Britiske leger tar til orde for "cola-skatt"

[Vegard L]

Mulig jeg kommer med et ufattelig dumt spørsmål nå, men man lærer ikke om man ikke spør!

Når man snakker om genuttrykk, snakker man da ikke om aktivisering og deaktivisering av deler av DNA? En "bryter" som går av eller på, for å forenkle det til det latterlige? På hvilken måte påvirker hvilke deler av DNA-et som er aktivt DNA-et som (trodde jeg..) i sin helhet overføres til barna? Arver de ikke hele "strømnettet", uavhengig av hvilke "lysbrytere" som er av og på og hva "termostatene" er innstilt på?

Jeg skrev en sak om dette i forbindelse med eksamenslesing, kanskje den kan være til nytte:

Genetiske og metabolske sykdommer – genetikk | Frisk og Funksjonell

Skrev også en oppfølger om genetiske sykdommer, kanskje ikke like relevant:

Genetiske og metabolske sykdommer – prinsippene | Frisk og Funksjonell

Vi snakker helt enkelt forklart om å slå av eller på spesifikke gener. Dette kan gjøres ved å gjøre deler av DNA mer eller mindre tilgjengelig for transkripsjon (histonmodifisering), eller ved å binde metylgrupper til DNA-tråden (metylering) som hindrer binding av transkripsjonsfaktorer slik at genet ikke virker (avslått). Dette er ting som kan arves ned, og kalles epigenetikk. Det endrer ikke selve arvematerialet, men endrer hva som uttrykkes og ikke

[PlastBox]

Inaktivitet er et problem ja, men energibehov rundt 2000 er ikke så langt fra reellt, selv ved de anbefalte 30min moderat fysisk aktivitet daglig.

Jeg er helt enig i at karbohydratrestriksjon er gunstig ved inaktivitet, og at de fleste ville tjene på det i dagens samfunn. Inaktivitet fører til at muskelglykogenet forblir fullt, og selv om leverglykogenet brukes kontinuerlig, så vil det være en økning i de novo lipogenese med de negative effektene de fører med seg.

Awesome! Da hadde jeg i allefall ikke feil der, heh. Tweaket litt på kalorikalkulatoren, og med "Lett" til "Moderat" aktivitetsnivå vil alt over en normaltvektig kvinne trenge mer enn 2000 kcal. Bare for å pirke litt. Vi er jo uansett enige i at folk som ikke brenner en masse glukose heller ikke trenger så mye karbohydrat som Staten tidligere har anbefalt.

Det er ikke usannsynlig at mettet fett er sunt for en og usunt for en annen. Igjen må jeg referere til upubliserte data, men det er mange sammenhenger mellom gener, epigenetikk og kosthold vi ikke har oversikt over enda. Nutrigenomics er et stadig voksende felt Det trenger derfor ikke å være et paradoks, det kan være genetisk variasjon som spiller inn.

Nå traff dere jackpot, for her er vi inne på noe jeg kan så grufult lite om at jeg ikke kan argumentere. Det stopper meg dog ikke fra å spørre og synse litt til.. Om det var slik at gener spiller en rolle for hvorvidt mettet fett var helt farlig eller helt ufarlig, ville ikke Franskmenn som befolkning hatt problemer med deres høye inntak av mettet fett på lik linje med andre Europeere? Eller mener dere å si at genuttrykkene som gjør mettet fett sunt er forbehold Inuitter, Masaier og Franskmenn til en så stor grad at det forklarer hvor mye bedre de kommer ut på statistikk over sykdom mot inntak av dette?

Hva med studiene som viser at asiatiske immigranter i USA fra land som har veldig lav forekomst av enkelte livsstilssykdommer etter svært få generasjoner sliter akkurat like mye med disse som amerikanere generelt? Om gener bestemte hvorvidt mettet fett eller rødt kjøtt var farlig ville vel disse i allefall delvis båret med seg sin genetiske beskyttelse mot typisk Amerikansk kost..?

Å bortforklare at et kosthold rikt på animalsk protein og fett antageligvis er sunnere enn et fettfattig kosthold rikt på korn med genetikk virker litt tynt når befolkningsstudier så vel som intervensjonsstudier viser at 'folk flest' får betydelig bedre generell helse så vel som bedring i spesifikke sykdomstilstander når man reduserer inntak av korn og plantefett til fordel for animalsk -gjerne marint- protein og fett. Generelle råd er vel det diskusjonen omhandler?

Hvordan vet vi at det var reduksjon i mettet fett som gjorde at plagene oppstod? (du trenger ikke svare, er mest for kveruleringens skyld). Inuittene var vel heller ikke storforbrukere av rødt kjøtt opprinnelig.

Oh Vegard, you know me so well! Klart jeg skal svare! Hvordan vet vi at det forekom noen reduksjon i mettet fett? Det blir spekulasjon. Det eneste vi vet var at det skjedde en markant økning i inntak av karbohydrat, da mest i form av kornprodukter. Jeg vet ikke helt hvordan man klassifiserer selkjøtt.. Marint rødt kjøtt kanskje? De var i allefall storforbrukere av selfett som utvilsomt inneholder store mengder mettet fett, men antagelig også mye umettet fett da sel lever på fisk og matinntaket påvirker fettsyresammensettningen i dyrets eget kjøtt.

Mye korn og plantefett vil vri ratioen over mot omega-6, men det handler selvfølgelig om mengder. Anbefalingene om å redusere inntaket av kjøtt og øke inntaket av fisk er jo et grep som støtter dette du sier med ratioen

Så du anerkjenner at nåværende ratio av O3:O6 er et stykke unna det som er optimalt for god helse (hva enn det måtte være), og at Statens anbefalinger rundt inntak av korn og plantefett står til grunne for denne ratioen..? Jeg ser ikke at anbefalingene fra Helsedirektoratet vil få folk til å spise så voldsomt mye mer fisk på bekostning av rødt kjøtt, med tanke på at fisk allerede er billigere enn selv kjøttdeig -det billigste kjøttet i butikken- og allment akseptert som sunt. Den logiske følgen av dette er at en bedring av O3:O6-ratioen må komme som følge av redusert inntak av næringsemnene som fører til den skjeve fordelingen, altså næringsemner som står sentralt i de offisielle kostrådene.

Gjøre sunnere valg er relativt, det har aldri vært uklart at dette gjelder sammenligning med tilsvarende produkter. Og fremdeles mener jeg at dette er en stor svakhet med ordningen, nettopp fordi den misforstås på denne måten.

Jeg forstår hva du mener. Nøkkelhullet skal ikke fortelle folk hva som er sunt, men hva som er sunne valg gitt at man har bestemt seg for at man vil ha rømme, eller frossenpizza. Jeg står fortsatt fast på at det ikke er hold for å si at fettfri yoghurt er et sunnere valg enn yoghurt slik den blir om en skulle lage det selv.

Om vi skal spise så mye kjøtt som i dag så har vi ikke noe annet valg enn å benytte kraftfor, sånn er det jo bare. Jeg er selv glad i kjøtt, og det går mye i det hos meg og. På individnivå har jeg heller ingen problemer med å si at mye kjøtt kan være positivt.

Jeg mener ikke at mettet fett er en årsak til sykdom, men skjønner hvorfor rådene er som de er, da de tar hensyn til svært mange aspekter. For den jevne befolkningen er ikke rådene dårlige i det hele tatt etter min mening, selv om det selvfølgelig heller ikke er krise å avvike i forhold til enkeltråd.

Greit at kostrådene ikke er dårlige i den grad de kunne vært langt værre, på samme måte som at grovgrød er mindre usunt enn kneip. Er påstanden din at kostrådene ikke kunne vært bedre gitt summen av dagens forkning og kunnskap? At et så høyt inntak av karbohydrater fra relativt næringsfattige (korn)produkter som kostrådene oppfordrer til, opp mot Ola Normanns aktivitetsnivå, er optimalt? At rådene i det heletatt er i samme proverbiale båt som 'optimalt'..?

[Thomas O]

Mulig jeg kommer med et ufattelig dumt spørsmål nå, men man lærer ikke om man ikke spør!

Når man snakker om genuttrykk, snakker man da ikke om aktivisering og deaktivisering av deler av DNA? En "bryter" som går av eller på, for å forenkle det til det latterlige? På hvilken måte påvirker hvilke deler av DNA-et som er aktivt DNA-et som (trodde jeg..) i sin helhet overføres til barna? Arver de ikke hele "strømnettet", uavhengig av hvilke "lysbrytere" som er av og på og hva "termostatene" er innstilt på?

Det stemmer at hele "strømnettet" nedarves, men som Vegard nevner, nedarves også disse epigenetiske faktorene. Jeg skal ikke overkomplisere her, men DNA, som du vil lese i Vegards artikler er pakket sammen rundt histoner som igjen organiseres i kromosomer. Epigenetisk påvirkning betyr blant annet at histonene i større grad pakkes tettere sammen, og dette gjør områder for transkripsjon mindre tilgjengelig som også blir tilfelle hos barn og barnebarn.

Funfact: I tillegg til mutasjoner er også epigenetiske mekanismer sterkt involvert i evolusjon, da enkelte gener kan slås helt av (det er normalt sett ikke så svart-hvitt, skalering er enormt viktig når det kommer til genetikk, noe som igjen kompliserer ting veldig mye mer). Grunnen til at vi mennesker ikke lenger får pels er grunnet avslåtte gener, vi har dem enda, men de transkriberes ikke. Noen mennesker som du sikkert har sett bilder av har hår over alt, inkludert i ansiktet, hos disse menneskene er ikke disse genene slått av ved hjelp av metylering og acetylering. Hvorfor dette har skjedd vet jeg derimot ikke.

[PlastBox]

Det stemmer at hele "strømnettet" nedarves, men som Vegard nevner, nedarves også disse epigenetiske faktorene. Jeg skal ikke overkomplisere her, men DNA, som du vil lese i Vegards artikler er pakket sammen rundt histoner som igjen organiseres i kromosomer. Epigenetisk påvirkning betyr blant annet at histonene i større grad pakkes tettere sammen, og dette gjør områder for transkripsjon mindre tilgjengelig som også blir tilfelle hos barn og barnebarn.

Jøss.. takk for oppklaringen! Grunnskole-naturfag vettu. Genene dine er det du er født med, og arvematrialet ditt kan ikke på noen måte påvirkes permanent nok til at det videreføres. Liten *host* avsporing følger.. Finnes det noen som helst indikasjon på at noe jeg kan gjøre med meg selv påvirker hvor sterkt predisponert mine barn vil være for å få type 1 diabetes? Hvor enn vagt og teoretisk altså, bare for nysgjerrighetens skyld. ^^,

[Thomas O]

Jøss.. takk for oppklaringen! Grunnskole-naturfag vettu. Genene dine er det du er født med, og arvematrialet ditt kan ikke på noen måte påvirkes permanent nok til at det videreføres. Liten *host* avsporing følger..Finnes det noen som helst indikasjon på at noe jeg kan gjøre med meg selv påvirker hvor sterkt predisponert mine barn vil være for å få type 1 diabetes? Hvor enn vagt og teoretisk altså, bare for nysgjerrighetens skyld. ^^,

Epigenetisk regulering er defintivt innblandet på en eller annen måte i utviklingen av diabetes type 1. Jeg har ikke sett noen studier på hva som eventuelt påvirker dette, men jeg mener å ha lest at det blant annet skjer via histonmodifikasjon. Kan nok ikke hjelpe deg med tips i forhold til hvordan du kan forebygge det utfra et genetisk perspektiv. Kanskje Vegard Lysne har innspill?

[Vegard L]

Haha, du burde vært politiker! Du kan hvertfall å argumentere

Nå traff dere jackpot, for her er vi inne på noe jeg kan så grufult lite om at jeg ikke kan argumentere. Det stopper meg dog ikke fra å spørre og synse litt til.. Om det var slik at gener spiller en rolle for hvorvidt mettet fett var helt farlig eller helt ufarlig, ville ikke Franskmenn som befolkning hatt problemer med deres høye inntak av mettet fett på lik linje med andre Europeere? Eller mener dere å si at genuttrykkene som gjør mettet fett sunt er forbehold Inuitter, Masaier og Franskmenn til en så stor grad at det forklarer hvor mye bedre de kommer ut på statistikk over sykdom mot inntak av dette?

Det er så mange faktorer som skiller befolkninger fra hverandre, at det trenger ikke å ha med responsen på mettet fett å gjøre i det hele tatt

Hva med studiene som viser at asiatiske immigranter i USA fra land som har veldig lav forekomst av enkelte livsstilssykdommer etter svært få generasjoner sliter akkurat like mye med disse som amerikanere generelt? Om gener bestemte hvorvidt mettet fett eller rødt kjøtt var farlig ville vel disse i allefall delvis båret med seg sin genetiske beskyttelse mot typisk Amerikansk kost..?

Spiser de mye rødt kjøtt og mettet fett i Asia? Anser du det som sannsynlig at de som folkeslag er godt tilpasset et kosthold basert på dette? (Livsstilssykdommene er forøvrig sterkt på vei opp der borte nå).

Oh Vegard, you know me so well! Klart jeg skal svare! Hvordan vet vi at det forekom noen reduksjon i mettet fett? Det blir spekulasjon. Det eneste vi vet var at det skjedde en markant økning i inntak av karbohydrat, da mest i form av kornprodukter. Jeg vet ikke helt hvordan man klassifiserer selkjøtt.. Marint rødt kjøtt kanskje? De var i allefall storforbrukere av selfett som utvilsomt inneholder store mengder mettet fett, men antagelig også mye umettet fett da sel lever på fisk og matinntaket påvirker fettsyresammensettningen i dyrets eget kjøtt.

Tror du blingset på det jeg skrev. Vi vet at det skjedde en reduksjon i inntaket av mettet fett. Det jeg spurte om er hvordan vi vet at det var dette, og ikke noen av de andre utallige endringene som førte til at disse livsstilssykdommene økte? På samme måte som at reduksjonen i mettet fett i Oslostudien ikke isolert kan forklare hvorfor risikoen ble redusert, så kan ikke reduksjonen i mettet fett hos inuittene isolert forklare hvorfor de fikk disse sykdommene.

Når vi først var inne på populasjonsdata, så er som du sier asiaterne kjent for å ha lav forekomst av disse sykdommene. Tradisjonelt sett er ikke det asiatiske kostholdet spesielt rikt på verken fett eller animalske produkter. Det går mye i karbohydrater der i gården. Vegetarianere har også jevnt over bedre helse enn ikke-vegetarianere.

Nå mener ikke jeg at asiatisk mat eller vegetarmat er sunnere av denne grunn, det var mest ment som eksempler på det motsatte av det dine eksempler viste. Hvorfor ting er som de er henger nok sammen med en lang rekke faktorer, ikke bare i kostholdet, så det er svært vanskelig å trekke konklusjoner ut ifra befolkningsdata.

Så du anerkjenner at nåværende ratio av O3:O6 er et stykke unna det som er optimalt for god helse (hva enn det måtte være), og at Statens anbefalinger rundt inntak av korn og plantefett står til grunne for denne ratioen..? Jeg ser ikke at anbefalingene fra Helsedirektoratet vil få folk til å spise så voldsomt mye mer fisk på bekostning av rødt kjøtt, med tanke på at fisk allerede er billigere enn selv kjøttdeig -det billigste kjøttet i butikken- og allment akseptert som sunt. Den logiske følgen av dette er at en bedring av O3:O6-ratioen må komme som følge av redusert inntak av næringsemnene som fører til den skjeve fordelingen, altså næringsemner som står sentralt i de offisielle kostrådene.

Det sa jeg ikke. For det første så tror jeg ikke denne ratioen er så gale som folk skal ha det til, forbruksundersøkelsene støtter ikke den høye ratioen man ofte hører om. Prisnivået på fisk har forøvrig økt 34% i samme periode som at prisen på kjøtt bare har økt med 4% (siden 1998), en utvikling jeg mener ikke er bra!

Jeg forstår hva du mener. Nøkkelhullet skal ikke fortelle folk hva som er sunt, men hva som er sunne valg gitt at man har bestemt seg for at man vil ha rømme, eller frossenpizza. Jeg står fortsatt fast på at det ikke er hold for å si at fettfri yoghurt er et sunnere valg enn yoghurt slik den blir om en skulle lage det selv.

Enig i dette, som sagt; masse svakheter med nøkkelhull.

Greit at kostrådene ikke er dårlige i den grad de kunne vært langt værre, på samme måte som at grovgrød er mindre usunt enn kneip. Er påstanden din at kostrådene ikke kunne vært bedre gitt summen av dagens forkning og kunnskap? At et så høyt inntak av karbohydrater fra relativt næringsfattige (korn)produkter som kostrådene oppfordrer til, opp mot Ola Normanns aktivitetsnivå, er optimalt? At rådene i det heletatt er i samme proverbiale båt som 'optimalt'..?

Kostrådene kunne selvfølgelig vært bedre, og med tiden så vil kunnskapen som ligger til grunn være stadig mer solid. Individuelt sett vil ikke kostrådene være optimale, på ingen måte, men jeg syns de er et fint utgangspunkt. Samtidig er jeg veldig fleksibel for å justere i ulike retninger ut ifra konteksten, deriblant preferanser og aktivitetsnivå.

[Vegard L]

Epigenetisk regulering er defintivt innblandet på en eller annen måte i utviklingen av diabetes type 1. Jeg har ikke sett noen studier på hva som eventuelt påvirker dette, men jeg mener å ha lest at det blant annet skjer via histonmodifikasjon. Kan nok ikke hjelpe deg med tips i forhold til hvordan du kan forebygge det utfra et genetisk perspektiv. Kanskje Vegard Lysne har innspill?

Nope, tror ikke du får noe godt svar på dette uansett hvem du spør egentlig. Såvidt meg bekjent er vel ikke alle genene som er involvert i diabetes type 1 identifisert engang, langt mindre de epigenetiske mekanismene som ligger til grunn for predisposisjonen. Det Thomas nevnte om at høyfett kan medføre økt risiko for insulinresistens i de neste generasjonene vil potensielt kunne være med å predisponere for metabolsk syndrom og diabetes 2, men det er ikke logisk at det har noe å si for diabetes 1.

Den dagen vi finner ut av dette så skal vi utrydde diabetes 1!

[Eivind Eliasson]

Finnes det noen dokumentasjon på at fullkorn er bedre enn fint mel? Næringsmessig er begge rimelig fattige produkter i forhold til alternativene, og begge inneholder gluten og lektiner og disse tingene som teoretisk kan være en pådriver til mange av problemene folk sliter med i dag. Det er vel litt forskjell på glykemisk indeks, men som så mange påpeker her i henhold til måltidsmønster.. er det ikke mengden som teller, mer enn timinngen?

..og dersom fullkornbrød er sunt mens fin kneip slettes ikke er bra, kan vi da fortsatt råde alle til å spise mindre kornprodukter? Det er jo det vi gjør med mettet fett. Om en økologisk storfébiff rett fra slakter er sunt mens burgerkjøttet til McDonald's er helseskadelig, kan vi da råde alle å spise mindre mettet fett?

Edit: Eller bør kanskje rådene anbefale inntak av grovbrød og storfékjøtt, om det er det vitenskapen viser er sunt, og anbefale reduksjon i inntak av burger og loff..?

Vell, det metter bedre, noe som hjelper ift overvekt. Du får totalt sett i deg litt mer mineraler enn med fine melprodukter, selv om endel ikke blir med grunnet fytinsyra etc. Du får mer fiber, mange føler magen fungerer bedre med fiber. Blodsukkerøkninga hos diabetikere blir marginalt lavere, men du vil totalt sett få i deg færre kalorier og dermed KH, noe som er bra for de med diabetes. Jeg sier ikke at fullkorn er sunt, men for mange er det en helt grei energikilde og ift bærekraftighet, jordbruk etc er det hensiktsmessig at mange pr idag spiser korn selv om det i mitt hode hadde vært bedre med en dreining mot økologisk landbruk, mer bruk av rotfrukter som karbokilder og bruk av jordarealer til det osv.

Vegard: DM1 er jo autoimmun og ut ifra det jeg lærte på siste DM-forelesning så gjalt flere av de samme risikofaktorene som ved andre autoimmune sykdommer, D-vitaminmangel i barneårene så ut til å ha noe å si, en genetisk sårbarhet og noen andre ting. Vi er pr idag himmel og hav unna en løsning selv om noen småting begynner å falle på plass. Ift autoimmune sykdommer er det vell MS vi har kommet lengst med tror jeg både ift medisiner og årsaksforklaringer uten at man helt vet hvorfor det plutselig trigges.

[Vegard L]

Vegard: DM1 er jo autoimmun og ut ifra det jeg lærte på siste DM-forelesning så gjalt flere av de samme risikofaktorene som ved andre autoimmune sykdommer, D-vitaminmangel i barneårene så ut til å ha noe å si, en genetisk sårbarhet og noen andre ting. Vi er pr idag himmel og hav unna en løsning selv om noen småting begynner å falle på plass. Ift autoimmune sykdommer er det vell MS vi har kommet lengst med tror jeg både ift medisiner og årsaksforklaringer uten at man helt vet hvorfor det plutselig trigges.

Jepp, det vi kan si ganske så sikkert, er at man må ha en genetisk predisposisjon. Hvordan den trigges er mer usikkert, og der vet vi egentlig lite. Det samme er tilfellet for cøliaki. Det er høy forekomst av diabetes hos cøliakiere, og man tror at det har med at disse predisposisjonene for autoimmune sykdommer kan arves sammen.

[PlastBox]

Haha, du burde vært politiker! Du kan hvertfall å argumentere

Ser bort fra at du sammenligner meg med en politiker, og tar det som et kompliment. Politikere diskuterer jo bare basert på meninger, og unnlater å svare direkte på motparten. Jeg håper ikke jeg fremstår som en av dem..

Det er så mange faktorer som skiller befolkninger fra hverandre, at det trenger ikke å ha med responsen på mettet fett å gjøre i det hele tatt

Spiser de mye rødt kjøtt og mettet fett i Asia? Anser du det som sannsynlig at de som folkeslag er godt tilpasset et kosthold basert på dette? (Livsstilssykdommene er forøvrig sterkt på vei opp der borte nå).

Nei, det trenger ikke det men på mer generelt grunnlag, er det noen grunn til at franskmenn kan spise noenlunde lik mat som landene rundt men mer mettet fett, og alikevel være mer beskyttet mot HKS? Dersom gener er å takke for heller enn noe generelt sunt i den Franske dietten må vi jo straks kartlegge hva disse Franske genene er.

Tror du blingset på det jeg skrev. Vi vet at det skjedde en reduksjon i inntaket av mettet fett. Det jeg spurte om er hvordan vi vet at det var dette, og ikke noen av de andre utallige endringene som førte til at disse livsstilssykdommene økte? På samme måte som at reduksjonen i mettet fett i Oslostudien ikke isolert kan forklare hvorfor risikoen ble redusert, så kan ikke reduksjonen i mettet fett hos inuittene isolert forklare hvorfor de fikk disse sykdommene.

Se bort fra mettet fett som kasual faktor for et øyeblikk. Inuittene spiste et kosthold som inneholdt mye mettet fett. Dette kostholdet beskyttet dem fra mange livsstilssykdommer, uavhengig om hvorvidt beskyttelsen skyltes mettet fett i seg selv. Det samme gjelder Franskmenn og Masaiene som har et helt annet kosthold enn tradisjonelle Inuitter men inntar mye mettet fett og også er beskyttet mot HKS.

Detaljpirking og kasualitetspiler til side.. observasjonsdata sier at befolkninger med helt forskjellige kosthold men svært mye mettet fett i kosten er beskyttet mot HKS. Intervensjonsstudier synes å støtte dette med målte bedringer i blodlipidprofiler, inflammasjonsnivåer og mer. Bør ikke dette så sterk nok tvil om "mettet fett bør reduseres"-rådene til at rådene revideres? Mengde mettet fett er åpenbart ikke rett faktor for å evaluere sunnheten av et gitt kosthold, da mange av dem med lavest risiko for våre vestlige livsstilssykdommer inntar en diett med mye mettet fett.

Når vi først var inne på populasjonsdata, så er som du sier asiaterne kjent for å ha lav forekomst av disse sykdommene. Tradisjonelt sett er ikke det asiatiske kostholdet spesielt rikt på verken fett eller animalske produkter. Det går mye i karbohydrater der i gården. Vegetarianere har også jevnt over bedre helse enn ikke-vegetarianere.

Nå mener ikke jeg at asiatisk mat eller vegetarmat er sunnere av denne grunn, det var mest ment som eksempler på det motsatte av det dine eksempler viste. Hvorfor ting er som de er henger nok sammen med en lang rekke faktorer, ikke bare i kostholdet, så det er svært vanskelig å trekke konklusjoner ut ifra befolkningsdata.

Der er vi inne på noe annet morsomt, for hva er det vi syke "Vestlinger" spiser enormt mye av som asiater tradisjonelt ikke spiser i det heletatt? Jo, korn. Spesielt hvete. Andre faktorer som synes å virke inn på mange helseparametre er kalorirestriksjon, og inntak av uprosessert mat. Kinesere kan vel ikke anklages for å ha overspist på halvfabrikata og hurtigmat? Det betyr derimot ikke at de ikke hadde hatt enda bedre helse om de hadde hatt råd til en omelett om dagen, og noen koteletter i uka, noe mer enn det betyr at mangel på animalske kalorikilder er grunnen til deres relativt gode helse.

Det sa jeg ikke. For det første så tror jeg ikke denne ratioen er så gale som folk skal ha det til, forbruksundersøkelsene støtter ikke den høye ratioen man ofte hører om. Prisnivået på fisk har forøvrig økt 34% i samme periode som at prisen på kjøtt bare har økt med 4% (siden 1998), en utvikling jeg mener ikke er bra!

Enig i dette, som sagt; masse svakheter med nøkkelhull.

Kostrådene kunne selvfølgelig vært bedre, og med tiden så vil kunnskapen som ligger til grunn være stadig mer solid. Individuelt sett vil ikke kostrådene være optimale, på ingen måte, men jeg syns de er et fint utgangspunkt. Samtidig er jeg veldig fleksibel for å justere i ulike retninger ut ifra konteksten, deriblant preferanser og aktivitetsnivå.

Se over. Vi rådes til å redusere inntak av mettet fett fordi mange dårlige matvarer inneholder mettet fett. Franskmenn har like stor tilgang på potetgull og kjeks som oss, inntar mer mettet fett enn oss, og har mindre risiko for HKS. Hvordan forsvarer man da at rådene er formulert slik de er? Hadde de sagt "Spis mer fisk, kjøtt, grønnsaker og frukt, og reduser kjeks, potetgull og halvfabrikata" hadde jeg vært veldig enig. Det er rett og slett veldig merkelig å si at hele befolkningen skal redusere mengden mettet fett fordi matvarer som er dårlige for helsa inneholder mettet fett. Andre land med samme tilgang på dårlig mat spiser mye mettet fett og har bedre helse, med andre ord kan ikke mettet fett være kasualitetsfaktoren. Sort svane..

Å diskutere dette med deg føles nesten litt som å diskutere alternativ behandling med tilhengere av dette. De drar gjerne frem fantastisk forklaring etter fantastisk forklaring, selv om behandlingen satt opp mot både placebo og andre typer intervensjon viser null effekt. På samme måte kan man forklare rådet om redusert inntak av mettet fett til man blir svimmen, men andre befolkninger har fortsatt høyere inntak av dette enn oss og har lavere HKS-risiko! Er ikke ment som et personangrep altså, jeg har stor respekt for kunnskapen du deler gratis med alle som gidder å lese! Du har dog fortsatt ikke gitt noe godt svar på hvorfor rådet skal være "Reduser inntak av mettet fett" når det finnes befolkninger med et vidt spektrum av dietter, alle med høyt inntak av mettet fett, som har bedre helse enn oss. I tillegg har Franskmenn mer eller mindre samme matvareutvalg i dagligvarebutikken, så argumentet med at en del dårlig mat inneholder mettet fett holder ikke.

I beste fall ber Helsedirektoratet oss kutte ut mat som er såpass nøytral i forhold til helserisiko at en stor andel Franskmenn spiser et eller annet annet som beskytter dem nok til å se statistikken vi ser. I værste fall ber de oss kutte ut mat som er bra for helsa.

[Eivind Eliasson]

"Inuittene spiste et kosthold som inneholdt mye mettet fett. Dette kostholdet beskyttet dem fra mange livsstilssykdommer, uavhengig om hvorvidt beskyttelsen skyltes mettet fett i seg selv."

Totalt sett langt mer flerumettet og enumettet. Kan hende at det enorme omega 3 inntaket gjorde sitt og? (ifølge noen av studiene på eskimoene kunne de spise opptil 20 gram ren O3 pr dag. Ta i tillegg med et proteininntak som ofte lå opp mot 50%. Prøv å sette ei flaske selolje i kjøleskapet, det skal svært lav temp til før den begynner å stivne, det i seg selv er vell et bevis på lite mettet fett Det skal omtrent like lav temperatur til med olivenoljen jeg bruker, den har 14% metta, 8% flerumetta og 78% enumetta, så eskimoenes kost utgjøres ikke av så enorme mengder mettet fett allikevel. Skal du bruke et sånt eksemplet så ta heller masaiene, de inntar langt mer mettet fett enn eskimoene da de stort sett lever på helmelk, blod og rødt kjøtt, men de er ekstremt fysisk aktive sammenligna med oss, noe vi vet gir f.eks svært positive endringer ift kolesterol. blodtrykk osv, og blir dermed ikke sammenlignbart med endel LCHFere som omtrent ikke spiser grønnsaker, drikke eggemelk, osterull med masse smør, biff og bernaise til middag og bacon og egg til kvelds (vet desverre av et par sånne).

[PlastBox]

"Inuittene spiste et kosthold som inneholdt mye mettet fett. Dette kostholdet beskyttet dem fra mange livsstilssykdommer, uavhengig om hvorvidt beskyttelsen skyltes mettet fett i seg selv."

Totalt sett langt mer flerumettet og enumettet. Kan hende at det enorme omega 3 inntaket gjorde sitt og? (ifølge noen av studiene på eskimoene kunne de spise opptil 20 gram ren O3 pr dag. Ta i tillegg med et proteininntak som ofte lå opp mot 50%. Prøv å sette ei flaske selolje i kjøleskapet, det skal svært lav temp til før den begynner å stivne, det i seg selv er vell et bevis på lite mettet fett Det skal omtrent like lav temperatur til med olivenoljen jeg bruker, den har 14% metta, 8% flerumetta og 78% enumetta, så eskimoenes kost utgjøres ikke av så enorme mengder mettet fett allikevel. Skal du bruke et sånt eksemplet så ta heller masaiene, de inntar langt mer mettet fett enn eskimoene da de stort sett lever på helmelk, blod og rødt kjøtt, men de er ekstremt fysisk aktive sammenligna med oss, noe vi vet gir f.eks svært positive endringer ift kolesterol. blodtrykk osv, og blir dermed ikke sammenlignbart med endel LCHFere som omtrent ikke spiser grønnsaker, drikke eggemelk, osterull med masse smør, biff og bernaise til middag og bacon og egg til kvelds (vet desverre av et par sånne).

At noen LCHF-ere ikke spiser grønnsakene sine betyr ikke at LCHF er et dårlig alternativ. Det betyr at noen mennesker er idioter (big surprise).

Igjen, det er ikke snakk om mettet fett som direkte kasualitetsfaktor hverken for god eller dårlig helse, men at et kosthold som inneholder mye mettet fett både kan være supert og forferdelig for helsa. God/dårlig helse har dermed lite med mettet fett i seg selv å gjøre, og det er merkelig at kostrådene anbefaler reduksjon i mettet fett som noe som skal ha en positiv effekt.

[Eivind Eliasson]

Nei, sier ikke at det er noe galt med LCHF Som jeg sa tidligere, mettet fett som kostråd handler om 2 ting, hovedsaklig at de fleste kildene til mettet fett er dårlige næringskilder som helt klart bidrar til overvekt som kaker, potetgull osv. Når man lager kostråd tar man utgangspunkt i majoriteten og her er det desverre sånn at mettet fett i stor grad finnes i dårlige næringskilder, og de er ikke det mettede fettets problem. Om du f.eks spiser 20 gram smør og dermed får i deg 12 gram mettet fett er ikke noe problem og fremdeles godt under grensa pr dag (jeg mener ikke grensa bør være der, men grensa for kildene til ulike matvarer og dermed indirekte ei grense for mengde mettet fett bør vi ha), men siden mange av kildene f.eks er kaker med palmeolje så kan jeg til en viss grad forstå rådet. Den andre tingen er dette med glukosetoleranse som hos lavkarberne ikke er noe problem, men for den jevne nordmann som spiser mye karbo og gjerne av dårlig kvalitet kan det være litt trøblete. En bør også skille på ulike typer mettet fett, f.eks vil de fleste si at kakaofett er bra (mye stearinsyre), mens palmeolje er mindre bra siden det øker LDL kraftig og potensielt kan bidra til HKS. Hadde man derimot brukt rød, kaldpresset palmeolje som inneholder svært mye bra så hadde historia vært en annen.

[Vegard L]

Se bort fra mettet fett som kasual faktor for et øyeblikk. Inuittene spiste et kosthold som inneholdt mye mettet fett. Dette kostholdet beskyttet dem fra mange livsstilssykdommer, uavhengig om hvorvidt beskyttelsen skyltes mettet fett i seg selv. Det samme gjelder Franskmenn og Masaiene som har et helt annet kosthold enn tradisjonelle Inuitter men inntar mye mettet fett og også er beskyttet mot HKS.

Detaljpirking og kasualitetspiler til side.. observasjonsdata sier at befolkninger med helt forskjellige kosthold men svært mye mettet fett i kosten er beskyttet mot HKS. Intervensjonsstudier synes å støtte dette med målte bedringer i blodlipidprofiler, inflammasjonsnivåer og mer. Bør ikke dette så sterk nok tvil om "mettet fett bør reduseres"-rådene til at rådene revideres? Mengde mettet fett er åpenbart ikke rett faktor for å evaluere sunnheten av et gitt kosthold, da mange av dem med lavest risiko for våre vestlige livsstilssykdommer inntar en diett med mye mettet fett.

Du kan ikke trekke ut EN faktor av kostholdet til disse gruppene og påstå at det er dette som forklarer forskjellen i utfall. Grunnlaget for å anbefale en generell reduksjon i mettet fett er ikke like sterkt som det en gang var, og det kommer nok en endring, men du har åpenbart ikke så god innsikt i hvordan arbeidet bak disse rådene foregår. Jeg mener selv at det bør komme en endring, og allerede har det skjedd en del endring i det jeg mener er riktig retning. Men, den vitenskapelige prosess er langsom, og dette skjer ikke over natten.

Vi har også vært inne på asiatene og vegetarianerne, som spiser ekstremt lite mettet fett, men ikke har disse sykdommene. Kitavaene trekkes ofte frem som en befolkning som spiser enormt mye karbohydrater, men likevel har en veldig høy levealder. Poenget mitt er at utfallene man ser i enkeltbefolkninger ikke kan generaliseres.

Der er vi inne på noe annet morsomt, for hva er det vi syke "Vestlinger" spiser enormt mye av som asiater tradisjonelt ikke spiser i det heletatt? Jo, korn. Spesielt hvete. Andre faktorer som synes å virke inn på mange helseparametre er kalorirestriksjon, og inntak av uprosessert mat. Kinesere kan vel ikke anklages for å ha overspist på halvfabrikata og hurtigmat? Det betyr derimot ikke at de ikke hadde hatt enda bedre helse om de hadde hatt råd til en omelett om dagen, og noen koteletter i uka, noe mer enn det betyr at mangel på animalske kalorikilder er grunnen til deres relativt gode helse.

Asiater baserer nesten hele energiinntaket sitt på korn - ris. De praktiserer også måtehold som du sier, altså dette med å spise seg 80% mett. Kalorirestriksjon er helt klart vist å være positiv i forhold til mange parametre. Hvordan kan du i dette tilfellet si at helsen deres ville vært bedre med å innføre animalsk mat. Kanskje franskmennenes helse ville vært enda bedre om de spiste mindre mettet fett? Håper du ser hvor jeg vil hen.

Se over. Vi rådes til å redusere inntak av mettet fett fordi mange dårlige matvarer inneholder mettet fett. Franskmenn har like stor tilgang på potetgull og kjeks som oss, inntar mer mettet fett enn oss, og har mindre risiko for HKS. Hvordan forsvarer man da at rådene er formulert slik de er?

Det er lett å forsvare rådene når utviklingen i sykdomsrisiko og dødelighet har falt så ekstremt ye som den har gjort siden vi begynte å gi råd. Om kostrådene er årsaken til dette fallet skal jeg ikke påstå, da jeg personlig tror det er en del annet som også spiller inn her.

Å diskutere dette med deg føles nesten litt som å diskutere alternativ behandling med tilhengere av dette. De drar gjerne frem fantastisk forklaring etter fantastisk forklaring, selv om behandlingen satt opp mot både placebo og andre typer intervensjon viser null effekt.

Og der var diskusjonen over. Gidder rett og slett ikke å ta en diskusjon på dette nivået, spar meg...

Du har dog fortsatt ikke gitt noe godt svar på hvorfor rådet skal være "Reduser inntak av mettet fett" når det finnes befolkninger med et vidt spektrum av dietter, alle med høyt inntak av mettet fett, som har bedre helse enn oss.

Den cherrypickingen din må du slutte med. Ja, det finnes befolkninger som i snitt spiser mer mettet fett enn oss og har lavere risiko for HKS. Det finnes også befolkninger som spiser langt mindre mettet fett enn oss, som også tradisjonelt sett har lavere HKS-risiko. Følger man utviklingen, så er Norge nå nesten helt nede på Frankrike sitt nivå når det gjelder hjertedødelighet. Vi har tatt igjen Hellas, som tradisjonelt sett har lagt lavt, og ligger nå likt med Spania. (FHI)

Helsemessig ligger Norge helt i toppen på verdensstatistikken. De Franske anbefalingene for mettet fett er 12E%, altså litt mer liberalt enn de norske per i dag, men du skal ikke se bort ifra at vi følger etter.

Men, igjen, ettersom jeg er som å diskutere med en tilhenger av alternativ behandling, så kan vi stoppe her.

[PlastBox]

Du kan ikke trekke ut EN faktor av kostholdet til disse gruppene og påstå at det er dette som forklarer forskjellen i utfall. Grunnlaget for å anbefale en generell reduksjon i mettet fett er ikke like sterkt som det en gang var, og det kommer nok en endring, men du har åpenbart ikke så god innsikt i hvordan arbeidet bak disse rådene foregår. Jeg mener selv at det bør komme en endring, og allerede har det skjedd en del endring i det jeg mener er riktig retning. Men, den vitenskapelige prosess er langsom, og dette skjer ikke over natten.

..og igjen bommer du på det jeg mener. Er jeg så dårlig på å formulere meg? Det er ikke jeg som "trekker ut EN faktor av kostholdet", det er de Statlige kostrådene som helt spesifikt anbefaler redusert inntak av mettet fett. Jeg forsåker å påpeke at det er merkelig at Staten gjør det du anklager meg for å gjøre.

Vi har også vært inne på asiatene og vegetarianerne, som spiser ekstremt lite mettet fett, men ikke har disse sykdommene. Kitavaene trekkes ofte frem som en befolkning som spiser enormt mye karbohydrater, men likevel har en veldig høy levealder. Poenget mitt er at utfallene man ser i enkeltbefolkninger ikke kan generaliseres.

Ang. vegetarianere trodde jeg du skulle holde deg for god til å bringe dem på banen, da vegetarkost åpenbart ikke er det vi er best tilpasset å leve på. Arten vår har eksistert lenge, og mesteparten av året er den eneste energikilden vi kan finne og fordøye nettopp kjøtt, fisk, skjell, osv. Det finnes studier som viser lavere total dødelighet hos vegetarianere, ja, men i alt jeg har sett er denne gruppen sammenlignet med den generelle befolkningen. Hvem tror du det er størt sjanse for at stumper røyken, kutter alkohol, dropper halvfabrikata og ferdigmat, og tar seg en treningsrunde i ny og né? Noen som bevisst gjør store grep i hverdagen sin for å være sunnere, eller den generelle befolkningen..?

Asiater baserer nesten hele energiinntaket sitt på korn - ris. De praktiserer også måtehold som du sier, altså dette med å spise seg 80% mett. Kalorirestriksjon er helt klart vist å være positiv i forhold til mange parametre. Hvordan kan du i dette tilfellet si at helsen deres ville vært bedre med å innføre animalsk mat. Kanskje franskmennenes helse ville vært enda bedre om de spiste mindre mettet fett? Håper du ser hvor jeg vil hen.

Det er lett å forsvare rådene når utviklingen i sykdomsrisiko og dødelighet har falt så ekstremt ye som den har gjort siden vi begynte å gi råd. Om kostrådene er årsaken til dette fallet skal jeg ikke påstå, da jeg personlig tror det er en del annet som også spiller inn her.

Og der var diskusjonen over. Gidder rett og slett ikke å ta en diskusjon på dette nivået, spar meg...

Ok, beklager den flåsete alternativ-kommentaren. Det bare føles som om du konstant snakker rundt det jeg sier. Jeg har jo presisert gjentatte ganger at jeg ikke forsøker å påstå at mettet fett er sunt eller usunt, men at det finnes befolkninger som spiser mer mettet fett og er sunnere akkurat som det finnes dem som spiser mindre og er sunnere. Derfor fremstår kostrådenes anbefalinger om å redusere inntak av mettet fett ulogiske og merkelige.

Igjen, kan du gi et svar på hvorfor kostrådene anbefaler redusert inntak av mettet fett, når mettet fett som isolert faktor (og isoleringen er det Helsedepartementet som gjør, ikke jeg, ved å gi direkte anbefalinger rettet mot "mettet fett" et stort antall ganger i sine skriverier) åpenbart ikke er en viktig, direkte kasualitetsfaktor i sykdom? Kineserne og Kitavaene spiser mindre mettet fett og har mindre HKS. Franskmennene, Inuittene og Masaiene spiser mer og har mindre HKS. Mettet fett kan da, by simple deductive logic, ikke være fellesnevneren. Franskmenn har også tilgang til omtrent samme matvareutvalg som oss og er (antar jeg) forholdsvis nære oss på gen-"treet", så det er vanskelig å tro det er valget av matvare og dermed typen mettet fett som gjør utslaget.

En sak jeg gjerne skulle sett statistikk på var inntak av korn (hvete, rug, bygg) i landene med høy og lav risiko for HKS og annet for å se om det kunne dukket opp en statistisk sammenheng mellom gluten og sykdomsrisiko på befolkningsnivå. Du sier ris er korn, som er et eksempel på det jeg sier om tidvis litt slitsom argumentasjonsmetodikk fra din side. Ja, ris er en kornsort, men det går vel klart frem av sammenhengen at det jeg mente var konsum av hvete, bygg og rug? Ris og hvete er to veldig forskjellige ting. Da jeg sa asiater til forskjell fra oss spiser lite korn mente jeg åpenbart ikke at jeg trodde asiater spiser lite ris. Hvorfor ikke svare på det du vet jeg mente fremfor å komme med et ikke-poeng?

Den cherrypickingen din må du slutte med. Ja, det finnes befolkninger som i snitt spiser mer mettet fett enn oss og har lavere risiko for HKS. Det finnes også befolkninger som spiser langt mindre mettet fett enn oss, som også tradisjonelt sett har lavere HKS-risiko. Følger man utviklingen, så er Norge nå nesten helt nede på Frankrike sitt nivå når det gjelder hjertedødelighet. Vi har tatt igjen Hellas, som tradisjonelt sett har lagt lavt, og ligger nå likt med Spania. (FHI)

[ATTACH=full]90978[/ATTACH]

Helsemessig ligger Norge helt i toppen på verdensstatistikken. De Franske anbefalingene for mettet fett er 12E%, altså litt mer liberalt enn de norske per i dag, men du skal ikke se bort ifra at vi følger etter.

Men, igjen, ettersom jeg er som å diskutere med en tilhenger av alternativ behandling, så kan vi stoppe her.

Jeg har beklaget og forklart. Jeg beklager igjen, og utdyper at jeg bare blir litt sliten av at du igjen og igjen sier jeg ikke kan isolere mettet fett som kasualitetsfaktor når det er nettopp det Staten gjør ved å anbefale reduksjon av dette.

Alternativ-kommentaren kom litt av epigenetikken og slikt dere drar inn et lite øyeblikk føltes som en forferdelig avansert forklaring for et fenomen som ikke finner sted. Det minnet vagt om homeopater som forklarer at remediene deres virker gjennom vannets hukommelse, selv om enke studier viser at remediene ikke har noen effekt. Ikke at jeg sammenligner genetikk og homeopati noe mer enn jeg sammenligner dere med alternativ-suppehuer, herregud, men.. var der den kom fra.

En haug studier viser sammenheng mellom mettet fett og diverse sykdommer. En haug studier viser motsatt sammenheng mellom samme ting. Med andre ord virker det overflødig å dra inn uhorvelig komplisert ny viten for å forklare hvorfor mettet fett kan være skadelig, når befolkningsstudier viser at det er knyttet til både bedre og dårligere helse, eller med andre ord.. ikke er knyttet til god eller dårlig helse.

[Vegard L]

..og igjen bommer du på det jeg mener. Er jeg så dårlig på å formulere meg? Det er ikke jeg som "trekker ut EN faktor av kostholdet", det er de Statlige kostrådene som helt spesifikt anbefaler redusert inntak av mettet fett. Jeg forsåker å påpeke at det er merkelig at Staten gjør det du anklager meg for å gjøre.

De offentlige kostrådene trekker ikke ut EN faktor. Det understrekes at det er kostholdet totalt som er viktig, og ikke hvert råd for seg.

Ang. vegetarianere trodde jeg du skulle holde deg for god til å bringe dem på banen, da vegetarkost åpenbart ikke er det vi er best tilpasset å leve på. Arten vår har eksistert lenge, og mesteparten av året er den eneste energikilden vi kan finne og fordøye nettopp kjøtt, fisk, skjell, osv. Det finnes studier som viser lavere total dødelighet hos vegetarianere, ja, men i alt jeg har sett er denne gruppen sammenlignet med den generelle befolkningen. Hvem tror du det er størt sjanse for at stumper røyken, kutter alkohol, dropper halvfabrikata og ferdigmat, og tar seg en treningsrunde i ny og né? Noen som bevisst gjør store grep i hverdagen sin for å være sunnere, eller den generelle befolkningen..?

Poenget mitt er at enkeltpopulasjoner ikke kan brukes på den måten du gjør.

Igjen, kan du gi et svar på hvorfor kostrådene anbefaler redusert inntak av mettet fett, når mettet fett som isolert faktor (og isoleringen er det Helsedepartementet som gjør, ikke jeg, ved å gi direkte anbefalinger rettet mot "mettet fett" et stort antall ganger i sine skriverier) åpenbart ikke er en viktig, direkte kasualitetsfaktor i sykdom? Kineserne og Kitavaene spiser mindre mettet fett og har mindre HKS. Franskmennene, Inuittene og Masaiene spiser mer og har mindre HKS. Mettet fett kan da, by simple deductive logic, ikke være fellesnevneren. Franskmenn har også tilgang til omtrent samme matvareutvalg som oss og er (antar jeg) forholdsvis nære oss på gen-"treet", så det er vanskelig å tro det er valget av matvare og dermed typen mettet fett som gjør utslaget.

Kostrådene må sees i kontekst. Det anbefales å redusere mettet fett til fordel for flerumettet fett, noe det finnes god støtte i litteraturen for å gjøre. Blomhoff har uttalt at mettet fett i seg selv ikke gir hjertesykdom.

En sak jeg gjerne skulle sett statistikk på var inntak av korn (hvete, rug, bygg) i landene med høy og lav risiko for HKS og annet for å se om det kunne dukket opp en statistisk sammenheng mellom gluten og sykdomsrisiko på befolkningsnivå. Du sier ris er korn, som er et eksempel på det jeg sier om tidvis litt slitsom argumentasjonsmetodikk fra din side. Ja, ris er en kornsort, men det går vel klart frem av sammenhengen at det jeg mente var konsum av hvete, bygg og rug? Ris og hvete er to veldig forskjellige ting. Da jeg sa asiater til forskjell fra oss spiser lite korn mente jeg åpenbart ikke at jeg trodde asiater spiser lite ris. Hvorfor ikke svare på det du vet jeg mente fremfor å komme med et ikke-poeng?

Poenget mitt var igjen dette med å ekstrapolere ut ifra enkeltpopulasjoner. F.eks. unnlater du å nevne hva som skjedde med sykdomsrisikoen når asiatene begynte å spise mer vestlig mat og inntaket av mettet fett økte Selvfølgelig har dette like liten relevans som alt annet, men sammenhengen er der.

Jeg har beklaget og forklart. Jeg beklager igjen, og utdyper at jeg bare blir litt sliten av at du igjen og igjen sier jeg ikke kan isolere mettet fett som kasualitetsfaktor når det er nettopp det Staten gjør ved å anbefale reduksjon av dette.

De gjør jo ikke det, du må se kostrådene samlet, ikke hver for seg. Dette kommer fra Blomhoff som ledet arbeidsgruppen som utarbeidet rådene.

Alternativ-kommentaren kom litt av epigenetikken og slikt dere drar inn et lite øyeblikk føltes som en forferdelig avansert forklaring for et fenomen som ikke finner sted. Det minnet vagt om homeopater som forklarer at remediene deres virker gjennom vannets hukommelse, selv om enke studier viser at remediene ikke har noen effekt. Ikke at jeg sammenligner genetikk og homeopati noe mer enn jeg sammenligner dere med alternativ-suppehuer, herregud, men.. var der den kom fra.

Men nå sitter både jeg og Thomas gjennom våre masteroppgaver på data som indikerer at det er en rimelig stor individuell respons på blant annet mettet fett. Også på omega-3 forsåvidt siden vi har vært inne på dette også. Om det hørtes flåsete ut eller ikke gidder jeg ikke ta stilling til, forklaringen er plausibel så det holder.

[Eivind Eliasson]

Plastbox: Sesongavhengig mattilgang har ikke vært rådende gjennom historien og dermed vår genetiske utvikling, dette gjelder bare mennesker ganske langt nord og sør på kloden. Husk at vårt felles opphav kommer fra Afrika et sted rundt ekvator hvor man har hatt fri tilgang på masse frukt, nøtter, bær og grønnsaker hele året. Om vi er så designet for å spise kjøtt etc, hvorfor må vi da varmebehandle det? Hvorfor er tennene og kjevene våre så svake at vi ikke greier å tygge det rått? Vi danner f.eks ikke vitamin C, noe alle rene kjøttetere greier. Vi tåler ikke å spise kjøtt som har ligget en stund, noe nær sagt alle kjøttetere fint greier uten å bli syke. Spiser vi rå egg greier vi bare utnytte 2\3 av proteinet i egget. Fisk og noen skalldyr kan vi riktignok spise rå og flere evolusjonsforskere peker på at dette trolig var våre første animalske kilder i tillegg til insekter. Vi er altetere, kort og godt, men vi er definitivt ikke så godt tilpasset endel typer plantekost som vi mangler en rekke enzymer for å få utnytta næringa i som f.eks korn. Men det finnes variasjoner, noe mennesker har f.eks mer amylase og fytase og tåler korn bedre enn andre.

Vegard: Gleder meg til å få mer info fra dere om hvem som passer best til å spise hva Tror mye av nøkkelen til god helse ligger der!

[Vegard L]

Vegard: Gleder meg til å få mer info fra dere om hvem som passer best til å spise hva Tror mye av nøkkelen til god helse ligger der!

Må nok vente et par år, da det gjenstår fryktelig mye bakgrunnsarbeid før dette blir aktuelt. Men det er absolutt veldig spennende data, og arbeidet for å samle inn mer data for nye analyser er også iverksatt

[PlastBox]

De offentlige kostrådene trekker ikke ut EN faktor. Det understrekes at det er kostholdet totalt som er viktig, og ikke hvert råd for seg.

Poenget mitt er at enkeltpopulasjoner ikke kan brukes på den måten du gjør.

Kostrådene må sees i kontekst. Det anbefales å redusere mettet fett til fordel for flerumettet fett, noe det finnes god støtte i litteraturen for å gjøre. Blomhoff har uttalt at mettet fett i seg selv ikke gir hjertesykdom.

Da bør de fortsatt omformuleres, for de nevner "mettet fett" konkret svært ofte gjennom rådene, mens alt annet går på mer generelle matvarer. "Spis mer fisk" vs "reduser mettet fett". De anbefaler økt inntak av store matvaregrupper, mens de anbefaler reduksjon av et veldig spesifikt næringemne. Tar man i tillegg med den store "fettfobien" folk takket være både legestanden og tabloidaviser sitter inne med er det ikke vanskelig å forstå at rådene oppleves som en konkret advarsel mot å spise mettet fett fordi det er farlig. Kontekst-touché.

Poenget mitt var igjen dette med å ekstrapolere ut ifra enkeltpopulasjoner. F.eks. unnlater du å nevne hva som skjedde med sykdomsrisikoen når asiatene begynte å spise mer vestlig mat og inntaket av mettet fett økte Selvfølgelig har dette like liten relevans som alt annet, men sammenhengen er der.

Nå er jeg ikke med i det heletatt her. Hele poenget mitt med å nevne asiatiske immigranter i USA var nettopp det å belyse at de etter så lite som en generasjon lider av nøyaktig samme livsstilssykdomer og i like stor grad som resten av USA. (Antar det var dette du mente, ikke økt inntak av mettet fett i Asia generelt. Det vet jeg lite om, annet enn at McDonald's og andre vokser i Asia i takt med hvor pengesterk befolkningen er.)

De gjør jo ikke det, du må se kostrådene samlet, ikke hver for seg. Dette kommer fra Blomhoff som ledet arbeidsgruppen som utarbeidet rådene.

Men nå sitter både jeg og Thomas gjennom våre masteroppgaver på data som indikerer at det er en rimelig stor individuell respons på blant annet mettet fett. Også på omega-3 forsåvidt siden vi har vært inne på dette også. Om det hørtes flåsete ut eller ikke gidder jeg ikke ta stilling til, forklaringen er plausibel så det holder.

Jeg sa ikke det hørtes flåsete ut? Jeg sa alternativ-utsagnet mitt var flåsete.

Jeg bare sliter med å se hvordan noen form for genetikk kan forklare en fordel på HKS-statistikken som er forbeholds franskmenn som antageligvis er svært nært oss både genetisk og i form av hva de har tilgang på i dagligvarebutikken. Gener overholder ikke landegrenser, så selv om gener kan gjøre mettet fett farlig for én og súpert for en annen vil populasjonsstudier fortsatt kunne si noe om effekten på den generelle befolkningen som er gruppen kostrådene er tiltenkt. Det finnes land der inntak av mettet fett er både høyere og lavere enn her hjemme samtidig som sykdomsrisikoen er lavere. Med andre ord kan ikke mettet fett være en direkte årsak. Hele Frankrike kan da ikke bli friskere av mettet fett samtidig som hele Kina blir sykere av det samme..? Det må være en annen årsak, og da synes jeg det er uansvarlig av Helsedirektoratet å gjenntatte ganger konkret nevne mettet fett -noe folk flest ikke engang har et godt forhold til hva er- som noe som bør reduseres.

Hvorfor kan de ikke heller anbefale reduksjon av spesifikke matvaregrupper på grunn av innhold av dårlig mettet fett? De anbefaler jo ikke konkret å spise en- og flerumettede fettsyrer fordi et er sunt, de anbefaler fisk fordi det inneholder en- og flerumettede fettsyrer.

[PlastBox]

Plastbox: Sesongavhengig mattilgang har ikke vært rådende gjennom historien og dermed vår genetiske utvikling, dette gjelder bare mennesker ganske langt nord og sør på kloden. Husk at vårt felles opphav kommer fra Afrika et sted rundt ekvator hvor man har hatt fri tilgang på masse frukt, nøtter, bær og grønnsaker hele året. Om vi er så designet for å spise kjøtt etc, hvorfor må vi da varmebehandle det? Hvorfor er tennene og kjevene våre så svake at vi ikke greier å tygge det rått? Vi danner f.eks ikke vitamin C, noe alle rene kjøttetere greier. Vi tåler ikke å spise kjøtt som har ligget en stund, noe nær sagt alle kjøttetere fint greier uten å bli syke. Spiser vi rå egg greier vi bare utnytte 2\3 av proteinet i egget. Fisk og noen skalldyr kan vi riktignok spise rå og flere evolusjonsforskere peker på at dette trolig var våre første animalske kilder i tillegg til insekter. Vi er altetere, kort og godt, men vi er definitivt ikke så godt tilpasset endel typer plantekost som vi mangler en rekke enzymer for å få utnytta næringa i som f.eks korn. Men det finnes variasjoner, noe mennesker har f.eks mer amylase og fytase og tåler korn bedre enn andre.

Vegard: Gleder meg til å få mer info fra dere om hvem som passer best til å spise hva Tror mye av nøkkelen til god helse ligger der!

Jeg har aldri påstått at mennesker er kjøttetere. Vi er jo åpenbart altetere, med vår manglende evne til å nyttegjøre oss både av rått kjøtt og brorparten av alt plantematerie der ute. Jeg holder fortsatt en knapp på evolusjonsargumentet, for uansett hvor i verden du drar skal du jobbe hardt for å finne nok energi fra planteriket til å overleve. I allefall om du ser bort fra alt av fremavlede gigantbananer og spiselige epler, og tar med i betraktning at vi startet med jordbruk for snaue 10.000 år siden.

Angående hva forskere sier.. er mange som påpeker at for å utvikle vår store, energikrevende hjerne måtte vi ha en stor tilgang på energitett mat gjennom hele året, og for å ha tilgang på denne type mat måtte vi lære oss samarbeid, språk og jakt. Menneskehjerne og energitett mat går hånd-i-hånd i utviklingslæren. Det er klart mulig å overleve på planteføde, flere av våre nærmeste slekninger blant primatene gjør nesten utelukkende dette, men de har ikke utviklet det helt store intellektet heller.