Gå til innhold

839kilo @ 90kg kroppsvekt - 19år! (avsporingen)


Anbefalte innlegg

Konkludere med at du er imot doping forebyggende arbeid pga. det koster penger.

Fordi mange bryter idreetens regler, byter det ikke at man skal gi etter.

Dette er omtrent som dine meniger innen legalisering, pga. det koster mye penger og liv i kampen mot narkotika, så skal man bare gi etter og tillate det.

Dopingforebyggende arbeid fungerer dårlig til tross for at det brukes enorme summer på det, derfor ser jeg ikke vitsen i å fortsette med det. Hvis folk vil bruke steroider og EPO så plager det ikke meg i det hele tatt.

Kampen mot narkotika skjønner du tydeligvis ikke mye av, les gjerne hele tråden.

Det ble erklært krig mot narkotika i USA i 1971, og siden den gang har man brukt 1 trillion dollar og foretatt 45 millioner arrestasjoner uten å oppnå noenting, forbruket er det samme nå som før. Å fortsette med noe som ikke fungerer er idioti.

LOL, det at krigen mot narkotika dreper flere mennesker enn den redder er ikke et godt argument for å gi opp? Jeg som trodde hensikten var å redde liv.

Fortsetter under...

Det blir en heheltsvurdering av utøverens nivå i forhold til dagens og fortidens utøvere, hvor mye penger og berømmelse det er å hente, hvilke egenskaper som kreves i idretten, idrettens dopinghistorikk, hvor ineffektiv testingen er, osv.

Hvis man har litt innsikt i dette kan man resonnere seg fram til hvorvidt det er sannsynlig om noen er dopet eller ikke. Man blir ikke 100 % sikker, men noen utøvere kommer veldig nært.

Men vi er enige om at uansett hvor stor du anser sannsynligheten for å være, så snakker vi fremdeles bare om din egen mening og overbevisning? I såfall har jeg ikke noe problemer med det, du står fritt til å mene og synes det du vil selvfølgelig.

Men vi er enige om at uansett hvor stor du anser sannsynligheten for å være, så snakker vi fremdeles bare om din egen mening og overbevisning? I såfall har jeg ikke noe problemer med det, du står fritt til å mene og synes det du vil selvfølgelig.

Selvfølgelig :). Jeg er nesten 100 % sikker på at julenissen og den bibelske Guden ikke eksisterer, men da det ikke går an å bevise at noe ikke eksisterer vil det alltid være et snev av tvil.

Man begynner for eksempel å lure litt når ikke-dopingtatte Joaquin Rodriguez pisser på Alberto Contador, Alejandro Valverde og resten av feltet gjennom nesten hele Vueltaen når vi vet at de to har vært innblandet i doping. Men det kan jo hende at mannen bare er et supertalent :)

Det er for øvrig også et poeng. Man vil prestere bedre i fremtiden om man doper seg, blir tatt og utestengt i to år enn om man aldri doper seg. Konkurransefortrinnet fra dopingen kan vare resten av idrettskarrieren. Da sitter man egentlig igjen med to valg, enten tillate doping eller utestenge juksemakerne fra all idrett på livstid. Dagens mellomting er som dere forstår et dårlig alternativ.

Det vil alltid være en løsning der man kan unngå å bli tatt. Slik er det med det meste.

Det at mange alltid vil bryte reglene, betyr ikke at reglene er meningsløse.

Jeg er veldig glad at WADA gjør den jobben de gjør.

Jeg forstår godt hvorfor (f. eks.) syklistene doper seg. Hva hadde du gjort? Gitt opp det du har trent for hele livet fordi du finner ut at det ikke lar seg gjennomføre uten doping, eller dope deg du også fordi alle konkurrentene dine gjør det og du da ikke får et urettferdig konkurransefortrinn? Mannen i gata liker å se ned på doperne, men for min del er det veldig lett å se psykologien som gjør at så mange rettferdiggjør bruk av ulovlige midler.

Valg 1: Dope seg. Ha muligheten til å vinne, tjene millioner, bli verdensberømt.

Valg 2: Ikke dope seg. Være sjanseløs fordi konkurrentene doper seg, legge opp og jobbe på McDonalds, ikke bli kjendis.

Nå har jeg utelatt "sette helsa i fare" under alternativ 2, men så er ikke toppidrettsutøvere som folk flest heller. Disse menneskene har så høyt vinnerinstinkt at de gjør alt som kreves for å vinne, om det så er å sette eget liv i fare. Og når kontrollmekanismene ikke fungerer er det naivt å tro at verdens beste utøvere ikke har falt for fristelsen.

There’s a well-known survey in sports, known as the Goldman Dilemma. For it, a researcher, Bob Goldman, began asking elite athletes in the 1980s whether they would take a drug that guaranteed them a gold medal but would also kill them within five years. More than half of the athletes said yes. When he repeated the survey biannually for the next decade, the results were always the same. About half of the athletes were quite ready to take the bargain.

Only recently did researchers get around to asking nonathletes the same question. In results published online in February, 2009 in the British Journal of Sports Medicine, exactly 2 of the 250 people surveyed in Sydney, Australia, said that they would take a drug that would ensure both success and an early death.

Phys Ed: Will Olympic Athletes Dope if They Know It Might Kill Them? - NYTimes.com

Det jeg er lei av, er at det er meningen at man skal vinne dopingfritt, men at det i mange idrettskonkurranser rett og slett ikke går an. Hva skal man gjøre? Kjempe en kamp som umulig lar seg vinne i nær framtid i det håp om at man kanskje kan ha tilnærmet dopingfri idrett om 30 år? I mellomtida vil ærlighet ikke vare lengst. Når det er så lett å jukse som det er nå så kan man like greit teste utøvere 0 ganger i året i stedet for 1-2.

Først: Det er selvfølgelig helt umulig å kunne vite noe sikkert i denne saken. (Nesten) Ingen andre enn uttøveren selv vet sannheten og uttalselser fra uttøveren blir selvfølgelig da umulig å ta som en sannhet.

Det blir selvfølgelig helt meningsløst å snakke om atleter i spesifikk person. En blir nødt til å omtale grupper om det i det hele tatt skal være noe poeng. Å postulere/spekulere i at X eller Y er dopet er håpløst. Derimot er påstanden "Blandt gruppen M stiller jeg meg skeptisk til hvorvidt uttøvere er rene eller ikke" langt bedre. Det vil selvfølgelig også være slik at idretter hvor det krever høy utholdenhet eller høy kraftutvikling/styrke er mer utsatt for doping enn andre idretter. For å komme med et eksempel er jeg til dels usikker på hvorvidt det gir noen nevneverdig fordel å dope seg i bordtennis eller badminton. Dette uten å på noen måte rakke ned på nevnte idretter.

Det er uten tvil et ganske komplisert emne å diskutere rundt, da det er helt enormt mange faktorer som bestemmer for dette og det vil være vanskelig å sette seg inn i tankesettet bak uttøverene som velger å gå den veien. Jeg vil ikke uttale meg så mye om styrkeløft da jeg ikke har så mye kjennskap til det. Derimot kjenner jeg mer til vektløfting. Og der er det ikke til å stikke under en stol at det lønner seg stort å benytte seg av slike midler.

Dette er nok også litt kulturelt og samfunnsbetinget. Dersom en kommer fra et litt fattigere land (ofte disse som også er de beste) og har satset stort på idretten siden en er 12 og derfor ikke har annen utdanning er det klart at en vil strekke seg litt lenger for å nå ekstra langt, holde seg inne i troppen så lenge som mulig, beholde eventuelle sponsoravtaler (ikke så mye av dette i denne idretten, egentlig), osv. Det er en helt annen virkelighet enn de fleste her inne kan relatere seg til. Jeg sier ikke at man skal ha forståelse for det, men det er viktig å se det fra flere sider. Det er også svært interessante tall som blir fremlagt i Goldman-studien. Det viser jo at toppidrettsuttøvere er villige til å gå langt for å nå målet (olympisk gull, verdensmester, e.l.); Igjen, vanskelig for oss "vanlige mennesker" å forstå.

Det sagt finnes det jo også veldig spesielle tilfeller av mennesker som "er født" for det de driver med, så det å si at de som vinner er dopet blir en feilslutning. Men det å konkludere med at det er mye doping på verdenstoppen er ikke spesielt kontroversielt, avhengig av idrett såklart. Jeg er også usikker på hvem som ligger et hode foran den andre av de som doper seg og de som sjekker. Men det er et åpent spørsmål fra min side.

Annonse

Hva skal man gjøre? Kjempe en kamp (....) i det håp om at man kanskje kan ha tilnærmet dopingfri idrett om 30 år?

Ja, selvfølgelig!

Alternativet er nemlig så uendelig mye dårligere.

1. Det er derfor man må få enda bedre rutiner på doping kontroller.

2. Det kommer helt ann på idretten/Sporten man utdøver.

Jeg kan ærlig si at jeg har ett "negativt syn" på personer som doper seg og bedriver "ren idrett".

Men om en person boler og driver med Strongman, bryr meg ingenting.

3. Sykkelsporten har lenge hatt ett dårlig rykte på seg, som sporten faktisk fortjener pga. det er så mye doping.

Jeg personlig hadde holdt meg unna enn idrett/sport der det ville vært nødvendig og dope seg.

Men dette er snakk om personlige meninger,.

Selvfølgelig skal man ikke gi opp kampen, få tatt jukserne og jobbe for ren idrett!

Det hadde vært en fullstendig tragedie om man kunne brukt all form for doping i all idrett.

1. Det vil ta flere tiår før man kanskje har noe effektivt på plass. Hva skal vi gjøre i mellomtiden? La de mest uærlige vinne?

2. Jeg har et litt blandet syn på det der. Hvis jeg ser at konkurrentene/lagkameratene mine lett kan jukse uten å bli tatt og at jeg ikke har sjans til å hevde meg uten å gjøre det samme fordi antidopingarbeidet er elendig, da ville jeg ikke følt meg usportslig om jeg dopet meg. Når systemet ikke fungerer og det er mye å tjene, er det for meg lett å forstå hvorfor folk gjør som de gjør.

3. Nja, egentlig ikke. Sykkelsporten er et offer for sin egen popularitet og sitt gode antidopingarbeid. Du driver med styrkeløft. Hvordan tror du dopingsituasjonen hadde vært i din idrett om styrkeløft var OL-gren slik som vektløfting er? Mye, mye verre. Sykkel har et dårlig rykte fordi utøverne faktisk testes ofte nok til å bli tatt. Mye tyder på at det forekommer like mye juks i andre idretter av tilsvarende størrelse hvor utøverne testes maks et par ganger i året. Og ja, når Lance og gjengen kan bestå hundrevis av tester uten å bli tatt, what's the point?...

1. For å komme med et eksempel er jeg til dels usikker på hvorvidt det gir noen nevneverdig fordel å dope seg i bordtennis eller badminton.

2. Derimot kjenner jeg mer til vektløfting. Og der er det ikke til å stikke under en stol at det lønner seg stort å benytte seg av slike midler.

1. Det kreves mye utholdenhet, hurtighet og konsentrasjon i de to idrettene, og disse egenskapene er ganske lett å forbedre gjennom doping. Men teknikken som kreves får man vel bare gjennom trening. Ikke utholdenhet i like stor grad som i løping og sykkel selvfølgelig, men den med best kondis vil prestere best i siste sett når det hele skal avgjøres. Det er jevnt i verdenstoppen, og små detaljer kan skille mellom fiasko og OL-gull.

2. Hvordan er det å vite at du umulig kan bli best i din idrett (i hvert fall på verdensbasis, da Norge ikke er noen stor vektløfternasjon) uten å jukse? :)

2. Hvordan er det å vite at du umulig kan bli best i din idrett (i hvert fall på verdensbasis, da Norge ikke er noen stor vektløfternasjon) uten å dope deg? :)

Du mener enda at Carl Yngvar jukser? (som er i verdenstoppen og fra Norge) Vil bare ha et ja eller nei egentlig.

1. Det kreves mye utholdenhet, hurtighet og konsentrasjon i de to idrettene, og disse egenskapene er ganske lett å forbedre gjennom doping. Men teknikken som kreves får man vel bare gjennom trening. Ikke utholdenhet i like stor grad som i løping og sykkel selvfølgelig, men den med best kondis vil prestere best i siste sett når det hele skal avgjøres. Det er jevnt i verdenstoppen, og små detaljer kan skille mellom fiasko og OL-gull.

2. Hvordan er det å vite at du umulig kan bli best i din idrett (i hvert fall på verdensbasis, da Norge ikke er noen stor vektløfternasjon) uten å jukse? :)

For all del. Det var bare et eksempel for å illustrere at man har mer å vinne på doping i noen idretter sammenlignet med andre.

2. Helt ålreit. Jeg startet for sent til å komme meg opp på et slikt nivå uansett. ;)

Hehe nei wingeer driver med vektløfting, ikke styrkeløft ;)

Så nå at du skrev vektløfting, men siden jeg nå allikevell har spurt, gjelder vel samme for vektløfting. Så ja eller nei? Han passer jo kriteriene du setter for "må være dopet" :)

Annonse

Jeg forstår godt hvorfor (f. eks.) syklistene doper seg. Hva hadde du gjort? Gitt opp det du har trent for hele livet fordi du finner ut at det ikke lar seg gjennomføre uten doping, eller dope deg du også fordi alle konkurrentene dine gjør det og du da ikke får et urettferdig konkurransefortrinn?

Valg 1: Dope seg. Ha muligheten til å vinne, tjene millioner, bli verdensberømt.

Valg 2: Ikke dope seg. Være sjanseløs fordi konkurrentene doper seg, legge opp og jobbe på McDonalds, ikke bli kjendis.

Nå har jeg utelatt "sette helsa i fare" under alternativ 2, men så er ikke toppidrettsutøvere som folk flest heller. Disse menneskene har så høyt vinnerinstinkt at de gjør alt som kreves for å vinne, om det så er å sette eget liv i fare. Og når kontrollmekanismene ikke fungerer er det naivt å tro at verdens beste utøvere ikke har falt for fristelsen.

Det jeg er lei av, er at det er meningen at man skal vinne dopingfritt, men at det i mange idrettskonkurranser rett og slett ikke går an. Hva skal man gjøre? Kjempe en kamp som umulig lar seg vinne i nær framtid i det håp om at man kanskje kan ha tilnærmet dopingfri idrett om 30 år? I mellomtida vil ærlighet ikke vare lengst. Når det er så lett å jukse som det er nå så kan man like greit teste utøvere 0 ganger i året i stedet for 1-2.

Dine påstander får meg til å tro at du egentlig bare holder helvete og fyrer opp ...

Om en som utøver kommer til den erkjennelsen at "alle andre" doper seg og må foreta et valg om veien videre så føler jeg meg nokså trygg på at de aller aller fleste norske utøvere tenker, følgende: Enten så gir jeg meg eller så trener jeg hardere, smarte og bedre.

Påstanden din om valg 1 er helt absurd. Om motivasjonen for å vinne er å bli millionær og kjendis... ja da blir du ikke best av den grunn at fokuset som er nødvendig ikke er tilstedet i det hele tatt

Påstanden om valg 2 er også direkte tullete. Veldig mange toppidrett utøvere havner i solide jobber i næringslivet etter endt idrettskarriere. En god mellom leder/ toppleder har mange sammenfallende egenskaper med en toppidretts utøver.

Om en ikke kan klare å tro på rent spill og muligheten for å vinne rent så kan man i ytterste konsekvens legge seg ned og dø.

La oss teste teorien din helt hypotetisk. La oss si at alle prestasjonsfremmendre midler blir tillatt. Ingen begrensninger. Hvilke konsekvenser tror du det ville fått? Det ville blitt umulig for vanlige personer å hevde seg i noen form for idrett. Hvis du ville hevdet deg måtte du hatt kapital og resursser til å kjøpe de beste legene og de beste medikamentene. Noe de færreste har. Det er en (blant mange andre) god grunn for å jobbe mot doping.

Jeg vil trekke en parallell til norske myndigheters 0 visjon i trafikken. 0 drepte i trafikk ulykker høres ut som et rimelig hårete mål. Helt absurd og hinsides enhver fornuft var det mange som mente i sin tid. Fasiten er at det stadig dør færre og færre i trafikk ulykker. En vesentlig del av dette resultatet skyldes tålmodighet og holdninger. En har satt seg et ambisiøst mål og jobber utrettelig for å nå det.

... men det er klart at når enkelte utviser de holdningene som du har så blir det vanskelig å nå målet.

Jeg vil trekke en parallell til norske myndigheters 0 visjon i trafikken. 0 drepte i trafikk ulykker høres ut som et rimelig hårete mål. Helt absurd og hinsides enhver fornuft var det mange som mente i sin tid. Fasiten er at det stadig dør færre og færre i trafikk ulykker. En vesentlig del av dette resultatet skyldes tålmodighet og holdninger. En har satt seg et ambisiøst mål og jobber utrettelig for å nå det.

... men det er klart at når enkelte utviser de holdningene som du har så blir det vanskelig å nå målet.

Vil bare skyte inn/legge til at hele nullvisjonens mål og styrke er nettopp at den er uoppnåelig, så man vil alltid strebe for å utbedre og jobbe for at ingen dør i trafikken.

Og ja, det er mye bedre en å si "jaja, folk blir alltid til å dø i trafikken så vi kan likegreit bare droppe hele greia og la folk kjøre som de vil"

Så nå at du skrev vektløfting, men siden jeg nå allikevell har spurt, gjelder vel samme for vektløfting. Så ja eller nei? Han passer jo kriteriene du setter for "må være dopet" :)

Næh, det handler om sannsynlighet. Jeg vet ikke om han er dopet, så hverken "ja" eller "nei" passer. Jeg anser det som mindre sannsynlig at CYC er dopet enn f. eks. Klokov, som er av like høy verdensklasse i sin idrett vektløfting. Forskjellen er at vektløfting er OL-gren, og utøverne har mer å tjene på å dope seg. "Alle" ønsker at styrkeløft skal bli en større idrett, og få plass i OL. Konsekvensen ville vært at det blir mye vanskeligere for ærlige utøvere å vinne. Man får ikke begge deler med dagens system (n)

Du har ett blandet syn på det, fint for deg. Men har du lyst til at systemet skal fungere? Eller har du lyst til å rettferdiggjøre personer som bruker diverse dopingmidler?

Ønsker du flere forbund eller sporter som er helt uten tester? Urettferdig at bare noen av jukserne blir tatt? Urettferdig at personer som bruker dopingmidler ikke får lov til å konkurrere i alle sporter/Idretter?

Jeg ønsker at det skal være mer realistisk å kunne vinne store idrettskonkurranser uten å jukse. Dopingfritt Tour de France hadde nok vært å foretrekke, men når det er såpass usannsynlig i overskuelig framtid så ser jeg heller at man bare tillater EPO og resten av apoteket.

Vil bare skyte inn/legge til at hele nullvisjonens mål og styrke er nettopp at den er uoppnåelig, så man vil alltid strebe for å utbedre og jobbe for at ingen dør i trafikken.

Og ja, det er mye bedre en å si "jaja, folk blir alltid til å dø i trafikken så vi kan likegreit bare droppe hele greia og la folk kjøre som de vil"

Forskjellen er at det er uskyldige som drepes av idiotisk kjøring. Hva folk velger å putte i kroppen sin får de selv ta konsekvensene for. Det er jo ikke slik at noen blir tvunget til å drive med toppidrett.

1. Om en som utøver kommer til den erkjennelsen at "alle andre" doper seg og må foreta et valg om veien videre så føler jeg meg nokså trygg på at de aller aller fleste norske utøvere tenker, følgende: Enten så gir jeg meg eller så trener jeg hardere, smarte og bedre.

2. Påstanden om valg 2 er også direkte tullete. Veldig mange toppidrett utøvere havner i solide jobber i næringslivet etter endt idrettskarriere. En god mellom leder/ toppleder har mange sammenfallende egenskaper med en toppidretts utøver.

3. La oss teste teorien din helt hypotetisk. La oss si at alle prestasjonsfremmendre midler blir tillatt. Ingen begrensninger. Hvilke konsekvenser tror du det ville fått? Det ville blitt umulig for vanlige personer å hevde seg i noen form for idrett. Hvis du ville hevdet deg måtte du hatt kapital og resursser til å kjøpe de beste legene og de beste medikamentene. Noe de færreste har. Det er en (blant mange andre) god grunn for å jobbe mot doping.

1. Hehe, du må sette deg mer inn i hva som foregår i idrettsverdenen :)

2. Det er mye skittent spill i næringslivet, så det kan jeg være enig i ;). Det er ikke alltid de etisk riktige valgene som gjør deg styrtrik, og jeg kan grave opp mange eksempler på det også...

3. Det er jo slik det fungerer allerede i de største idrettene i dag. Er bare å google "juventus epo", "balco scandal", "festina scandal" og "operation puerto" for å se hvordan det foregår.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...