Langt nede, hvordan få motivasjon til å komme meg oppover igjen?

[Alex82]

Hele min historie begynner med at jeg fikk en sønn i desember 2012, kort tid etterpå (februar 2013) fikk jeg påvist Osteitis Pubis (betennelse i leddet i symfysen) vilket har gitt meg store smerter 24/ 7 i over ett år.

Jeg er nå sakte men sikkert på bedringens vei men klarer ikke å fungere i jobb, gå turer eller være aktiv generellt og dette sliter utroligt mye på meg selv som person, synet av meg selv og min vekt. Jeg var 80kg når jeg begynte å bli dårlig (min trivselsvekt er rund 75kg, er 174cm), gikk på vekten idag og den viser 96kg og jeg vil bare grine… Er så vanskelig og beholde en sunn livsstil når jeg kun ligger på sofaen og kan gå turer på maks 15min..

Ser på meg selv som en aktiv person, har alltid trent og vært på et positivt sted både mentalt og fysisk.

Hvordan skal jeg ta tak i meg selv nå når jeg trenger det som mest? Orker ikke se slik ut og være dyster, men det at jeg ikke kan trene meg slank igjen er tøft og jeg føler alt bare sklir ut… Finner ikke motivasjonen til å legge om kosthold, livsstil eller hjernen.. Begynner å tro at jeg trenger psykolog.

Noen som har gode råd?

På forhånd takk for at du tok deg tid å lese.

[Hans-Petter]

Alle må begynne et sted, begynn å gjør det du tenker du bør gjøre! Hver dag vil du være bedre og nærmere målet enn dagen før

[Alex82]

Det er akkurat det, jeg vet jo hva jeg må gjøre men å fullføre er noe helt annet.. Jeg er inngrodd i denne livsstilen, har begynt å spise sunt men sklir ut etter noen dager. Er blitt så svak mentalt pga langvarig sykdom, smerter, lite søvn. Det har nok mye å si når jeg ikke klarer å tenke positivt eller fremover..

[Linjemannen]

Dette hørtes ikke noe greit ut, nei... Men - det finnes ingen andre løsninger enn å se etter lyspunkt og ta små steg i riktig retning. (Små steg, du fikk med deg det?) Det er ikke noe annerledes for deg enn for andre på det viktigste punktet - det verste og mest krevende er å bestemme seg og ta de første små stegene i riktig retning. (Små steg, igjen..)

Begynn med maten. Forholdet du har til det som befinner seg bak kjøleskapdøren er det bare du som vet nok om, men det er garantert noen valg du kan gjøre og noen bestemmelser du kan ta i det forholdet, som kan få deg til å bli bedre venner med badevekta. Igjen er det viktig å ikke gå for hardt ut. Hiv ut noe av det du vet ikke er særlig bra for vekta i det lange løp og som du vet du kan klare deg uten. Men - behold mesteparten. (Små steg, you see?) Det er viktig å gjenvinne mestringsfølelsen! Den er selve nøkkelen til videre fremgang. Når du lykkes med noe - uten at det tar livet av deg eller kveler livskvaliteten, så vil du få lyst til å lykkes med mer.

Greien er at siden situasjonen din er så tøff, så er det viktig at du først av alt kan stole på deg selv. Andre kan gi råd, mange kan trøste, enda flere kan synes synd i deg. Det vil vi ikke! Jo, okei da, vi tar med noen råd, men trøst og "synes synd på opplegg" bør du bare avsky. Så da får du stole på deg selv, bestemme deg, finne mestringsfølelsen og gå hele veien med små, planlagte steg.

Les! Les mye om kosthold, lær deg det som er verdt å lære av grunnleggende ernæringsfysiologi. Sleng opp en loggbok her på fitnessbloggen, skriv ned dine tanker, din motivasjon, skriv om dine små steg og del med oss all den kunnskap du mener det kan være greit for andre å få innblikk i. Du kan nemlig mye, veldig mye om hvordan det er å være "bundet fast" i stillstand og med smerter. Og bare du vil være den som vet hva det koster og hva det krever å komme seg løs fra dine lenker.

Du vil bli overrasket over hvor mange som vil følge deg på reisen og som vil ha respekt for og bli motivert av det som du garantert vil føle er så små steg at de ikke engang er verdt å nevne. Jeg er en av dem som vil heie på deg!

Men du må gå veien selv. Med små steg.

Gi gass!

[Hans-Petter]

Begynn i det små, store endringer kan ofte bli for mye og det ender opp med at man gir opp eller faller av lasset..

Fysisk trening har en helsemessig fordel med alt fra depresjoner, selvfølelse, forbedrer livskvaliteten, du får mer energi, sover bedre.. Og det er ikke mye som skal til før disse virkningene kommer.. Og om du skeier ut en gang iblant så er det iallefall bedre enn å ha et regelmessig dårlig kosthold.. Tenk heller det i det store bildet..

Lykke til og husk babysteps som han over og nevner

[Alex82]

Dette hørtes ikke noe greit ut, nei... Men - det finnes ingen andre løsninger enn å se etter lyspunkt og ta små steg i riktig retning. (Små steg, du fikk med deg det?) Det er ikke noe annerledes for deg enn for andre på det viktigste punktet - det verste og mest krevende er å bestemme seg og ta de første små stegene i riktig retning. (Små steg, igjen..)

Begynn med maten. Forholdet du har til det som befinner seg bak kjøleskapdøren er det bare du som vet nok om, men det er garantert noen valg du kan gjøre og noen bestemmelser du kan ta i det forholdet, som kan få deg til å bli bedre venner med badevekta. Igjen er det viktig å ikke gå for hardt ut. Hiv ut noe av det du vet ikke er særlig bra for vekta i det lange løp og som du vet du kan klare deg uten. Men - behold mesteparten. (Små steg, you see?) Det er viktig å gjenvinne mestringsfølelsen! Den er selve nøkkelen til videre fremgang. Når du lykkes med noe - uten at det tar livet av deg eller kveler livskvaliteten, så vil du få lyst til å lykkes med mer.

Greien er at siden situasjonen din er så tøff, så er det viktig at du først av alt kan stole på deg selv. Andre kan gi råd, mange kan trøste, enda flere kan synes synd i deg. Det vil vi ikke! Jo, okei da, vi tar med noen råd, men trøst og "synes synd på opplegg" bør du bare avsky. Så da får du stole på deg selv, bestemme deg, finne mestringsfølelsen og gå hele veien med små, planlagte steg.

Les! Les mye om kosthold, lær deg det som er verdt å lære av grunnleggende ernæringsfysiologi. Sleng opp en loggbok her på fitnessbloggen, skriv ned dine tanker, din motivasjon, skriv om dine små steg og del med oss all den kunnskap du mener det kan være greit for andre å få innblikk i. Du kan nemlig mye, veldig mye om hvordan det er å være "bundet fast" i stillstand og med smerter. Og bare du vil være den som vet hva det koster og hva det krever å komme seg løs fra dine lenker.

Du vil bli overrasket over hvor mange som vil følge deg på reisen og som vil ha respekt for og bli motivert av det som du garantert vil føle er så små steg at de ikke engang er verdt å nevne. Jeg er en av dem som vil heie på deg!

Men du må gå veien selv. Med små steg.

Gi gass!

Wow, tusen takk for at du skriver det du skriver! Er så mye her som jeg har tenkt på men nå som jeg ser deg skrive det svart på hvitt, ja da blir det annerledes. Har mange demoner, både når det gjelder mat men også mentalt (alt har en sammenheng) og bare det at jeg faktisk delte dette her inne lettet mitt hjerte litt. Tror jeg må begynne logge, skrive og blotte mine følelser, for det gjør jeg aldrig til noen… Føler det er nok nå, vekten idag knuste meg nesten..

Da tar jeg mine første små, men selvsikre, steg mot noe nytt og positivt. Jeg lever jo ett eller annet sted der inne :-)

[SlayerDad]

Støtter fullt opp om det Linjemannen skriver.

Så bra du har tatt dine første skritt på veien.

Du har et tøft utgangspunkt. Det er det ingen tvil om.

Ta det rolig, bygg deg sakte opp, og hold på.

Du vil merke endringer. Og du vil merke at det av og til stopper opp. Det vil være frustrerende, men det viktigste er da at du fortsetter.

Ønsker deg all lykke til. Dette går veien!

[Preben35]

Følger denne tråden, kona mi fikk også en betennelse i symfysen etter graviditet og er i samme situasjon. Linjemannen har gitt suverene råd, jeg ønsker deg lykke til.

[Alex82]

Takk for motiverende ord alle sammen :-)

Preben35 : Så synd at din kone også opplever dette… Hvis hun lurer på noe ang behandling eller vil spørre om noe må hun bare ta kontakt, masse god bedring til henne! ([email protected])

[Preben35]

Takk for motiverende ord alle sammen :-)

Preben35 : Så synd at din kone også opplever dette… Hvis hun lurer på noe ang behandling eller vil spørre om noe må hun bare ta kontakt, masse god bedring til henne! ([email protected])

Takk for det, jeg skal overbringe beskjeden!!