Tråden om spiseforstyrrelser

[nena]

Hei! Merker forkuset på sunnhet og trening begynner å gli over i usunne vaner og overfokus på matinntak! Er 173 høy og har gått ned fra 64 til 56 kg siste halvet året, uten å egentlig slanke meg. Er ikke farlig lavt ennå, men trenger absolutt å komme meg inn på riktig vei igjen. Jeg trenger hjelp til å få et normalt syn på mat og trening igjen. Sikkert mange her som har vært gjennom noe lignende. Håper på tips og råd som kan hjelpe meg!

[IdaEriksen]

Jeg dro og hadde en personlig samtale på IKS (Interesseorganisasjonen for kvinner med spiseforstyrrelser), og det hjalp på å sette ting i perspektiv, alle som jobber der har selv hatt en spiseforstyrrelse. Det kan også hjelpe å dra til en psykolog. Snakk med de rundt deg og gjør de oppmerksomme på at du sliter, da kan de være med på å støtte deg. Det krever en del jobb og dedikasjon for å komme seg ut av tankesettet, men det er absolutt mulig! Hold deg unna vekta en god periode, det hjalp i alle fall meg veldig, og prøv å gradvis spise mer, fokuser i første omgang på å spise mer av matvarer du allerede er komfortabel med! Man trenger ikke være farlig tynn for at det skal gå ut over livskvaliteten, men du er allerede ganske smal, og det er kjempebra at du tar tak i det nå!

[OhMickey]

Legger igjen ett lite spor her. Har selv ett litt annstrengt forhold til mat, og har hatt det i flere år. Er pr definisjon undervektig, og har vært det hele livet. Bygger nå muskler

Har problemer med å forstå hva normale mengder mat er, så logger alt jeg spiser for å se til at jeg får i meg tilnærmet nok. Vurderer nå å kjøpe gainer til de dagene jeg ikke kommer over 1400kcal.

Har lært meg å bruke mer olje og smør i maten, samt ikke lengre være redd for majones, rømme, litt fetere meieriprodukter, noe som hjelper meg for å nå kalorimålet mitt hver dag. Trøkker nedpå med proteinshaker også siden jeg ikke spiser mye kjøtt.

Har aldri vært hos noe psykolog da. Kommer nok ikke å dra dit heller. Men føler loggingen av maten hjelper meg veldig, selvom jeg er litt manisk med det. For nå kan jeg se ved slutten av dagen at "oi, mangler ennå 700 kalorier for å kommer over 2000 totalt, burde spise en ekstra stor kveldsmat, eller ett ekstra måltid før jeg legger meg".

Heldigvis øker trening apetitten !

[nena]

Takk for svar! Tror det er viktig å snakke med andre for å sette ting i perspektiv. Bor på hybel og spiser ofte alene og da ender man fort i en liten boble hvor det som egentlig er normalt blir helt utenkelig. Men nå bor jeg hjemme i ferien og håper det hjelper meg. Har vurdert å begynne å logge maten for å få overikt over at jeg får i meg nok, men er redd for at det bare vil gjøre problemet verre... For tiden er jeg uten vekt og tror det er bare bra, så slipper jeg og bry meg over noen hundre gram opp eller ned.

[IdaEriksen]

Takk for svar! Tror det er viktig å snakke med andre for å sette ting i perspektiv. Bor på hybel og spiser ofte alene og da ender man fort i en liten boble hvor det som egentlig er normalt blir helt utenkelig. Men nå bor jeg hjemme i ferien og håper det hjelper meg. Har vurdert å begynne å logge maten for å få overikt over at jeg får i meg nok, men er redd for at det bare vil gjøre problemet verre... For tiden er jeg uten vekt og tror det er bare bra, så slipper jeg og bry meg over noen hundre gram opp eller ned.

Samme her, når man bor alene og spiser de fleste måltider alene kan man fort havne inni en liten boble! Prøv å spise så mange måltider som mulig med familien din, prat med dem og kos deg med maten samtidig som alt fokus ikke blir på hver eneste munnfull Det med logging er jo vanskelig, på én måte blir det jo enda mer fokus på matinntaket og næringsstoffer osv., og det kan jo slå ut negativt, men det kan også gi deg en liten vekker

[nena]

Ja, i sommer blir det nok flest måltider sammen med andre. Problemet er at jeg vet utrolig godt at jeg burde spise meg mett og ikke sulte meg selv(for ja, det er faktisk det jeg gjør) men det er noe i meg som i praksis ikke klarer å endre det. Det er forferdelig, men jeg er hvertfall klar over det selv! og det er vel et steg i riktig retning?

[IdaEriksen]

Ja, i sommer blir det nok flest måltider sammen med andre. Problemet er at jeg vet utrolig godt at jeg burde spise meg mett og ikke sulte meg selv(for ja, det er faktisk det jeg gjør) men det er noe i meg som i praksis ikke klarer å endre det. Det er forferdelig, men jeg er hvertfall klar over det selv! og det er vel et steg i riktig retning?

Ja, det kan man si, men noe som er veldig typisk når man er spiseforstyrret er denne delte personligheten, en del av deg vet hvor dumt det er og er klar over farene og det faktum at du får i deg for lite mat, men en annen del av deg forhindrer deg fra å gjøre noe med det, og sender krasse og vonde tanker i det øyeblikket denne personligheten ikke er fornøyd med hvor mye du har spist (satt på spissen). Du kan egentlig gå med denne ambivalente følelsen veldig lenge uten at det skjer noe for å bedre situasjonen, så selv om det er et steg i riktig retning at du er klar over det, så er det kjempeviktig å ta enda et steg!

[OhMickey]

Fikk litt sjokk når jeg begynte å logge maten, og innså at jeg hadde levd på omtrent 1000 kcal om dagen, uten å egentli være klar over det. Trodde jeg spiste masse.

Klart det kan slå ut begge veier, er nok individuellt hva som funker, men det med loggingen fungerer godt for meg Bor sammens med en venninne som er litt motsatt av meg, spiser veldig usunnt og ganske mye. Så får ting i litt perspektiv, men det gjør ofte at jeg er redd for å ende opp på samme måte.

Har også denne delte personeligheten, vet godt hvor dumt det er, men for meg føles det ikke psykisk. Det føles fysisk, siden jeg blir fysisk kvalm, uvel, metthetsfølelsen synes jeg er uutholdelig osv. Men vet jo såklart at det bunner i det psykiske Men føler jeg er på veldig god vei akkurat nå!

[nena]

Du kan egentlig gå med denne ambivalente følelsen veldig lenge uten at det skjer noe for å bedre situasjonen, så selv om det er et steg i riktig retning at du er klar over det, så er det kjempeviktig å ta enda et steg!

Er helt enig med dette. Merker at jeg hver eneste dag og time må prøve å skyve tankene bort og få i meg nok mat. For når jeg tenker meg om, vil jeg jo MYE heller være glad og trene med framgang enn å bli tynnere. Når jeg tenker på det er det jo helt absurd hva jeg driver med. Men har vært flink hittil i dag, så må bare fortsette hele tiden!

[nena]

Har også denne delte personeligheten, vet godt hvor dumt det er, men for meg føles det ikke psykisk. Det føles fysisk, siden jeg blir fysisk kvalm, uvel, metthetsfølelsen synes jeg er uutholdelig osv. Men vet jo såklart at det bunner i det psykiske Men føler jeg er på veldig god vei akkurat nå!

Skal vurdere å begynne å logge maten, hvertfall en uke eller to for å få oversikt. Kjenner meg igjen når det gjelder den psykiske delen. For jeg vet jo også at det er noe psykisk som ligger til grunne, men jeg har alltid vært veldig sterk om person så det er rart å tenke på seg selv som svak. Men nå skal jeg bli sterk igjen:)

[IdaEriksen]

Kjenner meg veldig igjen i alle tankene dine. Det er ofte sånn at jenter som blir rammet av spiseforstyrrelser som anoreksi, ortoreksi, eller oftest en blanding av disse, også lider av "flink-pike-syndromet", vi er vant til å mestre alt og være flinke og ha kontroll, og det skal da selvfølgelig gjelde kropp og trening også, og plutselig går det for langt, og så skammer man seg over at man (som alltid har vært så fornuftig) plutselig ikke er helt i styringa selv lenger. Jeg ble også plaget en del av tanken på at jeg ikke var så tynn som det man vanligvis ser for seg (en kombinasjon av en vrangforestilling - jeg så ikke hvor tynn jeg var - og skam over at jeg kanskje gjorde meg til og prøvde å gjøre meg mer interessant enn jeg var - bare tull), men det kan fremdeles gå voldsomt utover psyken! Jeg var på et møte om selvbilde på IKS, og de aller fleste jentene så ganske normalvektige ut, spiseforstyrrelser er mye mer utbredt enn man tror.

[Hyuna]

Er det noen her som overspiser?

[IdaEriksen]

Er det noen her som overspiser?

Jeg har tendenser til overspising, men ikke like seriøst som mange andre. Skjer periodevis, etterfulgt av stor skam og mye trening.

[Krembolle]

.

Er det noen her som overspiser?

Veksler mellom å spise veldig lite i perioder og så overspise en periode etterpå. Slitt med det siden jeg var barn.

[Hyuna]

Jeg har tendenser til overspising, men ikke like seriøst som mange andre. Skjer periodevis, etterfulgt av stor skam og mye trening.

Siden dette bare skjer i perioder, kan det defineres som en spiseforstyrrelse da?

Som at man bare kaster opp AV OG TIL ?

[Hyuna]

.

Veksler mellom å spise veldig lite i perioder og så overspise en periode etterpå. Slitt med det siden jeg var barn.

Hva tror du kan være løsningen? Hvordan kan man slutte med dette?

[Gjest]

Er veldig lett for å gå fra å spise sunt, til å få et alt for annstrengt forhold til mat. Har slanket meg en god del, og det var når jeg skulle øke mattinntaket for å slutte å gå ned alt egentlig bare ble kaos..Begynte å veie maten å telle kalorier (da jeg gikk ned i vekt holdt jeg bare en viss oversikt), alle måltider var nøye planlagt og jeg stresset både med å få i meg nokk mat, og ikke for mye mat. La nermest om dagene slik at jeg skulle få spist maten min, for jeg kunne verken ende under eller over det "kcal-budsjettet" jeg hadde tenkt meg...

Har fortsatt et litt annstrengt forhold til mat, men det kommer seg..har måtte ta meg noen dager å bare trykke i meg hva som helst, for å klare å gi litt slipp på tellingen av kalorier..Prøver å bare holde en viss oversikt nå, spise til jeg er mett, å ikke måtte ha spist nøyaktig like mye hver dag..Er alt for lett å gå for langt, å da gir ikke trening eller sunn maten noen glede lenger

[eelise]

Er veldig lett for å gå fra å spise sunt, til å få et alt for annstrengt forhold til mat. Har slanket meg en god del, og det var når jeg skulle øke mattinntaket for å slutte å gå ned alt egentlig bare ble kaos..Begynte å veie maten å telle kalorier (da jeg gikk ned i vekt holdt jeg bare en viss oversikt), alle måltider var nøye planlagt og jeg stresset både med å få i meg nokk mat, og ikke for mye mat. La nermest om dagene slik at jeg skulle få spist maten min, for jeg kunne verken ende under eller over det "kcal-budsjettet" jeg hadde tenkt meg...

Har fortsatt et litt annstrengt forhold til mat, men det kommer seg..har måtte ta meg noen dager å bare trykke i meg hva som helst, for å klare å gi litt slipp på tellingen av kalorier..Prøver å bare holde en viss oversikt nå, spise til jeg er mett, å ikke måtte ha spist nøyaktig like mye hver dag..Er alt for lett å gå for langt, å da gir ikke trening eller sunn maten noen glede lenger

akkuratt sånn har jeg det også, så kjenner meg veldig igjen

[IdaEriksen]

Siden dette bare skjer i perioder, kan det defineres som en spiseforstyrrelse da?

Som at man bare kaster opp AV OG TIL ?

Det tør jeg ikke svare på, men jeg føler selv at jeg mister kontrollen, og det er jeg jo ikke komfortabel med. Jeg vil tørre å påstå at om man tvinger seg selv til å kaste opp etter måltider, selv om det bare er av og til, så har man et problem, og burde ta tak i det.

[IdaEriksen]

Er veldig lett for å gå fra å spise sunt, til å få et alt for annstrengt forhold til mat. Har slanket meg en god del, og det var når jeg skulle øke mattinntaket for å slutte å gå ned alt egentlig bare ble kaos..Begynte å veie maten å telle kalorier (da jeg gikk ned i vekt holdt jeg bare en viss oversikt), alle måltider var nøye planlagt og jeg stresset både med å få i meg nokk mat, og ikke for mye mat. La nermest om dagene slik at jeg skulle få spist maten min, for jeg kunne verken ende under eller over det "kcal-budsjettet" jeg hadde tenkt meg...

Har fortsatt et litt annstrengt forhold til mat, men det kommer seg..har måtte ta meg noen dager å bare trykke i meg hva som helst, for å klare å gi litt slipp på tellingen av kalorier..Prøver å bare holde en viss oversikt nå, spise til jeg er mett, å ikke måtte ha spist nøyaktig like mye hver dag..Er alt for lett å gå for langt, å da gir ikke trening eller sunn maten noen glede lenger

Det der høres nøyaktig ut som meg! Det var da jeg skulle vedlikeholde at jeg begynte å telle kalorier (siden alle nettsider osv. påstod at det var vedlikehold som var vanskeligst) og vips raste jeg ned 10 kg til og unngikk sosiale situasjoner som involverte mye kalorier og pengeforbruk...Skumle greier.