en lav forbrenning ?

[jento]

Jeg lurer på en ting:

hvor lav kan en lav forbrenning være ?

jeg har slitt med spiseforstyrrelser i 2 år nå, med svingende vekt. Per i dag spiser jeg rundt 800 kalorier hver dag, og er i moderat aktivitet - går turer og litt styrke... men ikke noe mer nettopp fordi jeg tuller med maten MEN - 800 kalorier daglig, og null vekttap. Er det fysisk mulig ?!?! Jeg kan ikke forstår det. Vet jo om fenomenet "sparebluss", men likevell. Derfor lurer jeg på:

Hvor lav kan forbrenningen bli ?!

(Jeg får hjelp for mine "problemer" og jobber med saken, så jeg trenger ikke å høre at 800 kalorier er for lite osv... jeg vet det..!)

[02-snapper]

Det sies jo at BMR er det minimum kroppen MÅ ha for å opprettholde kroppsvekten, og å ha nok energi til "kroppslige" prossesser. Kroppen bruker mye energi barepå å fungere - fordøyelse, tankefunksjon, varmeproduksjon, immunforsvar...alt trenger næring og kalorier. Det anbefales vel heller aldri å gå under 1200 (eller 1000?) kcal daglig fordi dette er en minimumsgrense for hva kroppen MÅ ha av næring.

finnes jo folk med for lavt stoffskfite, som dermed har nedsatt forbrenning... men hvor "lav" den KAN bli er veldig vanskelig å si.. jeg aner ikke! Men en ting er sikkert - forbrenningen blir ikke bedre dersom du spiser enda mindre - så prøv så godt du kan å hvertfall komme deg over de magiske "1000" og jobb deg videre opp etterhvert. Det værste du kan gjøre er å redusere enda mer.

Og - god bedring!!!! Ønsker deg alt vel, og håper du bruker slike forum som dette av de riktige årsakene, og ikke som motivasjon for å spise mindre/trene mer =)

[jento]

takk for kjappe svar begge to

Jeg prøver å jobbe meg opp..lå på 600 før.. Men veide meg i går og vekta viste 48,8 kg (48,4 sist uke)... så jeg har jo faktisk gått opp i vekt.,.. Eller.. det kan også være vann o.l men NED har jeg ikke gått.. Og om jeg legger på meg av så lite mat så tørr jeg ikke spise mer... forstår ikke at det er mulig

[Gjest ILU]

Lean Body Mass Maintenance and Metabolic Rate Slowdown - Q&A | BodyRecomposition - The Home of Lyle McDonald

[Imu]

Jeg har i svært mange år ligget veldig lavt på kaloriene og var sikker på at jeg ikke kunne spise like mye som andre uten å gå opp i vekt fordi jeg trodde jeg hadde fått lavere forbrenning, men da jeg begynte med lavkarbo og altså innta mer fett fant jeg at jeg gradvis kunne spise mer og mer utemn å gå opp, faktisk gikk jeg ned istedet. Jeg hadde tidligere unngått fett som pesten. Nå unngikk jeg istedenfor karbohydrater. Jeg tror jeg er en av de som ikke kan spise mange karbohydrater eller få for høy GI uten å legge på meg, men fett er ikke noe problem. jevnt blodsukker er visst tingen for meg. Det er deilig å ikke sulte seg mer. Du kan jo prøve det samme; se om fett og jevnt blodsukker frigjør fett og hindrer fettlagring til tross for økt energiinntak. Hvis det ikke funker kan det hende du har lavt stoffskifte og trenger piller fra legen. Fryser du av lav forbrenning nå? Hva spiser du og hva har du pleid å spise?

[jento]

Jeg har i svært mange år ligget veldig lavt på kaloriene og var sikker på at jeg ikke kunne spise like mye som andre uten å gå opp i vekt fordi jeg trodde jeg hadde fått lavere forbrenning, men da jeg begynte med lavkarbo og altså innta mer fett fant jeg at jeg gradvis kunne spise mer og mer utemn å gå opp, faktisk gikk jeg ned istedet. Jeg hadde tidligere unngått fett som pesten. Nå unngikk jeg istedenfor karbohydrater. Jeg tror jeg er en av de som ikke kan spise mange karbohydrater eller få for høy GI uten å legge på meg, men fett er ikke noe problem. jevnt blodsukker er visst tingen for meg. Det er deilig å ikke sulte seg mer. Du kan jo prøve det samme; se om fett og jevnt blodsukker frigjør fett og hindrer fettlagring til tross for økt energiinntak. Hvis det ikke funker kan det hende du har lavt stoffskifte og trenger piller fra legen. Fryser du av lav forbrenning nå? Hva spiser du og hva har du pleid å spise?

jeg har allerede fått konstantert lavt stoffskifte, og fått levaxin =( Det hele gjør det enda vanskeligere å skulle spise "normalt" og "nok". Jeg spiser hovedsakelig frukt, grønnsaker (gulrot, blomkål, brokkolig, sopp, isberg...det meste), egg (ofte bare hviten :-/), torsk, cottage cheese, yoghurt, kjøttpålegg (type roastbeef, kokt skinke, kylling), kavli mager smøreost...av og til halve proteinbarer etter trening

en smule ensidig..

[Therese]

Menneskekroppen er en tilpasningsdyktig, energibesparende overlevelsesmaskin - et høyt negativt energiinntak over tid med aktivitet vil kroppen tilpasse seg dette ved å senke metabolismen for å opprettholde kroppsvekten og bruke av energikrevende vev (muskelmasse) for å overleve.

Igjen vil dette over lengre tid påvirke stoffskifte i samheng med hormonbalansen og en vil få lavt stoffskifte.

Jeg hadde selv en periode etter min første konkurranse i 2010 høy TSH(lavt stoffskifte) som jeg målte helt tilfeldig ved en blodprøve for å sjekke at alt "sto greit til" etter konkurranse etc. Iom at alle kvinnene i familien forutenom meg og min søster har lavt stoffskifte nektet jeg å godta at dette også skulle skje med meg og jeg kjente til litt biokjemi så jeg begynte rett og slett å spise mer, tok ny prøve to uker senere og TSH lå innenfor normalen.

Jeg er ingen ekspert på dette her men kroppen er både lett og forferdelig vanskelig på samme tid da en "tror, håper og vil" et sted mens det som står i veien er å gi litt slipp og la kroppen få lov til å gjøre deg den tjenesten å nå din målsetning så lenge du gir de riktige signalene..

[Kristin Charm]

Jeg trenger ikke å fortelle deg at du må kjempe for å komme deg ut av spiseforstyrrelsen og at livet er verdt så mye mer, for innerst inne vet du det selv og du vil med tiden føle på hvor fantastisk det er å være frisk. Gled deg til den dagen.

Over til spørsmålet ditt. Da jeg slet med anoreksi for noen år siden spiste jeg alt fra 0-500 kalorier om dagen, lenge, og gikk etter et visst tidspunkt ikke videre ned i vekt. Når jeg ble tvunget til å spise igjen trodde jeg folk var sinnsvake, for jeg kom jo til å legge på meg 100kg dersom jeg skulle spise så mye som de sa. Selvfølgelig gikk jeg opp i vekt, og det skulle jeg og trengte jeg, men jeg tenkte jeg aldri ville kunne fortsette å spise som jeg gjorde. Jeg måtte jo gå tilbake til maks 800 for å vedlikeholde vekten!

I dag spiser jeg mellom 2000 og 2500 kalorier hver dag. Vekta er 100% stabil og sunn, og har vært det i over et år.

Nå kan jeg trene så mye jeg vil, spise masse god mat og jeg har en sunn og frisk kropp som består av fett, ja, men også muskler, organer, væske og bein. Og jeg er veldig glad i den kroppen

[Imu]

jeg har allerede fått konstantert lavt stoffskifte, og fått levaxin =( Det hele gjør det enda vanskeligere å skulle spise "normalt" og "nok". Jeg spiser hovedsakelig frukt, grønnsaker (gulrot, blomkål, brokkolig, sopp, isberg...det meste), egg (ofte bare hviten :-/), torsk, cottage cheese, yoghurt, kjøttpålegg (type roastbeef, kokt skinke, kylling), kavli mager smøreost...av og til halve proteinbarer etter trening

en smule ensidig..

Huffda. Men siden du ligger lavt på karbo ville jeg tatt sjansen på å tilføre litt fett i kostholdet. Kroppen trenger det. Og jeg ville tilført alle de mineraler, sporstoffer og vitaminer som du sikkert mangler etter langvarig underspising og som kroppen trenger for å omsette mat, som alle b vitaminene, krom, sink, magnesium, jern, c-vitamin, jod (kelp), d vitamin og selen. Det var da jeg begynte å spise fett og tok disse tilskuddene jeg kunne spise mer/fikk bedre fettforbrenning. Les om det! Håper du finner en løsning!

[Imu]

Når man driver og sulter seg må man på et tidspunkt spørre seg: vil jeg ha en kropp eller ikke ha en kropp?

Jeg sto med ansiktet inn i døden, da tok jeg valget mitt. Nå betrakter jeg kroppen ikke som livets sentrale punkt mer, men som et redskap jeg er takknemlig for at jeg kan få bruke så jeg kan utføre det jeg vil her på jorda. Kroppen er ikke "meg" som jeg må rette på fordi jeg tidligere oppfattet andre som ikke fornøyd med meg, men noe jeg kan bruke for å gjøre verden til et bedre sted å være og for at andre ikke skal tro de må rettes på men at de er en glede slik de allerede er.

[jento]

Når man driver og sulter seg må man på et tidspunkt spørre seg: vil jeg ha en kropp eller ikke ha en kropp?

Jeg sto med ansiktet inn i døden, da tok jeg valget mitt. Nå betrakter jeg kroppen ikke som livets sentrale punkt mer, men som et redskap jeg er takknemlig for at jeg kan få bruke så jeg kan utføre det jeg vil her på jorda. Kroppen er ikke "meg" som jeg må rette på fordi jeg tidligere oppfattet andre som ikke fornøyd med meg, men noe jeg kan bruke for å gjøre verden til et bedre sted å være og for at andre ikke skal tro de må rettes på men at de er en glede slik de allerede er.

takk for gode svar =)

Og den psykiske deler jobber jeg med hver dag, virkelig. Men dette tar tid... om det "hjelper" kan jeg jo nevne at jeg veide38 på det verste, så jeg er betydelig mye bedre. Men det skremmer meg når vekta bare fortsetter å øke.. vet jo at den i teorien skal stabilisere seg, men frykter at det aldri skjer Jeg er rett over 170cm så burde nok veie mer enn 48-49 kilo, men det er noe med hva en venner seg til.. Før syntes jeg jo at52 kilo var helt sykt lite.. så denne sykdommen vrir tankene veldig vekk fra det logiske. I utgangspunktet er det ikke tallene jeg sliter med heller, mer med selvbildet. Jeg må lære meg å "tåle" å ha en normaltvektig kropp, og ikke bare ben og muskler

[jento]

Hvorfor det? Jeg har hypotyreose i tillegg til å ikke tåle levaxin...

det gjør det vanskeligere å skulle spise mer og "normalt" fordi jeg tenker at med lavt stoffskifte vil jo kroppen forbrenne enda færre kalorier enn om stoffskiftet fungerte som det skulle.

[jento]

meget lav dose...50 tror jeg??(en bitteliten pille hver morgen)

Har hatt lavt stoffskifte i grenseland i laaaang tid, men ikke fått noe for det nettopp fordi det ligger i grenseland.Men nå var det lavere enn noen gang før. Samtidig ble det nevnt at det sannsynligvis skyldtes at matinntaket er såpass lavt, at kroppen sparer på alt den kan. Dermed er det mulig at det stabiliserer seg etterhvert, men ja...en vet jo ikke. Har meget lave østrogenverdier også (vet ikke om det har noen sammenheng)...

Men jeg har ikke gått ned ett gram siden jeg begynte på disse pillene... Ikke at vekttap er noe mål, men stabil vekt + maks 800 kcal per dag henger ikke helt på grep

[jento]

så ikke det første du skre der - om kroppssammensetning.. Men det visste jeg ikke, interessant =) Har realtivt godt medmuskler allerede, drev mye med idrett før. Tok InBody som viste muskelmasse på 25 kilo, fettmassepå 3,9kilo

[jento]

hm.. får prøve å legge meg på 1000 kcal daglig da =)

Kroppsfettet er nok for lavt, selv om jeg fortrekker det slik :-/ Har ikke hatt menstruasjon på over atten måneder, så det i seg selv er vel et tegn på at kroppen ikke er i balanse..

De siste ukene har jeg oså trent en del - oppmot 5 timer med utholdenhetstrening (1 bakkeintervalløkt, 2 x 60 min rolig løping / 11-12 km) + litt sykling. er jo så fint vær ...trener også styrke 1-3 ganger i uka..Men likevell stabil vekt.

Mulig jeg bør prøve det motsatte å kutte ned på trening, holde meg til styrken og se hvordan kroppen svarer på endringene.. Skummelt... men har jo egentlig ikke noe å tape.

Igjen - tusen takk for gode svar !!

[jento]

All den treningen der vil kødde med kroppen din, ja. Spesielt på 800kcal om dagen. Kutt ut kardio og ta heller en rolig, halvtimes rusletur om dagen om du har mark. Og ikke legg deg på 1000kcal - ØK ukentlig. Du skal klare *minst* 1500 om dagen og helst 2000kcal.

Tenker at kroppen blir "stresses"... kortisol-overdose-deluxe, eller noe?!)

Mente at jeg skulle øke med 200 NÅ og legge meg på 1000 kcal i ei uke, og så øke til 1200, 1400, 1600... huff

[Imu]

takk for gode svar =)

Og den psykiske deler jobber jeg med hver dag, virkelig. Men dette tar tid... om det "hjelper" kan jeg jo nevne at jeg veide38 på det verste, så jeg er betydelig mye bedre. Men det skremmer meg når vekta bare fortsetter å øke.. vet jo at den i teorien skal stabilisere seg, men frykter at det aldri skjer Jeg er rett over 170cm så burde nok veie mer enn 48-49 kilo, men det er noe med hva en venner seg til.. Før syntes jeg jo at52 kilo var helt sykt lite.. så denne sykdommen vrir tankene veldig vekk fra det logiske. I utgangspunktet er det ikke tallene jeg sliter med heller, mer med selvbildet. Jeg må lære meg å "tåle" å ha en normaltvektig kropp, og ikke bare ben og muskler

Jeg er like høy som deg og veier det samme og spiser nesten nok; 1700 kcal. Tror nok du kunne inntatt mer enn det siden du trener så mye. Men en gradvis økning ville jeg tatt. Jeg kjenner igjen redselen veldig godt. Jeg også syntes 52 var lite før. Nå vil jeg øke muskelmassen. Kan du ikke spørre legen din om det er trygt å spise mer uten å legge på deg bare fett så du blir trygg? Du kan ikke spise så lite og trene så mye! Det er veldig skadelig. Du har vært sterk som har klart å gå opp fra 38 kg. Men legen burde virkelig beroliger deg med at du nå kan spise mer uten å gå opp flere kg fett. Om vi blir 52 kg med økt muskelmasse (og du indre organer i tillegg kanskje) blir det sikkert bare fint og vi føler oss sterke. Det er mulig du trenger fett isteden, det vet ikke jeg. Jeg forventer ikke at jeg får mer enn 0,5 kg muskler på et år,da , så det vil ta tid. Men jeg merker at det gror muskler. Det er litt gøy å bli sterk og noe skremmende å bli større. Men vi trenger den styrken til å beskytte oss istedenfor å ødelegge oss selv når andre prøver å svekke oss psykisk.

[Imu]

Så mye som du trener nå bruker du opp alt det kroppen trenger til å holde seg i live. Om du trener bare litt hver dag kan du fortsatt ikke gå opp med 1500 kcal. dgl. Vær så snill gi kroppen din fett om du ikke har gitt den det på år og dag. Fett legger seg IKKE på magen, det blir brukt. Man legger kun på seg (lagrer energi) ved for mange kalorier og det betyr kanskje for deg 3000, ikke 2000. Kroppen din vil ikke lagre den vil bruke fordi den sulter.

[Hefor]

Jeg føler ikke dette er forumet for de med spiseforstyrrelser. Enkelt sagt. Man skal være frisk, evt ha vært frisk av det lenge før man ligger utenfor risikosonen for og begynne på igjen. Jeg hadde anorexia som 14-15 årine (44 kilo ved innlegging, og var 180 høy.....) og ble ansett som frisk (psykolog avsluttet oppfølging) etter et par år. Hadde jevn vekt i ten- og tidlig tjueårene. Varierte i perioder, selvsagt,- men ikke mer enn normalt for den alderen. Men vil selv si jeg har vært HELT frisk bare de siste 5-6 år. Jeg er nå 35......Før den tid følte jeg trening og mat opptok meg litt vel mye. Og hadde perioder med underspisin, overspising, overtrening osv osv...Hadde liksom aldri en periode jeg bare slappet av og nøt mat og aktivitet, som jeg føler jeg greier nå....

Den endelig bekreftelse på at jeg er helt fri, etter masse prøv og feil er sydenturen i fjor og jenteturen i vår...Jeg gruet meg til begge turer,- fordi jeg ikke visste om jeg greide og hverken under- eller overspise, hvordan treningsmulighetene var, ville jeg få panikk om det nærmest var umulig og få trent osv osv.....Jeg har kommet meg gjennom disse to ukesturer, hvor trening har vist seg og være nærmest umulig, og bare fått trent to gang, veldig "slapt" i forhold til vanlig, samt greid og kose meg med god mat og bare skeiet ut sånn akkurat passe (til tross for enrom tilgang). Uten at det har blitt for mye, eller for lite.... Og det har føltes naturlig, og deilig

Det jeg vil frem til, er at selv jeg, men min historie, føler at jeg blir "fristet" her inne til og "gjøre noe ekstra" med min kropp. Og det er skummelt. Det er alle gode råd og tips og flinke folk her inne som "Holder på meg";- men det er desverre vanskelig og unngå masse dårlige råd også,- som ikke er for alle, men som man føler man "burde greid".....Så for folk jeg VET lider av spiseforstyrrelse, eller bare "Nylig" har blitt frisk,- så vil jeg ikke anbefale dette forumet for alt i verden. Burde vært umulig og koble seg på uten legerklæring

Så kan jeg jo legge til at den ekstra hårveks man får av og være for tynn,- IKKE nødvendigvis forsvinner når man blir frisk (takk Gud for blonde hår), men håret på hodet kom heldigvis tilbake ,- nesten som før....Tannkjøttet har aldri blitt det samme (må passe på så ikke tannkjøttbetennelsen blomster opp..Mistet nesten en visdomstann helt av seg selv pga det.Bra den ikke hadde spredt seg før den gikk så dypt..), men hjerte og mage/tarmsystem fungere heldigvis bra. Tror hjernen har berget ok også,- selv om jeg noen gang er i tvil på dens kortidsminne:D

[Imu]

Derfor lurer jeg på:

Hvor lav kan forbrenningen bli ?!

Jeg tror den kan bli så lav at man dør. Tror ikke det er noen grense nedad. Om det ikke er noe å forbrenne er det ikke noe å forbrenne, ilden må ha ved for å brenne. Kroppen må ha næring. Kroppen din vil øke sin forbrenning når du spiser (mer), og det samme dag du spiser den. Jeg tror fettinntak vil øke forbrenningen din. Hormonproduserende kjertler ,som styrer stoffskiftet ditt o.a. trenger energi for å fungere.