har dette hendt deg?

[SisterSyringe]

I've lived that life.

En tidligere svigermor jeg hadde bestilte slankepiller til meg, gav meg vanndrivende som hun hadde på resept (ja, hun var ikke akkurat noen sylfide selv da serru), og ba meg begynne gå turer fordi jeg trengte det. Den gang var jeg 16-17 år, og det såra noe jævlig.

I ettertid innser jeg jo to ting:

1) Dama var jo komplett idiot, for hvem søren gir en 16-17-åring vanndrivende, når det ikke er medisinsk grunnlag for det?!

2) Det er egentlig synd om henne, for det var helt klart at hun forsøkte leve mer av seg selv gjennom meg. Ved å be meg slanke meg, ta de pillene og gå de turene så gjorde jeg de tingene hun ikke hadde styrke til selv.

Og slik tror jeg det er med din familie også. De bryr seg om deg - tro aldri noe annet, for om de ikke hadde brydd seg hadde de aldri sagt noe. Men det er en forferdelig stygg måte å si det på, og absolutt feil type støtte.

Jeg for min del fortsatte å gå rundt overvektig i 6-7 år til, og var på det meste 98,9kg fordelt på 172cm. Det er hverken sunt eller særlig pent når det er snakk om at brorparten av denne vekten var fett. Det var likevel ikke før jeg kom til konklusjonen om at det var et viktigere fokus at det ikke var SUNT, istedet for å fokusere på at jeg ikke syntes det var PENT at jeg klarte ta oppgjøret.

Jeg har et stykke igjen, men har nå 83kg fordelt på de samme centimetrene, hvor det stadig blir mer muskler og stadig mindre fett.

Om det er motivasjon eller en treningspartner over nett, send meg gjerne en PM Og jeg vet ikke om det er noen inspirasjon, men du kan ta en gløtt i loggboka mi og se at fremgangen kommer om man er målrettet og jobber målbevisst. Men vær også klar over at det krever en god del timer med joggesko på beina og svette i ansiktet...