friske mennesker)?

Hvordan har du fått påvist laktoseintoleranse? Hvis du ikke merker noe til dette selv når du drikker melk så ville jeg vært veldig skeptisk til det, for laktoseintoleranse er noe du merker! Ved diaré så tar man gjerne opp mindre av det man spiser.

Folk med IBS har ikke høyere forekomst av mangelsykdommer enn "friske", men som sagt, har du mye diaré så kan opptaket påvirkes i negativ retning.

Takk for historien, håper ting bedrer seg med tiden!

Å kutte gluten er ikke så veldig vanskelig, det krever bare litt planlegging. Ett par uker, og så tenker du ikke så mye, du bare gjennomfører.

Vet at det ikke anbefales å kutte ut gluten uten samråd med lege. Men har veldig varierende erfaringer med leger når det gjelder mage. Du må nesten bare føle på dette selv.

Lykke til. Ikke gi opp!

Grunnen til at man ikke anbefaler dette er at pga mangel på kunnskap så er det veldig lett å ende opp med et kosthold som langt ifra dekker de behovene man har. Det er også mange fallgruver som gjør at man fort ender opp med å eliminere mye gluten, men ikke alt. F.eks. gluten fra krydderblandinger, soyasaus, halstabletter osv. Har selv vært borti cøliakipasienter som ikke har klart å eliminere gluten rett og slett fordi det ikke trenger å være så lett!

[Vegard L]

Ble bare litt nysgjerrig på hvordan folk opplever disse krampene, hvis noen føler for å dele og klarer å sette ord på det. For min del kan de lette plagene føles som mageknip. Men utenom disse mageknipene, som for så vidt er hyppigere, er mine kramper mer enn bare sterk mageknip. Jeg føler at "tradisjonell" mageknip ofte kommer lenger opp, altså i magesekken og tynntarmen (hvis jeg ikke er helt på jordet nå anatomisk sett). Men ofte føles det som om noen sparker meg gjentatte ganger i magen/tykktarmen (og ja jeg vet hvordan det føles å bli sparket i magen, da venninna mi gjorde det mot meg da jeg var 7 ) Og noen ganger, uten noen som helst forvarsel, føles det som om jeg får støt som beveger seg i bølger gjennom hele tykktarmen og varer i noen sekunder før det gir slipp. Ellers sitter den mest fremtredende smerten i nedre, venstre del av magen (noe som for øvrig er årsaken til usikkerheten om det var magen eller underlivet). Denne smerten er ikke lik mageknip og den er stort sett konstant, men kan variere i smertegrad. Vet ikke helt hvordan å beskrive den. Når den smerten blir skikkelig ille, føles det som sting x 10 og jeg klarer ikke å stå oppreist eller gå.

Hva er deres erfaringer?

Jeg har ikke erfaringer (utover det alle andre har), men kan hvertfall svare litt på dette.

Plager i øvre og nedre deler av magen kan skyldes ulike ting som du sier. Irritabel tarm er en funksjonell lidelse som er mest relatert til de nedre områdene, mens dersom smertene sitter i øvre deler av magen så kalles det gjerne funksjonell dyspepsi.

Dette støtet du beskriver som beveger seg gjennom tarmene kalles peristaltikk, og er de bevegelsene som skal presse maten gjennom tarmen. De er normalt ikke så store at de gir smerter, men om nervene fyrer for hardt så kan bevegelsen bli større.

Nedre venstre del av magen din vil sannsynligvis tilsvare slutten på tykktarmen. Enkelt forklart så går tykktarmen omtrent nede fra høyre hoftekam, opp til høyre ribbein, tvers over til venstre ribbein og så ned og ut. Hvorfor du har smerter her kan jeg ikke si noe om dessverre.

[Tjoms]

Likner veldig kraftig mageknip der luften er "låst". Kommer i rier og er så sterk at jeg ikke klarer å stå oppreist. Best å ligge i fosterstilling på siden. Kaldsvetting og kvalme samt hodepine av å holde pusten og stramme muskler når riene er som verst.

Kan vare alt fra en ettermiddag til over en uke.

[Sam Kam]

Takk Vegard for ditt innspill og gode ønsker

Du har nok rett i det at jeg ikke er alene om mange ting. Når det gjelder laktoseintoleransen, tok legen blodprøve. Jeg fikk brev i posten med svaret om at det er påvist en gentype. Jeg fortalte han at jeg aldri har merket særlig ubehag med meieriprodukter da jeg spiser yoghurt ofte, men han sto på sitt og anbefalte at jeg kuttet ut mat med laktose. Likevel, har jeg aldri vært glad i melk pga smaken så sluttet å drikke det siden barneskolen. Så sånn sett er det vanskelig å merke ubehag med (og for så vidt kutte ut) noe som egentlig aldri har vært en del av kostholdet mitt, men det er klart at jeg kan bruke melk som en del av en rett. Jeg har ikke kuttet ut meieriprodukter helt da jeg heller gjør det som føles rett for meg, men har det likevel i baktanken i tilfelle jeg skulle bli dårlig så vet jeg hva årsaken kan være i alle fall. Mengde har kanskje noe å si også. Men jeg merker faktisk større ubehag med gluten, noe han aldri har foreslått å teste meg på. Jeg må bare prøve meg frem

[Sam Kam]

Likner veldig kraftig mageknip der luften er "låst". Kommer i rier og er så sterk at jeg ikke klarer å stå oppreist. Best å ligge i fosterstilling på siden. Kaldsvetting og kvalme samt hodepine av å holde pusten og stramme muskler når riene er som verst.

Kan vare alt fra en ettermiddag til over en uke.

Huff huff

[Sam Kam]

Jeg har ikke erfaringer (utover det alle andre har), men kan hvertfall svare litt på dette.

Plager i øvre og nedre deler av magen kan skyldes ulike ting som du sier. Irritabel tarm er en funksjonell lidelse som er mest relatert til de nedre områdene, mens dersom smertene sitter i øvre deler av magen så kalles det gjerne funksjonell dyspepsi.

Dette støtet du beskriver som beveger seg gjennom tarmene kalles peristaltikk, og er de bevegelsene som skal presse maten gjennom tarmen. De er normalt ikke så store at de gir smerter, men om nervene fyrer for hardt så kan bevegelsen bli større.

Nedre venstre del av magen din vil sannsynligvis tilsvare slutten på tykktarmen. Enkelt forklart så går tykktarmen omtrent nede fra høyre hoftekam, opp til høyre ribbein, tvers over til venstre ribbein og så ned og ut. Hvorfor du har smerter her kan jeg ikke si noe om dessverre.

Veldig informativt, noe jeg har ønsket svar på, på lenge. Til og med legen har ikke kommet med noe fornuftig forklaring. Takk for opplysningen

[Vegard L]

Takk Vegard for ditt innspill og gode ønsker

Du har nok rett i det at jeg ikke er alene om mange ting. Når det gjelder laktoseintoleransen, tok legen blodprøve. Jeg fikk brev i posten med svaret om at det er påvist en gentype. Jeg fortalte han at jeg aldri har merket særlig ubehag med meieriprodukter da jeg spiser yoghurt ofte, men han sto på sitt og anbefalte at jeg kuttet ut mat med laktose. Likevel, har jeg aldri vært glad i melk pga smaken så sluttet å drikke det siden barneskolen. Så sånn sett er det vanskelig å merke ubehag med (og for så vidt kutte ut) noe som egentlig aldri har vært en del av kostholdet mitt, men det er klart at jeg kan bruke melk som en del av en rett. Jeg har ikke kuttet ut meieriprodukter helt da jeg heller gjør det som føles rett for meg, men har det likevel i baktanken i tilfelle jeg skulle bli dårlig så vet jeg hva årsaken kan være i alle fall. Mengde har kanskje noe å si også. Men jeg merker faktisk større ubehag med gluten, noe han aldri har foreslått å teste meg på. Jeg må bare prøve meg frem

Fryktelig merkelig praksis hos legen din. Laktoseintoleranse diagnostiseres ikke via gentest og blodprøve, og det at du selv ikke merker noe ubehag ved å spise yoghurt er en sterk motvekt til det legen din sier. Det er mer sannsynlig at du reagerer på gluten, men det er ikke standard å undersøke for, men det kommer nok ettersom ikke-cøliakisk glutenintoleranse blir mer anerkjent.

[xZinix]

Så bra at noen tar opp dette her! Jeg kjenner meg veldig igjen i det mange skriver, jeg har slitt med magesmerter så lenge jeg kan huske. Har vært til utredning og blitt testet for alt, men ingen finner noe som helst. Jeg følte også at jeg på en måte bare ble glemt en dag, det var ikke noe feil med meg, så plutselig en dag var det ingen flere undersøkelser, og heller ingen flere å snakke med. Jeg forsøker å ikke spise gluten, noe jeg egentlig ikke synes er så vanskelig, men det hender jeg "skeier" ut, for det er jo så mye godt. Heldigvis er jeg ikke av de mest uheldige, jeg kan tåle noe, men det varierer veldig fra dag til dag. Merker at styrketrening hjelper veldig, samtidig det å fokusere på kun ren mat har hjulpet meg masse. Sukker og hvete er og blir min verste fiende, samtidig melk. Men ost går bra, i alle fall i moderate mengder. Jeg merker også at folk synes det er vanskelig å forstå seg på. Jeg sier til andre at jeg sliter med magen min, men de skjønner ikke helt hva det vil si. Jeg får alltid spørsmål om jeg er allergisk mot gluten, og da jeg svarer nei, blir som regel folk litt forvirret. Man blir lei av å alltid måtte forklare det samme på nytt og på nytt, men aldri føle at man får sagt hva som egentlig er feil. Det er en frustrerende lidelse, og det har ødelagt for meg mange ganger. Men det hjelper virkelig å fokusere på positive ting, som trening og sunt kosthold, det er nok det som hjelper meg mest

[Sam Kam]

Fryktelig merkelig praksis hos legen din. Laktoseintoleranse diagnostiseres ikke via gentest og blodprøve, og det at du selv ikke merker noe ubehag ved å spise yoghurt er en sterk motvekt til det legen din sier. Det er mer sannsynlig at du reagerer på gluten, men det er ikke standard å undersøke for, men det kommer nok ettersom ikke-cøliakisk glutenintoleranse blir mer anerkjent.

Hmmm, både interessant og rart...vet ikke helt hva jeg skal si til det...bør vel kanskje undersøke det litt nærmere og spørre legen for mer info, eventuelt annen (form for) testing. Veldig godt og nyttig å høre fra en ernæringsfysiolog (deg).

[Vegard L]

Hmmm, både interessant og rart...vet ikke helt hva jeg skal si til det...bør vel kanskje undersøke det litt nærmere og spørre legen for mer info, eventuelt annen (form for) testing. Veldig godt og nyttig å høre fra en ernæringsfysiolog (deg).

Angående laktoseintoleranse:

Mage og tarm: Laktoseintoleranse ? - Lommelegen.no

Det som evt kan bekrefte diagnosen med sikkerhet er ett av to:

Enten en vevsprøve fra tynntarmen hvor man ser om du har laktase-enzymet i tynntarmsslimhinnen, eller en såkalt "pusteprøve" hvor man måler innholdet av hydrogen i utåndingsluften, for å se om der foreligger bakteriell forbrenning av laktose, hvilket man finner hos personer med laktoseintoleranse.

Men egne erfaringer er en veldig god pekepinn, så om du ikke opplever problemer ved inntak av laktose så er det sannsynligvis ikke et problem