Drikker man melk, trenger man ikke proteinpulver

[Oddis]

3-5 økter i uka er jo nettopp det som blir regnet som moderat, mosjonistnivå. Spørsmålet i mine øyne er ikke hvor raskt kylling eller whey blir tatt opp. Men om det faktisk er nødvendig med raske karbs og proteinkilder etter trening. Ifølge olympiatoppen og de som underviser på NiH er ikke dette en nødvendighet for vanlige folk som ikke er avhengige av å restituere raskt.

Er litt forskjell på 3-5 lette joggeturer og 3 økter tung styrketrening. Mange styrkeløftere trener jo ikke mer enn 3 ganger i uken...

For restitusjon er det karbohydrater som er det viktige for å fylle opp glykogenlagrene, men er ikke like viktig om man ikke skal trene flere ganger samme dagen. Selv synes jeg det likevel gir tilbake energien igjen mye raskere om jeg tar en banan eller annet etter trening. Spesielt på tunge beinøkter er jeg nærmest skjelven i hele kroppen innen jeg får litt energi i meg.

[Lame Nordstrom]

Når bør proteinopptaket inntreffe for optimal restitusjon? Jeg pleier å spise et proteinrikt måltid 2 timer før trening, og en shake med 40g protein og en banan umiddelbart etter trening.

edit: beklager om jeg er trådtyv:unsure: Bare kjekt å få litt info:)

Spol fram til 08:38. "It doesn't matter" som Ian sier.

http://www.youtube.com/watch?v=1LhToTPTPPk

[Rodolfo]

Dette med protein, når, hvordan, hvilken osv blir man aldri enig om. Jeg tenker som så at om man spiser med jevne mellomrom, så er det hele tiden aminosyrer tilgjengelig i blodet. Som en regel tar jeg alltid et måltid med egg ca 3-4 timer før trening, whey under økta og whey/kasein etter økta, pluss kylling eller egg m skalldyr til kvelds. Funker det. Har man et variert kosthold med grønnsaker, bær og havets og skogens goder, ligger man godt an tror jeg.

[Rodolfo]

Er litt forskjell på 3-5 lette joggeturer og 3 økter tung styrketrening. Mange styrkeløftere trener jo ikke mer enn 3 ganger i uken...

For restitusjon er det karbohydrater som er det viktige for å fylle opp glykogenlagrene, men er ikke like viktig om man ikke skal trene flere ganger samme dagen. Selv synes jeg det likevel gir tilbake energien igjen mye raskere om jeg tar en banan eller annet etter trening. Spesielt på tunge beinøkter er jeg nærmest skjelven i hele kroppen innen jeg får litt energi i meg.

Kanskje en vane? Jeg var sånn før jeg startet på lavkarbo, nå er jeg skjelven inntil jeg får i meg min egen hjemmelagde whey/kasein sak, så er energien på topp igjen. Altså er det protein som kroppen min hyler på etter ei tung økt.

[Lloyd]

Dette med protein, når, hvordan, hvilken osv blir man aldri enig om. Jeg tenker som så at om man spiser med jevne mellomrom, så er det hele tiden aminosyrer tilgjengelig i blodet. Som en regel tar jeg alltid et måltid med egg ca 3-4 timer før trening, whey under økta og whey/kasein etter økta, pluss kylling eller egg m skalldyr til kvelds. Funker det. Har man et variert kosthold med grønnsaker, bær og havets og skogens goder, ligger man godt an tror jeg.

Artig at at en liknende samtale ble satt i spill under topp 5 kosttilskudd Her er uansett noe du bør tenke på til det med at du sier du tar whey under økten:

Det kommer da helt an på hva som spises og når det spises. Ellers har du i og for seg et poeng, men dersom man er svært aktiv vil glygogenesen etter trening være sentral og den er klart mest effektiv de 5 første timene etter trening. Men ja, de fleste her inne har vel ikke et så høyt aktivitetsnivå at det er nødvendig.

Magesekken tømmes saktere under trening, og kan til og med stoppe opp ved svært høy intensitet. Det sympatiske nervesystemet som er aktivt under trening skiller ut norandrenalin og andrenalin som begge svekker aktiviteten til det gastrointestinale systemet og det enteriske nervesystemet som finnes i hele fordøyelseskanalen. På bakgrunn av dette går det også an å påstå at tilskudd under trening har lite for seg.

Her er tråden:

Top 5 Kosttilskudd ? | Side 2 | Fitnessbloggen Forum

[Rodolfo]

Artig at at en liknende samtale ble satt i spill under topp 5 kosttilskudd Her er uansett noe du bør tenke på til det med at du sier du tar whey under økten:

Her er tråden:

Top 5 Kosttilskudd ? | Side 2 | Fitnessbloggen Forum

Ja...folk er forskjellige. Børge Fagerli anbefaler det som jeg gjør, eller for å si det rett, jeg gjør som han anbefaler. Snakket med en ultraløper også for en tid tilbake, han spiste så mye under 6 timers løp at han gikk OPP 1.1 kilo en gang, uten problemer med magen - den trengte bare å venne seg til det under trening, så gikk det så fint så. Jeg tror man må sjekke ALLE mennesker i hele verden om en studie skal ha noe for seg - jeg har sett begge resultater på dusinvis av studier, og valgt ut det som beviselig fungerer best på meg, altså whey under trening og whey/kasein etter gjør at jeg øker raskere i styrke og cm enn når jeg lar være.

[Lloyd]

Ja...folk er forskjellige. Børge Fagerli anbefaler det som jeg gjør, eller for å si det rett, jeg gjør som han anbefaler. Snakket med en ultraløper også for en tid tilbake, han spiste så mye under 6 timers løp at han gikk OPP 1.1 kilo en gang, uten problemer med magen - den trengte bare å venne seg til det under trening, så gikk det så fint så. Jeg tror man må sjekke ALLE mennesker i hele verden om en studie skal ha noe for seg - jeg har sett begge resultater på dusinvis av studier, og valgt ut det som beviselig fungerer best på meg, altså whey under trening og whey/kasein etter gjør at jeg øker raskere i styrke og cm enn når jeg lar være.

Prøver ikke å ødelegge noe for deg jeg altså. Du skal få gjøre det slik du liker det best, men kroppen din fungerer dessverre lik alle andre (Med mindre du er et romvesen. Da må du sende meg en PM. Srs.)

Er usikker på hvilke kilder tho_ols har på det, men vil anta det er vanlige biokjemiske prosesser som man antar er tilstede hos alle mennesker fremfor noe uti fra studier(her antar jeg). Uansett så reagerte jeg litt på det du sier om at alle mennesker som må testes da det er et uvirkelig scenario. Kort og greit så er utvalget personen som er med i ulike studier randomisert, noe som ut i fra statistikk vil tilsi at de vil være representative for resten av populasjonen.

Det fins selvfølgelig tilfeller der enkelte medisiner, kosttilskudd, etc. vil være mer gunstig for visse etniske grupper, men dette tas som regel til høyde for ved de spesifikk studiene/tilfellene/<insert>.

[Thomas O]

Utsagnet mitt er mitt er i tråd med "allmenn" nevrofysiologi og står vel i de fleste fagbøker om emnet. Det står også i min, Textbook of Medical Physiology.

Kroppens nervesystem er delt opp i to. Sentralnervesystemet og det perifere nervesystemet. Det perifere nervesystemet består av flere deler, det somatosensoriske (som vi i høy grad styrer selv) og det autonome. Det autonome nervesystemet deles igjen inn i det sympatiske og det parasympatiske nervesystem.

Det parasympatiske er aktivt ved hvile og har en rekke funksjoner, deriblandt å innervere og fremme aktiviteten til fordøyelsessystemet. Det sympatiske nervesystemet virker motsatt, er aktiv ved stress/fysisk aktivitet og er assosiert med metabolisme etc. Fordøyelseskanalen, persitaltikk og segmentering er ikke forenelig med fysisk aktivitet, og som jeg nevnte i forrige tråd, ved fysisk aktivitet med høye intensitet kan fordøyelseskanalen hemmes helt.

Men, det er viktig å huske på at slik intensitet sjeldent kan opprettholdes lenger enn fem minutter. Så væske bestående av raske karbohydrater vil nok renne igjennom og utsette tømming av glykogenlagre, og aminosyrer som også absorberes relativt hurtig i væskeform vil sannsynligvis ha en form for effekt med mindre intensiteten er så høy at mage-tarm systemet stopper helt opp. Dette vet jeg derimot litt for lite om.

Sånn uansett vil det være helhetlige inntaket som teller, og det er dette som bør optimaliseres. Ikke bare hva man inntar før, under og etter trening.

[Rodolfo]

Prøver ikke å ødelegge noe for deg jeg altså. Du skal få gjøre det slik du liker det best, men kroppen din fungerer dessverre lik alle andre (Med mindre du er et romvesen. Da må du sende meg en PM. Srs.)

Er usikker på hvilke kilder tho_ols har på det, men vil anta det er vanlige biokjemiske prosesser som man antar er tilstede hos alle mennesker fremfor noe uti fra studier(her antar jeg). Uansett så reagerte jeg litt på det du sier om at alle mennesker som må testes da det er et uvirkelig scenario. Kort og greit så er utvalget personen som er med i ulike studier randomisert, noe som ut i fra statistikk vil tilsi at de vil være representative for resten av populasjonen.

Det fins selvfølgelig tilfeller der enkelte medisiner, kosttilskudd, etc. vil være mer gunstig for visse etniske grupper, men dette tas som regel til høyde for ved de spesifikk studiene/tilfellene/<insert>.

Der må jeg nok være uenig med deg. Vi er IKKE like i det hele tatt. Når det kommer til studier, får man i beste fall en pekepinn, aldri en fasit (da ville jo nye studier aldri vise det motsatte av tidligere studier, noe de ofte gjør). Man har forskjellige biologiske utganspunkt og krav, og man reagerer forskjellig på mat. Musklene hos deg og meg er bygd opp på samme måte av de samme aminosyrer, men det er så mange faktorer med i bildet, at to mennesker aldri er like. Jeg kan ta en venn av meg og meg som eksempel - vi spiste samme mat, tok de samme tilskudd (han var litt mer coladrikker enn meg) men vi var besynderlig like i matveien, og hadde samme program. Vi startet litt ulikt, jeg presset 50 kilo første gang, han tok 45. 2 år senere hadde han gått opp 8 kilo i muskler, og jeg 1.1.Han presset 110, jeg 100. Da jeg la om til mer grønnsaker, begynte jeg å legge på meg, men han bevhøde altså ikke det.

Så klart er testing av alle mennesker et uvirkelig scenario, men det finnes store studier men flere 10 000 talls tusen mennesker, og det viser at vi tåler mat forskjellig. Studier forøvrig er jeg usikker på, som denne fra 1994, den store reviderte seven country study, der de viste seg at hjerte.- kar dødeligheten gikk ned i japan da folk la om til mer kjøtt. Alikevel ble konklusjonen at kjøtt var farlig, fordi DE ANTAGELIGVIS ville få en epedemi av hjerte - kar sykdom senere, fordi kjøtt inneholdt mer mettet fett enn ris....Sånt publiserer i de store utenlanske journalene, faktisk.

Noen får lekk tarm av gluten, andre ikke. Vi er ikke like

mvh Phone home

[Lloyd]

Der må jeg nok være uenig med deg. Vi er IKKE like i det hele tatt. Når det kommer til studier, får man i beste fall en pekepinn, aldri en fasit (da ville jo nye studier aldri vise det motsatte av tidligere studier, noe de ofte gjør). Man har forskjellige biologiske utganspunkt og krav, og man reagerer forskjellig på mat. Musklene hos deg og meg er bygd opp på samme måte av de samme aminosyrer, men det er så mange faktorer med i bildet, at to mennesker aldri er like. Jeg kan ta en venn av meg og meg som eksempel - vi spiste samme mat, tok de samme tilskudd (han var litt mer coladrikker enn meg) men vi var besynderlig like i matveien, og hadde samme program. Vi startet litt ulikt, jeg presset 50 kilo første gang, han tok 45. 2 år senere hadde han gått opp 8 kilo i muskler, og jeg 1.1.Han presset 110, jeg 100. Da jeg la om til mer grønnsaker, begynte jeg å legge på meg, men han bevhøde altså ikke det.

Så klart er testing av alle mennesker et uvirkelig scenario, men det finnes store studier men flere 10 000 talls tusen mennesker, og det viser at vi tåler mat forskjellig. Studier forøvrig er jeg usikker på, som denne fra 1994, den store reviderte seven country study, der de viste seg at hjerte.- kar dødeligheten gikk ned i japan da folk la om til mer kjøtt. Alikevel ble konklusjonen at kjøtt var farlig, fordi DE ANTAGELIGVIS ville få en epedemi av hjerte - kar sykdom senere, fordi kjøtt inneholdt mer mettet fett enn ris....Sånt publiserer i de store utenlanske journalene, faktisk.

Noen får lekk tarm av gluten, andre ikke. Vi er ikke like

mvh Phone home

Først har jeg aldri sagt at mennesker er like. Jeg sa at i randomiserte studier så vil utvalget være representative for populasjonen. Noe som stemmer, og jo større andel forsøkspersoner jo mer representativt det tallet vil være.

Kort og greit så har dette veldig mye med statistikk å gjøre. Et eksempel vil være å ta en helt tilfeldig gruppe mennesker(1000 stk). Her vil vi forvente å finne trender som hjerte- og karsykdommer, diabetes, kreft og andre sykdommer i samme forhold som resten av befolkningen. Det vil selvfølgelig være avvik grunnet det lave tallet, men det påpekes som en svakhet slik at det blir tatt til høyde for.

Du kan virkelig ikke mene at mennesker ikke stort er like? Det er jo selve fundamentet på hvordan nye medikamenter utvikles og hvordan kosthold anbefaling kan bli gjort, det er jo selvfølgelig ulikheter, men disse er forsvinnende små.

Jeg tok friheten av å google denne studien din, og leste litt ulike lenker for å skjønne tegningen, for så å gå til wikipedia og lese dette på kritikk:

The Seven Countries Study had weak points,[30] including how the populations were selected (in part for reasons of convenience), and how the population correlations were carried out; there was no random selection of a great numbers of units. Also, this study included only men.

Dette er en tydelig svakhet mtp. det jeg påpekte hele veien; en representativ gruppe i henhold til befolkningen(e). Den største svakheten vil nok være at den kun fokuserte på menn, og den andre er at det ikke var randomisert, men tilpasset ut i fra "convenience".

Jeg syns uansett dette begynner å bli off-topic da samtalen bærer til å prøve å forklare deg hvorfor det går an å gi generelle anbefalinger til en populasjon, noe som jeg tipper trådstarter ikke var ute etter.

Hvorfor tok jeg ikke kommenterte på det med deg og kompisen din? Vel, det er rett og slett alt for mange andre faktorer som kunne ha spillet inn:

-Stressfaktorer(jobb, skole, familie, økonomi)

-Søvn

-Mat(du sier dere spiste det samme, men dette innebærer dere var med hverandre hele døgnet, noe jeg finner usannsynlig. Her må du i så fall forklare hvordan du kan være sikker på dette).

Er en veldig god del andre ting som også kan nevnes, men igjen så faller dette tilbake til at individuelle forskjeller kan variere til tross for at en populasjon vil vise mer generelle trender for hva som hadde skjedd hos majoriteten av folk.

[Rodolfo]

Som du sier, dette begynner å bli off topic

[Aurelius]

. Vi startet litt ulikt, jeg presset 50 kilo første gang, han tok 45. 2 år senere hadde han gått opp 8 kilo i muskler, og jeg 1.1.Han presset 110, jeg 100.

Er du sikker på at du ikke tar litt i her? Å øke i press(mener du da press,eller benkpress?) med FEMTI kilo på to år i seg selv er en rimelig god prestasjon,og så å klare det ved å utelukkende øke med ett kilo muskelmasse? Nå er jeg hverken lege eller IFBB pro,men det høres nesten for godt ut til å være sant.

[Lloyd]

Er du sikker på at du ikke tar litt i her? Å øke i press(mener du da press,eller benkpress?) med FEMTI kilo på to år i seg selv er en rimelig god prestasjon,og så å klare det ved å utelukkende øke med ett kilo muskelmasse? Nå er jeg hverken lege eller IFBB pro,men det høres nesten for godt ut til å være sant.

Tror teoretisk maks per måned er 0,5kg eller noe slik. Så er legit Er også rimelig sikker han mener benkpress, men off-topic som sagt

[Vegard L]

Snakket med en ultraløper også for en tid tilbake, han spiste så mye under 6 timers løp at han gikk OPP 1.1 kilo en gang, uten problemer med magen - den trengte bare å venne seg til det under trening, så gikk det så fint så.

Altså, han tok til seg så mye væske at han gikk opp 1,1kg. Så store svingninger i vekt på så kort tid vil alltid handle om væske, ikke om mat.

[Rodolfo]

Altså, han tok til seg så mye væske at han gikk opp 1,1kg. Så store svingninger i vekt på så kort tid vil alltid handle om væske, ikke om mat.

Det sa han jo ikke noe om. Det han derimot fortalte, var at han hadde en skoboks stående ved målrunding. Den hadde han fullstappet med "mackar", double sandwich med mjukt, svenskt brød. Ved hver runding, tok han en double. Det er rimelig mye karbo i de svenske polarbrødene, og så vidt jeg kan huske, så hadde han på pålegg med mye fett, noe i likhet med de svenske "smörågstårta" sakene, om du vet hva det er. NÅ husker jeg ikke hvor mange double`s det var snakk om, men et sted mellom 10 og 20 var det iallefall.

[Rodolfo]

Er du sikker på at du ikke tar litt i her? Å øke i press(mener du da press,eller benkpress?) med FEMTI kilo på to år i seg selv er en rimelig god prestasjon,og så å klare det ved å utelukkende øke med ett kilo muskelmasse? Nå er jeg hverken lege eller IFBB pro,men det høres nesten for godt ut til å være sant.

Det er ikke så oppsiktsvekkende som det høres ut som. Når du tar i betrakting av vi var 16 år første gangen, og 18 år når jeg presset 100, og du legger til grunn de raske nevrologiske tilpassningene, så kan du tenke deg selv at det tok ikke lang tid før jeg benkpresset 70 kg. Men derfra og opp gikk det sakte. Fra 50 til 70 tok det ikke lange stunden, det var vel snakk om 3 mnd tid. Dette var tidlig på 80 tallet, på en sliten militær forlegning - ikke å sammenligne med et studio som det ser ut i dag. Trente sammen med en norgesmester i styrkeløft, som var 2-3 år eldre enn oss. Han ga en god del med tekniske råd, som hjalp oss til å løfte tungt raskere i oppstarten. Det spilte jo også inn såklart - ganske mye faktisk.

[Vegard L]

Det sa han jo ikke noe om. Det han derimot fortalte, var at han hadde en skoboks stående ved målrunding. Den hadde han fullstappet med "mackar", double sandwich med mjukt, svenskt brød. Ved hver runding, tok han en double. Det er rimelig mye karbo i de svenske polarbrødene, og så vidt jeg kan huske, så hadde han på pålegg med mye fett, noe i likhet med de svenske "smörågstårta" sakene, om du vet hva det er. NÅ husker jeg ikke hvor mange double`s det var snakk om, men et sted mellom 10 og 20 var det iallefall.

Vekten på disse er på langt nær nok til å kompensere for vekttapet som følge av væsketap. Men han drakk nok en hel del vann også

[Rodolfo]

Vekten på disse er på langt nær nok til å kompensere for vekttapet som følge av væsketap. Men han drakk nok en hel del vann også

Ellers hadde nok fyren blitt svært så tørst, antar jeg