Hvordan skal jeg "forsvare" at jeg går på diett?

[inaah]

Okei, jeg ser du er flink til å forsvare deg her inne. Nå, gå og praktiser det samme in real life :-) Jeg ser ikke problemet.

[AuroraMarie]

Okei, jeg ser du er flink til å forsvare deg her inne. Nå, gå og praktiser det samme in real life Jeg ser ikke problemet.

Haha, litt enklere over nettet, men jeg skal prøve så godt jeg kan!

[torres]

Har ikke lest alle innleggene i tråden, men svaret er enkelt: Endre matvanene dine.

Det typiske svaret på disse spørsmålene er noe ala "Ignorer de! De vet ingenting!" og "Bare forklar at du har et mål og faktisk jobber for å oppnå det"

Personlig har jeg aldri vært borti disse problemene. Jeg spiser ikke kylling/brokkoli only, jeg teller kalorier på slutten av dagen (tar meg 5 min forran pc-skjermen, ingen får vite om det!) - og jeg vet jo sånn ca når jeg ender opp i situasjoner hvor jeg blir tilbydd mat. Om jeg er invitert i fellesmiddag tar jeg høyde for det, gjør et rough anslag av kaloriene jeg skal konsumere og spiser det. Om noen spør om jeg vil ha godteri så tar jeg en neve godteri, det vil aldri skade. Om noen spør om jeg vil ha mat, og det ikke passer i det hele tatt, sier jeg enkelt og greit at jeg allerede har spist.

Den enkleste måten å unngå disse situasjonene er å bare skjule at du slanker deg, evt vise til verden at du har et helt sunt og nøkternt forhold til hele greia.

[TaDenRIng]

For meg selv blir det helt feil å inngå et kompromiss i kostholdet bare for å vise andre at du også faktisk er "helt normal". Om du har tatt et bevisst valg på hva du selv velger å spise så får resten av verden godta det. Mulig det tar de noen sekunder, men etterhvert blir det også endel av hverdagen. Konformiteten presser på fra alle kanter og man kan faktisk stå for noen av valgene man tar i livet. lenge leve friheten!

[torres]

For meg selv blir det helt feil å inngå et kompromiss i kostholdet bare for å vise andre at du også faktisk er "helt normal". Om du har tatt et bevisst valg på hva du selv velger å spise så får resten av verden godta det. Mulig det tar de noen sekunder, men etterhvert blir det også endel av hverdagen. Konformiteten presser på fra alle kanter og man kan faktisk stå for noen av valgene man tar i livet. lenge leve friheten!

Virker svært unødvendig å gjøre ting tungvindt bare for å ikke være konform.

Faktum er at de aller fleste har en plan om å avslutte dietten sin på et tidspunkt, og da kan man likegreit legge til seg vaner som vil vare. Tviler på at man er interessert i å unngå all slags mat i alle slags situasjoner resten av livet. Da kan man likegreit gå vekk fra den firkantete tankegangen der man må spise det og det, da og da, og heller legge seg til en mer normal måte å spise på i utgangspunktet.

En "vanlig" person spiser ikke middag kl 6 når han skal i besøk der det blir servert mat kl 7, han tar høyde for at det blir mat kl 7 og dermed spiser han tidligere, eller hopper over et måltid. Det samme burde gjelde en person som er interessert i trening og diett. Hvorfor gjøre ting vanskeligere enn nødvendig? Om man har et stort behov for å skille seg ut og være annerledes kan jeg forstå det, men de fleste vil bare leve et normalt liv samtidig som de ser resultater.

[runforit123]

For meg er det blitt helt naturlig. Har kanskje lyst på sukker 1-2 ganger i måneden, men bare i sammenheng med at jeg har spist for lite resten av dagen. Så på normale dager craver jeg aldri sukker, eller noe annet heller egentlig.

Pleier å høre på kroppen og gi den det den trenger.

Har vanskelig å se hvorfor jeg skal trykke i meg sukker på jevnlig basis (f.eks hver lørdag).. Det er bare ikke verdt det.

Her svarer du på spørsmålet i din egen tråd.

Si det som du skriver det her. "Jeg er ikke glad i sukker, men for all del: kos deg med kaken/godteriet du "

[EmilieM]

Tror du dessverre kan se langt etter at de slutter å mase. Gikk selv 8 mnd uten kaker, brus og godteri og det absolutt verste med det var alle kommentarene og klagene. De sluttet heller aldri. Hver gang fikk jeg høre hånlig "du er så sunn du", selv om jeg spiste alt mulig annet(frokost var liksom vanlig frokostblanding som inneholdt noe sukker). Du kunne jo utfordret dem til å prøve seg uten, etter et par uker mistet i hvert fall jeg behovet for søtsaker og kjente rett og slett ingen trang til å spise det lenger. Da jeg etter ca 8 mnd spiste en kakebit, smakte det ikke godt engang. Ga opp i desember fordi jeg rett og slett ikke orket alle kommentarene som kom i julen, men kjenner at jeg savner det en del. Blir så fort avhengig av sukker og spiser alltid mye mer enn jeg egentlig vil, i tillegg til at jeg blir kjempeslapp og får vondt i hodet og magen av det. Allikevel er det for meg ikke verdt at hver sosial sammenkomst skal handle om hvorfor jeg ikke spiser sukker. Hvis du synes at det er verdt det, selv om du kommer til å få høre kommentarer resten av livet, så må du bare ignorere dem..