Hvor går grensen mellom normalt sunt kosthold og spiseforstyrrelse?

[løvetann]

Ja, dette har jeg lurt på lenge; hvor går grensen mellom sunt kosthold og spiseforstyrrelse? Begynte å tenke mye over dette etter at jeg leste tråden "du vet du er treningsnarkoman når..." (http://forum.fitnessbloggen.no/threads/du-vet-du-er-treningsnarkoman-når.4642/page-9#post-190208)

Noen som har tanker om dette?

[bama]

Når forholdet til mat og trening begynner å ta styring over livet og går utover livskvaliteten. Ofte betenger man noe som "sykt" når noe går utover helse, jobb og det sosiale livet. Unngår du sosiale situasjoner fordi det innebærer mat?

Hvis man ikke får trent en dag, og dermed trener dobbelt neste dag, eller det at man trener selv når man er syk, kan være tegn på at man nok heller mot et usunt forhold til kropp og trening.

[MartinK]

Det er vel det samme som å prøve å svare fornuftig på hvor grensen går mellom overbevisning/dedikasjon og ekstremisme.

Eller avhengighet, i en hvilken som helst form. Går det utover de rundt deg? Er det mennesker du er glad, og som er glade i deg, som blir ditchet til fordel for trening og Skyr med Fun Light?

Du har jo selv stilt deg spørsmålet, og det er det aller viktigste. Balansen i livet ditt må du finne selv, det er alltid en pris å betale for å ta'n helt ut veittu, uansett hva du driver med :-)

[IngunnE]

Å vite en direkte linje er vanskelig MEN det er enkelte ting som jeg selv mener er viktige å tenke på:

• Treningen skal være gøy- du skal ikke grue deg til hver enkelt trening. Du skal heller ikke få skyldfølelse fordi du ikke får trent. Dette blir ikke det samme som å irritere seg over at du ikke fikk trent, fordi du hadde så LYST.
  
• Matgleden må være tilstede. Den gangen jeg ikke liker å lage mat eller spise den lengre, har jeg gjort noe kraftig feil. Det betyr ikke at du MÅ spise usunt hver gang du får anledning, men det kan f.eks handle om å lære seg å "sunnifisere" maten? Kanskje kan en lære venner det samme, slik at dere sammen kan spise sunne kaker? Det er ikke slik at en enkelt dag innimellom ødelegger alt, men det er ofte slik at mange slike dager ødelegger.
  
• Et normalt forhold til kroppen. En skal være glad i kroppen sin. Gir en ikke det kroppen trenger- gir den heller ikke tilbake det du vil ha. En må rett og slett samarbeide med kroppen. Det handler IKKE kun om det fysiske, men også mye om det psykiske. Stress og mas er sterke faktorer som har mye og si, i en negativ retning. Slapp av, ting tar tid, og du kommer deg dit en vil- tilslutt.
  

[lillefrøken]

Jeg mener grensen går når det går utover livskvaliteten..