Andre grunner til overvekt enn kcal-overskudd?

[Vegard L]

Dette blir klart noe pirkete, men dersom jeg var insulinresistent (f.eks. lever og muskelvev) og partisjonerte mer næring inn i fettet enn normalt hadde den primære effekten vært at fettvevet vokste, og en bieffekt av denne veksten hadde vært at jeg trengte flere kalorier. På samme måte får hormoner en tenåring til å vokse, og veksten medfører økt kaloriinntak. Kasualitetspilen peker altså ikke nødvendigvis i rettning den almenne holdninga "Få hånda ut av potetgullposen din late sofagris".

Om du blåser opp en ballong er det helt korrekt å si at ballongen ble større fordi det er mer luft i den. Det er også korrekt å si at det er mer luft i den fordi den er større. Årsaken til at den er større og har mer luft i seg er dog at du blåste den opp.

Eller ynder du å si at man kommer i puberteten fordi man velger å øke kaloriinntaket sitt ganske voldsomt..?

Herregud da, du kan ikke drive selektiv lesning av det jeg skriver og så kverulere på det. Les det jeg skrev en gang til.

Det er en direkte årsakssammenheng mellom det å spise mer enn man forbruker og det å legge på seg. Dette er udiskutabelt, men også uinteressant, for det sier ikke noe om hvorfor man spiser mer enn man forbruker.

Hormonelle endringer i puberteten legger til rette for vekst, og det gjør at man øker inntaket. Man velger ikke å spise mer og så kommer i puberteten, men det er mange eksempler på det motsatte, der spiseforstyrrede kommer veldig forsinket i puberteten fordi de begrenser matinntaket sitt så mye.

Det er ting som påvirker både inntak og forbruk. Her er det en sammenheng mellom disse faktorene og hvor mye vi spiser/forbruker (A -> . Deretter er det en direkte sammenheng mellom hvor mye man spiser/forbruker og hva som skjer med kroppen (oppgang nedgang) (B -> C).

A fører ikke til C, men virker gjennom B. Alt henger selvfølgelig sammen. Hormonelle endringer i puberteten (A) fører til økt matinntak (, som igjen fører til vekst ©. Hvis man bevisst begrenser matinntaket, så vil man ikke vokse tilstrekkelig, uavhengig av de hormonelle faktorene.

Og for ordens skyld, det jeg skrev i forrige innlegg er at det er sammenhengen A -> B som er interessant her, og det er her det er et poeng å intervenere. B -> C er bare en termodynamisk fakta, og det får vi ikke gjort så veldig mye med.

[PlastBox]

Nå må du ikke bli så irritert da Vegard, vi er tross alt enige. Er bare et definisjonsspørsmål, og jeg mener du tar feil når du sier:

Kalorioverskudd er den eneste direkte kausale faktoren til vektøkning.

..og..

Hormonelle endringer i puberteten (A) fører til økt matinntak (, som igjen fører til vekst ©. Hvis man bevisst begrenser matinntaket, så vil man ikke vokse tilstrekkelig, uavhengig av de hormonelle faktorene.

Hormonelle endringer i puberteten legger til rette for vekst, og det gjør at man øker inntaket.

..og plutselig var vi enige. Ordlyden antydet sterkt at du faktisk mente at overspising forårsaket puberteten, heller enn at puberteten forårsaket vekst og medførende økt energibehov og -inntak.

Økte nivåer av testosteron og veksthormon i puberteten fører altså til økt appetitt, og det at man spiser mer gjør at man vokser 30cm i høyden og legger på seg 20-30kg relativt mager masse..? Troller du nå? Økte nivåer av anabole hormoner fører til vekst (eller en tilstand i kroppen der den "ønsker" å vokse), som igjen krever ressursjer i form av økt næringsinntak.

Klart, det er samme pokker hva det hormonelle miljøet i kroppen forsøker å få til enten det er å vokse i høyden, legge på seg muskler, gro pupper, rumpe eller skjegg dersom ytre påvirkninger gjør at man ikke får ressursjene disse endringene krever. Jeg mener dog fortsatt at det blir en ganske vill logisk kortsluttning å gå fra "sult kan forsinke puberteten" til "overfóring er årsaken til puberteten".

En avrevet bensinslange bilen hindrer bilen fra å kjøre. Med andre ord er en intakt bensinslange eneste kasuale faktor involvert i hvorvidt bilen går fremover eller ikke. Nei, du må trolle, du har mer respekt for logikk enn som så. Enten det eller jeg har hatt en dels alvorlig hjerneblødning eller noe i natt..

For å svare trådstarter: Ja, det er en hel del andre grunner til overvekt enn kalorioverskudd, men alle forutsetter at kalorioverskudd finner sted.

[Vegard L]

Jeg har aldri skrevet at overforing er årsaken til puberteten. Den stråmannen får nesten stå på din kappe

Men la oss legge pubertetsdiskusjonen død og fokusere på fettlagring. Uten tilførsel av mer energi enn det som blir forbrukt, så kan ikke kroppen øke sine energilagre. Derfor er det en direkte sammenheng her.

[Synan]

Jeg har aldri skrevet at overforing er årsaken til puberteten. Den stråmannen får nesten stå på din kappe

Men la oss legge pubertetsdiskusjonen død og fokusere på fettlagring. Uten tilførsel av mer energi enn det som blir forbrukt, så kan ikke kroppen øke sine energilagre. Derfor er det en direkte sammenheng her.

I det man allderede er overvektig da, er det inntak på vedlikeholdsnivå som holder vekten der, eller "skjer" det noe med kroppen som gjør at det er vanskelig å bli kvitt kiloene igjen? En person på 120 kg feks vil jo måtte ha et inntak godt over gjennomsnittet for å "holde" seg såpass stor...

Ja jeg relaterer ting til et reelt tilfelle, som har vært og er et mysterium for meg i snart 20 år...

[Vegard L]

I det man allderede er overvektig da, er det inntak på vedlikeholdsnivå som holder vekten der, eller "skjer" det noe med kroppen som gjør at det er vanskelig å bli kvitt kiloene igjen? En person på 120 kg feks vil jo måtte ha et inntak godt over gjennomsnittet for å "holde" seg såpass stor...

Ja jeg relaterer ting til et reelt tilfelle, som har vært og er et mysterium for meg i snart 20 år...

Energibehovet er ikke økt spesielt mye dersom overvekten hovedsakelig består av fettvev. Er det vektøkning som følge av signifikant mer muskelmasse derimot, vil energibehovet være økt i en mye større grad.

Men de fleste, både normal- og overvektige, holder en rimelig stabil vekt over tid. Dette indikerer at de fleste ligger i balanse mesteparten av tiden (til og med helt uten å telle kalorier).

[Gamla]

I det man allderede er overvektig da, er det inntak på vedlikeholdsnivå som holder vekten der, eller "skjer" det noe med kroppen som gjør at det er vanskelig å bli kvitt kiloene igjen? En person på 120 kg feks vil jo måtte ha et inntak godt over gjennomsnittet for å "holde" seg såpass stor...

Ja jeg relaterer ting til et reelt tilfelle, som har vært og er et mysterium for meg i snart 20 år...

For min del spillte det ingen rolle hvilket nivå inntak lå på, med mindre jeg var syk og kroppen ble herja med mens jeg lå hele tia. Jeg ble helt stabil etter en sakte og jevn vektøkning i tja.. 10 år eller no. Veldig jevn faktisk! Eneste gangen jeg gikk opp veldig mye, var når jeg satt i rullestol i 6 uker og spiste alle sykehusets 5 måltider:p Medisin=ting har begynnt å skje:)

[PlastBox]

Jeg har aldri skrevet at overforing er årsaken til puberteten. Den stråmannen får nesten stå på din kappe

Men la oss legge pubertetsdiskusjonen død og fokusere på fettlagring. Uten tilførsel av mer energi enn det som blir forbrukt, så kan ikke kroppen øke sine energilagre. Derfor er det en direkte sammenheng her.

Nuvel, så skrev du ikke det, men jeg siterte posten din før du redigerte den og der skrev du i allefall ordrett, bokstav-for-bokstav at puberteten fører til økt matinntak, som igjen fører til vekst.

Fettlagringen er et interessant tema som du nok kan langt mer om enn random internettfolk (meg). Rent teoretisk sett for å kunne ta et muligens litt ekstremt case.. Dersom alt vev i kroppen er sterkt insulinresistent bortsett fra fettvevet, hva vil skje om man spiser en diett med høyt innhold av karbohydrater samtidig som man klarer å holde seg i kalorisk underskudd? Vil ikke dette medføre at en uproporsjonalt stor andel av energien i maten havner i fettcellene? Ikke at man nødvendigvis går opp i vekt totalt sett, men vil ikke fettvekten kunne i allefall holde seg der den er mens resten av kroppen sulter grunnet høyt insulin/lavt glukagon pga. det evindelige "spis ofte og lite, og beinmagert"-mantraet? Det har alltid virket som en beleilig del av forklaringen på hvorfor tradisjonelle lavkalori/lavfett-dietter har en så absolutt horribelt dårlig track record..

[Synan]

Energibehovet er ikke økt spesielt mye dersom overvekten hovedsakelig består av fettvev. Er det vektøkning som følge av signifikant mer muskelmasse derimot, vil energibehovet være økt i en mye større grad (...).

Did not know, og det kan jo forklare en del... Har du noen forslag til artikler/kilder på dette så jeg kan lese litt mer? Takk for at du deler kunnskapen din, gull verdt

[BROrilla]

Det kan kan handle litt om genetikk. Uten at jeg gidder å lete fram kildene akkurat nå, så har jeg lest studier som indikerer at ekstremt overvektige har ett annet genuttrykk enn normalvektige. Tidligere i dag så jeg også en dokumet ntar som indikerer at overvektige får en annen hjerneaktivitet (stimuli) av fet og kaloritett mat enn normalvektige.

Arv og miljø spiller nok også en rolle.

Arv og miljø spiller faktisk inn på høyden din

Hadde det spørsmålet på en eksamen for en stund siden. Da fikk jeg feil på at jeg svarte vekt, høyden var svartet på arv og miljø

[Vegard L]

Nuvel, så skrev du ikke det, men jeg siterte posten din før du redigerte den og der skrev du i allefall ordrett, bokstav-for-bokstav at puberteten fører til økt matinntak, som igjen fører til vekst.

Jeg redigerte aldri innlegget mitt, det du la til i sitatet ditt stod der hele tiden.

Fettlagringen er et interessant tema som du nok kan langt mer om enn random internettfolk (meg). Rent teoretisk sett for å kunne ta et muligens litt ekstremt case.. Dersom alt vev i kroppen er sterkt insulinresistent bortsett fra fettvevet, hva vil skje om man spiser en diett med høyt innhold av karbohydrater samtidig som man klarer å holde seg i kalorisk underskudd? Vil ikke dette medføre at en uproporsjonalt stor andel av energien i maten havner i fettcellene? Ikke at man nødvendigvis går opp i vekt totalt sett, men vil ikke fettvekten kunne i allefall holde seg der den er mens resten av kroppen sulter grunnet høyt insulin/lavt glukagon pga. det evindelige "spis ofte og lite, og beinmagert"-mantraet? Det har alltid virket som en beleilig del av forklaringen på hvorfor tradisjonelle lavkalori/lavfett-dietter har en så absolutt horribelt dårlig track record..

Hvis energien lagres i fettvevet i stedet for å forbrukes så vil dette føre til en reduksjon i forbruket, enig? Hvis man kompenserer med å bryte ned fettfri masse for å bruke som energi, så vil man fremdeles gå ned i vekt (men man mister da muskler og ikke fett).

Uansett så er det fremdeles snakk om energi inn og energi ut som den avgjørende faktoren. Det du snakker om her er en omdisponering av kroppens energilagre, der man henter energi fra fettfri masse og lagrer energien i fettvevet. Men, fettfri masse inneholder mye mindre energi enn samme mengde fettvev, så om man skal være i underskudd vil man miste flere kg fettfri masse enn man vil klare å lagre som fett, og totalvekten vil fremdeles reduseres.

[Vegard L]

Did not know, og det kan jo forklare en del... Har du noen forslag til artikler/kilder på dette så jeg kan lese litt mer? Takk for at du deler kunnskapen din, gull verdt

Hvilemetabolismen vil ikke øke så mye, uavhengig av om man legger på seg muskler eller fett. Men i aktivitet vil den ekstra muskelmassen bidra mye, mens fettvevet ikke vil det. Disse kalkulatorene som estimerer BMR tar utgangspunkt i en normal kroppssammensetning. De vil derfor underestimere energibehovet til de med lav fettprosent og overestimere behovet til de med høyere fettprosent.

Denne kan gi en liten pekepinn: Elsevier

[Gamla]

Jeg må bare spørre deg, Vegard Lysne..

Jeg slutta nesten å spise, ikke av fri vilje, og gikk ned 4kg på ei uke og en dag.

Jeg hadde vært normalt aktiv i desember, spillte volleyball ca en time hver dag i ti dager etter nyttår, så noen ganger styrke, før jeg ble veldig dårlig. Altså, jeg var til slutt nesten inaktiv og spiste nesten ikke noe på den tia. Jeg ble frustrert og var redd for muskelmassen min, og ba om hjelp. Kjekke faslegevikaren mente at det ikke var aktuellt, og at det ikke kunne skje på lenge enda, og det virka som han mente en må være ekstremt undervektig før det skjedde..(og jeg kunne godt gå ned enda 15kg i samme tralten, uten at det gjør noe..)

Jeg hadde gått ned 1,8kg i muskelmasse,, Hva er det jeg har mistfortstått og ikke forstår her da??

[PlastBox]

Jeg redigerte aldri innlegget mitt, det du la til i sitatet ditt stod der hele tiden.

Hvis energien lagres i fettvevet i stedet for å forbrukes så vil dette føre til en reduksjon i forbruket, enig? Hvis man kompenserer med å bryte ned fettfri masse for å bruke som energi, så vil man fremdeles gå ned i vekt (men man mister da muskler og ikke fett).

Uansett så er det fremdeles snakk om energi inn og energi ut som den avgjørende faktoren. Det du snakker om her er en omdisponering av kroppens energilagre, der man henter energi fra fettfri masse og lagrer energien i fettvevet. Men, fettfri masse inneholder mye mindre energi enn samme mengde fettvev, så om man skal være i underskudd vil man miste flere kg fettfri masse enn man vil klare å lagre som fett, og totalvekten vil fremdeles reduseres.

Jau, vet det er snakk om omdisponering, men jeg har en BMI på ~29 og en fettprosent på.. tja.. 15-16 eller noe deromkring. Om jeg ser for meg at jeg "slanker" meg på en slik måte at jeg ender opp totalt 10kg mindre men med 20kg mindre muskler og 10kg mer fett, så er ikke bildet nevneverdig pent. Ta sultfaktoren som gjerne kommer med et kosthold med mye karbohydrater og lite kalorier, og jeg hadde antagelig est opp til samme vekt ganske raskt. Samme BMI, men fettprosent på 35-36 i forhold til 15-16. Jeg hadde sett ut som ei dynge. (Edit: no offence til de som måtte føle seg som dynger. Leser du dette er du antagelig i gang med å endre på ting, good for you!)

Hva om jeg i utgangspunktet allerede var grovt overvektig og svært insulinresistent, og gikk i gang med samme prosessen?

Er det da, med speilbilde og selvfølelse som målestokk, mulig å "slanke seg feit" uten å være i overskudd?

[Vegard L]

20 kg mindre muskler = ca 24 000 kcal frigitt

10kg mer fett = ca 75 000 kcal lagret.

Du har ikke vært i energiunderskudd i en slik situasjon (som forøvrig bare ville skjedd ved alvorlig sykdom)

EDIT: skrev først 10 kg muskler og 20 kg fett. Poenget består.

[Gamla]

20 kg mindre muskler = ca 24 000 kcal frigitt

10kg mer fett = ca 75 000 kcal lagret.

Du har ikke vært i energiunderskudd i en slik situasjon (som forøvrig bare ville skjedd ved alvorlig sykdom)

EDIT: skrev først 10 kg muskler og 20 kg fett. Poenget består.

Svar til meg?

[Vegard L]

Jeg må bare spørre deg, Vegard Lysne..

Jeg slutta nesten å spise, ikke av fri vilje, og gikk ned 4kg på ei uke og en dag.

Jeg hadde vært normalt aktiv i desember, spillte volleyball ca en time hver dag i ti dager etter nyttår, så noen ganger styrke, før jeg ble veldig dårlig. Altså, jeg var til slutt nesten inaktiv og spiste nesten ikke noe på den tia. Jeg ble frustrert og var redd for muskelmassen min, og ba om hjelp. Kjekke faslegevikaren mente at det ikke var aktuellt, og at det ikke kunne skje på lenge enda, og det virka som han mente en må være ekstremt undervektig før det skjedde..(og jeg kunne godt gå ned enda 15kg i samme tralten, uten at det gjør noe..)

Jeg hadde gått ned 1,8kg i muskelmasse,, Hva er det jeg har mistfortstått og ikke forstår her da??

Du skal ikke høre på denne fastlegevikaren. Med et så stort underskudd så vil dette utvilsomt gå utover muskelmassen, og det er skremmende at en med en så solid utdanning presterer å si noe så dumt!

[Gamla]

Du skal ikke høre på denne fastlegevikaren. Med et så stort underskudd så vil dette utvilsomt gå utover muskelmassen, og det er skremmende at en med en så solid utdanning presterer å si noe så dumt!

Jeg må si jeg er mektig skeptisk til "utdannelsen" hans.. Er ihvertfall ikke hans diplomer som henger på veggen på kontoret uansett:D

Nå har jeg spurt flere, og alle reagerer på det der, så jeg fortsetter å stå på mitt, jeg vil ikke ha noe som helst med fyren å gjøre! Nekter å gå dit igjen. Tilbakemeldinger av det slaget han kom med er virkelig ikke sunt, og jeg håper så inderlig at han ikke har pasienter med spiseforstyrrelser!

[Thomas O]

Angående dette med overvekt og genetikk vil jeg legge til at selvom genetikk ikke står, pr. nå, kausalt i forhold til overvekt, så kan mutasjoner i diverse gener pre-disponere, ikke direkte gi overvekt, ved bl.a et høyere antall adipocytter. Disse vil derimot ikke vokse (som de gjør når vi legger på oss) med mindre man er i energioverskudd som Vegard Lysne nevner, over tid. Antall adipocytter overstyrer dog ikke fysikkens lover. En annen faktor man kan trekke inn er epigenetikk og metylering av gener som bl.a koder for signalstoffer som også øker predispansasjon. Dette er felt det skal forskes mer og mer på fremover.

Det finnes noen sykdommer, som bl.a Prader-willi syndrom som har overvekt og overspising som symptom. Detter kommer av at en del av et spesifikt kromosom (husker ikke nummer i farten), mangler, og er ofte også forbundet med varierende former for autisme. Dette er sjeldent, men er en av få konkrete genetiske sykdommer som i de aller fleste tilfeller fører til overvekt om det ikke kontrolleres via tvang bl.a.

[Vegard L]

Legger til at et symptom på Prader-Willi er at de har en helt enorm apetitt. Det er nesten sånn at dersom det er mat tilgjengelig, så spiser de. Dette er selvfølgelig blant det som fører dem inn i et energioverskudd og dermed vektøkning.

[Thomas O]

Legger til at et symptom på Prader-Willi er at de har en helt enorm apetitt. Det er nesten sånn at dersom det er mat tilgjengelig, så spiser de. Dette er selvfølgelig blant det som fører dem inn i et energioverskudd og dermed vektøkning.

Det er ikke nesten sånn. Det ER sånn i 100% av tilfellene. Har du matrester i søpla så ryker det. Ligger det myglet mat i et skap ryker det også. Mennesker med denne sykdommen ender på institusjoner fordi matinntaket må kontrolleres til en hver tid. Det betyr null tilgang til kjøkken eller andre områder med mat. Institusjonalisering har derimot ikke kun med matinntak å gjøre. Det følger med en del mentale defekter i tillegg som gir diagnostisk grunnlag for autisme.