Gå til innhold

Når man bare føler sorg og smerte


Engla

Anbefalte innlegg

Ja, jeg vet dette er et forum som omhandler mest trening. Men dette er det eneste forumet jeg er medlem på, og jeg vet det er stor aktivitet her, så kanskje jeg får gode svar.

Jeg sliter mye med meg selv og har gjort det så si det siste året. Ikke fordi jeg synes jeg er stygg eller feit, men fordi jeg har hatt en kjæreste som rett og slett har brutt meg så forferdelig ned at jeg tror jeg har blitt deprimert.

Skal ikke legge ut en historie om hvorfor, men kan vel si at utroskap var i bildet. Også minnet han meg ofte på hvor jævlig dum, ekkel, falsk, egoistisk og forferdelig jeg var. Dere kan vel skjønne hvorfor det ble slutt.

Hva gjør dere når dere er nedenfor? Jeg føler meg rett og slett null verdt lenger. Har ingenting å smile over. Enda så mange gode venner jeg har som gir full støtte, så føler jeg ingen glede. Jeg føler bare sorg og smerte, og har lyst til å stenge meg inne hele tiden. Jeg prøver å slette han fra livet mitt, prøver å slette bilder av oss fra Facebook, og ikke minst han - men jeg får ikke til. Jeg er forferdelig svak for dette mennesket. Enda jeg vet at han bryter meg ned både psysisk og fysisk.

Har noen av dere vært borti det samme? Det føles ikke ut som det blir bedre. Ting tar tid sier mine venner. Men dette - dette går ikke over. Jeg trenger hjelp, og har ofte vurdert psykolog, men har vært hos lignende før uten at det hjalp meg noe særlig, i tillegg er jeg veldig sky for å snakke om mine problemer til noen jeg ikke kjenner. Jeg trenger virkelig gode råd her...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hvor lenge er det siden det ble slutt? Tiden tar ofte toppen av sorgen, men grunnmuren kommer til å sitte i en stund, i alle fall om det var mye psykisk nedbrytning i bildet. Jeg anbefaler deg å gå inn i deg selv og spørre hvorfor du vegrer deg mot å gå til psykolog, for det er sjeldent en så enkel grunn som man forteller seg selv at det er. Det er kanskje noe som kan hjelpe deg både nå og på lang sikt, og da bør det veie tyngre enn at du ikke liker å åpne deg til fremmede.

På generell basis er fysisk aktivitet både behandlende og forebyggende mot depresjon, så jeg anbefaler deg å være i aktivitet. Trenger ikke være store greiene, en times gåtur, en sykletur, en lett treningsøkt, en gruppetime - all aktivitet hjelper! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette kjenner jeg så altfor godt igjen, fordi jeg har opplevd ganske presist det samme som deg. Det mest fornuftige rådet jeg kan gi til deg er finn deg en psykolog du kan få ut alt raseriet/sorgen på, det klaffer nødvendigvis ikke med den første personen du er hos, men kanskje hos den andre. At man skal kunne snakke fritt med en psykolog er avhengig av at det er en kjemi og tillit mellom de to individene, slik har jeg erfart det. Hjelper det med en gang? Nei, det er ingen quick fix. Ting tar tid, noen ganger unødvendig lang tid.

tl;dr: Been there, stil there. Snakk med psykolog(er), og om du ikke kan skaffe det selv så skal fastlege henvise til en fagperson. Gjør det som du liker, tren, etc. Ikke slutt og lev "normalt" selvom du har det ganske jævlig kjipt. Lykke til!

Takk for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville nok kaste en sterk anbefalning om en time hos psykolog :)

Personlig mener jeg at det sosiale synet på det å gå til psykolog er altfor "du er ikke riktig frisk" -stemplet.

Jeg synes psykolog er ett godt alternativ når man ønsker å få renset opp litt mentalt, det være seg psykiske problemer, eller bare å snakke med noen som er utenforstående. Har vært på foredrag med psykolog og jeg må si at jeg sjelden har vært mer motivert for hverdagen etter det foredraget, de gir deg en ny måte å se ting på, samt tenke på, noe som i de fleste tilfeller er veldig positivt.

Lykke så masse til, håper du finner den hjelpen du måtte søke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok du bør vurdere legehjelp/psykolog. :)

Ingen medlemmer på forumet her har lov til å gi råd til personer der det kan virke som de trenger profesjonell hjelp, noe som virker som tilfellet her.

Dette innlegget kan ikke understrekes nok. Tråden burde stenges på lik linje med spiseforstyrrelsetrådene. Ingen her har kompetanse til å hjelpe deg. Er det snakk om alvorlig psykisk vold, her i form verbal mishandling (noe som det så ut at det kunne være), så hjelper det ikke at noen her inne sier "Se lyst på livet! Du er bra nok!" og andre meningsløse fraser. Krisesenter har mye erfaring med sånt, så ta kontakt med de og hør hvor du kan få hjelp

Det viktigste: Skaff hjelp av fagfolk, ikke av fitnessbloggenbrukere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

De svarene som er gitt er det eneste som kan sies, og med bakgrunn i retningslinjene og problemets art er dette noe du bør løse utenfor et internettforum. Håper det ordner seg og lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...