Begynner å bli litt slavisk/gal ang. kropp/vekt/mat..

[Camilla]

Hei.

For å lage en lang historie kort, så har jeg alltid vært en tynn og "spinkel" jente da jeg var yngre (fortsatt ung, er 19 nå). Da jeg ble 16/17 la jeg på meg og ble normalvektig vil jeg si, kanskje fortsatt litt spinkel, men fikk iallefall litt former. For 6 mnd siden begynte jeg for alvor å trene styrke for å bygge muskler. Før dette veide jeg rundt 48-50 kg (vekten min går veldig opp/ned pga anstrengt forhold til mat..), nå veier jeg 53kg (veid midt på dagen med treningsklær).

Merker at etter jeg la på meg "såpass mye", blir jeg veldig slavisk når det kommer til mat. Jeg er IKKE overvektig, men jeg har litt for høy fettprosent. Dette er ikke en tråd for å snakke om mitt forhold til mat i seg selv, mer for å be om råd til sunn mat, uten så mye fett og karbohydrater så jeg kan gå ned litt i fettprosent. Jeg vil ikke si jeg har spiseforstyrrelser, jeg er glad i mat, men noen ganger blir jeg så stresset av å ikke vite hva jeg kan/ikke kan spise. Som ofte ender opp med at jeg bare dropper mat, og dette ønsker jeg ikke da jeg ikke vil miste muskelmassen jeg har jobbet hardt for. Kan noen gi meg noen oppskrifer/tips? Er forresten vegetarianer, men kan fint bytte ut kjøttdeig/kyllingfilet med "veggisdeig" og "veggisfilet".

Setter også pris på tips til trening. Intervaller/langkjøring? Liker godt å sykle/løpe. Har også svømmebasseng innendørs hjemme jeg kan bruke.

Setter pris på hjelp, begynner å bli frustrert over meg selv!

[jallajalla]

Hvor høy er du?

[Camilla]

Jeg er 162 cm.

[jallajalla]

Jeg er 162 cm.

I såfall trenger du absolutt ikke gå ned i vekt.

Jeg ville heller satset på å spise mer (ja) og trene styrke. Til sammen vil dette gi deg mer muskelmasse, som også vil si at fettprosenten din vil bli lavere ettersom forholdet mellom muskler og fett blir høyere (muskler:fett)

Jeg vet ikke hvor mye styrke du har trent før, men er du nybegynner kan du se HER

Er du litt mer dreven kan jo PHAT være noe for deg.

Når det kommer til mat bør du ta en titt på Asle Bøe sin artikkel, HER

[Camilla]

Takk for tips!

Burde kanskje ikke ned i vekt, nei. Har forbud mot å veie meg nå, forstår at det gjør en slavisk og opphengt. Iallefall så lenge en ikke er overvektig/undervektig. Har trent en god del styrke, skal sjekke ut programmene! En lei betennelse i armen har nå stoppet meg i å trene så mye armer/rygg hardt på 2-3 uker, så blir nok uansett en del cardio fremover.

[Camilla]

Jeg får profesjonell hjelp til mitt forhold til mat - derfor jeg skrev at dette ikke var en post for å få hjelp til det. :-)

Jeg vil uansett spise sunn og god mat, det om jeg veier 100 eller 40 kg. Jeg har en sunn vekt nå, er klar over det, men jeg vil ned i fettprosent for å føle meg bedre. Dette handler ikke om å sulte meg, så forstår ikke helt problemet. Jeg vil rett og slett spise sunt og NOK, isteden for å hoppe over maten fordi jeg ikke vet hva jeg skal spise. Forstår poenget ditt godt likevel, takk for omtanken. Jeg jobber med saken.

[jallajalla]

Takk for tips!

Burde kanskje ikke ned i vekt, nei. Har forbud mot å veie meg nå, forstår at det gjør en slavisk og opphengt. Iallefall så lenge en ikke er overvektig/undervektig. Har trent en god del styrke, skal sjekke ut programmene! En lei betennelse i armen har nå stoppet meg i å trene så mye armer/rygg hardt på 2-3 uker, så blir nok uansett en del cardio fremover.

KArdio er absolutt ikke veien å gå for deg.

Jeg tror du burde tenke gjennom litt hva du vil, hvilke signaler du vil sende kroppen din og IKKE MINST hvilke signaler den sender deg.

En betennelse i armen vil ikke bli bedre dersom du kjører kroppen hardt på mølla hver dag - selv om du ikke bruker armen direkte vil det ikke gi kroppen noe overskudd til å bygge opp igjen det som er ødelagt (les:armen)

At du har et forbud mot å veie deg sier meg også at du har et veldig problematisk forhold til mat og kropp (noe du også selv sier) - så igjen: dropp kardio.

Gi kroppen din mulighet til å bygge seg opp dit du vil ha den. Det gjør den ikke med lite mat og masse kardio.

Til slutt vil du da ende opp som et skjelett uten en eneste deilig sommerform

[Camilla]

Så du mener jeg ikke skal trene noen ting mens armen min er dårlig? Trener ikke bare for å se bra ut, trener for å føle meg bra og få energi. Jeg kan ikke trene styrke med armen, og du synes ikke jeg skal kjøre cardio. Setter pris på spesifike øvelser jeg kan gjøre mens armen er vond også!

[02-snapper]

Hei.

For å lage en lang historie kort, så har jeg alltid vært en tynn og "spinkel" jente da jeg var yngre (fortsatt ung, er 19 nå). Da jeg ble 16/17 la jeg på meg og ble normalvektig vil jeg si, kanskje fortsatt litt spinkel, men fikk iallefall litt former. For 6 mnd siden begynte jeg for alvor å trene styrke for å bygge muskler. Før dette veide jeg rundt 48-50 kg (vekten min går veldig opp/ned pga anstrengt forhold til mat..), nå veier jeg 53kg (veid midt på dagen med treningsklær).

Merker at etter jeg la på meg "såpass mye", blir jeg veldig slavisk når det kommer til mat. Jeg er IKKE overvektig, men jeg har litt for høy fettprosent. Dette er ikke en tråd for å snakke om mitt forhold til mat i seg selv, mer for å be om råd til sunn mat, uten så mye fett og karbohydrater så jeg kan gå ned litt i fettprosent. Jeg vil ikke si jeg har spiseforstyrrelser, jeg er glad i mat, men noen ganger blir jeg så stresset av å ikke vite hva jeg kan/ikke kan spise. Som ofte ender opp med at jeg bare dropper mat, og dette ønsker jeg ikke da jeg ikke vil miste muskelmassen jeg har jobbet hardt

jeg vil egentlig bare si at så lenge du har et anstrengt forhold til mat så bør du være veldig forsiktig med hva du gjør av trening. Ikke bre pga det fysiske . men rent psykisk .. Treningsavhengighet er "normalt" men til en viss grad. Jeg pådro meg en rekke små-brudd i nakken i fjor - sykkelulykke - og måtte gå med nakkekrage i 2,5 mnd.. NULL AKTIVITET. Jeg som allerede hadde en anstrengt forhold til mat og trening kom til den konlusjonen at hvis jeg ikke fikk trene kunne jeg heller ikke spise. Dette er ett år siden og per dags dato jobber jeg framdeles hardt med å komme meg til et sunt sted hva mat og trening anngår.

Selv etter bruddet grodde, og i mange uker mens jeg følgte kostplan fra ernæringsfysiolog gjorde jeg NULL trening. Rett og slett fordi all trening jeg evt ville gjort ble gjort med utgangspunkt i å forbrenne vekk kaloriene jeg hadde spist. Jeg begynner nå å få et mye bedre syn på trening, mat og kropp.. Men det er en kamp som du må stå i, og overdreven trening er bare å lure seg selv fordi det opprettholder spiseforstyrrelsen..

dette ble lengre enn planlagt...sorry! (Og; ikke for å "reklamere" for egen blogg - men jeg tror kansje du ville ha godt av å lese denne Medaljens bakside (jernhelse) )

[Kame]

Når det gjelder råd til hva du kan spise, så får du ofte like mange forslag som det er folk som svarer - vi har alle funnet vår lille "sunnhets-favoritt". Eller - det vi ender opp med å spise uten å få et snev av dårlig samvittighet. Jeg er ikke flink på kjøkkenet, og er generelt en lat og lettvint person, så for meg er en Skyr utrolig kjekt. Smaker som youghurt, uten masse sukker, og jeg får i meg en liten dose proteiner. Andre sverger til CC, kesam og bær, noen til speltlomper, riskaker, andre til en pakke skinkepålegg eller rent kjøtt (en kyllingfilet, en biff etc). Du må nesten bare prøve deg frem. Snok litt i oppskriftstrådene og prøv deg frem.

[Gjest Jester]

Spiseforstyrrelser på forumet - informasjon | Fitnessbloggen Forum

-mod