Kosttilskudd jungel!!

[Frode B]

Hei hei...

Som de fleste andre ønsker jeg jo max effekt på gymmen.

Det er jo å ha en stabil å jevn form iallefall jeg ønsker, å føle en tung dag på gymmen vet de fleste hvordan er.... ganske kiipt!

Hva trenger egentlig kroppen i tillegg til bra kost?

Personelig bruker jeg : Udos Choise, lakseolje, D vitamin, Multivitamin ( Mivi Total Sport), melkesyrebakterier å nettopp startet på Amino ( Met-Rx Amino Liqid) Å har jeg ikke tilgang på mat rett etter trening går det i protein shake. Jeg ser mange av dere går langt i å kjøre korrekt kost, å det er kjempe viktig, men tid og jobb + div lar seg ikke bestandig kombinere med en diett.

Hva gjør man? Hva bør man ta? Hva er ideelt for kroppen? Å hva er sunt?

Jeg vil tro mange stiller seg det spørsmålet? Jeg er selv blitt 32 år, å har begynt å forstå at man er ikke udødelig, jeg er ikke kiin på ødelegge kroppen heller?

Hvis det er gode innspill kan vi jo få til en bra oppskrift her??

[Lame Nordstrom]

Jeg siterer Martin Berkhan angående kosttilskudd:

"No single factor in strength training receives so much attention, yet deliver so little in return. Don't play the fool who chases magic pills, thinking it will compensate for a lack of effort, a fundamentally flawed training routine or a poor diet."

Du bør bry deg mer om å sette personlige rekorder enn å kjøpe kosttilskudd .

Hva er poenget med aminosyrene? Proteinpulveret og maten er fulle av det allikevel. Å supplere utover det er "overkill" hvis du spiser tilstrekkelig med protein.

Omega-3 er det viktigste, men maritime kilder er bedre enn vegetabilske.

http://fitnessbloggen.no/udos-choice/

Bytt ut Udosen med tran, da får du en del D-vitamin på kjøpet også.

Eller du bruker jo forresten lakseolje, så da kan du heller bare bruke litt mer av det.

Proteinpulver er greit å ha, kreatin gir deg mer styrke og volum, og multivitamin er greit for å være på den sikre siden.

Noe mer enn det gidder jeg ikke å bruke penger på .

Angående doseringer:

Kreatin: 5 gram per dag resten av livet.

Omega-3: Her følger jeg noe i nærheten av Charles Poliquin's anbefalinger som er ganske høye, så da tar jeg noen spiseskjeer tran og supplerer med kapsler.

Proteinpulver: Etter behov, men det er bedre med for mye enn for lite proteiner.

Multivitamin: Tar 2 tabletter hver dag, men vet egentlig ikke hva som er nødvendig.

[Frode B]

Hei.

Takk for svar.

Jo det er sikkert mye som ikke er nødvendig, men det er jo mange meninger om dette, er derfor jeg laget en tråd på saken.

Er jo mange som sier at BCAA amino er helt nødvendig, å da blir man jo usikker, jeg har forsøkt litt forskjellig kreatin, men kan opplve magevondt å ellers virke litt "påvirka" i kroppen. Så en strong man konkurranse der var det en som sverget til "store" doser D vitamin, regner jo med at mye går bokstavelig talt rett i dass når kroppen ikke trenger det....

Omega er jeg helt eniig i, kjempe viktig å null bivirkninger, jeg har testet litt Berzherk, og en MET-RX pretraining formula, men ligger å ser i taket til langt på natt, kan ikke være bra for kroppen! Blir jo speeda;)

[Lame Nordstrom]

Hei.

Takk for svar.

Jo det er sikkert mye som ikke er nødvendig, men det er jo mange meninger om dette, er derfor jeg laget en tråd på saken.

Er jo mange som sier at BCAA amino er helt nødvendig, å da blir man jo usikker, jeg har forsøkt litt forskjellig kreatin, men kan opplve magevondt å ellers virke litt "påvirka" i kroppen. Så en strong man konkurranse der var det en som sverget til "store" doser D vitamin, regner jo med at mye går bokstavelig talt rett i dass når kroppen ikke trenger det....

Omega er jeg helt eniig i, kjempe viktig å null bivirkninger, jeg har testet litt Berzherk, og en MET-RX pretraining formula, men ligger å ser i taket til langt på natt, kan ikke være bra for kroppen! Blir jo speeda;)

http://www.treningsforum.no/php/art.php?id=1970

http://www.iform.no/pub/art.php?id=2339

http://fitnessbloggen.no/vitamin-d-solvitaminet-som-oker-prestasjonsevnen/

De har helt rett angående store doser D-vitamin, men du må huske på at de fleste av disse gutta er sponsa av kosttilskudd-produsenter, så de får betalt for å snakke varmt om produktene .

[Frode B]

Hei igjen.

Sorry sent svar, hatt en TRX time på gymmen...

Jo er ikke tvil om at D vitamin er vedlig viktig, var fint å se at selv i større mengder så gikk det nesten ikke ann å ta for mye, selv om det vistnok skal være fett løsende, jeg kjøpte en pimpet sak på helsekosten med "ren" D vitamin, selvsagt ikke konsentret... men tar ca 3 ganger annbefalt dose, en kompis av meg som er kirporaktor hadde vært på et seminar om D vitamin....

Men bruker du ikke Amino syrer?

[Lame Nordstrom]

Men bruker du ikke Amino syrer?

Det er massevis av aminosyrer i proteinpulver og annen proteinrik mat. Hvis du spiser nok proteiner så oppnår du ikke så mye annet enn tynnere lommebok ved å ta aminosyrer i tillegg. Det finnes "spesialtilfeller" som å trene i fastende tilstand hvor det er lurt å ta litt BCAA før trening, men utover det så ser jeg ikke hva man får av aminosyrer som man ikke får av proteinpulver eller kylling.

[Frode B]

Ok den er jeg med på....

er lite poeng å ta noe tilskudd om man får i seg det man trenger igjennom kost, men i forhold til D vitamin, iallefall om vinteren å frem til ca mai mnd da sola er nærme nok til å tilføre D vitamin så klarer man ikke spise behovet for dette? Selv med omega 3??

Så du bruker kun kreatin, omega 3 og protein pulver? Kreatin vet jeg er viktig, men det er nok flere som er enige at det kan gi bivirkninger, mage trøbbel, å ubehag i kroppen.

Jeg testet nå en kreatin monohydrate , å brukte tid på å la det løse seg opp i lunket vann....mulig det tar litt tid før krpooen venner seg til det?

[Vegard L]

Den eneste reelle kilden til D-vitamin er sollys, så i vinterhalvåret bør du enten ta solarium eller tilskudd. De mengdene du får i deg fra tran er ikke særlig store. Da må du i såfall få i deg mye tran!

[Christoffer L.]

Det er massevis av aminosyrer i proteinpulver og annen proteinrik mat. Hvis du spiser nok proteiner så oppnår du ikke så mye annet enn tynnere lommebok ved å ta aminosyrer i tillegg. Det finnes "spesialtilfeller" som å trene i fastende tilstand hvor det er lurt å ta litt BCAA før trening, men utover det så ser jeg ikke hva man får av aminosyrer som man ikke får av proteinpulver eller kylling.

Proteinpulver tar 30min++ før den kommer ut i blodstrømmen, mens BCAA bruker ca. 10 min. Derfor er det gunstig å BCAA det rett før trening.

[Lame Nordstrom]

Proteinpulver tar 30min++ før den kommer ut i blodstrømmen, mens BCAA bruker ca. 10 min. Derfor er det gunstig å BCAA det rett før trening.

Det betyr ingenting hvor fort det tas opp. Dessuten har du massevis av aminosyrer i blodbanen allerede hvis du har spist proteiner tidligere på dagen. Lang video, men spol gjerne fram til 04:30 og spesielt 07:15.

http://www.youtube.com/watch?v=elEc0NwfS0o

[Christoffer L.]

Det betyr ingenting hvor fort det tas opp. Dessuten har du massevis av aminosyrer i blodbanen allerede hvis du har spist proteiner tidligere på dagen. Lang video, men spol gjerne fram til 04:30 og spesielt 07:15.

http://www.youtube.com/watch?v=elEc0NwfS0o

BCAA blir ikke rørt av magesekken eller leveren og kommer raskt ut i blodstrømmen. De aminosyrene (BCAA) du finner i kylling, karbonadedeig, whey/myse/kasein er intakte og bundet av peptider. De er bundet til andre aminosyrer og de må fordøyes og løses opp, mens dersom du tar BCAA i pulver/kapselform vil det ikke være nødvendig med fordøying. Den går rett gjennom fordøyelseskanalen og raskt inn i blodstrømmen. Det er derfor Layne Norton og Martin Berkhan sier at det vil være fordelaktig å innta BCAA hver 2. time (dersom du trener i fasteperioden) når proteinsyntesen minimerer, og ikke et komplett måltid.

Sier ikke du tar feil, men BCAA i fri form skaper en rask stigning i forhold til det å spise et måltid der aminoisyrene blir spaltet over et større tidsrom (som ved kasein). Selv om det er aminosyer i blodbanen allerede, vil de ikke forhøye proteinsyntesen på lik linje med BCAA i fri form. BCAA vil øke oksidasjonen i musklene, fornye ATP og sørge for at proteinsyntesen fortsetter. Det er ikke tilgjengeligheten av aminosyrer som er problemet og som hindrer varigheten av proteinsyntesen, det er et ATP problem. Whey er for eksempel en veldig rask proteinkilde, og når du gir dette i et måltid vil du få høye aminosyrenivåer i opptil 3 timer etter måltidet, før proteinsytesen deretter faller tilbake. Du får en forhøyet aminosyrenivå selv om proteinsyntesen faller tilbake. Da tenker du kanskje at det vil være smart med et kompakt måltid ganske raskt, med tanke på at proteinsyntesen faller tilbake?

[Lame Nordstrom]

BCAA blir ikke rørt av magesekken eller leveren og kommer raskt ut i blodstrømmen. De aminosyrene (BCAA) du finner i kylling, karbonadedeig, whey/myse/kasein er intakte og bundet av peptider. De er bundet til andre aminosyrer og de må fordøyes og løses opp, mens dersom du tar BCAA i pulver/kapselform vil det ikke være nødvendig med fordøying. Den går rett gjennom fordøyelseskanalen og raskt inn i blodstrømmen. Det er derfor Layne Norton og Martin Berkhan sier at det vil være fordelaktig å innta BCAA hver 2. time (dersom du trener i fasteperioden) når proteinsyntesen minimerer, og ikke et komplett måltid.

Sier ikke du tar feil, men BCAA i fri form skaper en rask stigning i forhold til det å spise et måltid der aminoisyrene blir spaltet over et større tidsrom (som ved kasein). Selv om det er aminosyer i blodbanen allerede, vil de ikke forhøye proteinsyntesen på lik linje med BCAA i fri form. BCAA vil øke oksidasjonen i musklene, fornye ATP og sørge for at proteinsyntesen fortsetter. Det er ikke tilgjengeligheten av aminosyrer som er problemet og som hindrer varigheten av proteinsyntesen, det er et ATP problem. Whey er for eksempel en veldig rask proteinkilde, og når du gir dette i et måltid vil du få høye aminosyrenivåer i opptil 3 timer etter måltidet, før proteinsytesen deretter faller tilbake. Du får en forhøyet aminosyrenivå selv om proteinsyntesen faller tilbake. Da tenker du kanskje at det vil være smart med et kompakt måltid ganske raskt, med tanke på at proteinsyntesen faller tilbake?

Jeg ser fordelen med å ta aminosyrer i forbindelse med fastende trening, men det er vel ikke derfor trådstarter gjør det.

BCAA fra kylling og BCAA fra tilskudd er strukturelt identiske og har samme effekt på proteinsyntesen. Hvis du spiser nok protein av høy kvalitet så får du i deg nok leucine osv. til å oppnå maksimal anabol effekt. Layne Norton's forskning har vist at man bare trenger 2-3 gram leucine i et måltid for å forhøye proteinsyntesen maksimalt. Det er ikke mye leucine, og med et fornuftig proteininntak så oppnår man lett dette uten tilskudd. F. eks. er det ca. 3,5 gram leucine i 100 gram kylling. Kalkun er ca. det samme, storfe litt lavere, egg høyere, og myseprotein høyest av alle.

Det er riktig at BCAA-tilskudd tas opp fortere enn BCAA fra kylling, men det betyr ingenting ettersom det vesentlige er langtidsinntaket, f. eks. over en 24-timers periode. Hvis du trener fastende og ikke spiser på flere timer etter trening, så blir faktisk den anabolske responsen langt større når du først spiser, slik at aminosyre-mangelen ved treningstid får liten/ingen betydning i det lange løp. Kroppen ser altså ut til å regulere dette fint på egenhånd. Det er ikke anabolismen i et gitt øyeblikk som betyr noe, men det som skjer over lengre tid. Men Martin Berkhan anbefaler uansett BCAA ved fastende trening - for å være på den sikre siden, og for å få fordelene ved både aminosyrene og fastende trening (ettersom det er få kalorier i BCAA).

Tilsvarende om du spiser 10 gram karbohydrater fra havregryn eller 10 gram karbohydrater fra sukker, så gjør karbohydratene akkurat det samme med kroppen ettersom opptakshastigheten ikke betyr noe og resultatet blir omdannelse til blodglukose uansett. Havregryn er fortsatt bedre totalt sett pga. vitaminer, mineraler, fiber, metthetsfølelse osv., men hvor fort karbohydratene tas opp har ikke betydning for hvor stor andel som blir muskelmasse kontra fett. Jeg sier ikke at dette gjelder for proteiner og fett også. Det er stor forskjell på transfett og omega-3, og på proteinkvaliteten i biff kontra bacongull.

Når det gjelder ATP, så er det ikke noe jeg har satt meg inn i.

[Vegard L]

Det er klart at BCAA eller aminosyrer generelt kommer raskere ut i blodet enn de samme aminosyrene fra mat, da de allerede er "fordøyd", dvs spaltet, før du spiser dem. Om dette har noen praktisk betydning eller utgjør noen forskjell kommer an på situasjonen. Om du trener fastende, og det er lenge siden sist måltid, ser jeg helt klart grunnen til å ta bcaa før trening. Om du ikke trener fastende, så ser jeg ikke det samme behovet.

Angående karbohydratene, så er det ikke helt så enkelt som du beskriver det Konstantinovs. For det første så vil 10g sukker bidra med 5g fruktose, som har en helt annen effekt på kroppen enn glukosen fra havren. Og at opptakshastigheten ikke har noe å si er heller ikke helt riktig. Den har kanskje ikke noe å si på kroppskomposisjonen i seg selv, men den påvirker en rekke andre ting. Det er f.eks. en helt klar sammenheng mellom et høyglykemisk kosthold og hjerte-/karsykdom, diabetes og metabolsk syndrom, og en av de mest effektive kostholdsstrategiene mot disse er å redusere postprandial blodsukker/insulin-økning. Disse tingene påvirker igjen hormonbalansen og f.eks. sult/metthet, så om det ikke har en direkte effekt, så har det i høyeste grad en indirekte effekt.

[S.O.T]

Kan jeg spørre, har ZMA noe for seg? På konkurransediett nå, sliter med å sove hele netter.. Våkner både to og tre ganger, på sidene til gymgrossisten reklamerer de for at ZMA hjelper. Noen som vet?

[JohannesL]

Kan jeg spørre, har ZMA noe for seg? På konkurransediett nå, sliter med å sove hele netter.. Våkner både to og tre ganger, på sidene til gymgrossisten reklamerer de for at ZMA hjelper. Noen som vet?

Begynte med ZMA for 3-4 dager siden, har hatt veldig god søvn etter jeg begynte med de, men hadde heller ikke noe dårlig før jeg begynte. Har for den del flere venner som har brukt det å de har fått bedre søvnkvalitet. Bruker ZMA som blir solgt fra x-life. 500,- for 750 piller.

[Mariann U.W.]

Ser i hvert fall at ZMA inneholder B-vitaminer og Magnesium, og begge disse er kjent for å virke muskelavslappende

[Lame Nordstrom]

Det er klart at BCAA eller aminosyrer generelt kommer raskere ut i blodet enn de samme aminosyrene fra mat, da de allerede er "fordøyd", dvs spaltet, før du spiser dem. Om dette har noen praktisk betydning eller utgjør noen forskjell kommer an på situasjonen. Om du trener fastende, og det er lenge siden sist måltid, ser jeg helt klart grunnen til å ta bcaa før trening. Om du ikke trener fastende, så ser jeg ikke det samme behovet.

Angående karbohydratene, så er det ikke helt så enkelt som du beskriver det Konstantinovs. For det første så vil 10g sukker bidra med 5g fruktose, som har en helt annen effekt på kroppen enn glukosen fra havren. Og at opptakshastigheten ikke har noe å si er heller ikke helt riktig. Den har kanskje ikke noe å si på kroppskomposisjonen i seg selv, men den påvirker en rekke andre ting. Det er f.eks. en helt klar sammenheng mellom et høyglykemisk kosthold og hjerte-/karsykdom, diabetes og metabolsk syndrom, og en av de mest effektive kostholdsstrategiene mot disse er å redusere postprandial blodsukker/insulin-økning. Disse tingene påvirker igjen hormonbalansen og f.eks. sult/metthet, så om det ikke har en direkte effekt, så har det i høyeste grad en indirekte effekt.

http://www.youtube.com/watch?v=qYqCLteXwMA

På 8:25 (og også 12:15) hevder han at 100 gram karbohydrater fra havregryn har samme effekt på kroppen som tilsvarende mengde fra f. eks. sukker ettersom sluttresultatet i begge tilfellene blir blodglukose.

Angående det du nevner om høyglykemisk kosthold i forhold til sykdommer: Er dette noe du vet ifra korrelasjonsstudier eller er det årsakssammenheng? Hvis det er førstnevnte så kan jo det forklares med at høyglykemisk mat ofte er mindre næringsrik. Det har i så fall ikke med selve karbohydratene og deres opptakshastighet å gjøre, men med (mangelen på) mikronæringsstoffene som følger med på kjøpet. Og hva med folk som har en sunn insulinrespons, trenger de også å tenke på karbohydratkilder? Selvfølgelig er det i praksis lettere å oppnå kaloriunderskudd når man inntar havregryn kontra brus pga. metthet, men det betyr ikke at karbohydratene i seg selv gjør deg mer feit gitt at mengden er lik.

Og hva er greia med fruktose? Har du ikke det fra en studie på rotter? Sjekk ut hva han sier på 06:00 her.

http://www.youtube.com/watch?v=h7-Q-RfsdbE

[Vegard L]

100g karbohydrater fra havregryn og fra 100g sukker vil ikke ha den samme effekten, iom at den ene stort sett er glukose og den andre er 50/50 glukose/fruktose. Blodsukkerkurven vil også se litt annerledes ut, men det trenger vi ikke å spekulere i, da alle er enig om at havregryn er en bedre karbohydratkilde enn sukker av flere grunner.

Assosiasjonen mellom høyglykemisk mat og HKS er konklusjonen i en metaanalyse av Mente et al fra 2009, både av prospektive kohortstudier og randomiserte kliniske studier.

http://archinte.ama-assn.org/cgi/content/full/169/7/659

Neida, det er ikke karbohydratene i seg selv som gjør deg overvektig, men sånn kan du jo argumentere for absolutt alle matvarer, men jeg mener det må gå en grense for hvor langt vi skal dra akkurat den diskusjonen. Det er jo mangelen på noe og for mye av annet som er problemet med et kosthold totalt sett, og ikke innholdet i akkurat den og den matvaren. Men med å bytte ut en "dårlig" matvare med en "god" matvare, så vil det hjelpe hele kostholdet, og det er vi vel enige om.

"Greia" med fruktose er basert på ren biokjemi og mekanistiske studier. Det at det er basert på en studie på rotter er hvertfall ikke riktig. Du kan for eksempel starte med denne reviewartikkelen:

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20368739

At fruktose er det mest lipogene karbohydratet er det ingen tvil om. At det dermed skal være en grunn til å frykte fruktose sier jeg ikke, for som alt annet så er det totalen av alt vi putter i oss som avgjør om det blir et problem eller ikke.

Hvordan fettsyrer dannet fra de novo lipogenese (der mesteparten vanligvis kommer fra fruktose) spiller inn i utviklingen av hjertesykdom kan du lese mer om her:

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21697077

Dette er uansett et minefelt, og forskning viser både det ene og det andre. Vi kommer stort sett tilbake til Paracelcius sin læresetning om at alt er en gift, og det er bare dosen som avgjør effekten.

Og ut av interesse: Vet du noe om hvilken bakgrunn Ian McCarthy har? Jeg søkte litt men fant ingenting. Du støtter deg jo veldig på alt han sier, så du vet kanskje mer enn meg der?

[Lame Nordstrom]

100g karbohydrater fra havregryn og fra 100g sukker vil ikke ha den samme effekten, iom at den ene stort sett er glukose og den andre er 50/50 glukose/fruktose. Blodsukkerkurven vil også se litt annerledes ut, men det trenger vi ikke å spekulere i, da alle er enig om at havregryn er en bedre karbohydratkilde enn sukker av flere grunner.

Assosiasjonen mellom høyglykemisk mat og HKS er konklusjonen i en metaanalyse av Mente et al fra 2009, både av prospektive kohortstudier og randomiserte kliniske studier.

2. http://archinte.ama-assn.org/cgi/content/full/169/7/659

Neida, det er ikke karbohydratene i seg selv som gjør deg overvektig, men sånn kan du jo argumentere for absolutt alle matvarer, men jeg mener det må gå en grense for hvor langt vi skal dra akkurat den diskusjonen. Det er jo mangelen på noe og for mye av annet som er problemet med et kosthold totalt sett, og ikke innholdet i akkurat den og den matvaren.

3. Men med å bytte ut en "dårlig" matvare med en "god" matvare, så vil det hjelpe hele kostholdet, og det er vi vel enige om.

"Greia" med fruktose er basert på ren biokjemi og mekanistiske studier. Det at det er basert på en studie på rotter er hvertfall ikke riktig. Du kan for eksempel starte med denne reviewartikkelen:

1. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20368739

At fruktose er det mest lipogene karbohydratet er det ingen tvil om. At det dermed skal være en grunn til å frykte fruktose sier jeg ikke, for som alt annet så er det totalen av alt vi putter i oss som avgjør om det blir et problem eller ikke.

Hvordan fettsyrer dannet fra de novo lipogenese (der mesteparten vanligvis kommer fra fruktose) spiller inn i utviklingen av hjertesykdom kan du lese mer om her:

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21697077

Dette er uansett et minefelt, og forskning viser både det ene og det andre. Vi kommer stort sett tilbake til Paracelcius sin læresetning om at alt er en gift, og det er bare dosen som avgjør effekten.

4. Og ut av interesse: Vet du noe om hvilken bakgrunn Ian McCarthy har? Jeg søkte litt men fant ingenting. Du støtter deg jo veldig på alt han sier, så du vet kanskje mer enn meg der?

1. Angående fruktose og metabolsk syndrom (jeg har åpenbart ikke lest hele studien, men hentet dette fra abstract):

"Secular trends in the prevalence of these diseases may be associated with the increased fructose consumption observed in the Western diet."

Jeg har uthevet nøkkelordet både her, og under .

"Many patients with NASH also have micronutrient deficiencies and do not have enough antioxidant capacity to prevent synthesis of ROS, resulting in necroinflammation."

Dette stemmer i så fall greit med det jeg skrev over: "Det har i så fall ikke med selve karbohydratene og deres opptakshastighet å gjøre, men med (mangelen på) mikronæringsstoffene som følger med på kjøpet."

"We postulate that excessive dietary fructose consumption may underlie the development of NAFLD and the metabolic syndrome."

Postulat i stedet for konklusjon, og kanskje i stedet for definitivt.

2.

"Conclusions The evidence supports a valid associationof a limited number of dietary factors and dietary patternswith CHD. Future evaluation of dietary patterns, including theirnutrient and food components, in cohort studies and randomizedtrials is recommended."

Her konkluderes det vel ikke med annet enn at dette bør forskes på i mer detalj.

"Strong evidence supports valid associations (4criteria satisfied) of protective factors, including intakeof vegetables, nuts, and "Mediterranean" and high-quality dietarypatterns with CHD, and associations of harmful factors, includingintake of trans–fatty acids and foods with a high glycemicindex or load."

Det står at det er korrelasjon mellom høyglykemisk mat og CHD, men det kan jo fint skyldes at det generelt er korrelasjon mellom høy GI og lavt innhold av mikronæringsstoffer .

3. Vi er enige om at havregryn er en bedre matvare enn f. eks. corn flakes, men det er jo litt vesentlig å vite hvorfor. Hvis det er pga. mikronæringsstoffene og ikke karbohydratenes opptakshastighet, så er det mange matvarer som blir feilstemplet som "dårlige".

4. Jeg er ikke helt sikker, men tror at Ian har kontakt med Alan Aragon, som jo er en mann å stole på. Jeg mener å huske at han nevnte det i en av videoene uten at jeg finner den i farta. Det ser ut som de kjenner hverandre ut ifra dette også:

http://forum.bodybuilding.com/showthread.php?t=142857031&page=1

[Vegard L]

1. Angående fruktose og metabolsk syndrom (jeg har åpenbart ikke lest hele studien, men hentet dette fra abstract):

"Secular trends in the prevalence of these diseases may be associated with the increased fructose consumption observed in the Western diet."

Jeg har uthevet nøkkelordet både her, og under .

"Many patients with NASH also have micronutrient deficiencies and do not have enough antioxidant capacity to prevent synthesis of ROS, resulting in necroinflammation."

Dette stemmer i så fall greit med det jeg skrev over: "Det har i så fall ikke med selve karbohydratene og deres opptakshastighet å gjøre, men med (mangelen på) mikronæringsstoffene som følger med på kjøpet."

"We postulate that excessive dietary fructose consumption may underlie the development of NAFLD and the metabolic syndrome."

Postulat i stedet for konklusjon, og kanskje i stedet for definitivt.

Joda, det er jo ikke en konklusiv studie, men det finnes sterke indikasjoner for at fruktose i store mengder er en faktor i utviklingen av NAFLD og at det også gir uheldige effekter på blodlipidene.

Når det gjelder lav antioksidantkapasitet, så handler dette om det andre steget i "2 hit theory" i utviklingen av NAFLD, som går på inflammasjon, ikke på selve fettoppsamlingen, som er steg 1.

2.

"Conclusions The evidence supports a valid associationof a limited number of dietary factors and dietary patternswith CHD. Future evaluation of dietary patterns, including theirnutrient and food components, in cohort studies and randomizedtrials is recommended."

Her konkluderes det vel ikke med annet enn at dette bør forskes på i mer detalj.

"Strong evidence supports valid associations (4criteria satisfied) of protective factors, including intakeof vegetables, nuts, and "Mediterranean" and high-quality dietarypatterns with CHD, and associations of harmful factors, includingintake of trans–fatty acids and foods with a high glycemicindex or load."

Det står at det er korrelasjon mellom høyglykemisk mat og CHD, men det kan jo fint skyldes at det generelt er korrelasjon mellom høy GI og lavt innhold av mikronæringsstoffer .

Joda, men som sagt; hvor langt er det egentlig vits i å ta den diskusjonen? Om den høyglykemiske maten fører til A som fører til B som igjen fører til sykdom, så er det jo i bunn og grunn den høyglykemiske maten som er det underliggende problemet. Det har ikke nødvendigvis noe med karbohydratenes opptakshastighet å gjøre, men det er heller ikke umulig at det er nettopp dette som er problemet.

Høyt blodsukker er giftig for kroppen av flere grunner, og derfor har vi insulin for å få glukosen vekk fra blodet. En av de negative effektene av høyt blodsukker er økt fare for inflammasjon, siden glukose er en reduserende sukkerart som kan føre til oksidativt stress på andre celler, f.eks. celler i åreveggen eller små, tette LDL-partikler.

Jo raskere karbohydratene fordøyes, jo høyere blir den største blodsukkertoppen, og dermed øker også risikoen for disse skadene. I tillegg har mange problemer med insulinutskillelsen (insulinresistens og diabetes 2 er veldig vanlig etterhvert), og for disse vil dette bli et problem. Man må selvfølgelig også ta hensyn til mengden karbohydrat, og derfor er GB et mye mer praktisk verktøy enn GI, som egentlig ikke kan brukes til noe særlig.

3. Vi er enige om at havregryn er en bedre matvare enn f. eks. corn flakes, men det er jo litt vesentlig å vite hvorfor. Hvis det er pga. mikronæringsstoffene og ikke karbohydratenes opptakshastighet, så er det mange matvarer som blir feilstemplet som "dårlige".

Det er bedre av mange grunner, blant annet pga økt næringstetthet som du nevner. Men jevnt over så vil lavglykemiske karbohydratkilder være mer næringstette enn høyglykemiske karbohydratkilder, så jeg ser ingen god grunn til å endre på rådene her. Og som nevnt lenger oppe, selv om opptakshastigheten ikke spiller inn på kroppssammensetningen (så lenge de totale mengdene er de samme), så kan det være andre uheldige konsekvenser av å store blodsukkertopper.

Hvilke matvarer mener du blir feilstemplet som "dårlige" i såfall (hvis vi forholder oss til GB og ikke GI)?