Bikinifitness - skal, skal ikke?

[Buttqueen]

Jeg hverken overanalyserer, overser eller tar forutsetninger om deg, noe jeg også spesifiserer klart og tydelig i slutten av min post ved å påpeke at jeg ikke sier at dette nødvendigvis gjelder for deg, om det ikke kom tydelig nok frem i resten av det jeg skrev. Jeg skriver en post med generelle betraktninger rundt ditt spørsmål – som er "har dere noen synspunkter og tips å komme med som kan gjøre valget litt enklere?" – hvor jeg bruker eksempler fra både det du selv skriver og fra mange andre observasjoner jeg har gjort av andre aspirerende fitnessutøvere, takeaways fra erfaringsutveksling med andre, samt min egen intuisjon. Er det ikke akkurat det du var ute etter?

Right?

Selv om du ikke kjenner deg igjen i det jeg skriver, så mener jeg dette er viktige ting å tenke over. Det var det som var formålet med posten min, ikke å arrestere deg og plassere deg i en bås. Samtidig: Tror du ikke alle aspirerende fitnessutøvere ville sagt akkurat det samme du sier i svarene dine i denne tråden? Det er verdt å tenke over.

Og nei, jeg beklager virkelig, men at man er "ferdig" med å jobbe seg bort fra et dårlig selvbilde når man er 20 år gammel, hvis man faktisk har slitt med dette, har jeg liten tro på. Isåfall har man fått godt kvalifisert hjelp svært tidlig (om du faktisk har det: supert!). Sånt sitter dypt og hardt. Jeg har selv et ganske shit selvbilde fra barndommen og ungdomstiden, og jeg trodde selvfølgelig jeg fikk full kontroll på dette da jeg fikk større muskler. Hvis man da er overbevist om at man har hodet sitt i god behold, og har full kontroll på egen psyke, så betyr det stort sett bare at man må dykke dypere i seg selv. En viktig del av selvutvikling er å innse at man virkelig ikke har særlig stor kontroll på sin egen psyke, og når man kommer til det punktet så vil man være mye bedre rustet til å "utfordre seg mentalt".

Takk for ærlig og gjennomgående svar!

Nei, jeg vil ikke være kjepphøy og si at jeg er "ferdig med å jobbe meg bort fra et dårlig selvbilde". Jeg tro vi alle sammen jobber med oss selv gjennom hele livet, og jeg tror egentlig aldri vi en dag slutter å tenke på det.

Jeg beklager for at jeg hoppet sånn på den posten. Jeg burde så klart lagt mer vekt på det du skrev sist og tatt litt mer til meg at det ikke gjaldt bare meg og min tråd, og mine refleksjoner rundt det. Og du har helt rett. Dette er erfaringer jeg ønsker å ta med meg videre dersom jeg setter i gang en prosess rundt spørsmålene jeg har stilt. Derfor takker jeg deg for at du skriver så ærlig om det.

Jeg har også hatt en shitty oppvekst, men jeg har heldigvis valgt å være den jeg er. Det er kanskje den mest dyrebare erfaringen jeg har tatt med meg i "voksenlivet". Det å bestemme seg for hvem jeg ønsker å være, og å være det. Jeg har skapt meg et liv og en identitet som er ti ganger bedre enn det kanskje var grunnlag for å bli.

Har du flere tanker, betraktninger eller lignende om temaet så tar jeg mer enn gjerne i mot dem:)

[Gjest ref]

Jeg ville også sagt at det er andre årsaker. Det velkjente "dietthodet" er jo noe som svært mange av fitnessbloggere skriver side opp og side ned om. Hvordan de i mnd før konkurranse ikke fungerer, null energi, hundre prosent fokus på trening og mat, ingen overskudd, alle er egoistiske osv. Er jo ikle særlig fristende for en fremtidig arbeidsgiver å ansette en person som kanskje to mnd hver vår og høst går rundt som en lite fungerende zombi med nedsatt kognitiv kapasitet fordi vedkommendes matinntak og fettprosent er så lavt...

Har til gode å høre om en arbeidsgiver se på konkurrerende utøvere som en negativ ting og ærlig talt tror jeg de aller fleste har gode rutiner på å fungere noenlunde normalt på jobb på diett, jeg fungerte hvertfall utmerket. Vi kan jo synse mer om dette når det faktisk er et problem.

[Inger-Lise]

Ja det er jo selvsagt enormt store individuelle forskjeller, og det blir jo bare spekulasjoner fra min side. Var mer som et motsvar til den som påstod at arbeidsgiverne ville dømme vedkommende pga kroppseksponeringen/posering i bikini. Er jo umulig å si hvordan (eller i det hele tatt om) fremtidige arbeidsgivere vil reagere. Det er ikke dette aspektet jeg ville tenkt på eller ilagt særlig vekt i avgjørelsen om å stille i bikini eller ikke i alle fall

[Velvet]

I år har jeg faktisk sett på helgens konkurranse. Flere ganger.

Og jeg må si, bikinifitness er en konkurranse jeg ikke skjønner poenget med.Det er basically altså en konkurranse hvor man svinger seg rundt, innsmurt i brunkrem, på høye hæler, som en stripper. Det i seg selv er greit, men er det ikke fryktelig både nedverdigende og for ikke å snakke om antiklimaks å i hovedsak sulte seg for 3 minutter på en scene?

Bodyfitness, mens physique etc blir i en litt annen dal, da det handler om å vise frem kropp og muskler og hvor hardt man har jobbet. Jeg tviler ikke på at man jobber for en bikinifitnesskonkurranse heller, men i den konkurransen blir du ikke vurdert til sisteplass engang om du har for mye muskler.

Altså, misforstå meg rett, men noen av disse jentene så verken trent eller lykkelige ut. Det siste bekymrer meg mye mer enn det første

Så om det handler om anerkjennelse kunne man jo like gjerne tatt på seg en bikni uten strass på og stilt opp i ett eller annet blad og fått betalt for det?

[Buttqueen]

I år har jeg faktisk sett på helgens konkurranse. Flere ganger.

Og jeg må si, bikinifitness er en konkurranse jeg ikke skjønner poenget med.Det er basically altså en konkurranse hvor man svinger seg rundt, innsmurt i brunkrem, på høye hæler, som en stripper. Det i seg selv er greit, men er det ikke fryktelig både nedverdigende og for ikke å snakke om antiklimaks å i hovedsak sulte seg for 3 minutter på en scene?

Bodyfitness, mens physique etc blir i en litt annen dal, da det handler om å vise frem kropp og muskler og hvor hardt man har jobbet. Jeg tviler ikke på at man jobber for en bikinifitnesskonkurranse heller, men i den konkurransen blir du ikke vurdert til sisteplass engang om du har for mye muskler.

Altså, misforstå meg rett, men noen av disse jentene så verken trent eller lykkelige ut. Det siste bekymrer meg mye mer enn det første

Så om det handler om anerkjennelse kunne man jo like gjerne tatt på seg en bikni uten strass på og stilt opp i ett eller annet blad og fått betalt for det?

Det handler ikke anerkjennelse. Da må du lese litt nøyere i gjennom.

Jeg tror de aller fleste som stiller i bikinifitness har samme grunn som meg, altså ei utfordring for seg selv. Og ja, kjenner på de samme tankene som deg angående det å stille i bikinifitness.

Når det er sagt så er det mye hard jobbing bak også dette, for de aller fleste, og det synes jeg det blir dårlig gjort å si noe annet på.

Og nei, jeg ville ikke stilt opp i et manneblad lettkledd med "kom-å-ta-meg"-blikk. Det blir ikke helt det samme

[Inger-Lise]

Dette er ikke kritikk at trådstarter, men mer generell kommentar...

... En kan si hva en vil, til seg selv eller andre, men jeg synes det er svært vanskelig å kjøpe argumentet til mange om at "jeg gjør dette bare for meg selv", når målet er å vise frem kroppen sin! Hadde det værtutelukkende å komme i form og se sånn ut for seg selv fatter jeg ikke hvorfor en da skal opp på den scena. En en brist i logikken og argumentasjonen føler jeg.

For all del - ønsker en å delta, jobbe hardt for gode resultater og faktisk vise dem frem også, kjør på!! Det hwr jeg ingenting i mot, må jo være en liten tilfredsstillelse det og, å faktisk å vist frem hva en har arbeidet så hardt for. Men ha da baller nok til å faktisk være ærlig og si det da, fremfor å trippe rundt og messe "dette er bare for meg selv, jeg bryr meg ikke om hva andre synes, dette gjør jeg for meg osv osv,,,".