Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Vet ikke om dette var rett del av forumet å spørre, men here goes. Jeg trener vanligvis mye, 7-12 økter per uke. 1-1,5 timer hver gang. Styrketrening, kondisjon og yoga.

Jeg er småbarnsmor og student og har nå til tider 12-timers dager på skolen. I helgene blir det også en del studier, resten av tiden går til barnet mitt og min kjæreste. Jeg er så aktiv jeg klarer, men dessverre har ikke døgnet nok timer de ukene det er som verst.

Jeg prøve å gå ned 2-5 kg og redusere fettprosenten og må derfor gå i underskudd på kaloriene. Jeg er normalvektig, men føler likevel jeg har for mye. De dagene jeg ikke rekke å trene så mye som ønsket. Kan jeg da heller redusere kaloriene med 200 til 600 kcal for å kompensere for treningen som uteblir?

Til vanlig spiser jeg ca 1400-1600 kcal per dag.

Jeg vurderer nå å kutte ned på kaloriene en del enkelte dager og enkelte dager ikke, slik at jeg ligger rundt 1100 kcal i gjennomsnitt de dagene/ukene jeg ikke rekke å trene like mye. Den siste uken har jeg i tillegg vært syk. De gangene jeg har prøvd med på trening har jeg blitt dårligere igjen. Så den siste uken har jeg gått lange gåturer med 120-140 i puls, samt en til to baseøvelser på ben, rygg, bryst og armer en gang.

Jeg er redd for å miste muskler og ikke fett, hvordan unngår man dette best mulig når man sliter med å balansere jobb, studier, sykdom og barn? Eksamenstiden nærmere seg med store skritt og jeg synes det er leit å ikke kunne prioritere en til to timer med trening hver dag lengre...

Fortsetter under...

Jeg hadde aldri orket å trene så masse, spise så lite og ha så lange dager med skole, jobb, mann og barn.

Og, jeg bare tenker høyt her, kan det ha en sammenheng med sykdom og at du ikke blir frisk ifh til matinntaket. 1400-1600 kcal er jo svært lite for en person som trener så mye som du gjør.

(Det kom kanskje ikke så tydelig frem, men jeg ville aldri ha gått ned til 1200-1400 kcal..uansett mengde trening)

Jeg er liten av vekst og har derfor lav "basis" forbruk av kalorier. Så skal jeg komme godt i underskudd, må jeg lavt. Tenkte ligge på 1000 kcal på de laveste dagene og 1500 på "høykalori" dagene.

Jeg spiser oftest ikke før lunsj, så jeg fordeler det på 2-3 store måltider, så det blir jo likevel nok mat i måltidet. Synes jeg da.

Hvor liten er du? Jeg synes allikevel det høres fryktelig lite ut. Kanskje ikke det beste stedet å hente fakta fra, men den serien de har på tv3, den hvor de har undervektig vs overvektig har de nevnt at 1000 kcal er hva de regner til småbarn liksom..

Hektisk hverdag, stress og lite tid til overs sammen med et stort kaloriunderskudd er oppskriften på å møte veggen. Kanskje det kan gå en periode, men på sikt vil du nok være kjent med å få i deg mer energi. Kanskje du også vil oppleve at fettet faktisk forsvinner lettere når du spiser mer, du vil isåfall ikke være den første.

http://myrevolution.no/s/hva-du-ma-gjore-nar-du-ikke-gar-ned-i-vekt-pa-lite-mat-og-mye-trening/

Jeg er redd for å miste muskler og ikke fett, hvordan unngår man dette best mulig når man sliter med å balansere jobb, studier, sykdom og barn? Eksamenstiden nærmere seg med store skritt og jeg synes det er leit å ikke kunne prioritere en til to timer med trening hver dag lengre...

Jeg synes ikke dette virker som tiden for de store kaloriunderskudd og vektnedgangsprosjekter. Det finnes bedre måter å lade opp til eksamen på...

Annonse

Takk for mange konstruktive svar.

Asle: Problemet mitt er vel at disse kiloene stresser meg veldig. Jeg vil helst litt ned i vekt også, men skal holde meg innenfor normal BMI, selv om denne, etter min mening, er unøyaktig. Spesielt for meg med lav høyde.

Det skal nevnes at jeg har hatt anoreksi i over 13 år, som jeg holder på å bli frisk av. Jeg er nå 26 år. I denne sammenheng sliter jeg med hva som er normalt eller ikke, for mye, for lite, av både mat, trening og livet forøvrig. Spør jeg legen/behandlere om hjelp får jeg beskjed om at jeg ser flott ut og at jeg må lære meg å være i denne kroppen. Problemet er at jeg ikke trives overhodet i denne kroppen og jeg føler sjansen for tilbakefall er større om jeg blir på denne vekten enn hvis jeg kan stabilisere meg i øvre sjikte på 40-tallet (47-49 kg).

Hva mener du i så fall, Asle, at jeg bør spise for vedlikehold? Antall kalorier og protiner, karb, fett?

Hvordan skal man balansere trening for vedlikehold, eller et lite underskudd på kaloriene?

Hvor mye styrke og hvor mye kondisjon?

Følte jeg hadde en fornuftig plan for noen uker siden, men nå er det alt for mye å gjøre og når jeg ikke får trent blir maten fort redusert. Jeg er redd for å legge på meg av 1500-1600 kcal når jeg ikke får trent hver dag.

Jeg leter etter balanse, jeg bare ikke vet hvordan det skal se ut for tiden...I kveld er det heldigvis yoga da ;)

Opheliia, takk:)

Takk for svar, Asle! Jeg skal ta utfordringen din, skal i hvertfall prøve å følge den veldig nøye. Jeg er vant til litt høyere proteininntak og litt lavere på fett og karbohydrater. Så jeg skal sette meg ned i kveld og regne ut en kostplan på 1500 kcal med ditt forslag av fordeling.

Dette mener du jeg skal spise på dager der jeg ikke trener, eller går dette fint generelt når jeg også har tid til å trene en del? Si at jeg får tid til 2 helkroppsstyrkedager og 2 intevalløkter og 1 langkjøring (spinning/løping)? Yogaenteller jeg nesten ikke som trening, det varierer så fra økt til økt hvor mye øvelser, hvile og sånt det er.

Jeg har bare spist så lavt på kaloriene denne uken, forrige uke lå jeg på 1400-1600 kcal per dag, men da var jeg syk nesten hele uka. Da ble det bare 2 rolige, korte økter med kondisjon før jeg skjønte at jeg burde holde meg helt i ro til halsbetennelsen gikk over. Så jeg har ikke spist så lite, men jeg har laget meg en plan, og fant ut jeg skulle spørre her inne.

Igjen takk for svar, jeg setter utrolig stor pris på slike gode tilbakemeldinger!

Vet ikke om dette var rett del av forumet å spørre, men here goes. Jeg trener vanligvis mye, 7-12 økter per uke. 1-1,5 timer hver gang. Styrketrening, kondisjon og yoga.

Jeg er småbarnsmor og student og har nå til tider 12-timers dager på skolen. I helgene blir det også en del studier, resten av tiden går til barnet mitt og min kjæreste. Jeg er så aktiv jeg klarer, men dessverre har ikke døgnet nok timer de ukene det er som verst.

Jeg prøve å gå ned 2-5 kg og redusere fettprosenten og må derfor gå i underskudd på kaloriene. Jeg er normalvektig, men føler likevel jeg har for mye. De dagene jeg ikke rekke å trene så mye som ønsket. Kan jeg da heller redusere kaloriene med 200 til 600 kcal for å kompensere for treningen som uteblir?

Til vanlig spiser jeg ca 1400-1600 kcal per dag.

Jeg vurderer nå å kutte ned på kaloriene en del enkelte dager og enkelte dager ikke, slik at jeg ligger rundt 1100 kcal i gjennomsnitt de dagene/ukene jeg ikke rekke å trene like mye. Den siste uken har jeg i tillegg vært syk. De gangene jeg har prøvd med på trening har jeg blitt dårligere igjen. Så den siste uken har jeg gått lange gåturer med 120-140 i puls, samt en til to baseøvelser på ben, rygg, bryst og armer en gang.

Jeg er redd for å miste muskler og ikke fett, hvordan unngår man dette best mulig når man sliter med å balansere jobb, studier, sykdom og barn? Eksamenstiden nærmere seg med store skritt og jeg synes det er leit å ikke kunne prioritere en til to timer med trening hver dag lengre...

Hei.

jeg kunne ikke dy meg når du klager over at du har for mye kilo som du sliter med. hva med meg da, jeg er like høy som deg men veier 67 kg.. da er jeg smellfeit i forhold til deg i følge deg da men jeg jobber med saken og prøver å være fornøyd med det jeg har klart hittil..jeg synes du burde være fornøyd med det du har jeg..du har jo småbarn som krever sitt og skole og det du trenger mest er hvile ..kos deg mer med barna og prøv å slappe mer av kanskje du vil merke at du er en flott dame som ikke behøver å gå mere ned i vekt men heller være fornøyd med det du har...nå får jeg sikkert pepper men det får jeg tåle..

Hei.

jeg kunne ikke dy meg når du klager over at du har for mye kilo som du sliter med. hva med meg da, jeg er like høy som deg men veier 67 kg.. da er jeg smellfeit i forhold til deg i følge deg da men jeg jobber med saken og prøver å være fornøyd med det jeg har klart hittil..jeg synes du burde være fornøyd med det du har jeg..du har jo småbarn som krever sitt og skole og det du trenger mest er hvile ..kos deg mer med barna og prøv å slappe mer av kanskje du vil merke at du er en flott dame som ikke behøver å gå mere ned i vekt men heller være fornøyd med det du har...nå får jeg sikkert pepper men det får jeg tåle..

Du kommer til å få pepper ja. Hvis du leser hele greia vil du se at trådstartert faktisk ser hva folk skriver, hun skriver selv at hun faktisk har hatt spiseforstyrrelser og sliter med det den dag i dag (en blir aldri helt frisk fra sf spør du meg, sliter selv med det..og det sitter, selv hvor frisk en blir). Jeg ser hva du skriver, jeg kan til en viss grad være enig i det du skriver, men samtidig så synes jeg det er respektløst å dra den der "hva med meg da"-strofen. Hun sier ikke med sitt innlegg at du eller vi som er større enn henne er feite.

Hun ser ikke seg selv på den objektive måten vi andre ser og da hjelper det ikke å si at hun er teit som tenker sånn. Det er bedre å komme med konstruktive svar, svar som kan hjelpe henne videre, inn på den veien hvor hun ser seg selv slik som de rundt ser. Inn på den veien hvor hun lærer at de 2 kg sitter mest i hodet.

Annonse

Det er et interessant poeng edytt1 kommer meg, selv om det kan misforstås om en vil - hvis noen devaluerer seg selv pga 2 kg, hva mener de da om andre som har 10, 20 og 30 kg for mye? Gjelder andre regler for dem, og isåfall hvorfor?

Jeg skjønte det poenget, men samtidig kjente jeg at jeg ble provosert over måten hun sa det på. For all del, jeg skal være den første til å si det høyt, at jeg kanskje overreagerer fordi akkurat dette emnet "står meg så nært".

Jeg tror både det du og edytt1 sier er viktig, for ganske mange er veldig flink til å se på seg selv som mindre bra pga ei kroppsvekt. Men da bør en jo prøve å komme seg bak det mennesker. Hvorfor tror vi (jeg skriver vi, regner med det er flere enn bare meg her som kan tenke sånn) at vi er "dårligere" bare fordi vi veier mer enn andre kanskje gjør? Eller omvendt, det er neppe noe lettere hvis en veier alt for lite også. Det handler ikke lenger om selve vekta, tror jeg. Det er mye mer komplisert enn som så.

Det jeg mener..og prøver å få frem, er ikke at jeg er utrolig uenig med hva edytt1 sa, men at vi er over på et område som krever fagfolk for å kunne forstå logikken i den tankegangen som får personer til å tenke sånn som en del tenker på grunn av nettopp ei vekt..

Jeg skjønte det poenget, men samtidig kjente jeg at jeg ble provosert over måten hun sa det på. For all del, jeg skal være den første til å si det høyt, at jeg kanskje overreagerer fordi akkurat dette emnet "står meg så nært".

Jeg tror både det du og edytt1 sier er viktig, for ganske mange er veldig flink til å se på seg selv som mindre bra pga ei kroppsvekt. Men da bør en jo prøve å komme seg bak det mennesker. Hvorfor tror vi (jeg skriver vi, regner med det er flere enn bare meg her som kan tenke sånn) at vi er "dårligere" bare fordi vi veier mer enn andre kanskje gjør? Eller omvendt, det er neppe noe lettere hvis en veier alt for lite også. Det handler ikke lenger om selve vekta, tror jeg. Det er mye mer komplisert enn som så.

Det jeg mener..og prøver å få frem, er ikke at jeg er utrolig uenig med hva edytt1 sa, men at vi er over på et område som krever fagfolk for å kunne forstå logikken i den tankegangen som får personer til å tenke sånn som en del tenker på grunn av nettopp ei vekt..

Det eneste jeg kan komme med at jeg beklager så mye hvis jeg var så respektløst med det innlegget jeg hadde før i dag..Jeg hadde ikke lest hele tråden og visste ikke at hun slet så mye og det var ikke min hensikt å såre noen...beklager beklager beklager det er alt jeg kan si ... tør ikke si noe mer...Det eneste jeg kan si at hver og en av oss er unike uansett om man har noen kilo for lite eller for mye...

Det eneste jeg kan komme med at jeg beklager så mye hvis jeg var så respektløst med det innlegget jeg hadde før i dag..Jeg hadde ikke lest hele tråden og visste ikke at hun slet så mye og det var ikke min hensikt å såre noen...beklager beklager beklager det er alt jeg kan si ... tør ikke si noe mer...Det eneste jeg kan si at hver og en av oss er unike uansett om man har noen kilo for lite eller for mye...

edytt1, jeg skjønner veldig godt din reaksjon hvis du kun hadde fått med deg startinnlegget;)

Det eneste jeg kan komme med at jeg beklager så mye hvis jeg var så respektløst med det innlegget jeg hadde før i dag..Jeg hadde ikke lest hele tråden og visste ikke at hun slet så mye og det var ikke min hensikt å såre noen...beklager beklager beklager det er alt jeg kan si ... tør ikke si noe mer...Det eneste jeg kan si at hver og en av oss er unike uansett om man har noen kilo for lite eller for mye...

Ikke noe å beklage, ikke for min del i hvert fall. Jeg blir ikke støtt av sånt :)

Når det kommer til det med mitt syn på min kropp og mitt syn på andre sine kropper, så kan det ikke sammenlignes engang.

Det har mer med mitt eget selvbildet, min selvfølelse og hvordan jeg opplever kroppen min innenfra og ut. Vanskelig å forklare hvorfor det med vekt er et problem med min kropp og ikke andres (etter min mening).

Det er et interessant poeng edytt1 kommer meg, selv om det kan misforstås om en vil - hvis noen devaluerer seg selv pga 2 kg, hva mener de da om andre som har 10, 20 og 30 kg for mye? Gjelder andre regler for dem, og isåfall hvorfor?

Ja, det gjelder andre regler for andre. Hvorfor? Tja si det. Det har vel kanskje mye med hvordan man oppfatter seg selv (for min del). Selvmotsigende, men det er faktisk sånn for min del. Vanskelig tema det her. Har debattert det spørsmålet mange ganger, men vet ikke om jeg blir klokere på meg selv, eller andre som har det sånn..

takk, det var ikke meningen var

Ikke noe å beklage, ikke for min del i hvert fall. Jeg blir ikke støtt av sånt :)

Når det kommer til det med mitt syn på min kropp og mitt syn på andre sine kropper, så kan det ikke sammenlignes engang.

Det har mer med mitt eget selvbildet, min selvfølelse og hvordan jeg opplever kroppen min innenfra og ut. Vanskelig å forklare hvorfor det med vekt er et problem med min kropp og ikke andres (etter min mening).

takk, det var ikke meningen å såre noen og særlig deg. lykke til videre det er alt jeg kan si. :)

takk, det var ikke meningen var

takk, det var ikke meningen å såre noen og særlig deg. lykke til videre det er alt jeg kan si. :)

Takk! Og meninger er alltid velkomne. Bare artig med debatter og ulike tanker rundt ting!

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...