Røykeslutt - hjelp!

[Johanne22]

Jeg sluttet å røyke på dagen 27 april 2012. Jeg var en rebelsk tenåring og startet forferderlig tidlig - jeg ville ikke ha 10 års jubileum, noe som ville blitt en realitet høsten 2012. Selve mengden har variert veldig opp igjennom min tenåringsperiode - men jeg skal ikke lure meg unna og derfor sier jeg at jeg røyket fast i nesten 10 år. Dette er forresten noe jeg ikke er spesielt fornøyd med, foretrekker helst å late som det ikke er en realitet, men man kan ikke skru tiden tilbake.

Uansett - det gikk veldig bra! Helt frem til januar 2013. En dag sa det plutselig pang - jeg har aldri før hatt SÅ store problemer med sug etter røyk som jeg har nå. Det er helt grusomt - jeg trodde jeg slapp billig unna. Selvfølgelig kom suget når jeg sluttet, men det kan ikke sammenlignes med det som har skjedd nå. I begynnelsen trodde jeg det var søtsug av noe slag, men den gang ei. Hadde faktisk foretrukket det fremfor hvordan det føles nå.

Så mine spørsmål er;

Har du opplevd at suget kommer såpass lenge etter at du sluttet å røyke?

Hvorfor kommer suget såpass lenge etter at jeg sluttet?

Hvorfor er suget så uutholdelig - aldri har jeg kjent det så godt som jeg gjør nå.

Kan endringene mine i kostholdet ha noe med dette å gjøre?

Fra januar og frem til nå har jeg trappet betraktelig opp på mengde mat, i tillegg til at jeg spiser mer karbo, fett og protein enn jeg noen gang har gjort tidligere - generelt. Jeg spiser svært sjelden søtsaker, og jeg drikker omtrent aldri brus av noe slag. Med andre ord spiser jeg ganske så rent og pent.

Jeg har selvfølgelig merket fremgang både styrkemessig og utseendemessig siden januar - takket være masse mat. Jeg har redusert fett% noe, og det virker på meg som om kroppen min daglig jobber med dette. Kan det ha noe å si?

Jeg vet at mye sitter i hodet - og nå har tankene mine satt seg fast ved røyksug og nekter å bevege seg videre. Jeg jobber med saken og selvfølgelig er noen dager bedre enn andre. Det har mye og si mtp på stress, følelser søvn Jeg har og prøvd å kompansere med litt søte ting som jeg syns er godt:happy: Men problemet er at suget ikke går over, det kan vedvarer hele dagen no matter what. Gjerne fra morgen til kveld. Jeg syns som regel kvelden er tøffest. Jeg skjønner og at jeg må bite tennene sammen og holde ut suget - men!

Jeg kan og påpeke at jeg ikke føler at suget blir påvirket av de rundt meg som røyker. Jeg kan gå bak en person på gaten som røyker uten at det nødvendigvis trigger suget. Men på kvelden i sofaen mens jeg drikker vann(!) kan det være j****.

Hvis du har noen tips å dele med meg er jeg deg evig takknemlig!

[The Hodge]

Hei Johanne

Jeg har sluttet å røye siden 1 Januar i år. I tilleg sluttet jeg med snus. Det var hardt i starten, men nå ca 2. mnd ut kjenner jeg veldig lite. Tenker på hvor mye røyken hindrer oksygenopptak fra lunger osv. Hvor mye dette går utover treningen osv. I tillegg er det viktig å erstatte røyken med noe annet. Trenger ikke være noe du putter i munnen, men finne noe du gjrø når du kjenner suget. Jeg spiller gitar hehehe

[Johanne22]

Hei Johanne

Jeg har sluttet å røye siden 1 Januar i år. I tilleg sluttet jeg med snus. Det var hardt i starten, men nå ca 2. mnd ut kjenner jeg veldig lite. Tenker på hvor mye røyken hindrer oksygenopptak fra lunger osv. Hvor mye dette går utover treningen osv. I tillegg er det viktig å erstatte røyken med noe annet. Trenger ikke være noe du putter i munnen, men finne noe du gjrø når du kjenner suget. Jeg spiller gitar hehehe

Bra(y)

Problemet mitt er at jeg kom over det første suget som kom når jeg sluttet i april. Det gikk jo over etterhvert og jeg følte meg veldig bra for jeg hadde jo sluttet og faktisk klart det, men så kom januar 2013 og da skjedde det noe jeg ikke aner hva er. Det kom helt ut av det blå - nærmest på dagen.

Jeg har prøvd - ikke å spille gitar vel og merke - men alt mulig. Det virker som om det er noe jeg gjør som har trigget det, men jeg kan ikke skjønne hva det kan være for noe. Jeg går på veggen snart. For det gir seg jo ikke.

Kan tenke meg at du bgeynner å bli god i gitar

[The Hodge]

Hm.. Det kan være en reaksjon: Stoffskifte. Er det abstinenser du har. Type: "voksesmerter i beina" Kan ligge å spenne med beina i sengen når du skal legge deg? Fysisk vondt eller hodet ditt som sliter?

-Stian

[MartinK]

Sex. Masse sex. Hele tiden.

Det finnes selvfølgelig et hav av andre måter å stimulere belønningsenteret i hjernen på, men ingen av dem er så morsomme

[The Hodge]

haha kunne ikke få sagt det bedre.......

[Johanne22]

Hm.. Det kan være en reaksjon: Stoffskifte. Er det abstinenser du har. Type: "voksesmerter i beina" Kan ligge å spenne med beina i sengen når du skal legge deg? Fysisk vondt eller hodet ditt som sliter?

-Stian

Foreløpig ikke smerte - mer rastløshet? Det sitter selvfølgelig en god del i hodet, men hodet mitt føler jeg det er enklere å korrigere enn hvordan resten av kroppen velger å oppføre seg. De spiller ikke på lag i det hele tatt! Kroppen min skriker etter det, men jeg vil ikke ha det. skjønner du hva jeg mener? Når jeg sluttet i april ville jeg ha det i starten, før det dabbet av.

[The Hodge]

Men fra spøg te revolver. Er det fysisk vondt?

[The Hodge]

Ja jeg skjønner. Det samme skjedde med meg da jeg sluttet for 4 år siden. Du må ta tiden til hjelp og belønne deg selv som MartinK sier. Prøvd Detox? deilig følelse. Ellers er det alternative metoder, om du er inne i slike ting kan jeg forklare videre.

[Johanne22]

Sex. Masse sex. Hele tiden.

Det finnes selvfølgelig et hav av andre måter å stimulere belønningsenteret i hjernen på, men ingen av dem er så morsomme

Haha.

Det er ingen potensielle kandidater som kan hjelpe meg med det:p

[The Hodge]

Det kan vi gjøre noe med....

MartinK stepper du inn her?

[Johanne22]

Ja jeg skjønner. Det samme skjedde med meg da jeg sluttet for 4 år siden. Du må ta tiden til hjelp og belønne deg selv som MartinK sier. Prøvd Detox? deilig følelse. Ellers er det alternative metoder, om du er inne i slike ting kan jeg forklare videre.

Hva mener du når du skriver Detox? Tarmrens typ?

Jeg vet ikke om jeg er inne i slike ting - har aldri tatt stilling til det.

Mtp den fysiske delen vil jeg si at ja det er jo vondt i den forstand at det så langt ikke har roet seg, så en form for smerte er det jo. Men akkurat hvordan smerten kjennes ut for meg syns jeg er veldig vanskelig å sette ord på! Hm.

[196]

My 2 cents:

Glem det fysiske - kroppen din har kvittet seg med den avhengigheten for lenge siden. Om røyking var en fysisk avhengighet ville vi måtte stått opp om natta for å røyke - over 95% av nikotinet er ute av kroppen etter få timer.

Selv sluttet jeg å røyke for et års tid siden. Jeg har sluttet mange ganger før, men alltid falt tilbake. Ikke denne gangen. Hvordan sluttet jeg, og hvordan har jeg holdt opp? Jeg har måtte gjøre noen erkjennelser og tatt noen runder på det jeg opplevde som "sannheter" som røyker:

1. Jeg vil alltid være en røyker, men jeg røyker ikke lenger. Tro ALDRI at jeg har blitt en ikke-røyker - da faller forsvarsverket i grus

2. Røyken var min beste venn. seriøst. Den var alltid der og ga meg en unnskyldning for å "ta 5" og å finne litt ro. Jeg unngikk å skilles fra min beste venn ved å ha en uåpnet sigarettpakke i lomma. Den lå der i 6 måneder og jeg åpnet den aldri. Nå ligger den i skapet. Da visste jeg at jeg når som helst kunne ta en røyk. Om jeg ville. Jeg har den fortsatt, men jeg tror ikke jeg trenger den lenger.

3. Jeg la livet mitt opp rundt røykingen. Hvem andre enn røykere parkerer lengst mulig unna inngangen på flyplassen? Da rakk jeg kanskje å røyke to om jeg var heldig... (dette høres jo ut som komplett galskap og det ultimate idioti, og det er det også, men det er nå engang slik en røyker tenker)

4. "Det er godt med en røyk" tenkte jeg hver gang jeg tente en sigarett. Helt til jeg virkelig smakte på den...

Jeg tenkte aldri sunnhet og helse, alle røykere vet jo at det å røyke tar livet av deg. Røyking er ikke en rasjonell handling, og kan ikke behandles deretter. For meg, og jeg tror de fleste andre, handler røyking om følelser, trygghet, (u)vaner og andre irrasjonelle tanker.

Ikke tenk helse. Ikke tenk hvor skadelig det er. Ikke tenk at du ikke burde.

Tenk heller på hvorfor du vil. Hva vil det gi deg å tenne en nå? Ingenting.

Tenk på hvorfor det klør i kroppen (ikke på grunn av røykingen, den gjorde jo bare at kløingen ble borte, ikke at den kom, ikke sant?)

Ett år uten røyk. Ikke på hverdag, ikke på fest. Ikke en sigar en gang. Aldri.

Jeg er ferdig. Jeg klarte å slutte ved å forholde meg til røykingen som det det er: En irrasjonell handling.

[MartinK]

Det kan vi gjøre noe med....

MartinK stepper du inn her?

Mnja, toogtjue er ikke helt innafor for meg, kan ikke du stille opp da? I vitenskapens navn selvfølgelig

Men tilbake til topic: Jeg husker selv fra da jeg ble røykfri, og jeg hadde en sånn periode med røyksug etter et års tid. Det var helt jævlig, og ja - jeg sprakk! Men til alt hell smakte røyken fullstendig hoggorm, så jeg fikk en slags opplevelse av at det i seg selv var bevis for at jeg var røykfri. Suget forsvant etter det. Uten at jeg på noen som helst måte vil anbefale andre å prøve det samme!

Det dreier seg nok mye om å finne teknikker som hjelper deg å tenke konstruktivt og rasjonelt når hjernen spiller deg et puss. Selv så dypdykket jeg i forskning på hva nikotin spesielt og røyk generelt gjør med hodet og kroppen da jeg skulle slutte, jeg valgte altså avskrekkingsmetoden, og det funka for meg.

[Johanne22]

My 2 cents:

Glem det fysiske - kroppen din har kvittet seg med den avhengigheten for lenge siden. Om røyking var en fysisk avhengighet ville vi måtte stått opp om natta for å røyke - over 95% av nikotinet er ute av kroppen etter få timer.

Selv sluttet jeg å røyke for et års tid siden. Jeg har sluttet mange ganger før, men alltid falt tilbake. Ikke denne gangen. Hvordan sluttet jeg, og hvordan har jeg holdt opp? Jeg har måtte gjøre noen erkjennelser og tatt noen runder på det jeg opplevde som "sannheter" som røyker:

1. Jeg vil alltid være en røyker, men jeg røyker ikke lenger. Tro ALDRI at jeg har blitt en ikke-røyker - da faller forsvarsverket i grus

2. Røyken var min beste venn. seriøst. Den var alltid der og ga meg en unnskyldning for å "ta 5" og å finne litt ro. Jeg unngikk å skilles fra min beste venn ved å ha en uåpnet sigarettpakke i lomma. Den lå der i 6 måneder og jeg åpnet den aldri. Nå ligger den i skapet. Da visste jeg at jeg når som helst kunne ta en røyk. Om jeg ville. Jeg har den fortsatt, men jeg tror ikke jeg trenger den lenger.

3. Jeg la livet mitt opp rundt røykingen. Hvem andre enn røykere parkerer lengst mulig unna inngangen på flyplassen? Da rakk jeg kanskje å røyke to om jeg var heldig... (dette høres jo ut som komplett galskap og det ultimate idioti, og det er det også, men det er nå engang slik en røyker tenker)

4. "Det er godt med en røyk" tenkte jeg hver gang jeg tente en sigarett. Helt til jeg virkelig smakte på den...

Jeg tenkte aldri sunnhet og helse, alle røykere vet jo at det å røyke tar livet av deg. Røyking er ikke en rasjonell handling, og kan ikke behandles deretter. For meg, og jeg tror de fleste andre, handler røyking om følelser, trygghet, (u)vaner og andre irrasjonelle tanker.

Ikke tenk helse. Ikke tenk hvor skadelig det er. Ikke tenk at du ikke burde.

Tenk heller på hvorfor du vil. Hva vil det gi deg å tenne en nå? Ingenting.

Tenk på hvorfor det klør i kroppen (ikke på grunn av røykingen, den gjorde jo bare at kløingen ble borte, ikke at den kom, ikke sant?)

Ett år uten røyk. Ikke på hverdag, ikke på fest. Ikke en sigar en gang. Aldri.

Jeg er ferdig. Jeg klarte å slutte ved å forholde meg til røykingen som det det er: En irrasjonell handling.

Herlig innlegg - takk Du setter fingeren på mange ting jeg og valgte å gjøre.

Jeg har enda røyk liggende hjemme fordi jeg VET at jeg har muligheten til å ta en røyk når som helst, men jeg gjør det ikke.

Jeg testet ut rett etter at jeg sluttet å smake på røyken - det hjalp. For det smaker dritt. Jeg tenker heller ikke at jeg ikke burde, jeg tenker heller ikke på helse eller skadelighet - for for meg er ikke problemet å ta avgjørelsen på om jeg skal tenne meg en røyk eller ikke. Selve den biten er jeg ferdig med for jeg har sluttet å røyke. Jeg VIL ikke ha røyken, men på en eller annet merkerlig måte vil kroppen min ha det - om det faktisk er røyksug, det er hvertfall det det minner meg om. Og det er der jeg kommer til kort.

Du nevner følelser og det tror jeg du har helt rett i, som jeg nevnte i innlegget mitt på toppen av tråden

[196]

Herlig innlegg - takk Du setter fingeren på mange ting jeg og valgte å gjøre.

Jeg har enda røyk liggende hjemme fordi jeg VET at jeg har muligheten til å ta en røyk når som helst, men jeg gjør det ikke.

Jeg testet ut rett etter at jeg sluttet å smake på røyken - det hjalp. For det smaker dritt. Jeg tenker heller ikke at jeg ikke burde, jeg tenker heller ikke på helse eller skadelighet - for for meg er ikke problemet å ta avgjørelsen på om jeg skal tenne meg en røyk eller ikke. Selve den biten er jeg ferdig med for jeg har sluttet å røyke. Jeg VIL ikke ha røyken, men på en eller annet merkerlig måte vil kroppen min ha det - om det faktisk er røyksug, det er hvertfall det det minner meg om. Og det er der jeg kommer til kort.

Du nevner følelser og det tror jeg du har helt rett i, som jeg nevnte i innlegget mitt på toppen av tråden

Selv takk!

Hvordan vet du at det er nettopp røyk kroppen din vil ha? Det er jo ikke helt unaturlig å føle rastløshet på denne tiden av året. Lite dagslys, kulde og fortsatt lenge til sommeren... Å være værsyk kan fort minne om røykesug... Det kan jo være hva som helst ikke sant?

Det sagt, som (eks-) røyker er det jo lett å koble alle sånne følelser til røyking, for det å røyke har jo lettet på det stresset før.

[Johanne22]

Selv takk!

Hvordan vet du at det er nettopp røyk kroppen din vil ha? Det er jo ikke helt unaturlig å føle rastløshet på denne tiden av året. Lite dagslys, kulde og fortsatt lenge til sommeren... Å være værsyk kan fort minne om røykesug... Det kan jo være hva som helst ikke sant?

Det sagt, som (eks-) røyker er det jo lett å koble alle sånne følelser til røyking, for det å røyke har jo lettet på det stresset før.

Jeg vet ikke om det er røyksug eller ikke -. men det er det det minner meg om - bare mer ekstremt. Det er det jeg kan sammenligne det med? Hadde jo vært mye bedre hvis jeg bare er værsyk :happy:

[André84]

sluttet å røyke for snart 2 år siden og hadde enormt lyst på røyk hver gang jeg drakk alkohol i ca 1,5 år.Det gikk merkelig plutselig helt over og nå er jeg ikke i nærheten av å ha noe røykesug.Bare å holde seg på matta,bli med andre ut når de røyker og kjenne hvor sykt sneip de lukter når de kommer inn igjen,mister ganske lysten da:)

[Sam Kam]

Føler du fortsatt suget nå etter en uke? I så fall, to spørsmål:

1. Hva skjer med suget etter trening? Ofte hjelper jo trening, så er det like ille da også?

2. Det har vel ikke skjedd en endring i ditt liv som ubevisst kan påvirke deg (foruten endring i kosthold som du nevnte)? Ingen spesielle hendelser som kan har ført til mere stress, endring i daglige rutiner, noe i det hele tatt som kan ha påvirket "balansen" i ditt daglige liv?

Mulig ingen av delene gjelder deg, men kan være greit å bli bevisst på en del ting...?

[Pinglekringla]

Jeg bare "holder opp" jeg.. Når jeg blir 80 får jeg lov (av meg selv) til å begynne å røyke igjen, om jeg vil :LOL: Klarte ikke å si "hade" til røyken for godt, så jeg har en uåpna Paramount i kjøkkenskapet, ooog den skal jeg (kanskje) åpne da jeg blir 80 Men stort sett, alt det 196 skrev, kunne jeg selv også skrevet :joyful:

Nå er det vel 4. året mitt røykfri tror jeg.. Husker datoen 7september, men ÅRET.. Det er sånn delvis i glemmebokao_O:confused: