Stort vekttap - hvorfor er jeg ikke fornøyd?

[Merta]

Jeg har gått ned 29 kg. Jeg manglet bare en halv kilo, men siste uka har jeg gått opp en halv. Nærmer meg et veldig rundt tall. Jeg startet å gå ned i sommer. Dvs jeg kuttet ut alt av raffinert sukker 1. august. Samtidig har jeg bygd muskler. Jeg hadde en lang treningspause over noen år, men jeg trente mye da jeg var ung. Det er ikke lenge siden jeg slet med 40 kg i markløft. I går løftet jeg 70 kg. Så jeg MÅ ha bygd muskler. Det merkes spesielt i armene og på skuldrene.

Jeg har gått ned fort, og har egentlig ikke hatt noen problemer på veien. Det har faktisk vært overraskende enkelt. Men nå kjenner jeg at sulten kommer snikende. For første gang siden jeg startet. Grunnregelen i hele "dietten" har vært jevnt blodsukker. Er jeg sulten så spis, men ikke spis mat som gir høy blodsukkerstigning. Jeg har aldri veid maten. Det startet ca for en uke siden, og jeg har som sagt gått opp ørelite grann. Jeg føler meg tykk. Jeg burde ikke gjøre det. Litt før jul var målet mitt å gå ned 3 kg mer enn jeg har gått ned nå, ut året. Jeg justerte det da jeg så det gikk så lett. Så nå er målet til sommeren. Og så 10 til over et år til, og da skal jeg være fornøyd. Da har jeg nådd ungdomsvekta mi. Egentlig er dette en solskinnshistorie. Jeg startet med små steg, litt trening, og ut med sukker. Så har jeg justert litt og litt hele veien. Det har gått jevnt hele tiden, og jeg har ikke stoppet opp før nå.

Hvorfor i all verden er jeg ikke fornøyd? Og hvorfor er jeg plutselig blitt så forbasket sulten? Ja, det er pollensesong, og jeg har sovet lite. Det er kanskje eneste årsak. men det som overasker meg er at jeg tenker slik jeg gjør. Fornuften sier at jeg nå på ta en pause. At jeg bør holde stabil vekt en liten stund og så fortsette. Men jeg vil ikke. Jeg vil jo ikke være tykk. Det er jo også de tankene som har holdt meg gående hele veien. Nei, jeg vil ikke spise den kaka. Jeg vil jo ikke være tykk, og så har jeg ikke spist den kaka. Men jeg er jo egentlig ikke tykk lenger. Jeg har litt overflødig fett på magen og på lårene. Ellers er det jo litt fett som kunne blitt borte slik at musklene kom frem. Kanskje jeg bare har en litt mer "voksen" kropp, og ikke en kropp som en 20 åring. Det er 13 kg som skiller en "20 åring" og en "40 åring". Hvorfor er jeg ikke fornøyd med det? Hvorfor må jeg absolutt se ut som jentene som jeg finner på alle selfiesene her på fitnessbloggen og andre steder jeg er helt hekta på om dagen?

Er det andre som har det som meg? Jeg skjønner at jeg må slippe de tankene litt, men det er jo kanskje ikke så lurt. Da kan det jo hende jeg spiser den kaka likevel. Og så blir jeg tykk igjen.. :S

[runforit123]

Høyde, alder, vekt og hvor mange kalorier inntar du?

[Hjema]

Livet blir ikke perfekt om man går ned i vekt. Hvordan man føler seg sitter like mye i hodet, og man kan være like fornøyd med 10kg for mye som med "idealvekta". Det tar også til for kroppen å venne seg til den nye vekta, så det er kanskje ikke så rart om du føler deg litt "tom" eller "rar"? Løsningen er i hvert fall ikke å gjøre noe ytterligere med vekta, men fokusere på det mentale og evt trene styrke og forme kroppen ved hjelp av trening.

Når det kommer til sulten så er det ikke rart i hele tatt. Har du vært overvektig lenge, og raser ned i vekt, så vil hukommelsessenteret i hjernen fortsatt være innstilt på den gamle vekta. Den tror den sulter, og vil derfor skrike etter mat. Fettcellene dine har krympet, og de ønsker å fylles opp igjen. I tillegg har du sikkert flere fettceller enn en person med samme vekt som deg nå, men som aldri har vært overvektig. Derfor har du også lettere for å gå opp i vekt. Du har også gått raskt ned, slik at kroppen ikke har vent seg til ting. Altså; veldig mye som taler mot deg og som kan gjøre vedlikeholdet vanskeligere. Nå høres det kanskje pessimistisk ut, men det er jo greit å være klar over det, så man vet at man ikke kan ligge på latsiden selv om man har nådd ønsket vekt. Alt som er nevnt over vil jo stabilisere seg, men det kan faktisk ta noen år før kroppen har akseptert den nye vekta, stabilisert forbrenningen og stabilisert det mentale ved det hele.

Jeg tror nok du vil klare det fint Fokuser på tankene du har, spis næringsrik mat, og kanskje hold deg til en matplan som vedlikeholder vekta over en periode til sultfølelse og metthetsfølelse er "mer til å stole på".

[Merta]

S

Høyde, alder, vekt og hvor mange kalorier inntar du?

Som nevnt så teller jeg ikke kalorier. Men jeg prøver å lage mat fra bunnen, og prøver å få i meg mest mulig proteinrik mat. Ellers er jeg 38 (ergo snart 40 åring), 177 cm høy og veier 80 kg.

[runforit123]

Men

S

Som nevnt så teller jeg ikke kalorier. Men jeg prøver å lage mat fra bunnen, og prøver å få i meg mest mulig proteinrik mat. Ellers er jeg 38 (ergo snart 40 åring), 177 cm høy og veier 80 kg.

Ok, men hvordan spiser du? Hva type mat, ca hvor mye?

Er jo litt vanskelig å si om du faktisk får i deg nok eller om du underspiser og derfor føler deg sulten.

[Merta]

Til frokost spiser jeg litt forskjellig avhengig av om det er ukedag eller helg, og om jeg trener på morgenen eller ikke. En vanlig hverdag spiser jeg lite til frokost. Dvs et knekkebrød i bilen, så spiser jeg tidlig lunch bestående av salat med f eks egg/tunfisk/cottage cheese. Ved siden av har jeg gjerne en liten eggerøre med laks. Jeg passer på å bli god og mett. Mellom lunch og middag spiser jeg et egg og 1-2 epler. Til middag spiser jeg veldig forskjellig. Jeg er glad i kylling, fisk og svinekjøtt. Har mannen laget noe "usunt" så begrenser jeg meg litt, men ellers spiser jeg meg god og mett. Men jeg er forsiktig med ris, pasta og poteter. Men skal jeg trene senere er ikke dette noen begrensning. Til kvelds spiser jeg mye bær, og noe frukt, og litt nøtter. Det blir gjerne en fruktskål med jordbær, blåbær, druer og rosiner. På toppen har jeg chiafrø og noen nøtter. jeg blander ofte i skyr eller cottage cheese. men noen ganger blander jeg i litt cocosa (kokosfett). Jeg er helt avhengig av den fruktskåla, da det er den som er "kosen".

I helgene erstatter jeg det enkle knekkebrødet med eggerøre eller en omelett. Da har jeg god tid til å nyte maten. jeg passer alltid på å få i meg godt med karbohydrater før trening.

Før trening drikker jeg BCAA og etter trening en proteinshake.

[runforit123]

Det er jo vanskelig å si om du underspiser når du ikke oppgir mengder.

Hva er god og mett? 50 gram kylling eller 200 gram? Har du noe fett i kostholdet ditt?

[Merta]

Tja.. Salaten har en standard størrelse. Dvs kantinebolle som blir fylt til randen, og jeg har alltid mye proteinmat oppi. Så jeg har jeg i tillegg en porsjon eggerøre med noen skiver laks på ved siden av. Tror ikke det kan defineres som for lite på noen som helst måte. Til middag kan det være litt over en kyllingfilet, mye grønnsaker, noe ris/pasta/poteter (det er her jeg begrenser meg). Jeg kan også ha avocado til. Litt av prinsippet mitt har vært å ikke veie maten, men at jeg skal føle meg mett. Jeg har ingen anelse av hvor mange kalorier det kan være, og det kan jo være litt usikkert både i den ene og andre retningen. Men jeg tror det er mye sunnere enn å veie og vite hvor mange gram man hele tiden spiser. jeg tror ikke noen har blitt fet av for mye kylling eller egg f eks. Så da begrenser jeg meg heller ikke. Jeg kan være nøye med hva slags type fett jeg spiser. men jeg tilfører jo ekstra fett til maten så lenge den f eks ikke er stekt på feil grunnlag. Avocado har jeg alltid i hus. Bruker meierismør til steking og extra Virgin olje til kald mat, eller f eks kokosmelk eller kokosfett (extra Virgin). Kanskje jeg får litt lite karbohydrater til tider, men har nok ikke for lite fett. Og jeg spiser masse frukt/bær, helt uten begrensning. jeg velger kanskje eple foran banan, men siden jeg er glad i druer så spiser jeg jo det. Og rosiner er veldig godt, så det spiser jeg jo og, selv om jeg vet det har mye karbohydrater i seg.

Når jeg nå sier jeg er sulten så spiser jeg mer også. Prinsippet er jo å ikke sulte. Men det er tankene mine som skremmer meg litt.. Jeg er livredd for å ikke få trent, og jeg vil ha mer. Enda fornuften sier jeg trenger en pause..

[Confused]

Hei Merta!

Først og fremst: Gratulerer med det du har oppnådd, det er strålende.

Jeg tror at det du egentlig trenger er å "give yourself a break"- og da mener jeg mentalt sett. Altså det omvendte runforit kanskje ville anbefale...ta fokuset fra kaloriene og næring akkurat nå. Og jeg mener ikke: slutt med opplegget ditt, tvert i mot: Hold ut, selv om du møter veggen. Men ta deg en pause fra grublingen. Det du har fått til i de siste månedene er en velfortjent suksess, men du må ikke glemme at det og er en påkjenning for både kropp og sjel...det å legge om kostholdet, si "nei" og ta i et tak. Det høres ut som om du rett og slett er litt sliten. Fysisk og mentalt sett.

Kroppen din viser det ved å "ta en pause" og du selv kjenner det kanskje på humøret. At det stopper litt opp i ny og ne, er forresten ikke overraskende. Det er naturlig, spesielt når du nærmer deg målet. Du hadde trolig vært den første personen som ville ha gått gjennom en slik prosess uten hindringer.

Kroppen er ingen maskin, og det er det viktigste å huske. Den lar seg ikke styre gjennom beregning og tabeller, og det har du jo helt klart skjønt. Du har hittil vært flink til å lytte til kroppen, som du selv sier. Og du har lyktes med det!

Det du har gjort hittil har fungert for deg, er det ikke slikt? Det vil med stor sannsynlighet fortsette å gjøre det. Så jeg tror at det eneste du trenger å gjøre er å stole på intuisjonen din, som hittil medførte suksess. Fortsett med det og lytt til signalene du får. Det høres ut som om du får signaler om at det kanskje er på tide å fokusere på det hjertet ditt trenger?

- Angst er ofte rett og slett resultat av en overfokusering på én ting. Den blir da så stor at det føles ut som om man mister "alt" hvis man mister det. Hvis du får fokuset litt vekk fra mat og trening, og husker hva som ellers teller i livet, eller: hva som gjør deg glad, da går sikkert også "tankene" i andre baner.

Unn deg noe du er glad i, som får deg til å smile, som får deg til å føle at du "lever" - at du er deg! Kanskje en aktivitet du ikke har gjort i lengre tid, en venninne du ikke har snakket med lenge, en helgetur du har hatt lyst på, et kinobesøk... Ikke glem deg i hele opplegget rundt kroppen. Så tror jeg at humøret går opp igjen og du kommer deg trygt gjennom den lille pausen kroppen din tar, før prosessen fortsetter som før (uten at du må gjøre noe annet enn hittil). Lykke til!

[runforit123]

Så det er mer psyken som jobber mot deg. Vil tro det er vanlig at slikt kan skje. Kroppen husker jo at den har vært større og kan derfor i starten før den stabiliserer seg få en hunger utenom normalen. Og hjernen fanger ikke opp at du er mye mindre enn du er(normalt med de som har mistet mye vekt).

Her er en som har vært igjennom stort vekttap og tankene etterpå:

http://www.klikk.no/helse/kosthold/slank/article882955.ece

[Tronaldo]

Nå kan ikke jeg dødsmye om fett-tap, men jeg har fått med meg fra Lyle McDonal at etter lengre perioder med diett så kan det være lurt å ta noen uker med vedlikehold. La kroppen stabilisere seg litt. Hormonsystemet får en pause fra konstant energiunderskudd. Ikke glem at vi er veldig styrt av hormonene våre, også psyken din.

Det kan godt hende at kroppen din øker appetitt som et svar på langvarig kaloriunderskudd. Kroppen har mange mekanismer for å motvirke tap av kroppsvekt.

Hvis du har planer om å gå på diett en stund så kan jeg trygt anbefale e-boken A Flexible Guide to Dieting. Forfatteren skriver på en lettfattelig og underholdende måte. Vel verdt 30$.

[Merta]

Takk for svar alle sammen. Jeg kjenner jeg må jobbe mye med meg selv, og det er jo ikke rart at jeg plutselig møter litt motstand. Jeg har jo lenge ventet på at ting skal stoppe opp, og har blitt overrasket gang på gang over at jeg fortsetter å gå ned i vekt. Problemet mitt er nok at jeg kjenner at "mye vil ha mer". Dvs jeg har oppnådd mye, men jeg vil ha mer. Samtidig vet jeg at jeg fort kan begynne å gå opp i vekt, da kroppen ikke er vant til noe annet kosthold og vil motarbeide meg. Jeg har også hatt et stort fokus på kropp og ser veldig godt den lille magen som ikke er helt flat og lårene som burde vært mer definert. Jeg er vant til å spise meg mett, og forstår samtidig ikke helt hvordan jeg kan spise mer. Samtidig har jeg fått et anstrengt forhold til karbohydrater, og det gjør litt vondt inni meg å spise for mye av det.

Jeg har jo pollenallergi også og akkurat nå får jo også kroppen en ekstra påkjenning. Noe sier meg at det er det at jeg er mer sliten som kanskje er problemet.

Jeg har vel egentlig landet på at jeg skal fortsette som før og la kroppen styre meg. At jeg ikke skal spise noe mer, men er jeg sulten så spiser jeg. Det gjør ikke noe om vekta står stille en stund nå, men jeg vil ikke tvinge meg til å la "ting stå stille". Jeg må bare slutte å bry meg. Det er det som er problemet.. jeg må slutte å studere magen, lårene, musklene osv.. Kanskje jeg til og med burde holde meg unna vekta en stund...