Trening og sykdom (stoffskifte)

[Moolt]

Hei,

jeg er en jente på 19 som trener styrke 3-4 ganger i uka, to-splitt, tungt og med få repitisjoner, fordi jeg syns høy-rep blir litt kjedelig

Det siste halve året har jeg stadig måttet kutte mer og mer ned på trening/aktivitet pga. slapphetsfølelse og rett og slett bare vær i elendig form, har trent når jeg har klart men alt har liksom toppet opp, nå sier legen at jeg har lavt stoffskifte, og til legen er tilbake fra ferie får jeg vel ikke vite mer fra den kanten... Likevel, jeg har dager hvor jeg knapt klarer å gå i trapper uten å måtte ta pause, jeg gjør det jeg kan gjøre men det blir liksom ikke mye... Savner å kunne gå til gymmen når jeg hadde planlagt, nå går alt etter dagsformen og jeg har ikke trent på en uke (nå var det god dagsform også så det gikk overaskende bra:)), men resten av uka har vært ganske stillesittende fordi jeg ikke får til noe. Blir svimmel og mister koordinasjonen når jeg går. Den siste måneden har jeg også lagt på meg to-tre kilo, foreløpig er ikke det noe problem men jeg liker ikke utviklingen. Jeg har prøv å kutte litt ned på maten ift. hva jeg spiste mens jeg trente oftere, men jeg er så sulten hele tiden, og jeg har alltid pleid å spise når jeg er sulten. Nå er visst noen reseptorer i hjernen litt på vidvanke og forteller ikke kroppen når den er mett. Hva kan jeg gjøre med det? Jeg spiser allerede sunt og mat som skal mette mye, men det hjelper jo ikke... Mye proteiner og litt mer fett enn karbo. Vedlikehold har vært noe over 2000kcals om dagen, er 165cm høy og veier 55kg.

Vet ikke hva jeg skal gjøre, annet enn å ta det på dagsformen men begynner å bli lei av å sitte i ro. Legen hadde ikke noen gode råd med det første han heller, først skulle han på ferie så skulle vi se på det når han kom tilbake. Men det er to uker til og jeg har allerede gått slik i et halvt år! Altså, med litt opp-og-ned turer, de siste to-tre ukene har vært de verste, men har fått slike anfall lenge nok til at det sliter på.

Er det noen med lavt stoffskifte som kjenner seg igjen? Eller har noen råd?

[Michiko]

Hei.

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver, jeg var akkurat likedan før jeg begynte på medisiner.

Jeg kunne sove 12 timer hver natt og fortsatt være sliten, etter en fysisk utskeielse fikk jeg enten mye energi, men som oftest heller en tur i kjelleren. Jeg gikk opp 1kg i måneden de siste 6 månedene før jeg fikk diagnosen. Sulten kan innimellom også være tørste, et symptom på hypoen, jeg drikker mye vann.

Jeg har fortsatt svimmelhetsanfall, og når stoffskiftet er lavt får jeg hjertebank.

Hvis du får diagnosen og begynner på medisiner har jeg uendelig mange tips som kan funke (de funket for meg, men det er jo ikke sikkert de funker for alle andre) Og be legen å få se resultatene på blodprøven, mange leger som ikke kan så mye som de burde om dette. Forståelig nok, siden de hadde 2 timer om det i løpet av hele utdanningen. (Og hvis det var i Oslo er det feilinformasjon i tillegg)

[Moolt]

Takk for svar

Drikker mye vann allerede, men syns ikke det hjelper særlig. Jeg får mye av de samme tegnene som om jeg hadde gått lenge uten mat: Hodepine, slapp, irritert. Men så kan jo det være pga. stoffskiftet og. Liker det ikke. Tenkte å prøve på en liten treningsøkt idag men klarte ikke å løfte vektene en gang, kaldsvetter av å gå i trapper og hjertebank har jeg innimellom :|

Ber alltid om å få blodprøver jeg, den gamle fastlegen min kunne nemlig fortelle meg at alt var i orden og da hadde jeg en D-vitamin på 24, minste normalverdi er vel 50 tror jeg. Etter det ble jeg litt skeptisk.

Av stoffskriftehormoner var verdiene mine:

^T3: 2,7 Normalverdi: 3,5-6,5

T4: 14,7 Normalverdi: 11,0-23,0

TSH: 1,1 Normalverdi: 0,2-4,0

Anti TPO: 46 Normalverdi <100 (På grunn av denne snakker legen om overordnet svikt)

De siste prøvene (er fire-fem måneder mellom disse)

T3: *Ikke tatt

T4: 13 Normalverdi: 12-22

TSH: 1,2 Normalverdi: 0,27-4,2

Anti TPO: *Ikke tatt

T3 er ikke tatt fordi legen jeg tok dem hos mente det var en veldig usikker markør, har en mellom disse to hvor T3 er på 3 noe (enda under normalt), men har ikke den prøven tilgjengelig.

Men du ble bedre etter medisinering? Tok det lang tid? Er det vanskelig å finne riktig dose og slikt?

[Michiko]

TSH er din er godt innenfor referanseverdiene til friske mennesker, men den er på vei opp, samtidig som T4 er på vei ned. Jeg fungerer best på en TSH nærme 0,5 og T4 nærmere 20. Med medisinering har TSH`en min vært oppe i 3,1.

Anti TPO er heller ikke så høy, noen leger vil med tanke på symptomene dine teste med levaxin. Men det kan være en idè og heller teste for alle vitaminer og mineraler først. Jeg blir like sliten ved lave b-verdier.

Jeg blir mye bedre med medisinering, kostholdsendring til laktosefritt og glutenfritt har også hjulpet enormt. En endring alle med autoimmune sykdommer bør vurdere.

[Velvet]

Man kan ikke etablere ett stoffskifteproblem KUN på bakgrunn av en blodprøve, noe de aller fleste fastleger vil gjøre.Ett stoffskifteproblem må evalueres og etableres der man ser pasienten og symptomene som en helhelt og delfaktorer i ett stort bilde. Jeg kjemper og kjemper mot dette systemet selv, og har etter mye meningsutvekslinger med min fastlege klart å komme meg til en.......GYNEKOLOG.....fordi fastlegen min mener at vi må sjekke ut om jeg har noe annet istede for stoffskifteproblemer.

Bare fordi jeg de siste to målingene har hatt ett enormt lavt stoffskifte og ett enormt HØYT stoffskifte...faktisk. Jeg må være ett unikum. Så om du føler noe er ikke helt som det skal være, insister på å komme deg til en spesialist!

[Moolt]

TSH er din er godt innenfor referanseverdiene til friske mennesker, men den er på vei opp, samtidig som T4 er på vei ned. Jeg fungerer best på en TSH nærme 0,5 og T4 nærmere 20. Med medisinering har TSH`en min vært oppe i 3,1.

Anti TPO er heller ikke så høy, noen leger vil med tanke på symptomene dine teste med levaxin. Men det kan være en idè og heller teste for alle vitaminer og mineraler først. Jeg blir like sliten ved lave b-verdier.

Jeg blir mye bedre med medisinering, kostholdsendring til laktosefritt og glutenfritt har også hjulpet enormt. En endring alle med autoimmune sykdommer bør vurdere.

Av de mineraler og vitaminer som er testet har jeg ingen mangler (har hatt D-vitamin mangel, men den er nå akkurat innenfor normalen, tar tilskudd). B-vitaminet mitt har det siste året ca. ligget godt over normalen, høyeste var på 1399, men på siste prøve hadde det falt fra 1399 (tror det er en måned eller to siden den) til litt under øvre normalgrense. Så jeg har B-vitaminer, i alle fall. Men er at de har falt så mye på "kort" tid vet jeg ikke hvordan jeg skal tolke. Er det noen jeg burde be om spesifikt på en prøve? Eller kan jeg ganske enkelt bare be om å få testet alt av vitaminer og mineraler?

Leger er idioter. Du må måle både T3 og rT3 for å få et godt bilde. Jeg har hashimotos hypotyreoditt, og om du sjekker loggen min kan du jo se hva man får til med riktig medisinering. Jeg kan da røpe at jeg måtte overkjøre legene og ta behandling etter amerikansk modell, noe legen i utgangspunktet ikke likte men senere har måttet innrømme var riktig.

rT3 har jeg aldri fått målt. Det er forholdet mellom T3 og rT3 jeg skal se på da/be legen se på? Leste at FT3 var bedre egnet til det? Er det noen andre blodprøver jeg burde få tatt? Fant en liste på stopthethyroidmadness, men mange amerikanske sider har en type layout som gjør meg litt skeptisk til om det er scam eller ikke.

Man kan ikke etablere ett stoffskifteproblem KUN på bakgrunn av en blodprøve, noe de aller fleste fastleger vil gjøre.Ett stoffskifteproblem må evalueres og etableres der man ser pasienten og symptomene som en helhelt og delfaktorer i ett stort bilde. Jeg kjemper og kjemper mot dette systemet selv, og har etter mye meningsutvekslinger med min fastlege klart å komme meg til en.......GYNEKOLOG.....fordi fastlegen min mener at vi må sjekke ut om jeg har noe annet istede for stoffskifteproblemer.

Bare fordi jeg de siste to målingene har hatt ett enormt lavt stoffskifte og ett enormt HØYT stoffskifte...faktisk. Jeg må være ett unikum. Så om du føler noe er ikke helt som det skal være, insister på å komme deg til en spesialist!

Er så glad for at den nye legen jeg har fått (håper han blir lenge!) faktisk sier det at det er personen og ikke blodprøvene han må se på. Får håpe han lever oppe til det da. Han hører i alle fall etter når jeg forklarer, stiller spm. som ikke virker idiotiske og irrelevante og forklarer når jeg stiller spm.. Går ut i fra at du heller ikke bare kan bytte fastlege, når du er så uheldig? Søsteren min med traktbryst ("søkk" i brystkassa hvor sternum synker mot ryggraden) ble ikke trodd av legene fordi det umulig kunne gi henne noen problemer i deres erfaring. At hun ikke fikk nok oksygen til å gå i trapper og oppoverbakker var irrelevant. Så hun måtte til spesialist i utlandet for å bli operert. Vil ikke havne som en kasteball slik hun gjorde, det var jo bare rot og uenige leger som ikke gjorde noen ting. Syns de har litt for mye makt altså...

Spesialist blir endokrinolog, ja?

Annet spm.: De er ikke så nøye på blodprøvene her (denne skal du visst ta fastende, men det gjør ikke noe vi tar den likevel), leste et sted at stoffskifteprøvene burde tas før åtte, hvor viktig er dette? Om det i det hele tatt stemmer. For legekontoret åpner ikke før halv ni, og sist jeg møtte opp halv ni for å ta blodprøver fikk jeg ikke tatt dem før kvart over likevel.

Med riktig medisinering er det jo faktisk mulig! Hvordan var det mens dere prøvde med medisiner? Ble forbigått i trappa av min 85 år gamle bestemor idag, så fysisk føler jeg meg ganske på bånn. Er det noe skadelig som kan skje om jeg presser kroppen? Mamma sier at stresset det påfører kroppen (som vist ved at jeg blir så sliten) negativt påvirker hormonene siden de allerede ikke fungerer som de skal. Men mamma er veldig flink på verstefallstanker og liker alle unskyldninger til å bare bli sittende, så jeg vet ikke om hun overdriver. Det høres jo litt fornuftig ut da, men jeg liker ikke å tenke at jeg blir dårlig av å gå i trapper - vil jo ikke være helt sengeliggende heller... Jeg kan vel bevege meg det jeg klarer?

[BROrilla]

I enkelte tilfeller er det ikke faget man trenger mest kunnskap om, men organismen problemet dreier seg om. Når man skal behandle en infeksjon er det en grei ting å se på vitenskapen bak det. Når det gjelder mye annet så er det ikke det. Hypotyreose, ME osv osv er kroneksempler der leger har lært seg å behandle blodprøveverdier, men det ikke vil gi adekvate resultater.

Så, ja - når det gjelder min kropp så er jeg ekspert. Og, ja - endokrinologer sier faktisk til meg at jeg kan mer enn dem om akkurat det som feiler meg. Og hvem sier at jeg ikke har studert faget i de 20 årene jeg har sloss mot leger som har utdatert kunnskap og null empati?

Ut fra de tingene du har sagt tror jeg faktisk ikke du vet noe som helst om fysiske problemer. Null. Og at du da kommer inn i en tråd som dette og viser akkurat det stikk motsatte av hva de som sliter med en lidelse ingen har klart å sette en diagnose på, da viser du at du har null evne til forståelse av situasjoner. Empati er noe du burde titte på.

Jeg har slitt med mitt jeg også, og noen ganger må man prøve selv å gjøre det beste av ut av det. Ikke skylde på alle andre om de sliter med å finne ut feilen. De prøver

[BROrilla]

Ja, de prøver. Det skal de ha for. Det gjør det ikke noe bedre at de i de fleste tilfellene forsøker å få folk på et "akseptabelt nivå" i stedet for å få dem til et optimalt nivå. Det kan sammenlignes med om noen knekker armen og legen taper den i stedet for å sette beinet rett og så gipse. Det er rett og slett ikke nok. Og leger er ikke villig til å eksperimentere for å finne det optimale for en enkelt person.

jeg ser tanken din. Kan det ha noe med ressurser å gjøre? penger? mange pasienter?

[Vegard L]

Slettet litt off-topic i denne tråden. Tråden skal ikke handle om hvorvidt leger er dumme eller ikke, hold dere til temaet trådstarter spør om hjelp med.

[Moolt]

Nå har jeg etter litt rot fått tatt noen flere blodprøver, dvs. dem legen hadde hørt om. Som nok er standard tenstene en gang til men inkluder ft3. Noe mer stod visst ikke på rekvisisjonsarket. Går ut i fra at det er noe som kan fylles ut eller noe sånt for det er jo prøver man skulle få tatt? Men likevel, er henvist videre men lang ventetid så i mellomtiden har jeg fått levaxin for å 'se om det hjelper'.

Trening er satt på hold og jeg prøver å få gått meg en tur om dagen, får ikke til stort mer :|

[Moolt]

Jeg så det ikke på rekvisisjonsarket, og jeg fikk ikke legen til å skrive opp noe som ikke stod der, for det hadde han ikke hørt om.

[Moolt]

Jeg leste det (og har lest en del mer etterpå, takk for info!), og ba om den prøven, men han kunne visst ikke få den utført fordi den ikke stod på rekvisisjonsarket, det var ingen steder å krysse av. Det er sikkert sånn man kan skrive på flere tester, men det ble i alle fall ikke gjort slik jeg så det.

Er jo ikke sikkert jeg har forhøyet rT3 heller da, håper ikke det for vil virkelig at medisinen jeg får nå kommer til å hjelpe. Endokrinologen kan forhåpentligvis litt mer

[Sissel Siss]

Er det noen spesielle verdier man bør spørre legen om å få huket av på blodprøve skjemaet foruten T3, T4 og rT3?

Jeg har mange av symptomene på lavt stoffskifte, men jeg utelukker ikke at det kan være noe annet (matintolleranse, lekk tarm).Jeg holder alle muligheter åpne, men synes det er viktig å få tatt de rette prøvene for å få riktig svar av hele bildet. Som Lars skriver er det lite vits å ta T3 og T4 om man ikke har med verdiene på rT3. Det er noen f.eks ikke jeg visste og det er det ikke sikkert legen gjør det heller.

[Sissel Siss]

Jeg ville bare bedt legen om å ta med rubbel og bit og sørge for, uansett hva vedkommende sier, å ta med rT3. I mitt tilfelle sa legen ved to anledninger at han tok det med, men "glemte det". Først etter jeg hadde sluttet med T4 fikk jeg endelig tatt det med - og når jeg har rT3 i øverste sjiktet selv to måneder uten T4 kan man jo bare anta...

Problemet for deg er at subklinisk hypotyreose ofte ikke blir behandlet eller diagnostisert her til lands. Hvis du bor i Oslo burde du komme deg til Balderklinikken eller hva det nå heter eller i det minste sjekke at du kommer til en som er flink og interesserer seg for feltet sitt. Dårlig forbrenning påvirker hele organismen med alt fra humør til proteinsyntese...

Tusen takk for svar, Lars:) Jeg bor ikke lenger unna enn at det er verdt en tur til Oslo om jeg ikke slår meg helt til ro med resultatene fastlegen kan forelegge meg. Han er generelt veldig flink, men det kan jo hende det skorter på noe:)

Glad jeg oppdaget dette forumet, her er det mange som sitter med mye god kunnskap:)

[Sissel Siss]

He he, ja, det kan jeg se for meg:)

Stoffskifte forandringer kan jo komme med årene (:whistling:) , men jeg nekter å føle meg som en oldis (trøtt, slapp, hjertebank, "supert" humør) når jeg er i min beste alder;)

Er spent på hva prøvene evnt viser eller ikke viser, og da er det greit å vite at det er en klinikk i Oslo som har kunnskap og muligheter til å "fikse" på skrotten:)