Noen som har råd mot "nervøs mage" (altså, når magen blir i ulage pga nerver)

[Hefor]

Jeg sliter VELDIG med dette. Bare ved og TENKE på løp/eksamener eller noe annet jeg gruer meg til, så må jeg løpe på do.

Nå skal jeg delta på halvmarathon til høsten, og de siste to-tre treningsøktene mine (rolig joggeturer) har jeg sittet på do i et par timer før. Må liksom bare bestemme meg for at NÅ går jeg ut og begynner og jogge, så har det (heldigvis) gått bra....Til og med BLÆRA (!!!!) reagerer med og bli overaktiv. Noe som fører til litt anstrengt jogging i starten, og til og med ført til en tur "Inn i skogen" tidligere....Men dette er ikke mitt største problem, det er "det andre":...

Jeg har fått tips om idoform (slike forebyggende) tabletter, og ta disse i et par uker, eller en ukes tid før løp, men jeg føler ikke det virker særlig. (testet det i vår)Da jeg til vanlig er veldig treg/hard i magen, er det IKKE aktuelt og ta apotekvarer som STOPPER hele prossesen. De ganger jeg har brukt dette på feriere og i andre sammenhenger har jeg blitt skikkelig dårlig, og endt opp med (unnskyld detaljer her) og måtte bruke klyster...

Jeg VET jeg ikke er alene om og reagere slik, og jeg lurer på om noen har noen gode råd som har funket for dere? I og med at jeg allerede nå på TRENING er nervøs, så har jeg mulighet til og teste forskjellig før jeg VIRKELIG skal i ilden. Altså, idoform vet jeg har hjulpet en del, men det funket ikke spesielt bra på meg. Tar derfor imot andre tips. Hva gjør dere for og ikke være redd både for løpet/konkurransen OG for og drite seg ut (bokstavelig talt)???

[Hefor]

Jeg føler ikke at problemet er at "det er lenge til jeg får mulighet igjen"....Da jeg normalt sett har bare en "stor-do-tur" om dagen, dette på morgenen. Så jeg har aldri tenkt slik at " jeg må få gjort meg ferdig" før jeg skal starte..... Og det er ofte slik at jeg ikke er "nervøs i hodet", og tror alt er bare fryd og gammen, før jeg plutselig må løpe på do...Og det skjer igjen og igjen....Til jeg tror jeg er "tom",- også er det og komme seg ut, før det setter igang igjen..Mer eller mindre... Og er jeg først i gang, så går det greit. Men det må jo bli ekstra vesketap, og jeg føler meg litt ekstra tappet også. Også drikker ejg litt ekstra for og fylle på, og da er det og bli tissetrengt som skjer, og som er veldig plagsomt... Kjenner jeg har litt problem med og forkalre med her nå...Blir litt for privat og "snakke" med ukjente om mine do-vaner. Selv om jeg er anonym på et nettforum...

Men skal selvsagt ta til etteretning at alt er psyksik, og jobbe med hodet..Det ER jo der det ligger, vet jo det, men det er de "fysiske manifestasjonene" jeg ikke greier og styre....For igjen, jeg føler meg ikke nervøs på noen som helst måte....Har aldri gjort det før jeg plutselig kjenner magen reagerer...De første gangene det skjedde, så trodde jeg ærlig talt jeg hadde blitt dårlig, altså smittet med diare/omgangssyke eller noe...

[Kristin Charm]

Har hørt om mange som har det samme problemet som deg, og det er bare bra at du spør, så ikke tenk på at det er rart. Flere jeg kjenner sliter med at når de først er ute og løper er det som om de mister kontrollen over enkelte kroppsfunksjoner, og de får behov for å gjøre både det ene og det andre ute i skogen, og må som deg ta en kjapp tur opp i buskene. Det er som om man blir så fokusert på løpingen at kroppen "glemmer" å jobbe med andre essensielle deler av kroppen. Hva som utgjør dette vet jeg ikke, men det er er veldig vanlig hos løpere fra mosjonistklassen til de som virkelig konkurrerer.

Samtidig kjenner jeg mange som sliter med urolig mage (kropp generelt egentlig) før flyreiser, eksamener og slike ting, uten at det nødvendigvis trenger å være nervøse mentalt sett, men det blir som om kroppen fysisk blir nervøs.

Det eneste jeg kan anbefale er som Martin å jobbe mest mulig med psyken. Utfordre deg selv. Kom deg ut og løp selv om du kanskje ikke føler deg helt klar også tar du det som du kommer. Prøv alltid å ha innstillingen om at skjer det, så skjer det, og tenk at du har muligheten til å gå på do om det skulle komme til det. Selvfølgelig er det noe dritt å måtte gå i skogen, men bare ha med deg det utstyret du måtte trenge og "vær parat". Følelsen av en hvis trygghet kan hjelpe.

Arbeid med å slutte å tenke på det som et stort problem, og jobb med det, ikke mot det. Lett å si, men da vil kanskje nervøsiteten rundt det hele sakte men sikkert forsvinne, og selve problemet vil kunne reduseres.

[Norsubsea]

Off, kjenner veldig godt til problemet, desverre.

Jobber til daglig som arbeidsdykker og har i den forbindelse aldri hatt problemer med å "holde meg" i både 3 og 4 timer mens jeg jobber og dekomprimerer under vann.

Når jeg derimot skulle ut for å løpe en tur har jeg ved flere anledninger både måtte avbryte, returnere eller på annen måte oppsøke nærmeste "toalett". Har "forsket" litt frem og tilbake for min egen del på dette. Jeg har endt opp med at jeg, for å slippe brudd eller stopp i treningen, har måtte slutte med eller iallefall begrense kaffe inntaket i tiden opp mot løping (har nesten sluttet å drikke kaffe faktisk), har kuttet ut alt "treningsfremmende" (ala FRES, red bull, red force, etc) og annet som skal inntas like før trening. Prøvde å få i meg ett måltid mat før jeg skulle ut å løpe (ikke alt som er like bra å spise heller, har hatt noen runder med oppgulp etter å ha spist for eksempel pølser). Det som var viktigst for meg med dette måltidet var at jeg er ferdig med det ca 1,5 - 1 time før jeg skulle ut slik at magen fikk tid til å "reagere" på det. I tillegg prøvde jeg å "time" dagens toalettbesøk til tiden mellom måltidet og når jeg skulle ut å løpe.

I begynnelsen ble dette mye styr og omstendelighet for å kunne ut å løpe, men med erfaringer i bagasjen kan jeg idag når som helst finne frem skoene og ta meg en løpetur. Hvorfor? Jo fordi at jeg etter å ha "gitt" meg selv kontroll har jeg overvunnet denne psykiske sperren. For uansett hvor fysisk problemet virket tidligere er jeg idag overbevist om at det hele var psykologisk basert (nervøsitet for å prestere, stress før, etter og mens du løper).

For hver løpetur jeg hadde der jeg fikk "timet og tilrettelagt" turen og alt gikk bra økte selvtilliten rundt det å skulle ut å løpe. Dette gjør at jeg idag kan finne frem skoene når som helst å ta meg en løpetur.

[Hefor]

Takk Norsubsea Gode råd der. Skal jobbe med og lage meg rutiner på løpedager. Virket utrolig lurt. Det jeg må starte med er og få gjennomført joggeturer de dager, på det tidspunkt jeg i utgangspunktet planlegger. To barn, mann med skiftjobb og mye overtid, så skjer det gang på gang at turene blir avlyst, og jeg plutselig må knyte på meg skoa når jeg minst venter det for jeg "får en time eller to til rådighet":... Og det er når skoa er på jeg som regel "Bare må tisse først";- også bryter det løst....

Men jeg har forståelsesfull mann, så for en periode/noen uker må vi prøve og få til dette. Har jo som sagt prøvd en del andre remedier, som ikke funket, så dette var verdt et forsøk..Null overtid på mannen, eller uplanlagte tilstelninger på oss andre i de neste 5uker!

[02-snapper]

Mentalt kan det hjelpe å redusere kaffe-og coladrikking. Rett og slett fordi koffeinet øker urofølelsen hos mange. Kaffe setter også ekstra fart på fordøyelsessystemet, for mange hvertfall

Ellers er epler gode for å "binde" magen.Så kok evt. havregrøt sammen med litt raspet eple på toppen? =)

Hvordan magen reagerer på forskjellig mat er veldig individuelt. For meg funker det veldig bra med yoghurt og masse musli - mens andre har fordel av å holde seg unna melkeprodukter ved magetrøbbel. Så der må du se hva som passer deg. Mye er nok mentalt også, så ikke undervurder verdien av å jobbe med det mentale =) Lykke til

[Jon Pall]

"stress down"

[Hefor]

Jon Pall:Kan ikke si jeg er stresset heller. Og jeg elsker og jogge, og gleder meg til hver mulighet jeg får, men BOM (bokstavelig talt) så sier magen meg noe annet..... Aldri skjedd før treningsturere før, men nå har jeg begynt med DET også..... Men har jo fått noen tips nå, så jeg skal se hvordan det går fremover....Men stress ned, skal huske det også

[Fiol]

Åh! Kjenner følelsen! For meg hjelper det å ta en kjapp dotur og så komme meg ut Når jeg er ute og varmer opp (rolig og lenge) går alt fint. Men ja, det er forferdelig! Jobber masse med hodet.. men det er jo vanskelig.. Blir av og til litt sånn ironisk tenking "joda, dette går fint!", men når jeg vet at det går fint når jeg er i gang, hjelper det.. .så det ligger vel noe i det med å bygge på de positive erfaringene?

[Rodolfo]

Anbefaler bøkene til Paul McKenna- dvd`r også. Det er ikke noe poeng å jobbe med det psykiske, om du ikke vet HVORDAN du bør jobbe med det.

[Schwarzenegger]

Du er ik aleine

[OlaBil]

Grusomt irriterende, flaut og kleint å ha dette problemet. Sliter med det samme selv, ikke bare når det gjelder trening. Kan være noe helt annet som en fisketur, eller andre ting som holder meg borte fra toaletter osv. En lang busstur, feks.

Kan jo forsøke å kutte bort kaffe 100%, det er jo lakserende -- eller hva det heter. Brus drikker jeg ikke. Maten min er mager og sunn. Ingen allergier.

*Følger denne tråden*

[GrommiZ]

Kan jo være greit å reise til lege å få gjennomført noen tarmundersøkelser, kan jo være at du har problemer med selve tarmsystemet eller er allergisk mot noe..

[kaa9]

Minner meg om hvordan jeg hadde det før. Hver eneste dag før jeg skulle på jobb. Slitsomt. Fant ut at jeg var allergisk mot xylitol og 95 % av plagene forsvant etter at jeg kuttet tyggegummi og sukkerfrie pastiller.

[Forsvarsdama5.0]

Ser det er gammel tråd, men folk har vel samme problemene fortsatt.. Eller flere løsninger?

Jeg har da do-problemet kun når jeg løper/jogger, og det er sjeldent i starten av økta, heller litt utpå.

Jeg drikker ikke kaffe, og lite te. Brus drikker jeg kun i helgene, men det er ikke så mye..

Men hele dagen etter økta (hvis jeg løper på morgenen) er magen min i ulage. Løs-hard, beklager ordbruken, klarer ikke forklare det bedre. Bortsett fra at jeg rett etter jeg kommer hjem blir helt tømt da.

Hva er det som skjer da egentlig? Blir forbrenninga mi helt "ødelagt" av en liten joggetur? (idag var det snakk om 45 min - rolig i skogen). Iog med at magen ikke fungerer i det hele tatt omtrent et døgn etterpå. Det gjelder ikke styrketrening, og ikke så mye sykkel/spinning, selvom magen blir litt rar etter en spinningtime (sånn nesten-forstoppelse).

Skal kanskje også nevnes at jeg løp endel før, men har hatt så mye som 3 joggeturer etter snøen smelta i år.. Mest pga tiltaksløshet, trygghet på senteret (løpt opptil 30 min på mølla), og do-problemet.

Og igjen: beklager at jeg stjeler tråden, og føler jeg er litt rett på sak, men den som synes det er for ille får droppe å lese det ;P