Ufrivillig oppgang i vekt

[Valdresdama]

Nå håper jeg det er noen som kan komme med råd/tips for min datter.

Hun er 20 år og veide ca 65 kg for 2 mnd siden. Hun har diabetes og har brukt den i perioder for å ligge høyt i blodsukker og gå ned i vekt - ikke bra!! Derimot har hun klart å ligge på ca 2000 kcal pr dag i 2 mnd nå, men går stadig opp i vekt. Hun har nå lagt på seg ca 3 kg på denne perioden. Dette er så klart veldig frustrerende for ei ung jente som tidligere gikk ned i vekt på en "lettvint", men farlig måte. Hun var i utg.pkt normalvektig, men nå når hun ser pila går oppover, blir det et triggerpunkt for henne. Hun er ikke altfor mye aktiv da hun har en kropp som er veldig sliten (av mange grunner), men går turer hver dag av varierende lengde.

Jeg har mener å ha lest at man skal spise ganske så mye ekstra kcal for å gå opp en hel kg i uka - hvordan kan man da gå opp 1 kg på et slikt kosthold? Noen som kan gi tips?

[okveine]

Litt kort her, er mellom to ting og kommer tilbake for å redigere posten senere...

Første som slår meg her er at hvis din datter har manipulert blodsukkernivået sitt for å gå ned i vekt, så er det potensielt noe mer alvorlig som ligger bak.

edit: @Valdresdama

Hvis hun har brukt sykdommen som en regulator for vekt, er det ihvertfall for meg nærliggende å tenke at forholdet til egen kropp ikke er av det beste. Dette er noe som potensielt bør tas tak i før det utvikler seg til noe mer alvorlig.

Dernest ville jeg rådet til å få sjekket ting hos en lege.
Jeg skal ikke påberope meg medisinsk fagkompetanse, men såvidt jeg forstår utifra artikler etc som jeg har lest (samt diabetes i familien), er at dette på sikt kan føre til ytterligere insulinresistanse og svekket helsetilstand.
Når kroppen ikke klarer å bruke insulinet på en effektiv måte, må den produsere mer for å kunne fungere. Men, på samme måte som med alt annet, så blir kroppen tilvendt det forhøyede nivået insulin, slik at det stadig må produseres mer for å få samme effekt. Men, parallelt med dette, blir kroppens evne til å produsere og benytte stadig dårligere.
Hvis man da øker kalori-inntaket, og spesielt hvis mengden karbohydrater er stor, så vil kroppen ikke være i stand til å dytte glukose ut til cellene for å forbrennes, men heller lagres som fett.

 

[Valdresdama]

Vi lurer jo litt på om det kan være noe galt med stoffskiftet eller forbrenningen generelt..... Men kanskje du kommer tilbake med andre ting.....

Det er veldig frustrerende for henne da hun nå gjør en fantastisk jobb, og så er "medaljen" at hun går opp i vekt i stedet for å få en stabil vekt!

[FrkHoel]

Hvor sikkert er det at dagsinntaket er 2000 kcal? Underrapportering av energiinntak er ekstremt vanlig.

[Valdresdama]

1 time siden, okveine skrev:

Litt kort her, er mellom to ting og kommer tilbake for å redigere posten senere...

Første som slår meg her er at hvis din datter har manipulert blodsukkernivået sitt for å gå ned i vekt, så er det potensielt noe mer alvorlig som ligger bak.

edit: @Valdresdama

Hvis hun har brukt sykdommen som en regulator for vekt, er det ihvertfall for meg nærliggende å tenke at forholdet til egen kropp ikke er av det beste. Dette er noe som potensielt bør tas tak i før det utvikler seg til noe mer alvorlig.

Dernest ville jeg rådet til å få sjekket ting hos en lege.
Jeg skal ikke påberope meg medisinsk fagkompetanse, men såvidt jeg forstår utifra artikler etc som jeg har lest (samt diabetes i familien), er at dette på sikt kan føre til ytterligere insulinresistanse og svekket helsetilstand.
Når kroppen ikke klarer å bruke insulinet på en effektiv måte, må den produsere mer for å kunne fungere. Men, på samme måte som med alt annet, så blir kroppen tilvendt det forhøyede nivået insulin, slik at det stadig må produseres mer for å få samme effekt. Men, parallelt med dette, blir kroppens evne til å produsere og benytte stadig dårligere.
Hvis man da øker kalori-inntaket, og spesielt hvis mengden karbohydrater er stor, så vil kroppen ikke være i stand til å dytte glukose ut til cellene for å forbrennes, men heller lagres som fett.

 

Tusen takk for svar!

Ja, det er problemer her og hun får noe ekstra hjelp rundt dette med evt spiseforstyrrelse, som dette tyder på. Det er litt pussig at du nevner dette med karbohydrater, for jeg var faktisk selv innom den tanken rett etter jeg hadde skrevet innlegget mitt. Og ja, hennes helsetilstand i forhold til overskudd/krefter er svekket. Hun er i perioder insulinresistens, det har vi merket. Det skal også være sagt at ved at hun har ligget høyt i blodsukker og jobber med å få ned blodsukkeret igjen, fester væsken seg i kroppen og hun vil automatisk gå noe opp, som siden vil jevne seg ut.... Dog skulle ikke dette påvirke så mye og ikke over så lang tid.

Men det jeg i utgangspunktet var ute etter: det er vel rett og slett ikke mulig å gå opp 1 kg i uka ved et kosthold på ca 2000 kcal pr dag uten at det må være noe annet som spiller inn??

Utover det er jeg så klart glad for innspill, for her må det nøstes opp et eller annet!

[Valdresdama]

45 minutter siden, FrkHoel skrev:

Hvor sikkert er det at dagsinntaket er 2000 kcal? Underrapportering av energiinntak er ekstremt vanlig.

Det er nok riktig. Har lagt alt inn i matportalen for å sjekke kcal-inntak. Og her har det ikke vært slinger i valsen, skal jeg si...! Ellers hadde jeg nok vært på hogget der, men dessverre er det ikke så "enkelt" som at det er kcal-inntaket som er feil

[Adeno]

Ikke meningen å skrive noen avhandling her ...men dette med å droppe insulin er en skummel utvikling som må tas på alvor.

Som FrkHoel sier, underrapportering av matinntak er veldig vanlig. Ikke nødvendigvis fordi man bevisst underrapporterer, men fordi man ikke er klar over hva og hvor mye man spiser.
Selv brukte jeg en periode en app for logging av alt inntak, og innimellom bruker jeg fortsatt appen for å kontrollere at jeg spiser det jeg tror jeg spiser med hensyn til kcal og fordeling protein/karbo/fett. Det er NYTTIG! Jeg bruker forresten Lifesum.

Når det er sagt; Insulin er et fettlagrende hormon, og vekt er ofte utfordrende for en diabetiker. Man utvikler ofte lavere følsomhet for insulin, trenger mer insulin, går opp i vekt ...og trenger enda mer insulin. Det er en vond sirkel som for mange diabetikere er vanskelig å bryte. (Jeg har vært der selv, har hatt diabetes i snart 25 år)

I tillegg er det utfordrende at dattera di vet at om hun ikke tar den insulinen hun trenger, så vil sukker skilles ut i urinen, og av mange ses dette på som en "snarvei" til vekttap. Du vet helt sikkert like godt som meg, at det er en ekstremt skadelig måte å slanke seg på ...utfordringen er at dattera di kan se på fordelene som større enn ulempene ("det er jo leeeenge til senkomplikasjonene slår inn" ..eller er det virkelig det)?

Men dattera di har helt sikkert muligheten til å snakke med ernæringsfysiolog. Flinke utgaver av disse er til stor hjelp.
Det er ingen enkle snarveier til målet ...fasiten er mindre kcal inn enn det som forbrennes. Men hun vil ha god effekt av å spise mat som krever lite insulin, og det er definitivt mulig å øke insulinfølsomheten gjennom permanent omlegging av kosthold.

For 2 år siden brukte jeg gjennomsnittlig 100-110 iE insulin daglig ved normalt kosthold. Mye mer hvis det var selskap eller spesielle middagsretter som krevde mye insulin. Jeg spiste faktisk ganske sunt, bare litt for mye. Jeg veide da 122 kg.
I dag bruker jeg 40-45 iE daglig, i slankeperioden var jeg nede i 20 iE daglig pga ekstremt lite mat, 5-900 kcal daglig (med veldig bra langtidsmålinger av BS). Jeg veier i dag 84 kg. Årsaken til reduksjon i insulinbruk er en kombinasjon av bedre kosthold, lavere vekt og ikke minst økt insulinfølsomhet. HbA1c var på siste måling 6,8, og har ikke vært så bra siden jeg fikk diabetes.

Når det gjelder kcal inntak, så kan jeg kanskje nevne at mitt vedlikeholdsinntak, dva at jeg verken går opp eller ned i vekt, er  ca 2.200 kcal daglig. Jeg er vel normalt aktiv for en kontorist å være, men trener rimelig tung styrketrening ca 6 timer i uka.
Så at det for ei jente/dame på 65 kg er mulig å gå opp i vekt på 2000 kcal i uka, er nok ikke så unaturlig...

Kort oppsummert er rådene mine:
- Vei maten i en periode, logg matinntak og vær dønn ærlig.
- Spis sunt, fokuser på å øke protein og redusere karbohydrater
- Sørg for all del for god regulering av blodsukker 
- Reduser totalt matinntak til et reelt kcal-underskudd 
- Få evt hjelp av ernæringsfysiolog

 

[Valdresdama]

41 minutter siden, Adeno skrev:

Ikke meningen å skrive noen avhandling her ...men dette med å droppe insulin er en skummel utvikling som må tas på alvor.

Som FrkHoel sier, underrapportering av matinntak er veldig vanlig. Ikke nødvendigvis fordi man bevisst underrapporterer, men fordi man ikke er klar over hva og hvor mye man spiser.
Selv brukte jeg en periode en app for logging av alt inntak, og innimellom bruker jeg fortsatt appen for å kontrollere at jeg spiser det jeg tror jeg spiser med hensyn til kcal og fordeling protein/karbo/fett. Det er NYTTIG! Jeg bruker forresten Lifesum.

Når det er sagt; Insulin er et fettlagrende hormon, og vekt er ofte utfordrende for en diabetiker. Man utvikler ofte lavere følsomhet for insulin, trenger mer insulin, går opp i vekt ...og trenger enda mer insulin. Det er en vond sirkel som for mange diabetikere er vanskelig å bryte. (Jeg har vært der selv, har hatt diabetes i snart 25 år)

I tillegg er det utfordrende at dattera di vet at om hun ikke tar den insulinen hun trenger, så vil sukker skilles ut i urinen, og av mange ses dette på som en "snarvei" til vekttap. Du vet helt sikkert like godt som meg, at det er en ekstremt skadelig måte å slanke seg på ...utfordringen er at dattera di kan se på fordelene som større enn ulempene ("det er jo leeeenge til senkomplikasjonene slår inn" ..eller er det virkelig det)?

Men dattera di har helt sikkert muligheten til å snakke med ernæringsfysiolog. Flinke utgaver av disse er til stor hjelp.
Det er ingen enkle snarveier til målet ...fasiten er mindre kcal inn enn det som forbrennes. Men hun vil ha god effekt av å spise mat som krever lite insulin, og det er definitivt mulig å øke insulinfølsomheten gjennom permanent omlegging av kosthold.

For 2 år siden brukte jeg gjennomsnittlig 100-110 iE insulin daglig ved normalt kosthold. Mye mer hvis det var selskap eller spesielle middagsretter som krevde mye insulin. Jeg spiste faktisk ganske sunt, bare litt for mye. Jeg veide da 122 kg.
I dag bruker jeg 40-45 iE daglig, i slankeperioden var jeg nede i 20 iE daglig pga ekstremt lite mat, 5-900 kcal daglig (med veldig bra langtidsmålinger av BS). Jeg veier i dag 84 kg. Årsaken til reduksjon i insulinbruk er en kombinasjon av bedre kosthold, lavere vekt og ikke minst økt insulinfølsomhet. HbA1c var på siste måling 6,8, og har ikke vært så bra siden jeg fikk diabetes.

Når det gjelder kcal inntak, så kan jeg kanskje nevne at mitt vedlikeholdsinntak, dva at jeg verken går opp eller ned i vekt, er  ca 2.200 kcal daglig. Jeg er vel normalt aktiv for en kontorist å være, men trener rimelig tung styrketrening ca 6 timer i uka.
Så at det for ei jente/dame på 65 kg er mulig å gå opp i vekt på 2000 kcal i uka, er nok ikke så unaturlig...

Kort oppsummert er rådene mine:
- Vei maten i en periode, logg matinntak og vær dønn ærlig.
- Spis sunt, fokuser på å øke protein og redusere karbohydrater
- Sørg for all del for god regulering av blodsukker 
- Reduser totalt matinntak til et reelt kcal-underskudd 
- Få evt hjelp av ernæringsfysiolog

 

Jeg må først og fremst si tusen takk for innlegget ditt! Om det var langt eller ei, så var det veldig utfyllende. Dog skal det sies at både min datter og jeg kunne nok det meste, men det med karbohydrater er det mange som er litt uenige i. Jeg faller dog innenfor den du nevner: få ned karb-inntaket! Jeg tror det ligger mye der, da hun spiser brødskiver til 3 måltider + middag.... 

Hun er fullt klar over senkomplikasjoner, og hun er faktisk livredd de, men allikevel er det innimellom mer viktig å være tynn enn å tenke på de... dessverre. Heldigvis skjønner hun mer og mer, og for å skryte så har hun faktisk gått ned fra en umålbar Hba1c (altså over 14) til i går lå den på 10,2! Noe hun heldigvis er stolt over!!

Jeg vurderer sterkt å ta kontakt med en ernæringsfysiolog for å se om det kan være til hjelp. Det er ingen her som har tips til noen som kanskje er ekstra dyktige med tanke på diabetesen?

[Adeno]

24 minutter siden, Valdresdama skrev:

Hun er fullt klar over senkomplikasjoner, og hun er faktisk livredd de, men allikevel er det innimellom mer viktig å være tynn enn å tenke på de... dessverre. Heldigvis skjønner hun mer og mer, og for å skryte så har hun faktisk gått ned fra en umålbar Hba1c (altså over 14) til i går lå den på 10,2! Noe hun heldigvis er stolt over!!

Jeg vurderer sterkt å ta kontakt med en ernæringsfysiolog for å se om det kan være til hjelp. Det er ingen her som har tips til noen som kanskje er ekstra dyktige med tanke på diabetesen?

En slik reduksjon i langtidsmålingen har hun god grunn til å være stolt over. Da har dere tatt tak i problemet

Når det gjelder ernæringsfysiolog, så tror jeg det er vanlig at endokrinologisk avdeling på sykehuset dere er tilknyttet har ernæringsfysiolog med spesiell kunnskap om diabetes. Det er ihvertfall verdt å sjekke opp.

Edit:
Jeg er ingen lavkarbo-fantast, på ingen måte. Karbo er essensielt også i mitt kosthold, men som diabetiker så er kontrollert karboinntak ekstra viktig.
Alle type1-diabetikere går i dag på "multiinjeksjonsregime", dvs sprøyte til stort sett hvert måltid. Det gir rom for økt karbo-inntak, og rom for økt insulinresistens. (I motsetning til de som tar sprøyte med langtidsvirkende insulin kun morgen og kveld, de har lite rom for variasjon i karbo-mengde i løpet av dagen, lavere "livskvalitet", men redusert sjanse for vektoppgang)

Et redusert/begrenset/kontrollert karbo-inntak vil kreve mindre insulin, det vil på sikt bedre insulinfølsomhet, og lavere insulinmengde betyr mindre tilførsel av fettlagrende hormon. 
Det er ihvertfall det jeg har blitt fortalt av fagpersonell  

[Valdresdama]

Ja, vi er veldig stolte av den jobben hun har gjort, men desto mer frustrerende for henne med vektoppgangen!! 

Vi får prøve å få tak i ernæringsfysiolog, så håper vi at ting kan rette seg litt.

Nok en gang: tusen takk for svar!!