Dette skjedde for omtrent to år siden.
Jeg og kjæresten hadde vært sammen omtrent ett år, så jeg var blitt ganske godt kjent med familien hans. En lørdag morgen da vi våknet bestemte min kjære seg for å være snill og gå ned på kjøkkenet og lage frokost til oss. (Han bodde fortsatt hjemme hos foreldrene sine på denne tiden). Jeg begynte å kjede meg oppe på rommet etter en 10-15 minutters tid, og bestemte meg for å gå ned og hjelpe han. Da jeg gikk ned trappa hørte jeg at dusjen sto på (du går forbi badet før du kommer inn på kjøkkenet), jeg banket på døra og sa navnet til kjæresten min. Døra ble åpnet, og jeg gikk litt små irritert inn på badet. Kledde av meg klærne, trakk for dusjforhenget (dusj i badekaret, så du ser ikke hvem som er inne i dusjen) tripper inn i dusjen og sier "du kunne sagt ifra at du skulle dusje, jeg satt jo på rommet ditt og ventet på frokost". Jeg får ikke noe svar, før jeg ser en ganske stor (veltrent) skikkelse i side-synet mitt. Det var ikke min kjære som sto i dusjen, men lillebroren hans, som er ett år eldre enn meg. "Tidenes flause" var det eneste som kom ut av hans munn, og et høyt brøl var det eneste som kom ut av min munn før jeg hoppet ut av dusjen, kastet på meg klærne og løp opp på rommet og ble liggende i senga hvor jeg lo og gråt om hverandre en time før jeg klarte å manne meg opp til og gå ned og snakke med han igjen.
Heldigvis er dette en veldig uformell familie med god sans for humor! Vi ler fortsatt den dag i dag av dette!
Men jeg kan love dere at det tok litt tid før jeg klarte å le av dette, hadde lyst til å dø av skam en stund først..