Slankeoperasjoner

[StiligeCecilie]

Det du beskriver, Akate, høres veldig tøft ut. Du sier selv at man må være psykisk robust, og det tror jeg på! Man får ikke like god tid til å justere psyken sammen med vektnedgangen når det går så fort, og personlig tror jeg ikke flertallet av dem som tar operasjoner er like sterk som deg. De fleste har sikkert måtte gå til det steget fordi de er desperate. Her kommer jo endel etikk inn i bildet m.t.p. på private klinikker som vil tjene penger på slike operasjoner også.

Jeg synes selv det har vært tøft bare å gå ned i vekt på "tradisjonell" måte, så jeg kan ikke en gang forestille meg hvordan du har opplevd det.

Jeg synes du har vært flink, og det er fantastisk at du har endret kosthold og livsstil etter operasjonen. Jeg er glad på dine vegne, og håper du får et sunnere og lykkeligere liv som lettere.

Et par ting jeg lurer på, nå som jeg har en å spørre..

Har du hatt noen bivirkninger av operasjonen etterpå? Kan du spise "normalt" (les: alle typer matvarer) i etterkant? Var det noen risikoer ved operasjonen? Hva synes du var det tøffeste med å operere deg?

De eneste kildene jeg har hatt til nå er tv-serier (de tenåringene som er overvektige og får operasjoner) og de artiklene som er nevnt i tråden her.

[BROrilla]

Tror ikke jeg ville risikert dette!

- Satt igjen med en kropp som ikke var min - kultur - Dagbladet.no

Da må det være bedre å bruke tiden og gå ned sakte men sikkert så resten holder følge også

[Afterall]

Det er jo en grunn til at deltakerne i The Biggest Loser veies inn med t-skjorte på de fem siste episodene eller noe hver sesong, så dette med mye overflødig hud rammer jo absolutt ikke bare de som får utført slankeoperasjon.

[StiligeCecilie]

Det er jo en grunn til at deltakerne i The Biggest Loser veies inn med t-skjorte på de fem siste episodene eller noe hver sesong, så dette med mye overflødig hud rammer jo absolutt ikke bare de som får utført slankeoperasjon.

De går jo også rimelig fort ned i vekt.

[Afterall]

De går jo også rimelig fort ned i vekt.

Absolutt, noen fortere enn andre, men de to siste episodene går vel over 'en del lengre tid'.

For noen er det vel tilnærmet mulig å gå ned i vekt i nesten samme tempo som de gjør i programmet, uten slankeoperasjon.

[StiligeCecilie]

Når man er så overvektig som de i The Biggest Loser er i utgangspunktet, så går det rimelig kjapt ja. Men det MÅ jo ikke gå så kjapt. Det er jo ikke nødvendig å sammenligne vektnedgangen sin med et tv-program, der det er om å gjøre å gå ned mest mulig fra uke til uke. Å ha en roligere vektnedgang og ta seg bedre tid på privaten kan jo hjelpe.

[Afterall]

Når man er så overvektig som de i The Biggest Loser er i utgangspunktet, så går det rimelig kjapt ja. Men det MÅ jo ikke gå så kjapt. Det er jo ikke nødvendig å sammenligne vektnedgangen sin med et tv-program, der det er om å gjøre å gå ned mest mulig fra uke til uke. Å ha en roligere vektnedgang og ta seg bedre tid på privaten kan jo hjelpe.

Ja, jøss, jeg er helt enig med deg. En bør jo prioritere omlegging til en livsstil en kan holde på fremfor diett og rask vektnedgang

Påpekte i grunn bare at en kan ende opp med mye overflødig hud selv om en går naturlig ned i vekt.

[Akate]

Det du beskriver, Akate, høres veldig tøft ut. Du sier selv at man må være psykisk robust, og det tror jeg på! Man får ikke like god tid til å justere psyken sammen med vektnedgangen når det går så fort, og personlig tror jeg ikke flertallet av dem som tar operasjoner er like sterk som deg. De fleste har sikkert måtte gå til det steget fordi de er desperate. Her kommer jo endel etikk inn i bildet m.t.p. på private klinikker som vil tjene penger på slike operasjoner også.

Jeg synes selv det har vært tøft bare å gå ned i vekt på "tradisjonell" måte, så jeg kan ikke en gang forestille meg hvordan du har opplevd det.

Jeg synes du har vært flink, og det er fantastisk at du har endret kosthold og livsstil etter operasjonen. Jeg er glad på dine vegne, og håper du får et sunnere og lykkeligere liv som lettere.

Et par ting jeg lurer på, nå som jeg har en å spørre..

Har du hatt noen bivirkninger av operasjonen etterpå? Kan du spise "normalt" (les: alle typer matvarer) i etterkant? Var det noen risikoer ved operasjonen? Hva synes du var det tøffeste med å operere deg?

De eneste kildene jeg har hatt til nå er tv-serier (de tenåringene som er overvektige og får operasjoner) og de artiklene som er nevnt i tråden her.

Yes! Spørsmål liker jeg!

Jeg har ikke hatt noe særlig til bivirkninger, bortsett fra at jeg slurva med vitaminene mine, og hadde lavt d-vitaminnivå en stund (men jeg har ikke vært noe særlig i sol heller, skal jeg innrømme ). Nå er jeg rutinert på kosttilskudd, og da er alt greit.

Jeg kan spise "normalt", men det er noen matvarer jeg kjenner kroppen fungerer bedre på. I tillegg handler mye om mengder. Gastric bypassopererte har noe som kalles "dumping" (de fleste, i hvert fall), som skjer når man spiser for mye, for fort eller for "usunt". Skjer ikke hver gang, men kroppen sier i fra fordi tarmen og magesekken ikke klarer å prosessere maten fort nok. Det vil si at jeg aldri kan klare å spise en stor sjokoladeplate eller en pose med potetgull, for da blir jeg kvalm, synes det er ekkelt å puste, og det kjennes litt ut som kroppen bare gir opp. Det er veldig ubehagelig. Likevel, et par biter sjokolade eller en neve potetgull er ikke noe problem. Noen kan "spise seg igjennom" en slik dumping (og den avtar litt med årene også - det er alltid verst rett etter operasjonen), men her handler det igjen om valg man tar. Og jeg har aldri sett på dette som noe negativt - det er en hjelp ift. hvordan kostholdet mitt skal være. Det fører også til at jeg sjeldent kjenner at "OI, NÅ SKAL JEG SPISE ALT GODTERIET PÅ BUTIKKEN! NAM! KOSEMEG!".

Når det gjelder "normalt" kosthold, så reagerer magen bedre på visse ting. For eksempel er bakst laget med hvetemel, loff og lys pasta ting som magen min krangler litt på, så jeg unngår det, og velger heller fullkornsalternativ. Likevel er det ikke sånn at jeg må unngå for en hver pris, det har hendt at jeg har spist "vanlig" pasta, for eksempel, og det har gått helt fint. Der handler det om å lytte til kroppen.

En operasjon vil alltid ha en viss risiko, men siden en gastic bypass utføres med kikkhullsoperasjon, er risikoen liten i forhold til veldig mange andre operasjoner. Fra Risiko og Komplikasjoner | Slankeoperasjon:

"Ettersom operasjonene utføres med kikkhullkirurgi, reduseres risikoen ytterligere. De første dagene etter en vektoperasjon finnes en risiko for blødning, infeksjon og lekkasje. To døgn etter operasjonen pleies man på sykehus der sykepleiere følger pasientenes tilstand, tar kontroller og daglige blodprøver. Risikoen for komplikasjoner er størst dagene etter operasjon da man befinner seg på sykehus og deretter synker risikoen betydelig"

Det tøffeste for meg ved å ta operasjonen i forkant, var tanken på "vil jeg virkelig dette? Har jeg prøvd alt? Er jeg en pyse nå?". For så å legge den fra meg. Jeg gjennomførte, og har ikke villet gå tilbake i det hele tatt etter inngrepet, selv om jeg reagerte relativt sterkt på narkosen, og tilbrakte den første uka med å være kjempekvalm. Etter det har jeg gledet meg over forandringen i kroppen, og å plutselig se at kroppen jeg ser i speilet begynner å bli mer lik den kroppen jeg har tenkt jeg har i hodet mitt (kall det hva du vil, men jeg har aldri tenkt på meg selv som overvektig, og har av og til blitt overrasket hvis jeg har sett bilder av meg selv ).

Det er mye som skjer i en vektnedgang, og man må passe på å henge med i svingene. Man blir tett fulgt opp, og det er knallviktig (synes jeg) at man har et støtteapparat i ryggen på privaten også, som man kan prate med, som har forståelse og som respekterer deg. Det er nettopp derfor jeg har vært såpass åpen i etterkant. Kunnskap er makt, osv

Den tanken jeg vet mange (særlig unge jenter som meg) sliter med i etterkant, er når de begynner å få mer oppmerksomhet fra det motsatte kjønn. Tanken på "ville du likt meg hvis jeg fortsatt var tjukk", er nok veldig vanlig. Jeg hadde denne en gang, før jeg bestemte meg for at det var helt uhensiktsmessig å tenke sånn. Problemstillingen er på det beste hypotetisk, og man kan ikke nekte for at ja, en slank kropp er mer tiltrekkende enn en overvektig en. Likevel har jo ikke personligheten min forandret seg, og den har også mye å si.

Sånn! Det var et langt svar, men spør gjerne videre hvis det er noe annet dere lurer på! Jeg skal ikke påstå at jeg er allvitende når det gjelder vektoperasjoner, men jeg kan kanskje bidra med et annet perspektiv enn det media ofte portretterer. De er jo tross alt media, og der trenger man ofte en "hook" eller en vri som gjør saken interessant å lese. Tror det er mange flere suksesshistorier enn historier hvor det kun er negative konsekvenser etter en operasjon

[StiligeCecilie]

Det trenger ikke nødvendigvis være negative konsekvenser av å operere seg. Men for min del blir det en mentalitet som sprer seg blant folket. Hvorfor bruke mye tid og energi på å legge om til en sunnere livsstil hvis man bare kan ta en operasjon? Jeg tenker iallefall fremover og hvilke konsekvenser det kan ha for holdningene våre når det blir "enklere" å gjøre ting som egentlig ikke er så fort gjort i utgangspunktet. Det gjelder jo sånn sett mange andre ting i hverdagen. Kan jo prøve meg på en metafor med røyking. Hvis det fantes en pille som gjorde at en ikke orket tanken på røyk kun èn time etter man tok den, men den hadde mange ekle bivirkninger - kontra å ta den tøffe veien og venne seg av røyk over (lang) tid, men uten bivirkninger. Ikke bare klarer man å slutte å røyke uten bivirkninger, men man har mestringsfølelsen og psyken med seg på laget.

Men igjen, det er jo disse tilfellene der superpillen (eller operasjon) er siste utvei, der ting må skje raskt fordi pasienten står i fare for å bli alvorlig syk eller dø. Det er lett for meg å si som "bare" hadde 20kg ekstra på kroppen, men jeg skal si at jeg vurderte operasjon også. Heldigvis fant jeg rette kunnskapen på forumet her, som gjorde at jeg kom meg på rett vei og kom meg ned i vekt og holder nå på å bli sterkere og mer fit. Jeg kan se tilbake nå og tenke "herlighet, så mange dumme ting jeg trodde og gjorde". Da blir man oppgitt når media skriver saker om trening og kosthold som er basert på gamle, tullete myter, og samtidig kommer det artikler om slankeoperasjoner og hvor vanlig det egentlig er. Da er det veldig synd for dem som tar dette for god fisk og som sliter med vekten og tenker at det eneste sjansen de har er operasjon (da er denne relevant: - Det er bortimot umulig å slanke seg på ren vilje | Fitnessbloggen Forum). Det blir en veldig utnyttelse av folk som gjerne er desperate og i en veldig sårbar posisjon, mener jeg. Mange av disse personene hadde absolutt trengt en selvtillitboost, som gjerne henger sammen med denne mestringsfølelsen av å gjøre noe på egenhånd.

Dette blir min mening om saken. Men det bunner kanskje litt i hvordan media fremstiller saken, og hvordan media og klinikker utnytter denne vinklingen. Jeg er muligens kynisk, men jeg er så skeptisk til alt som blir fremstilt i media, både fra kilden og mediet i seg selv.

[Akate]

Vi er egentlig helt enige om dette, kjenner jeg! Det er hvordan både trening, vektnedgang og operasjon fremstilles i media og ellers, som plager meg, og hvordan det påvirker. Synet på at vektnedgang kan skje ved "quick-fix", utallige artikler om hvordan man kan spise hva man vil og ikke trene og fortsatt gå ned, og tullete dietter som skal fungere bedre enn andre. Kunnskapen blir borte i et hav av feilinformasjon, og det er lett å tro på sånt som presenteres i media, dette inkludert vektoperasjoner.

Det er flere av mine bekjente som har spurt meg om vektoperasjon og vurdert det selv, og det er til dags dato kun en jeg ikke har forsøkt å prate vekk fra det, nettopp fordi jeg merker at vedkommende tenker at det er en "lett utvei". "Se hvor bra det har gått for deg, det vil jeg også gjøre!" blir jeg sur av å høre. Nettopp fordi det ikke alltid har gått lett og smertefritt, og fordi en sånn uttalelse viser for meg at vedkommende kanskje har godt av å gå alle andre veier enn det de ser på som enkelt og greit.

Mestringsfølelsen er et viktig aspekt i vektnedgang, og uten den vil man nok føle skuffelse. I tillegg er det jo mange som tenker "hvis jeg bare blir tynn, da...!", og den er det også viktig å legge vekk. Jeg er overbevist om at man ikke har en viss "kjerne" i seg selv, noe man kan basere selv-verdi på bortsett fra kropp, kommer en hver vektnedgang til å bli vanskelig. Ofte kommer hverdagen krasjende ned, og man sitter der og er tynnere, men forventningen om at alt kommer til å bli så annerledes er ikke innfridd. Jeg tror det er da mange går opp igjen (vektoperert eller ei), og mange vektopererte også kjenner på frustrasjonen over inngrepet de har gjort.

For meg er vektnedgang så tett bunnet i det psykiske. Noen finner måter å takle de tankene og problemene som oppstår, andre gjør ikke det. Det er også vanskelig å hente ut motivasjon hele tiden, hvis man ikke finner en viss glede i det man holder på med. Her må man se an individet, tenker jeg. Og hvis man tenker på å operere seg, synes jeg det er bra at det er lang ventetid! Heller det, enn å betale for noe man ikke har hatt nok tid til å tenke over, og som kan slå ut feil i ettertid.

[Velvet]

Denne er i denne sammenheng verdt å lese:

http://www.side2.no/helse/article3548894.ece

Jeg bet meg spesielt merke til dette:

"Mange ser på slankeoperasjon som et enkel løsning, men det er virkelig ikke det. Ja, det gir deg mulighet til å gå ned i vekt og det kan være en fysisk løsning på å gå ned i vekt. Men jeg har jo fortsatt lyst å spise både godteri og drikke brus. Forskjellen nå er at det bare ikke fysisk mulig. Så dermed må man også få hjelp til å endre kostholdet og ikke minst fokusere like mye på den psykiske delen, påpeker hun.

Det eneste jeg vil be alle dere som vurderer operasjon om er å tenke dere GODT om. Er dere villig til å gå resten av livet hvor dere må gi opp flere matvarer? Er dere villig til å reopereres på grunn av komplikasjoner? Er dere villig til å aldri kunne drikke til måltider igjen eller kunne styrte ett glass med vann?"

[Gamla]

Ida Kristine (21) tok slankeoperasjon | ba.no

- Hun har prøvd alt av trening, dietter og medisiner. Hun får godkjent operasjon, betinget at hun går ned 7 kilo på forhånd. Hun klarer nå å gå ned 9 kilo. Hvorfor kunne hun ikke fortsette i denne banen?

- Er det bra med slike saker i media? Kan det få folk til å gi opp tanken på å jobbe med kosthold og trening og bare ta operasjon?

- Hun sier hun ikke har vært så flink med kosthold og trening etter operasjonen til tross for at hun burde det. Hva hjelper egentlig en operasjon hvis man ikke legger om kostholdet eller aktiviteten sin uansett?

Hadde vært fint å få i gang en debatt rundt dette, jeg er nysgjerrig på hva folk tenker om saken.

-Samme tanken har slått meg mange ganger, men jeg vil anta at det går for seint i de tilfellene rask vektnedgang er livsviktig!

-Er det bra? Nei, sier jeg.. Stadig flere har lyst på operasjon, de leser om det og tenker det er en enkel og grei løsning, "endelig!"

-Nei du kan så si.. Du vil ikke klare det, med eller uten kirurgi, om du ikke er villig til å ta deg selv i nakkeskinnet.

Jeg kjenner ei som vil opereres, men jeg ser at det er en stor motvilje(ja ok, kanskje ikke en motvilje, men ingen reell vilje) mot å endre kostholdet. Hun følges opp ved Obesitaspoliklinikken, men er nok litt blenda av drømmen om operasjon, for hun har ikke helt innsett at hun må leve på en helt annen måte etter operasjonen, ikke bare sulte seg ned noen kilo før operasjonen.

Jeg blir alvorlig skremmt av tendensen til å dra til utlandet for disse operasjonene! Hvorfor gjør de det? Fordi de slipper lang kø. Det skal ta en viss tid før en operasjon skjer, fordi de må kartlegges osv, og da også gå ned litt i vekt somregel, noe som selvsagt vil vise om de er i stand til å opprettholde en bedre livsstil etter operasjon. Dette slipper de jo ved å gjøre det i utlandet..

De tenker jo heller ikke på komplikasjoner av operasjonen..

[Ztaeyn]

Jeg har selv en bekjent fra hjemplassen som tok operasjon da det var kritisk overvekt. Nå mange år etter såg jeg at han har est bra ut. Visste ikke om jeg skulle si det til han eller ei :-(

Han lærte nok aldri det å spise riktig, og nå har han jo den flotteste dama som kan spise alt og forblir lita, det hjelper nok ikke han.

Er det feil å spørre om han har innsett økning i vekt og om han vil ha hjelp til kosthold? Tror ikke han klarer å bry seg

[Afterall]

Jeg har selv en bekjent fra hjemplassen som tok operasjon da det var kritisk overvekt. Nå mange år etter såg jeg at han har est bra ut. Visste ikke om jeg skulle si det til han eller ei :-(

Han lærte nok aldri det å spise riktig, og nå har han jo den flotteste dama som kan spise alt og forblir lita, det hjelper nok ikke han.

Er det feil å spørre om han har innsett økning i vekt og om han vil ha hjelp til kosthold? Tror ikke han klarer å bry seg

De fleste som er overvektige vet godt at de er det, så personlig synes jeg det er helt unødvendig å påpeke til noen som helst.

[Velvet]

"– Jeg var på bena igjen nesten med én gang etterpå, men hadde luft i skuldrene! Av alle steder, ler hun."

ok

Det er ikke helt umulig. De fyller nemlig kroppen med luft under operasjonen, og de vil gjerne ha pasientene opp å gå i trapper etc tidligst mulig etter operasjonen for å få ut lufta.

[Gamla]

I en periode gikk det en serie(på TLC?) om to kirurger som utførte fedmeoperasjoner, og det jeg virkelig likte med den serien der, var at det var obligatorisk å måtte ha samtale med psykolog på forhånd, for å finne ut om de var egna rent mentalt.

Når det er sagt - jeg kjenner folk som jeg i lang tid har prøvd å få til å endre livsstil, men det er alltid et eller annet. Enten sliter de med masse muskelknuter, sliter med anstrengelsesastma, sliter med beinhinnebetennelse eller andre fotproblemer - og derfor kan de ikke trene. Det er vanskelig å spise sunt og sette seg inn i hva et sunt kosthold er - men man trenger ikke å ha mastergrad i kosthold for å skjønne at øl, cola, dritt hver dag ikke er bra for kroppen.

Det finnes alltid et alternativ! Funker ikke foten? Svøm. Astma? Tilpass intensistet og varighet? Muskelknuter? Fysioterapi, mer enn gjerne i form av vanngymnastikk.

Etter at jeg holdt på å bikke over i et mindre heldig forhold til mat, på "minussiden" for snart to år siden, ble jeg henvist til obesitaspoliklinikken på St Olav. Jeg har for lav BI til operasjon, og er for aktiv for oppholdet på Røros, MEN jeg kunne få oppfølgning fra kyndig helsepersonell!

Jeg har vært på forkurset, jeg har vært på første konsultasjon. Jeg har fått med meg det man må vite før en operasjon, og hørt historien til en som var operert, med tilbakefall og alt.

Jeg tenke ofte før at jeg ikke ville operere meg fordi det går for fort, jeg tror ikke hodet mitt hadde hengt med i svingene, så faren for psykiske problemer/ettervirkninger ville bli større. Jeg føler det blir lettere for min del å la det gå gradvis, så kropp og sinn henger med i svingene, begge to.

Kanskje private operasjoner burde skjedd etter henvisning fra det offentlige, etter vurdering, for å slippe/frigjøre plasser i kø?

Som f.eks når jeg skulle operere en fot, og ble henvist videre fra ortoped på sykehuset:p

Håper kun private klinikker vil tilby dette i fremtiden! Jeg ser for meg i alle fall 2-3 områder jeg heller vil se skattepengene mine bli brukt kontra fedmeoprasjoner for folk som ikke klarer å styre seg.

Au.. Hva med den regninga staten må ta når det går galt?

En morsom ting er jo også slankepiller på resept! Xenical f.eks. Den hindrer at fett blir tatt opp i tarmen, og om du spiser noe som glinser i fett, så får du kjenne det:p Magesmerter og "oljeutslipp"(ofte ikke så lett kontrollerbare) En mager trøst er at noen lærer litt av det, og kutter ned på fettet:p

De som har betalt for operasjonen av egen lomme, kan gjøre hva de vil for min del.

Uenig der, for det har skjedd litt for ofte at det ikke går bra, og da er det jo det norske helsevesenet som må ta regninga for å rydde opp..

. Veldig mange ønsker også å holde et slikt inngrep hemmelig, nettopp fordi man ofte møtes med fordommer og fordømmelse.

Det mener jeg er dårlig gjort, for å si det på en jææævlig fin måte.

[Kalii]

Dette har jeg mange meninger om selv, og jeg er enig med de fleste talere her - dette er et livsomveltende alternativ som blir tatt altfor lett på av altfor mange. At noen tør å gjøre dette i utlandet skjønner jeg bare ikke..

Har sev en venninne som har gjort dette, hun "hadde prøvd alt" (NOT!) og gav etter. Betalte selv på Aleris. Jeg antok i mitt stille sinn allerede da at dette kom til å gå på dunken (nei, hun er ikke en så nær venninne, nei), og det har det nå gjort. Et par år etter er hun på vei opp i vekt igjen.. Hun er riktignok tidvis flink til å trene, men "kos" er fremdeles synonymt med mat og alkohol, og hun har fullstendig ignorert/ikke forstått hvor mye kalorier det er i alkohol, og hun drikker MYE. Det er leit å se på.. Samtidig misunner/beundrer hun meg, som har gått ned 45kg på egenhånd/vha GR, og skjønner liksom ikke hvordan jeg har gjort det, selv etter å ha lånt flere av kursbøkene mine.

Hva gjør man i slike situasjoner? Jeg etterlyser ingen mirakelpille, men jeg ønsker meg en mirakelkommentar som skal få disse menneskene til å forstå!

...og forresten - ikke si ÆSJ til overskuddshud da (henviser til artikkelen om fotografen som fikk så mye til overs), det kan man nemlig få av å gå langsomt ned i vekt og! Jeg gikk aldri ned mer enn 4kg på en måned, men endte likevel med så mye overskudd at jeg i ettertid har fått dekket en bukplastikk. Man er aldri garantert noe som helst uansett hvor langsomt man går ned, spesielt ikke dersom man ikke er helt purung lenger.

[Gamla]

Manglende elastikk i huden er et reelt problem for mange. Elastisiteten kan minske pga livsstil/kosthold osv, genetikk og alder.

[Angel84]

For en person som sliter med Sykdom/ smerter pga overvekt, og har prøvd alt av slanke metoder. til og med prøvd å trene , spise sunt. men ikke lykkes er Faktisk slankeoperasjon, den siste og beste utvei for å få et lettere og bedre liv.

Jeg selv er 93 kilo og 158 lang, og sliter med kraftige korsrygg smerter pga vekta. jeg har prøvd å spist sunt og trent, + forskjellige slanke kurer, greit jeg gikk ned i vekt , men la på meg det dobbelte.

Skal faktisk søke om å få slankeoperasjon. Greit man går hurtig ned i vekt, og får dumping av å spise for mye. Men man får jo bedre selvbilde + komme inn i Normal str når det gjelder klær =) Kjenner mange som har tatt denne operasjonen, og de bare stråler av god selvbilde, mange av de er faktisk blitt Friske av de sykdommene de har. Jeg legger med en fil til dere. Faktisk helsedirektoratet mener også slankeoperasjon er den beste løsningen for en som er overvektig. http://www.helsedirektoratet.no/folkehelse/fysisk-aktivitet/aktivitetshandboken/terapikapitler/Documents/kapittel-35-overvekt-og-fedme.pdf.

[Afterall]

Jeg selv er 93 kilo og 158 lang, og sliter med kraftige korsrygg smerter pga vekta. jeg har prøvd å spist sunt og trent, + forskjellige slanke kurer, greit jeg gikk ned i vekt , men la på meg det dobbelte.

Jeg tror det de fleste ikke vil skjønne er at kortvarige dietter gir kortvarig effekt.

Jeg kunne sikkert klart å leve på grapefrukt, kaffe og pulver i et par uker, og gått ned et par kg, men på et tidspunkt måtte jeg jo returnert til et noenlunde normalt kosthold igjen.

Alle vil vel ha en quick fix.

Det må til syvende og sist en livsstilsforandring til, som baserer seg på at kaloriinntak ikke er høyere enn kroppens kaloriforbruk. Forskning har vel også kommet frem til at mennesker som har gått ned i vekt må ligge på et noe lavere kaloriinntak enn en person av tilsvarende vekt som ikke har gått ned, for å vedlikeholde. (Peker i første omgang til HBO's Weight of the Nation, her).

Kroppen kan ikke på magisk vis produsere energi av seg selv.

Ellers kan jeg absolutt være enig i at slankeoperasjon er et gyldig hjelpemiddel til de som pga. sykdom har problemer med å være i tilstrekkelig fysisk aktivitet.

(Redigert 12:44)