Gå til innhold

Droppe styrketreningen for å fokusere mer på utholdenhet. Hjelp!


Peter M.

Anbefalte innlegg

Artig Alakazam anbefaler den artikkelen, den ble nemlig endret til langt mer moderat etter jeg kommenterte og etterspurte dokumentasjon. Det er for øvrig ikke helt uvanlig - nettsider endrer saker uten å skrive den er endret eller hva som førte til endringen.

Har du dokumentasjon på at disse menneskene som ikke klarer å lagre overskuddsenergi og aldri kommer i overskudd finnes bortsett fra eksempelet ditt og argumentene oppover i tråden som vitner om en veldig mangelfull forståelse av grunnleggende fysiologi?

Det styrker ikke saken din å bruke en artikkel fra God Morgen Norge uten kildehenvisninger til litteratur.

Nei, niks, null dokumentasjon har jeg. Jeg bare beskriver det jeg selv har observert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Begge deler er empiriske data med N=1. Ser du et problem her i forhold til å bruke mer solide kilder?

Selvfølgelig, det er jo soleklart at sjangsen for at noen vil ta mitt ord for det er veldig liten. Nå har jeg allerede nevt at dette er en observasjon. Det jeg har nevnt er bare en hypotese på hva som gjør at de som kan spise hva de vil uten å legge på seg(fett) faktisk har det sånn.

Du tror vell ikke at alle som hevder at de spiser mye og er tynne og er lite aktive enten overvurderer matinntaket sitt eller undervurderer aktivitetsnivået sitt? Det kommer sikkert en studie som bygger oppunder det jeg påstår en eller annen gang.

Men at dette er ren spekulasjon når jeg ikke kommer med kilder er helt klart riktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva om det finnes mekanismer som forklarer fenomenet, men ikke på det grunnlaget du prøver å forstå det på? Hadde det vært en idé å tenke hm, jeg lurer på hvorfor det er slik - og istedenfor å koke ihop en helt egen teori du ikke kan etterprøve i praksis sjekke hva som er gjort av andre som er flinkere enn meg og deg på området og litt mer driftig? Da ville du kunne henvist til den forskningen - det du sier vil ingenting noensinne bygge oppunder.

Det finnes selvfølgelig mekanismer som forklarer fenomenet. Min teori kan fint etterprøves i praksis. Det er bare å måle varmen avgitt fra individet det er snakk om ved inntak av forskjellig mengder næring fra lik mat. Denne etterprøving beviser derimot ingenting men, om det hadde kommet et "riktig" resultat hadde det pekt i "riktig" rettning.

Jeg tror ikke - det er det du som gjør. Jeg danner meg et bilde basert på hva som faktisk skjer når en undersøker fenomener vitenskapelig. Det blir ikke komplett, men tro er det heller ikke. Tro er blind, vitenskapen er mangelfull men den er etterprøvbar og gjentagbar.

Tro er kun blind, hvis man tror blindt på noe og ikke er åpent for noe annet. De fleste vitenskaplige funn har nok kommet ved at noen har hatt en liten gnist av tro på den hypotesen de har og på eksprimentet de utfører.

Bare tenk på en agnostisk ateist, han tror det ikke er noen gud men, erkjenner at han ikke vet og at det kanskje kunne eksistert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo nettopp det - en observerer og tenker seg noe, så etterprøver en det gjennom vitenskapelig metode. En del av den er å finne ut hva som allerede har blitt gjort og hva vi allerede vet.I ditt tilfelle observerer du et fenomen du ikke forstår, blander inn informasjonskilder du ikke har noen måte å kvalitetssikre samtidig som du bruker personlig erfaring for å forstå noe du ikke har søkt kunnskap om. Den eksisterer. Dette har vi drevet med i noen år, og har klart å forklare en hel del fenomener på den måten. Teorien din kan etterprøves gjennom å se om andre har observert samme fenomen, de som ikke legger på seg til tross for at de rapporterer høyt matinntak og rapporterer lavt matinntak og de som rapporterer høyt aktivitetsnivå og rapporterer lavt matinntak. I disse forsøkene kunne det gjerne ha blitt belyst mekanismer som forklarer det du prøver å forklare bedre enn du klarer å gjette deg til.

Ja, informasjonskilden min var mest for å beskrivd det med andre ord enn mine egne. Den er et bra eksempel på en dårlig kilde. Denne dokumentaren her tar for seg et forsøk: http://www.youtube.com/watch?v=jPsKpnu0-X4

der resultatet er at alle går opp når de spiser men, noen av de kommer til et punkt der de slutter å gå opp tiltross for et kaloriinntak langt over det de trenger for å vedlikeholde den vekten de har.

Ved ett sånt forsøk er det dog mange feilkilder som må tas i betraktning.

Men det kan tenkes at denne grensen som ble nådd varier ekstremt mye fra person til person.

Ja, ved vitenskaplig arbeidsmetode blir mekanismene belyst mye bedre enn ved gjetting men, ett sted på det begynne(og det er gjerne gjettinga).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, informasjonskilden min var mest for å beskrivd det med andre ord enn mine egne. Den er et bra eksempel på en dårlig kilde. Denne dokumentaren her tar for seg et forsøk: http://www.youtube.com/watch?v=jPsKpnu0-X4

der resultatet er at alle går opp når de spiser men, noen av de kommer til et punkt der de slutter å gå opp tiltross for et kaloriinntak langt over det de trenger for å vedlikeholde den vekten de har.

Ved ett sånt forsøk er det dog mange feilkilder som må tas i betraktning.

Men det kan tenkes at denne grensen som ble nådd varier ekstremt mye fra person til person.

Ja, ved vitenskaplig arbeidsmetode blir mekanismene belyst mye bedre enn ved gjetting men, ett sted på det begynne(og det er gjerne gjettinga).

så det du sier at jeg vil ikke gå opp i vekt om jeg spiser nok mat?

brb, diett på 15000 kalorier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Du venter ikke at jeg skal se en time med video istedenfor at du gir meg en link til fulltekstversjonen av det forsøket?

Nei, jeg mente bare å gi deg linken til videon. Men fra 5min til 6min og fra 38min til 39min. Er det eneste interessange.

Det har noe med at for enkelte er det umulig å bli feite til en hviss grad, denne graden kan jo variere veldig mye fra mye lavere og til mye høyere enn de i forsøket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

så det du sier at jeg vil ikke gå opp i vekt om jeg spiser nok mat?

brb, diett på 15000 kalorier.

Nei, dette gjelder nødvendigvis ikke deg. Men det gjelder de som har en så regulerende forbrenning at de ikke kan legge på seg fett etter en hvis grense. Hvis de eksisterer, noe jeg tror er trolig men, jeg ser ikke bort ifra at jeg har missforstått alt også. Men har mere tro på det første.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fant en "review" av forsøket, virker ikke særlig overbevisende etter min mening, ingen av teoriene er bevist så vidt jeg vet, correct me if I'm wrong.

This documentary follows a research study on how people gain weight. Normal-weight volunteers were asked to eat twice as many calories as normal for four weeks while their body mass, body fat percentage, waist diameter, and basal metabolic rate were measured. It also introduces several other studies on the same subject in an effort to answer the title question. Below I’ve outlined and commented on the various arguments brought up over the course of the film.

Argument 1: High fat storage used to be evolutionarily beneficial. Individuals that didn’t have enough fat to survive the famine times died off, and left the efficient fat-storing individuals to pass on their genes. Now, in this age of easy-access food, what used to be helpful has turned against us.

I feel a little bit reluctant to accept this one. While the initial assumption makes sense in an evolutionary perspective, I feel that we would have seen this effect take hold (at least in the most privileged populations with easy access to food) much earlier than we have.

Argument 2: Peoples’ bodies have a “set point” for body weight. Over the course of our adult lives (age 20-50), body weight may only increase by 30 pounds or so, which amounts to just an additional 7 calories a day when divided over a 30 year period. The body works to keep us at this set point by manipulating factors like hunger levels, metabolism, and activity levels.

This is a fascinating point that has a lot of science to back it up. However, the documentary doesn’t really touch on what affects the value of this set point. It almost certainly is unrelated to basic genetics (the DNA passed down from generation to generation), but is likely related to epigenetics (gene expression patterns that are also passed down, but can also readily be altered by environmental factors). The set point should theoretically stay pretty stable through genetic inheritance, but that’s not what we see—it would seem that the average set point continues to rise. There have to be other (possibly epigenetic) factors like the parents’ or even grandparents’ weight and food consumption habits contributing to this trend.

Argument 3: People have different responses when presented with food. Some people will not eat past the point of being full, while others can just mindlessly munch on things past their caloric needs without feeling sick.

This is another really interesting argument, but I would like to see more exploration into why this is so. The documentary just dismisses the topic stating that it is unknown whether the tendency is innate or learned at home. I could definitely see how this leads to weight gain—especially today, when food has become incredibly convenient to obtain, people with less self-control lose out. But it’s useless to just scold people for not being able to control their impulses; we need to figure out what drives these tendencies and whether or not we can do anything to remediate them.

Argument 4: There is a virus called adenovirus serotype 36 that is known to cause obesity in farm animals, and now has also been linked to obesity in humans. Antibodies to the virus were found in 30% of obese humans, and non-obese humans with the antibodies tended to be heavier than their counterparts without the virus.

This was the first time that I have heard this explanation, and don’t really know much about the research, but it may be promising. 30% is likely not just a coincidence. However, such a low percentage means that while it is probably significant, it does not cause the majority of cases of obesity. That doesn’t rule out the possibility of a similar virus making up the rest of the percentage, though.

Argument 5: Children are highly susceptible to negative effects of weight gain; for example, it is easier for fat cells to multiply during childhood than later in life. These disadvantages become a great burden to overcome, and if not taken care of immediately, these children end up being obese for life.

The science behind this argument is sound; weight gain has been repeatedly proven to be most detrimental during this crucial period of life. However, based on what I have learned so far, I feel that the most important factors have to do with the mother of the child and her weight and dietary habits during pregnancy. It is still important to intervene with children to catch disease early on, but it seems like most of the effort should be targeted on parents before their children are even born.

That’s all for the arguments in the film. As for the results of the study, the subjects all gained weight, but the amount they gained, as well as the percent body fat they gained, varied widely. Some experienced a boost in metabolism; some did not. However, after the study was over, all of the subjects were able to quickly return to their original weight without making any specific weight-loss effort. These results support the idea that we do, indeed have a set point for body weight.

This means that some people really do just have it easier than others, and some people have to go above and beyond what their bodies are programmed for just to lose a few pounds. We are not all created equal, and we need to revise our health strategies to incorporate this knowledge. Still, I do not believe that this means we need to just give up. Our set points have not always been this way; if we can figure out what is re-setting them, maybe we can get back to where we were. Time to set out and look for some more clues.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi.. Karbohydrater er det enkleste for kroppen å bryte ned. Spesielt de enkle karbohydratene, som sukker. Krever vell bare amylase for å fordøyes mens fett er avhening av galle. Protein er avhening av pepsin og h3o+ for å fordøyes.

Sammenlikne det å fylle magen med sukker eller å fylle den med bacon. Hva tror du det blir tatt opp mest av før det kommer ut igjen.

Av de to eksemplene ville jeg ikke vært overrasket dersom det var i sukkerforsøket størst andel av den tilførte energien ikke ble absorbert. Det handler litt om tømmingshastighet fra magesekken osv, ren fysiologi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...