1 år med trening og fokus på kosthold, endt med spiseforstyrrelse?

[Lindakk]

hei!

Oppretter denne tråden fordi jeg lurer på om noen andre har opplevd noe lignende som meg? Ikke før nå har jeg innrømt for meg selv at jeg muligens kan ha en form for spiseforstyrrelse. Alt startet da jeg begynte å trene og telle kcal osv. Har oppnådd en del på året med trening og riktig mat. Fått mye mer muskler. Blitt mye sterkere. Og nå jobber jeg mot å klare 100 kg i mark og er ikke langt unna. Jeg er ikke en av de personene som ligger i kcal underskudd og trener. Jeg spiser rundt 2500 kcal daglig.

Med tiden har jeg hatt 1-2 ganger i uka hvor jeg sprekker helt, for det meste skjer dette på søndagene når jeg ikke har noe å gjøre. spiser alt jeg kommer over. Da snakker vi mye. sjokoladeplate, is, 5-6 brødskiver, middag, havregrøt, pålegg, ja frem og tilbake i kjøleskapet.Trangen for å spise stopper rett og slett ikke. Spiser meg så mett at det vondt. Kan være jeg kaster opp etter dette også. for å få ut noe, men ikke alltid. Vil ha et naturlig forhold til mat, men etter alt fokuset jeg har hatt på riktig kosthold med å veie maten og få inn riktig mengde makroer osv tror jeg rett og slett jeg har pådratt meg en spiseforstyrrelse. Derfor lurer jeg på om noen har vært gjennom noe lignende?

[FrkHoel]

Det er dessverre veldig vanlig at et større fokus på kosthold og trening for mange ender opp med en form for spiseforstyrrelse.

[Therese]

^som frøkna over her sier

MEN er dette noe du kan og ønsker å kontrollere så trenger det ikke utvikle seg - du er selv bevisst på at det skjer og kommer til å skje, men hvis du heller snur litt på vanene dine og venner deg av det, er det en mulighet?

Hvis det går fint, så er det mer snakk om selvkontroll (resultat av en overkompensering) enn en faktisk spiseforstyrrelse

[Marly]

Teller du kalorier hver dag? Eller har du 'ja mat' og 'nei mat' lista klart i hodet hvis jeg spør...? Har opplevd lignende i en fase hvor jeg var superstrikt på hverdager. (Dette trenger ikke bety at du spiser 800 kcal, men at du har en veldig bestemt idé om hvordan du skal spise)

Å ha dagen foran meg å ha en klar idé om hva som var 'bra og ikke bra' gikk bra en stund, fram te det ble små spiseorgier ut av det når man først sprakk- er det noe hjernen vår hater så er det å si til seg selv "dette kan jeg slettes ikke få"! For meg var det en stor sekk av ryggen når man sakte men sikkert klarte å si te seg selv at alt er lov; vil jeg spise 10 brødskiver er det helt greit, vil jeg spise en hel pizza; værsågo, vil jeg kjøpe smågodt for alt jeg har i lommeboka; topp! Da forsvant 'kicket' sakte men sikkert, for veldig sjelden hadde jeg jo faktisk lyst på 10 brødskiver. ...