Gå til innhold

Hjelp til en oppgave om mat og energi...


Autumn

Anbefalte innlegg

Hei, visste ikke helt hvor jeg skulle poste denne så prøver her.

Jeg holder på med en oppgave som jeg gjerne vil ha lit hjelp til.

Opgaven er å forklare(kort) hvordan maten vi spiser blir omgjort til den ergien vi har behov for.

Setter pris på hjelp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

eller en link til en bra side hvor det er litt lett forklart....

Nivå?

Hun siktet til at det er forskjell på hva du trenger av detaljer/ hvor dypt inn i materien vi må dypdykke , avhengig av hvilket utdanningsnivå du er på. "Magen bare gjør det sånn" er kanskje OK på barneskolen, men skriver man mastergrad i klinisk ernæring ligger muligens lista litt høyere; )

(men jeg er nå ikke utdannet innen ernæring, så hva vet vel jeg? )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg lærte på vgs var Glycolysis --> Link Reaction --> Krebs Cycle. Men jeg gikk internasjonal linje da, så mulig det er annerledes for deg. Husker ikke detaljene, men der har du de kjemiske greiene om hvordan cellene konverterer glukose til ATP (er jeg ganske sikker på). Google er din venn!

Edit: Dette! Cellular respiration - Wikipedia, the free encyclopedia

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Først brytes maten ned i fordøyelsessystemet. Her frigis de energigivende næringsstoffene: protein, karbohydrat og fett. I tynntarmen blir næringsstoffene absorbert, og fraktes i blodet til målcellene.

Karbohydrater

Karbohydrat fraktes i blodet som monosakkaridet glukose. Glukosen tas opp i cellene ved hjelp av transportproteinet GLUT4 (Glukosetransporter 4), som hovedsakelig finnes i muskel- og fettceller. GLUT4 stimuleres av insulin. Det finnes også andre glukosetransportproteiner i andre typer celler.

Inne i cellen fosforyleres glukosen, noe som binder glukosemolekylet inne i cellen. Glukose-6-fosfat kan dermed gå inn i glykolysen, og gjennom en rekke enzymatiske steg brytes ned (om dette er pensum for deg så finner du nok en figur i læreboken din). Glykolysen skjer i cellenes cytosol. Sluttproduktet fra glykolysen er pyruvat, som kan brytes videre ned til Acetyl-koenzym A. AcetylCoA fraktes inn i mitokondriene, der den ved å gå gjennom elektrontransportkjeden bidrar til å produsere ATP, som er kroppens primære energimolekyl.

Fett

Fettsyrene tas opp i tarmen, og fraktes til målcellen pakket inn i lipoproteiner. Denne transporten kan skje i lymfen eller i blodet. Lipoprotein Lipase (LPL) er et enzym som sitter på cellemembranene, og bidrar til å frakte fettsyrene inn i cellen. Inne i cellen må fettsyrene fraktes inn i mitokondriene for å kunne brytes ned. For å fraktes over mitokondriemembranen, må det bindes et karnitinmolekyl, som gjør at denne transporten kan skje.

Inne i mitokondriene spaltes karnitinmolekylet av, og fettsyren kan brytes ned i en prosess som heter betaoksidasjon (igjen, om dette er pensum så står det i læreboken). Det er fire steg i en runde med betaoksidasjon, og for hver runde spaltes det av to og to karbonmolekyler fra fettsyrekjeden. Denne tokarbonforbindelsen heter AcetylCoA, og er den samme som nevnt i avsnittet om karbohydrater. AcetylCoA går inn i elektrontransportkjeden, og bidrar til å produsere ATP.

Protein

Proteinet brytes ned til aminosyrer før det absorberes i tarmen, og fraktes i blodet til målcellene. I utgangspunktet brukes ikke proteiner som energi, da kroppen prioriterer å bruke karbohydrater og fett, men proteiner er også mulig å bryte ned til ATP.

Ved ulike reaksjoner kan aminosyrer brytes ned, og spaltes da til to deler; en aminogruppe som skilles ut i urinen (som er det man mener når man sier at man tisser ut protein) eller brukes igjen, og et karbonskjelett. Dette karbonskjelettet kan brukes til å lage glukose eller fettsyrer, alt etter om aminosyren er glukogen eller ketogen, og disse kan omdannes til energi gjennom prosessene over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry, men samtidig fy skam til alle dere som ikke har korrigert meg, men kl 3 om natten var åpenbart ikke tiden på døgnet for å lære bort noe som helst. Hvertfall ikke uten et stort hull!

Acetyl-CoA som er endepunktet for både glykolysen og betaoksidasjonen går selvfølgelig inn i sitronsyresyklusen, hvor det genereres elektronbærende molekyler som NADH og FADH. Det er disse molekylene som går inn i elektrontransportkjeden, hvor det dannes ATP.

ATP (Adenosin trifosfat) frigir energi ved at det spalter av et fosfatmolekyl og blir til ADP (adenosin difosfat). Ved denne spaltingen frigis det kjemisk energi, som kan brukes av cellene. ADP får ved hjelp av elektrontransportkjeden koblet på et nytt fofatmolekyl (dette skjer ved hjelp av energi som overføres fra nedbrytning av næringsstoffene) og det redannes ATP. Sånn bidrar næringsstoffene til at det dannes energi, som kan brukes av oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry, men samtidig fy skam til alle dere som ikke har korrigert meg, men kl 3 om natten var åpenbart ikke tiden på døgnet for å lære bort noe som helst. Hvertfall ikke uten et stort hull!

Acetyl-CoA som er endepunktet for både glykolysen og betaoksidasjonen går selvfølgelig inn i sitronsyresyklusen, hvor det genereres elektronbærende molekyler som NADH og FADH. Det er disse molekylene som går inn i elektrontransportkjeden, hvor det dannes ATP.

ATP (Adenosin trifosfat) frigir energi ved at det spalter av et fosfatmolekyl og blir til ADP (adenosin difosfat). Ved denne spaltingen frigis det kjemisk energi, som kan brukes av cellene. ADP får ved hjelp av elektrontransportkjeden koblet på et nytt fofatmolekyl (dette skjer ved hjelp av energi som overføres fra nedbrytning av næringsstoffene) og det redannes ATP. Sånn bidrar næringsstoffene til at det dannes energi, som kan brukes av oss.

Må være så djævli kjedelig å havne i en kostholdsdiskusjon med deg Vegard :p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...