Trene opp metthetsfølelse?

[Ikkelitago]

Jeg har det sånn at jeg egentlig aldri er sulten eller mett. Uansett hva jeg spiser (store mengder grønnsaker + proteiner) osv, blir jeg ikke mett. Jeg kan kjenne at magen er stappa, men metthetsfølelsen er der ikke. Dette gjør at jeg hele tiden har lyst på mat, og istedenfor å spise til jeg blir mett, spiser jeg porsjonen jeg lager. Siden jeg spiser PF blir det ofte 3 digre måltider hver dag( oppskriftene jeg lager mener den ene porsjonen jeg spiser er 3-4 posjoner).

Men det er bare utrolig slitsomt å ha det sånn, lysten på mat ligger i bakhodet uansett hva jeg gjør. Husker at når jeg var mindre ble jeg mett og at all interesse for mat ble skrudd av da, og det savner jeg...

Finnes det noen måte å trene seg til å føle sult og metthetsfølelse bedre? Hadde virkelig vært en befrielse å kunne spise og slutte å spise når magen sa ifra

[Indiska]

Fett. Have more of it!

[Jane]

Jeg er alltid sulten og sjeldent mett. Haha.. har funnet ut at det er sånn jeg er. Spiller ingen rolle hvor mye jeg spiser.

[Gjest]

Jeg kjenner meg igjen i dette!

Jeg finner dette ekstremt irriterende da jeg hele tiden går og har lyst på mat. Er i tilegg slik at jeg spiser så lenge det er mat igjen på bordet. Prøver til tider å kjenne godt etter, samt bruke god tid på måltidet, men det virker som at hjernen trenerer magesekkens signal om at den er full...

Har ikke funnet noen god løsning på dette, men å bruke lengre tid på måltidene har hjulpet noe. Skal nevnes at jeg tidligere har spist ganske hurtig...

[Ikkelitago]

"Fint" at det er noen andre som kjenner seg igjen i dette. Har snakket litt med faren min, og han sier også at han aldri er hverken sulten eller mett. Han spiser bare etter klokka og er normalvektig/slank. Tror nok dette kan være ganske genetisk.

Har googla litt rundt om dette og har funnet ut at det kanskje kan ha noe med leptin-nivåer og gjøre? Altså, egentlig skal man ha lave leptin nivåer når det er tid for mat, noe som gjør en sulten, og høye etter at man har spist. For meg (og andre som sliter med det samme) vil da leptin-nivåene være gjevne hele tiden. Altså vil man hverken bli mett etter sulten. Tror det er slik om jeg har forstått det rett(?). Gjerne kom med innspill om det er noen som faktisk har peiling på dette

For meg er mat kun en mental greie. Når jeg tenker etter kan dette kanskje ha noe med at jeg var så tynn som yngre. Kunne lett gå kjempelenge mellom hver gang jeg spiste fordi jeg rett og slett ikke hadde noen sultfølelse.

[Danisan]

Ikkelitago. I praksis på skolen var dette en av de mest repeterende emnene vi fikk. Leptin er muligens mer ett sulhets-hormon enn en metthetshormon og er mer aktuelt når det kommer til langtids-metabolisme for regulering av kroppsvekt. Vi har kortidshormoner som har den hensikt å sørge for en metthetsregulering og her er det mange komplekse mekanismer som påvirker hverandre; både mentale og fysiologiske. Noen har en appetitt-regulering som er proporsjonalt med antall kalorier i et måltid mens andre har denne reguleringen i mindre grad. Noen blir mette av karbohydrater omtrent uavhengig i hvilken form disse består av mens andre føler at et mer fettrikt kosthold gjør en god og tilfredsstilt. Eller en blanding av begge. Her kan jeg bare gi ut tips utifra et generell standpunkt i og med at å kartlegge dine vaner ikke lar seg gjøre her.

Her kan det som sagt være psykologiske samt miljø-faktorer som påvirker over tid; tallerkenstørrelse, lukt, ro rundt måltidet og lignende. Du kan som du selv påpeker ha en underliggende årsak med matvaner som barn og andre psykoligiske faktorer. Mange opplever at trening fører til en bedre appetittreguling. Fysisk aktivitet kan da påvirke. Forventinger til måltidet og stress kan også påvirke og den ene dagen kan 2 brødskiver gjøre deg fullstendig mett så kan 2 brødskiver dagen derpå gjøre deg sulten. Mange opplever å bli stresset rundt dette. Kjeder du deg etter måltidene slik at du plutselig tenker på mat og "kjede-spiser"? Prøv å holde på en fysisk aktivitet som du liker eller være med venner etter et måltid. Men tilbake til forventinger; en studie viste at dette kan spille inn en rolle - ved å dele deltagerne inn i 2 grupper hvor dem fikk en iskrem med like høyt antall kalorier; Forskjellen dog - var at gruppe 1 fikk en etikett at isen var supersunn og inneholdt mindre kalorier og et "kjedelig" bilde av selve isen mens gruppe 2 fikk en mer "delikat" bilde og informasjon at denne var en kalori-bombe. Resultatet viste at gruppe1 spiste isen mer tregere og viste en litt større utskillelse av metthetshormoner fra tarmen enn gruppe 2. Forfatterne konkluderte med at psykologiske faktorer og miljøfaktorer kan spille inn en rolle for apetittregulering.

Her kan jeg prøve å anbefale deg flere ting; fysisk aktivitet, stress ned rundt måltidene (tv?, spise med andre?) tallerkenmodellen, tygge saktere, mer fiberrike matvarer kan ha en gunstig effekt på tarm-funksjon og da metthetshormoner i tillegg til at mer komplekse karbohydrater pleier som regel å ta mer tid å tygge. Kanskje du en dag blir mer sulten av karbohydrater enn fett og vice versa? Her kan du eksperimentere hva som fungerer for deg og muligens du blir mett og blid av en kost med mer fett enn KH? Naturlige kilder til fett pleier på sin side også å ha et høyt innhold av proteiner som også ser ut til å stimulere til en økende grad av metthet.

[Ikkelitago]

Takk for langt og grundig svar!

Fysisk aktivitet er jeg i. Jogger og går ofte tur med hunden( alt fra 30 min til 2 timer), rir 5 dager i uka og har en aktiv jobb. Jeg har ikke mulighet til å spise med andre (i alle fall veldig sjeldent), men tv'n er jo for det meste der. Men jeg har faktisk prøvd å spise uten å se på tv i det siste, fordi at jeg ikke skal sluke alt uten å huske at jeg har spist det(noe som kan skje når jeg ser på tv samtidig).Jeg spiser mye fiber, minst 60-70 gr hver eneste dag så føler ikke at jeg bør/trenger øke enda mer på den. De aller fleste måltidene mine er etter tallerkenmodellen, men opplever mer et sug etter mat når jeg har spist mye karbohydrater vs fett.

Ang kjedespising så er det nettopp der problemet ligger: all spising for meg er kjedespising. Det føles ikke som det er noe fysisk behov der, jeg har bare lyst til å spise for smakens skyld. Da spiller det ingen rolle om jeg har spist et digert måltid først. Og fordi jeg aldri føler noen fysisk metthet eller tilfredsstillelse gjør det at tankene om mat aldri egentlig gir seg.

Jeg prøver å kjenne etter om jeg er mett etter et måltid, men føler liksom ingenting. Har prøvd å spise og spise så mye jeg kan for å faktisk sjekke om det kommer noen metthetsfølelse, men det gjør ikke det...

Jeg kan nok alltids bli bedre på fysisk aktivitets-delen, da har jeg jo også noe annet å fylle tiden med. Men for å dra inn faren min igjen(som har det likt som meg), så er han veldig aktiv. Sykler til og fra jobb hver eneste dag, har trening på jobben, styrke 3 ganger i uka hjemme, 2-4 timers tur med hunden hver dag. Hvor mye aktivitet må til for å få forbedre appetittreguleringen? Hjelper det for meg å øke selv om jeg allerede er moderat aktiv?

Jeg tror nok at det kommer til å bli bedre når jeg begynner på skolen igjen til høsten(har hatt et friår), med tanke på at jeg kanskje begynner å tenke på andre ting, men det vil jo fortsatt ikke gi meg mer sult/metthetsfølelse

[LenaMarie]

Åååh, jeg føler endelig at noen forstår meg... trodde seriøst jeg var helt alene om dette i verden.

Men jeg har en grunn, da. Har hatt sf (frisk nå folkens), og da jeg fortsatt gikk og veide meg osv, overspiste jeg hver eneste gang før veiinga for å veie mer hvis du skjønner. Mange ganger veide jeg meg hver uke, og jeg spiste helt til jeg måtte spy.. (og jeg blir IKKE lett kvalm). Jeg trappet mer og mer opp matmengden da, ettersom jeg følte mindre metthetsfølelse etter hvert. Om dagene da, gikk jeg aldri sulten heller, passet på å spise hele tiden, siden jeg hadde hørt at når man gikk sulten så gikk forbrenninga ned (lol). Gud som jeg angrer på dette nå, fordi jeg blir seriøst ALDRI mett uansett hvor mye jeg spiser. Det er helt sykt, jeg har ikke vært mett på laaang tid. Dette tærer veldig på meg, fordi vanlige folk blir jo mette, og derfor klarer de ikke å spise mer, eller appetitten forsvinner. Det blir liksom ikke sånn på meg, jeg kjenner ingenting, og derfor har jeg jo naturligvis lyst på mer mat uansett hvor mye jeg har spist. Jeg opplever også at jeg blir veeeldig skjeldent sulten. Jeg går så og si aldri sulten. Kan vente mange timer mellom hvert måltid (bruker ikke det, da), og jeg blir aldri sulten.

Men poenget mitt er iallefall; magesekken er elastisk, og hvis du spiser mye over lang tid, så du blir skikkelig mett uten å gå sulten, så utvider den seg, sakte men sikkert. Det er det som har skjedd med meg, og nå er jeg aldri mett. Samme som hvis man går og sulter seg (som jeg gjorde for tre år siden), så blir magesekken mindre, og man blir fortere mett.