Er dyr mindre verdt enn mennesker?

[Mona Elisabeth]

Det skal du faktisk ikke si for sikkert. Hunder kan ofre ganske mye for å redde sin eier, da det er denne skapningen som besørger hunden sin overlevelse ift husly, mat o.l. Så spørsmålet blir om en hundemor prioriterer sin egen eller avkommets overlevelse. Evolusjonært kan hundemoren få flere barn, men hun kan ikke vite at avkommet vil få mulighet til å forplante seg om hun dør.

Hvilken død vil være til fordel for artens overlevelse?

Interessant problemstilling faktisk.

Jeg tror ikke hundemoren tenker så mye på artens overlevelse...

Det er sterke bånd mellom mor og barn,

Interessant problemstilling ja

[Wonderviking]

Personlig så er hunden min på lik linje med familien, samboeren og vennene mine. Han er en del av flokken min, av familien, men en random hund jeg kjører forbi er ikke det. Så jeg ville lett ha reddet hunden min fremfor en fremmed hund. Jeg vil redde den fremfor en fremmed unge også. Men moral spiller inn her, så jeg aner ikke hva jeg ville gjort i den faktiske situasjonen. Jeg ønsker å redde hunden, men samvittigheten sier ungen.

Så for MEG er hunden min hjertet mitt og jeg elsker han og så videre, men jeg skjønner at DU ikke er så glad i bikkja mi Og jeg forstår og respekterer at du ikke ville ha reddet min hund fremfor en unge i nød.

Generelle dyr: Nå er det jo en gang slik at mennesket er på toppen av næringskjeden, at vi dreper dyr, flår dem, spiser dem, bruker pelsen dems. Om de er like mye verdt er jeg litt usikker på, men jeg mener det bør vises såpass respekt overfor våre "medborgere" at vi ikke dreper, plager og selger for moro skyld. Som nyttedyr er det ok, men når de blir brukt kun for å tjene penger og ikke har det bra så gråter jeg inni meg

Skulle likt å sett DET bli behandla i rettvesenet...

[Krembolle]

Jeg tror ikke hundemoren tenker så mye på artens overlevelse...

Det er sterke bånd mellom mor og barn,

Interessant problemstilling ja

Rimelig sikker på at dyr, som baserer seg mye på instinkt, heller tenker på artens overlevelse.. Helt sikker kan jeg ikke være selvsagt.. Og bikkjer har rimelig sterke bånd til eierne sine også, de kan ta imot mye dritt før de får nok og tar igjen.. Om de noensinne gjør det..

On topic: Hadde nok redda et menneskebarn foran bikkja dessverre. Innerst inne hadde jeg nok heller ville redda bikkja fremfor et fremmedbarn, men det hadde ikke vært sosialt akseptabelt.

[Gjest nobro]

Jeg tror ikke hundemoren tenker så mye på artens overlevelse...

Det er sterke bånd mellom mor og barn,

Interessant problemstilling ja

Du skal få tro hva du vil. Faktum er at hundemoren først og fremst tenker på sin egen overlevelse, deretter artens. Ønsker du å tegne et romantisk bilde av hunder som skapninger med følelser og evne til å tenke rasjonelt så må du gå akademisk til verks om du skal overbevise noen andre enn deg selv;)

[Lame Nordstrom]

Du skal få tro hva du vil. Faktum er at hundemoren først og fremst tenker på sin egen overlevelse, deretter artens. Ønsker du å tegne et romantisk bilde av hunder som skapninger med følelser og evne til å tenke rasjonelt så må du gå akademisk til verks om du skal overbevise noen andre enn deg selv;)

Så du sier at hunder ikke har følelser?

Har du noen gang sett en hund? Jeg kan i hvert fall se forskjell på en glad og en trist hund.

http://www.fandensoldemor.com/?p=23901

[powerpuffgirl]

Idag er den største pusen min 3 år gammel og en venninnes sønn har også bursdag idag. Da jeg sa at Eros og sønnen hennes hadde bursdag på samme dag smalt det bare tilbake; "Ja men det er jo bare en katt!"

Du tror ikke at venninna di reagerte på den måten fordi hun kanskje hadde lyst til at samtalen skulle dreie seg om hennes barn og så begynner du å snakke om katten din? Det er jo ikke sikkert at hun mente det som en fornærmelse, men at det kom som en spontan reaksjon og at det lå litt sårhet bak det? Ingen liker at folk sporer av et samtaletema som er viktig for dem. Hvis det derimot var du som uoppfordret sa til henne "Er det ikke litt artig at sønnen din og katten min har bursdag samtidig?", og hun sa "Ja, men det er jo bare en katt", mens hun så hånlig på deg, så kan jeg forstå dine følelser rundt situasjonen bedre.

[Bambi]

Ja, jeg mener helt klart dyr er like mye verdt som mennesker. Noen mennesker og noen dyr står meg nærmere relasjonelt sett, men det betyr ikke at noen er mindre verdt enn andre. Min hund er mer verd for meg enn naboens hund er for meg, men naboens hund er ikke mindre verd i teorien. Vanskelig å forklare:p

Jeg er oppvokst med mange dyr, og mener hvert eneste individ er unikt og verdifult. Når det gjelder avliving; jeg hadde ønsket mennesker også kunne blitt avlivd ifm uhelbredelige og smertefulle sykdommer. Jeg har avlivd min beste venn, hesten min, men med god samvittighet, fordi han led og det var ingenting å gjøre. Hadde gjort det samme med moren min om det var lov.

Mennesker uten respekt for dyr og som evner å se at andre ser på dyr som en del av familien provoserer meg litt. Eller, provoserer er feil ord, det er heller det at jeg blir litt lei meg. Jeg tror ingen som virkelig har blitt kjent med dyr kan mene at det "bare er en katt". Alle dyr er verdifulle:)

Er kjempeglad i dyrene mine, både de små gnagerne og de større, og de er like mye verd som mennesker:)

[-Martin-]

Er jeg ikke glad i katten min hvis jeg ikke vet når ho er født og hvor gammel ho er, og ikke har noe navn på ho?

EDIT: OG fordi jeg ikke bryr meg, for katten får ikke noe ut av en bursdagsfeiring uansett..

[Mona Elisabeth]

Du skal få tro hva du vil. Faktum er at hundemoren først og fremst tenker på sin egen overlevelse, deretter artens. Ønsker du å tegne et romantisk bilde av hunder som skapninger med følelser og evne til å tenke rasjonelt så må du gå akademisk til verks om du skal overbevise noen andre enn deg selv;)

Mennesker tenker også først og fremst på sin egen overlevelse.

Hunder har selvsagt følelser, trist at du mener noe annet.

[Krembolle]

Dyr har følelser. De kjenner frykt, smerte, glede osv, men de er ikke mennesker. De skal ikke behandles som mennesker og om du behandler de som et menneske eier du ikke respekt for dyret i det hele tatt, du bare speiler deg selv . Et dyr har ikke behov for å feire bursdager, jul osv. Det er koselig for dyra sikkert, men det har ikke samme betydning for de som det har for oss.

Å tilegne dyr menneskelige følelser er intet mindre enn dyremishandling. La dyr være dyr.

[Pinglo]

Det skal du faktisk ikke si for sikkert. Hunder kan ofre ganske mye for å redde sin eier, da det er denne skapningen som besørger hunden sin overlevelse ift husly, mat o.l. Så spørsmålet blir om en hundemor prioriterer sin egen eller avkommets overlevelse. Evolusjonært kan hundemoren få flere barn, men hun kan ikke vite at avkommet vil få mulighet til å forplante seg om hun dør.

Hvilken død vil være til fordel for artens overlevelse?

Interessant problemstilling faktisk.

Dette gjennomgås ganske greit i "Det egoistiske genet" av Richard Dawkins. For noen arter er det for eksempel en så sjelden mulighet å få formert seg at enten mor eller far (eller begge) ofrer sitt eget liv i prosessen. Eksempler er hannknelere som blir spist av hunnen etter paring, eller hunnedderkopper som etter å ha voktet eggene spises opp av sitt eget avkom når de klekkes.

For mennesker derimot, er det en åpenbar fordel at mor har mulighet til å følge barna så lenge som mulig, spesielt siden barn er hjelpeløse lenge. Overgangsalderen har jo vært sett på som en fordel i så henseende, fordi det å være gravid og å få barn egentlig er en relativt risikabel prosess (spesielt når man blir eldre) og kreftene blir da heller brukt på å fostre opp de barna de allerede har.

[monica]

Jeg er enig i at dyr er mye verdt men ikke like mye som mennesker. Jeg ser på mine dyr som en del av familien men jeg ser ikke på dem som mine "barn". Hvis jeg hadde blitt gravid og fått et barn som er meget allergisk mot dyr, da hadde jeg omplassert dyrene mine. Jeg hadde ikke adoptert vekk barnet mitt for å beholde dyrene. Og jeg syns det er merkelig at noen virkelig ville reddet sin egen hund/katt enn et fremmed barn. Hva hvis det heller var noens kjære kanin? Eller hamster? Og heller hadde reddet dyret istedet for et barn? Det bare blir helt feil for meg uansett. Mister noen et barn så sørger de resten av livet. Det er ikke bare å få et nytt barn så blir alt bedre.

[T-bone]

http://www.youtube.com/watch?v=eScDfYzMEEw

Mer verdt? Vi legger mye følelser i dette spørsmålet. Dyrene i familien vår vil bety mer enn fremmede dyr. Barna våre mer verdt enn kjæledyrene.

I det store bildet er vi like mye verdt som våre artsfrender, dyrene. Og like unnværlig. Som jeg nevnte i det første innlegget.

[Krembolle]

http://www.youtube.com/watch?v=eScDfYzMEEw

.

Elsker at du linka George Carlin

[Caped]

For meg er dyr like mye verdt som mennesker. Men jeg er ikke så glad i barn igjen, så jeg behandler vel dyrene som barna mine:P Jeg synes dyr er enklere å forholde seg til enn mennesker. Men har full forståelse for at andre ikke tenker som meg så jeg gidder sjelden å starte diskusjoner om emnet. Blir dog litt irritert når noen av venninnene mine synes det er helt greit å kjøpe pels fordi dyrene er mindre verdt og da har det ikke noe å si hvilke forhold de lever under..

[Forsvarsdama5.0]

Jeg er enig i at dyr er mye verdt men ikke like mye som mennesker. Jeg ser på mine dyr som en del av familien men jeg ser ikke på dem som mine "barn". Hvis jeg hadde blitt gravid og fått et barn som er meget allergisk mot dyr, da hadde jeg omplassert dyrene mine. Jeg hadde ikke adoptert vekk barnet mitt for å beholde dyrene. Og jeg syns det er merkelig at noen virkelig ville reddet sin egen hund/katt enn et fremmed barn. Hva hvis det heller var noens kjære kanin? Eller hamster? Og heller hadde reddet dyret istedet for et barn? Det bare blir helt feil for meg uansett. Mister noen et barn så sørger de resten av livet. Det er ikke bare å få et nytt barn så blir alt bedre.

Veldig enig i starten.. Så kommer siste setning, og jeg må si at jeg fortsatt sørger, og ofte begynner å gråte når jeg ser bilder av gamle hunden min, som vi avlivet i 2009.

[monica]

Veldig enig i starten.. Så kommer siste setning, og jeg må si at jeg fortsatt sørger, og ofte begynner å gråte når jeg ser bilder av gamle hunden min, som vi avlivet i 2009.

Jeg måtte avlive min gamle hund i 2008, da var han 15 år gammel og hadde det ikke bra lenger. Jeg savner han selvfølgelig men jeg sørger ikke lenger. Jeg vet han hadde et bra liv og jeg blir glad hvis jeg ser bilder av han. Folk er vel litt forskjellige der men jeg sørger lenger over et dødsfall i familien enn over et kjæledyr.

[AdelH]

Svarer til hovedinnlegget;

Dyr er like mye verdt som mennesker, MEN jeg har ikke noe forhold til dem, og jeg hadde ikke satt ett dyreliv foran unga mine f.eks.

Men dyr er også liv

[Pinky!]

Jeg er mye mer glad i dyr enn barn, har alltid vært det! Men så har det sikkert noe med at jeg alltid har hatt dyr eller vært omringet av det, mer enn av barn (haha for guds skyld har jeg ikke noe barn, litt for ung!). Jeg har selv bare hatt hetterotter, og for meg var det barna mine! Samme følte resten av familien, men INGEN andre forstod oss. Mange kom med, "kanskje om de thadde vært noe større, som en hund eller hest, men rotter er bare rotter"....

Jeg tror rett og slett at de som sier dyr ikke er like mye verdt som oss mennesker aldri har hatt et eget dyr! For jeg tenker jo for meg selv nå at jeg ikke burde ha noe barn for jeg synes barn er slitsomme, skrikete, grisete, og rett og slett et stort unødvendig ork. Men den dagen jeg får et barn kommer jeg jo til å forandre mening totalt! Samme med de som kanskje endelig skaffer seg et dyr...

Selv små rotter har store personligheter og INGEN er like, og det går ikke en dag uten at jeg tenker på de, og hvor fantastiske de var.

[Gjest]